Nye MeSH-ord 2018

Om du nokon sinne har hatt bruk for å gjera eit søk etter helsefagleg- eller medisinsk litteratur har du heilt sikkert støtt på uttrykket MeSH.
MeSH er ei forkorting for Medical Subject Headings, eller medisinske emneord som me kallar det på norsk. Emneorda skal gjere det enklare for deg å finne fram til forskinga som er mest aktuell for ditt felt. Alle MeSH-ord er innordna i eit stort emnehierarki eller thesaurus, og kvart år kjem det nye emneord og indekstermar som kan beskriva innhaldet i den nyaste forskinga.
MeSH-ord får mellom anna alle artiklar som er registrerte i referansedatabasen Medline/Pubmed. Det er amerikanske National Library of Medicine (NLM) som lagar databasen, og dei har eigne team som indekserer alle artiklane i databasen ved å tilorde dei nokre MeSH-ord for å skildre innhaldet i artikkelen.
NLM gjer kvart år ut ei oversikt over dei nye MeSH-orda og 2018 er ikkje noko unntak, årets liste er på 90 sider og inneheld både eitt og hitt. Fleire av dei nye MeSH-orda går rett inn i den typen verksemd me held på med ved HVL.
MeSH-lista er (sjølvsagt) alfabetisk, men eg har berre plukka fram nokre smakebitar her og der.

Utdanning og forsking
Dei første nyorda som gjeld oss som institusjon er Academic failure, Academic performance og Academic success. Uttrykka er primært retta mot studentar og utdanningsutbytte, men Academic performance kan òg gjelde vitskapleg arbeid.
Interessant for HVL og ambisjonane med samarbeid på tvers er at både Interdiciplinary placements, tverrfagleg læring, og Interdisciplinary research, forsking som brukar og tilpassar metodar og idear frå fleire felt, er med på årets liste.
Patient Generated Health Data kan vera greit å kjenna til om ein driv med forsking på pasientar. Dette er data som pasientar eller pårørande sjølve har samla i høve til eigen helseutfordring.
Scholarly Communication er jo slikt som me på biblioteket er opptekne av, korleis ein lagar, evaluerer og distribuerer forsking ut til resten av forskingsverda.

Kreft og kroniske sjukdommar
Frå C vil eg gjerne ta med Cancer Survivors, etterkvart som mange av oss anten overlever eller lever med kreft. Emneordet gjeld òg for korleis sjukdommen har påverka familie og pårørande.
Eit anna kreftrelatert nyord i MeSH samanhang er Psycho-Oncology, som er ein medisinsk spesialitet innan kreftmedisin. Den dreier seg om relasjonane mellom dei fysiske, fysiologiske, sosiale, atferdsmessige og etiske aspekta ved kreft, og undersøker korleis atferd og psykososiale faktorar påverkar sjukdomsforløpet.
For fysioterapispesialistar i kreftomsorga kan det vera interessant å veta at Manual Lymphatic Drainage no har blitt emneord.
Eit viktig del av livet med kroniske sjukdommar er dagleg handtering av symptom, behandling, fysiske og psykososiale konsekvensar av sjukdommen. For helsepersonell er støtte til eigen meistring ein viktig del av tilbodet for kroniske pasientar. Self-Management er difor eit kjærkomment tilskot på lista.
Livstrugande hendingar og sjukdom set djupe spor og ein har gjerne bruk for oppfølgjing i etterkant. Survivorship handlar om nettopp dette.

Psykisk helse og rusarbeid
Til glede for alle som arbeider med rusfeltet finn ein no eit eige MeSH-ord for Addiction Medicine.
Og for dei med interesse for psykisk helsearbeid er det kjekt at den hovudsakleg biomedisinke databasen Medline/Pubmed no har tatt med Mental Health Recovery. I mange helsefag er recovery ein viktig del av det å bli frisk og leva sjølvstendige liv.

Helse- og helsevesenet
Dei seinare år har det vore mange diskusjonar om matintoleranse og frå 2018 har ein inkludert Food intolerance i MeSH.
Ein annan stor diskusjon har vore eldrebølgja, ikkje minst korleis me kan halda oss friske lenger, og då er det kjekt at Healthy aging har komme med i MeSH. Men kva kallar me det på norsk, helsesam aldring?
Multimorbidity er eit anna sentralt begrep, når ein person har fleire ulike sjukdommar, korleis påverkar sjukdommane og behandlingane kvarandre.
Samval og brukarmedverkning er sentrale ord i norske helsevesen, å ha betre forståing av pasientane er ein del av dette og no fins MeSH-ordet Narrative Medicine som er verktøy for å samla inn og tolka informasjon om pasientens oppleving av å vera sjuk.
Eit stort problem i helsevesenet er når pasienten ikkje møter til behandling, eller ikkje føl den behandlinga ein har fått. Treatment Adherence and Compliance handlar om dette og implisitt i dette ligg ei aktiv samhandling mellom pasient og helsevesen.
Vaccination Coverage har òg dukka opp blant årets nye MeSH-ord, det pågåande meslingutbrotet i Sverige kan vel tena som grunngjeving for kvifor ein no er oppteken av dette.

Det er mange andre nye ting i MeSH-emneorda, men dette var dei eg som kontaktbibliotekar for forskarar i helse- og sosialfaga syns var dei mest nyttige. Ein kuriositet til slutt, eit av nyorda i MeSH er Bedridden persons, ein skulle vel tru at sengeliggjande personar har vore eit fenomen ein har støtt på i tidlegare tider òg??

New MeSH Headings for 2018

Litt mer om tellekantsystemet

Alle snakker om tellekantsystemet, men hva er det og gjør det egentlig?  Den som ønsker å gå mer i dybden, vil finne pekere til grunnlagsdokumenter, rapporter og lignende underveis i denne teksten. For en rask innføring, se posten Tellekantsystemet i et nøtteskall.

Massevis av bøker stablet som en skulptur
Foto: Callum Scott
CC BY-NC 2.0

Her skal vi se på systemets historie. I et tidligere innlegg har jeg forsøkt å gi en kortversjon av hva det er og måler. I senere innlegg kan vi kanskje snakke om bruken av systemet og ta opp aktuelle diskusjoner og problemstillinger? Leserne av bloggen ønskes hjertelig velkommen til å stille spørsmål, kommentere og diskutere.

Kjært barn har mange navn

Hvor kjært tellekantsystemet er, kommer vel an på hvem man spør, men akkurat nå handler det om navnet. Det vi skal snakke om har ingenting med bretting av skjorter før plassering i skapet å gjøre, som jeg forstår mange med annen referansebakgrunn enn undertegnede ser for seg når de snakker om tellekanter. Det som telles i systemet som har satt sitt preg på norsk høyere utdanningssektor siden rapporten Vekt på forskning kom ut i 2004, er publikasjoner.

Siden 2011 har vi i Norge hatt felles rapportering av vitenskapelig publisering for universitets- og høgskolesektoren (UH), instituttsektoren og helseforetakene gjennom CRIStin og NVI (Norsk vitenskapsindeks), og den felles betegnelsen for dette er Norsk publiseringsindikator (NPI). NPI er også navnet på et nettsted som inneholder det aller meste man trenger å vite om publiseringsindikatoren.

Indikatoren er i sin tur en del av grunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen (RBO) Kunnskapsdepartementet bruker når de deler ut midler til de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene. Institusjonene mottar en grunnbevilgning over statsbudsjettet. Den er sammensatt av en basisdel og en resultatbasert del. Den resultatbaserte delen avhenger av hvordan institusjonene presterer innenfor en rekke områder. Blant det vi måles på i UH-sektoren er studiepoengproduksjon (pardon my French, eller new public managementsk), avlagte doktorgrader, utveksling, og publisering.

Evaluering

Dagens finansieringssystem for sektoren har vært i bruk siden 2002, publiseringsindikatoren fra og med 2006. Det viktigste grunnlagsdokumentet er rapporten utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2004, Vekt på forskning. Det ble gjort en grundig evaluering av publiseringsindikatoren i 2013. Ett av de viktigste funnene var at publiseringen i Norge hadde økt betraktelig i omfang i denne tiårsperioden. Det ble konkludert med at publiseringsindikatoren ikke var den eneste, men likevel en sannsynlig medvirkende årsak til denne veksten. Samtidig greide man ikke å påvise en tilsvarende økning i den målbare innflytelsen av norsk forskning internasjonalt.

Videre ble det påpekt en del tekniske svakheter ved systemet, blant annet angående poengutregningen, prosessen for nominering og klassifisering av publiseringskanaler, og manglende fagfeltsnøytralitet. Spørsmålet om bruken av indikatoren ble også tatt opp. Samtidig som dens transparens og forståelighet ble berømmet, ble det understreket at nettopp disse karakteristikkene muliggjorde en annen bruk, på institusjonelt og individuelt nivå, enn det som var tenkt opprinnelig.

Første store endring

Innvendingene som kom fram i rapporten er bakgrunnen for at man gjorde en større endring av indikatoren i 2015. Den nye utregningsmåten for poeng skulle først og fremst bidra til å utjevne ulikhetene mellom fagområder med forskjellige publiseringsmønster og –kulturer, ved å redusere ulempen ved å være flere medforfattere på en og samme artikkel. Den skulle stimulere til internasjonalisering, ved å premiere samforfatterskap med forskere fra andre land. Videre skulle det bli vanskeligere enn før å bruke indikatoren på individnivå – en praksis som Universitets- og høgskolerådet (UHR) og det nasjonale publiseringsutvalgets sammen har uttrykt sin skepsis til, men som, med god hjelp fra både forskningsinstitusjoner og organer som sysler med evaluering, akkreditering og den slags, har bredt om seg.

Dette er ikke lett for verken forskere eller ledere å forholde seg til. Vi har et system som er laget for å stimulere forskning og publisering, og som gjennom å premiere visse typer publiseringer i bestemte kanaler høyere enn andre, er ment å styre publiseringsmønstre i ønskede retninger. Det er enkeltpersoner som publiserer, eventuelt (og helst) sammen med andre, og det er enkeltpersoners bidrag til enkelte publikasjoner som genererer poeng. Likevel er poengene ikke ment å skulle brukes til å premiere den enkelte forsker eller publikasjon, men institusjonen hvor vedkommende er tilsatt. Det har vært utvist mye kreativitet i arbeidet med å finne måter å bruke systemet til å stimulere ønsket forskeratferd, med varierende resultat.

Flere endringer?

Mange er kritiske til systemet, av forskjellige grunner, og mange ønsker endringer i det. Ofte handler kritikken om nytten og hensiktsmessigheten av et slikt system, eller om det systemet ikke måler. Det har for eksempel vært foreslått å innføre flere nivåer og kategorier, for å få med andre sider ved det arbeidet forskere gjør enn å publisere vitenskapelige artikler og bøker.

Sjangere det ofte er diskusjon om er fag- og lærebøker. Mange mener også det er urettferdig at det gir uttelling å skrive artikler, men ikke å gjøre fagfellevurderinger eller redaktørarbeid som er forutsetninger for at artiklene skal kunne komme ut. Formidling til andre enn forskere og studenter som kan ventes å ha tilgang til, og å kunne forstå og nyttiggjøre seg vitenskapelige publikasjoner, har heller ingen plass i indikatoren.

Et betimelig spørsmål er om oppmerksomheten rundt vitenskapelig publisering og poeng, for eksempel i forbindelse med ansettelser, opprykk, akkreditering, og evalueringer, bidrar til å underminere andre viktige arbeidsoppgaver for forskerne? Publisering er lettere å måle enn mye annet, derfor egner det seg bedre for et system som tellekantene enn det for eksempel formidling gjør. Det er ikke dermed sagt at formidling til ulike målgrupper er mindre viktig.

Noe annet som kan telles, selv om det må gjøres på andre måter enn for publisering, er siteringer. Innenfor en del fagområder kan de brukes for å si noe om gjennomslagskraft, eller det som gjerne betegnes med det «ny-norske» ordet impakt. Derfor har det nylig vært foreslått, utredet, og avviklet en høring om muligheten for å innføre en siteringsindikator, ikke i stedet for publiseringsindikatoren, men som et modererende tillegg til den.

I arbeidet med nye nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, som ble lansert i august 2017, ble det foreslått å stille krav om at vitenskapelige artikler må gjøres åpent tilgjengelige for at de skal gi poeng. Forslaget ble noe moderert underveis i prosessen, etter høringen, men det kan hende, når den nødvendige infrastrukturen er på plass og tilgjengelig for alle, at deponering i vitenarkiv blir en forutsetning for uttelling i den resultatbaserte omfordelingen.

Det er lov å tenke

Enn så lenge vil jeg anmode alle om å ikke tillegge tellekantsystemet større vekt enn det fortjener. Vel er det mye snakk om nivåer og publiseringspoeng, men bare en liten del av pengene som finansierer forskning i Norge påvirkes av dem. Og tellekantsystemet verken kan eller skal måle noe annet enn vitenskapelige publikasjoner, vektet for type, publiseringskanal og internasjonalt medforfatterskap.

Publiseringsindikatoren gir ikke noe fullstendig bilde av verken enkeltforskere og deres kunnskap og innsats, forskningens gjennomslagskraft, prosjekter eller institusjoner.

Forskere bør tenke gjennom sin publiseringsstrategi og handle i tråd med den. De som ansetter og leder forskere, de som evaluerer forskning og forskere, og beslutningstakere på alle nivåer, bør utvise fornuft ved bruk av statistikk basert på NVI-resultatene.

Kanskje må vi av og til minne oss selv og hverandre om å ikke se oss blinde på nivåplasseringer og poeng. Det finnes andre måter å verdsette forskeres jobb på enn de som lett kan måles i tellekantsystemet, og de bør brukes, enten som alternativ, eller som supplement til publiseringsindikatoren. Det går an å ha flere tanker i hodet på en gang.

Tellekantsystemet i et nøtteskall

Vi i biblioteket får en del spørsmål fra forskere om tellekantsystemet. Vi merker at mange lurer på hva det egentlig er og betyr. Noen av oss har det i ryggmargen, kall det gjerne en slags yrkesskade, at når vi skal beskrive et fenomen, må vi starte med å definere eller i hvert fall konkretisere begrepet som betegner det, og si noe om dets historie og kontekst. Det har jeg også gjort, men denne tilnærmingen tenkte jeg først å dele med dere i neste post. Så dere som har lignende tilbøyeligheter: følg med videre på denne bloggen.

Bilde av klesskap hvor ting ligger i stabler, illustrerer tellekanter
Foto: Marcin Bejer
CC BY-NC 2.0

 

I dette innlegget beskrives tellekantsystemet kort og konkret. Mange nettsteder har utdypende informasjon. Skal jeg velge ett å anbefale, må det bli nettstedet til Norsk Publiseringsindikator, ofte forkortet NPI, hvor omtrent alt du trenger å vite står.

Tellekantsystemet ER

  • det populære navnet på Norsk publiseringsindikator;
  • et nasjonalt system for å rapportere vitenskapelig publisering;
  • spesifikt norsk;
  • grunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen av midler fra Kunnskapsdepartementet til universiteter og høgskoler;
  • much ado about little: mindre enn 2% av de statlige kronene som brukes til å finansiere forskning kanaliseres via tellekantsystemet;
  • en suksesshistorie, aktuell som norsk eksportvare til flere andre land;
  • laget for bruk på aggregert nivå, altså for å beregne poeng for institusjoner.

Tellekantsystemet er IKKE

  • det samme som CRIStin;
  • et system for å måle forskning i sin alminnelighet;
  • alene egnet til å måle hvor vellykket man er som fagperson eller forsker;
  • allmenngyldig og uforanderlig;
  • rettferdig;
  • det viktigste i verden, selv om det i noen sammenhenger kan virke slik;
  • laget for å belønne individer og enkeltprestasjoner.

I Norsk publiseringsindikator

  • finnes tre typer vitenskapelige publiseringer: artikler i tidsskrift, bokkapitler/antologibidrag, og monografier;
  • deles publiseringskanalene inn i nivå 1 og 2, hvorav 2 er det høyeste;
  • regnes poeng ut ved at forfatterandeler beregnes basert på antall forfattere og tilhørigheter de har oppgitt i publikasjonen (forfatteradresser), som så multipliseres med vektingsfaktorer for type publikasjon, nivå og internasjonalt medforfatterskap;
  • premieres ikke Open Access-publisering per i dag, men på ikke veldig lang sikt kan arkivering i vitenarkiv bli en forutsetning for å få uttelling for poengene;
  • tas det ikke hensyn til hvor mye publikasjoner blir sitert, men det blir diskutert å innføre en indikator for det også.

For å regnes som vitenskapelig, må en publikasjon

  • presentere ny innsikt;
  • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning;
  • være på et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den;
  • være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering.

Hentet fra Vekt på forskning, rapporten fra 2004 som er grunnlaget for publiseringsindikatoren. 

For at HVL skal få uttelling for våre forskeres publikasjoner, må

  • forfatterne sørge for at publikasjonene ligger inne i CRIStin, senest 1. februar året etter at de er publisert. Noen blir automatisk importert og må bare kontrolleres, andre må registreres manuelt i en av kategoriene vitenskapelig artikkel, vitenskapelig antologi/konferanseserie eller vitenskapelig monografi;
  • forfatterne sørge for å oppgi HVL som forfatteradresse i publikasjonene;
  • biblioteket kvalitetssikre alle registreringene;
  • biblioteket godkjenne publikasjonene som vitenskapelige;
  • biblioteket rapportere publikasjonene inn til Norsk vitenskapsindeks (NVI) innen fastsatt frist (cirka 1. april).

NVI-resultatet

  • kunngjøres hvert år i april når rapportene er kvalitetssikret;
  • brukes i diverse offentlige statistikker og rapporter;
  • på institusjons- og fakultetsnivå er tilgjengelig for alle, for eksempel i NSDs database for høyere utdanning (DBH), på lavere nivå er det tilgjengelig kun for den enkelte institusjons superbrukere.

Institusjonens publiseringspoeng

  • utløser en sum penger. Hvor mange kroner institusjonene får per poeng, avhenger av en totalramme i Statsbudsjettet, og av hvor mye som blir publisert, totalt og på den enkelte institusjon;
  • utløser penger året etter rapportering, slik at publikasjoner utgitt i 2015 blir rapportert i 2016 og pengene kommer i 2017.

Pengene

  • blir tildelt institusjonen, som fordeler dem internt i tråd med gjeldende budsjettmodell.

International Open Access Week 2017: Universitetsbiblioteket inviterer til seminar 26. oktober

Vi i forskningsbiblioteket oppfordrer alle som jobber med publisering ved HVL om å ta turen til våre kollegaer ved universitetsbiblioteket sitt arrangement i Open Access Week 2017: 

Fra UiB.no:

22. august fastsatte regjeringen nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige. For å nå målet stilles det følgende krav:

– Vitenskapelige artikler skal gjøres åpent tilgjengelige. Forskere skal publisere i åpne tidsskrifter der det er faglig forsvarlig.

– Alle vitenskapelige artikler skal deponeres i vitenarkiv, og dette vil være en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte finansieringen.

Program

  • Velkommen
    Maria-Carme Torras Calvo, direktør Universitetsbiblioteket
  • UiB og åpen tilgang til forskningsresultater
    Rektoratet ved Robert Bjerknes, viserektor for tverrfaglig virksomhet
  • Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler
    Sigrid Tollefsen, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet.
  • Kommentar fra faglig ledelse
    Jørgen Magnus Sejersted, Dekan ved Det humanistiske fakultet
    Roland Jonsson, Prodekan for forskerutdanning ved Det medisinske fakultet
  • Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?
    Gry Ane Vikanes Lavik, Seniorrådgiver, Norsk senter for forskningsdata
  • Hvordan påvirker åpen tilgang siteringer?
    Susanne Mikki og Marta Zygmuntowska, førstebibliotekarer, Universitetsbiblioteket i Bergen

Tid: 26. oktober, kl. 10-12
Sted: Dragefjellet skole (Det juridiske fakultet), Aud. 4

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Arrangementet vil bli strømmet.

International Open Access Week 2017: Hvor er vi på vei?

I slutten av oktober hvert år markeres International Open Access Week for å minne oss alle på at det er best å dele kunnskap åpent og fritt tilgjengelig. Med en elegant ufarlig vri på det ubehagelige spørsmålet «What’s in it for me?» markeres 10-års jubileet med den ufullstendige setningen «Open in order to…». 

For mange forskere og institusjoner har målet om videre karriere og akademisk status ført til et fokus på å publisere i de mest prestisjetunge tidsskriftene. Bak høye betalingsmurer har forskningsresultater blitt gjemt for alle andre enn de som betaler en heftig sum for tilgang gjennom sine institusjoner.

Publisering i åpne tidsskrift var en gang i tiden forbeholdt idealistene blant oss, de som virkelig brant for å dele sine funn med omverdenen, lenge før det kostet dem publiseringspoeng og prestisje, og lenge før publikasjonene ble delt inn i nivå 1 og 2. Arven etter disse finner vi blant annet i en rekke fagspesifikke arkiver på nett som har levd uavhengige og bekymringsløse liv ved siden av lokale institusjonelle vitenarkiv.

I 2017 er det få som fortsatt mener at vitenskapelige publikasjoner ikke skal deles fritt, og de fleste har fått med seg fordelene med å dele. Men til tross for iherdig informasjonsarbeid kan det virke som om det fortsatt trengs litt drahjelp for å endre en seiglivet publiseringskultur blant forskere og institusjoner.

Nye retningslinjer

Ting tyder i hvert fall på at insentivene ikke har vært gode nok, og idealistene for få, da Kunnskapsdepartementet i høst lanserte sine «Nye retningslinjer for tilgang til vitenskapelige artikler». Innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige.

All offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv ved publiseringstidspunktet, og institusjoner og konsortier som forhandler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader.

For å få til dette skal blant annet funksjonaliteten for deponering av artikler i Cristin forbedres, det skal utredes hvorvidt et nasjonalt vitenarkiv kan realiseres, og det skal kreves deponering i et vitenarkiv for at artiklene i det hele tatt skal kunne telle i tellekantsystemet.

Den store dugnaden

Staten oppfordrer til en akademisk dugnad der forskningsfinansierende institusjoner, fagmiljøer, forskere og institusjoner må bidra.  Skal vi kunne gjøre det hos oss ved HVL, så må de nye retningslinjene også implementeres i våre felles policy-dokumenter for Open Access-publisering, og en helhetlig strategi må på plass, slik at vi kanskje også når målet allerede før 2024. For som institusjon er vi allerede flinke til å publisere åpent, men enda flinkere kan vi alltids bli.

Har du spørsmål om Open Access-publisering eller ønsker å søke støtte til åpen publisering? Sjekk ut våre sider og spør oss gjerne om råd.

Sondre S. Arnesen, Universitetsbibliotekar, HVL Bergen

Eksterne lenker:

International Open Access Week 2017

Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler

Openaccess.no