Tellekantsystemet i et nøtteskall

Vi i biblioteket får en del spørsmål fra forskere om tellekantsystemet. Vi merker at mange lurer på hva det egentlig er og betyr. Noen av oss har det i ryggmargen, kall det gjerne en slags yrkesskade, at når vi skal beskrive et fenomen, må vi starte med å definere eller i hvert fall konkretisere begrepet som betegner det, og si noe om dets historie og kontekst. Det har jeg også gjort, men denne tilnærmingen tenkte jeg først å dele med dere i neste post. Så dere som har lignende tilbøyeligheter: følg med videre på denne bloggen.

Bilde av klesskap hvor ting ligger i stabler, illustrerer tellekanter
Foto: Marcin Bejer
CC BY-NC 2.0

 

I dette innlegget beskrives tellekantsystemet kort og konkret. Mange nettsteder har utdypende informasjon. Skal jeg velge ett å anbefale, må det bli nettstedet til Norsk Publiseringsindikator, ofte forkortet NPI, hvor omtrent alt du trenger å vite står.

Tellekantsystemet ER

  • det populære navnet på Norsk publiseringsindikator;
  • et nasjonalt system for å rapportere vitenskapelig publisering;
  • spesifikt norsk;
  • grunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen av midler fra Kunnskapsdepartementet til universiteter og høgskoler;
  • much ado about little: mindre enn 2% av de statlige kronene som brukes til å finansiere forskning kanaliseres via tellekantsystemet;
  • en suksesshistorie, aktuell som norsk eksportvare til flere andre land;
  • laget for bruk på aggregert nivå, altså for å beregne poeng for institusjoner.

Tellekantsystemet er IKKE

  • det samme som CRIStin;
  • et system for å måle forskning i sin alminnelighet;
  • alene egnet til å måle hvor vellykket man er som fagperson eller forsker;
  • allmenngyldig og uforanderlig;
  • rettferdig;
  • det viktigste i verden, selv om det i noen sammenhenger kan virke slik;
  • laget for å belønne individer og enkeltprestasjoner.

I Norsk publiseringsindikator

  • finnes tre typer vitenskapelige publiseringer: artikler i tidsskrift, bokkapitler/antologibidrag, og monografier;
  • deles publiseringskanalene inn i nivå 1 og 2, hvorav 2 er det høyeste;
  • regnes poeng ut ved at forfatterandeler beregnes basert på antall forfattere og tilhørigheter de har oppgitt i publikasjonen (forfatteradresser), som så multipliseres med vektingsfaktorer for type publikasjon, nivå og internasjonalt medforfatterskap;
  • premieres ikke Open Access-publisering per i dag, men på ikke veldig lang sikt kan arkivering i vitenarkiv bli en forutsetning for å få uttelling for poengene;
  • tas det ikke hensyn til hvor mye publikasjoner blir sitert, men det blir diskutert å innføre en indikator for det også.

For å regnes som vitenskapelig, må en publikasjon

  • presentere ny innsikt;
  • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning;
  • være på et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den;
  • være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering.

Hentet fra Vekt på forskning, rapporten fra 2004 som er grunnlaget for publiseringsindikatoren. 

For at HVL skal få uttelling for våre forskeres publikasjoner, må

  • forfatterne sørge for at publikasjonene ligger inne i CRIStin, senest 1. februar året etter at de er publisert. Noen blir automatisk importert og må bare kontrolleres, andre må registreres manuelt i en av kategoriene vitenskapelig artikkel, vitenskapelig antologi/konferanseserie eller vitenskapelig monografi;
  • forfatterne sørge for å oppgi HVL som forfatteradresse i publikasjonene;
  • biblioteket kvalitetssikre alle registreringene;
  • biblioteket godkjenne publikasjonene som vitenskapelige;
  • biblioteket rapportere publikasjonene inn til Norsk vitenskapsindeks (NVI) innen fastsatt frist (cirka 1. april).

NVI-resultatet

  • kunngjøres hvert år i april når rapportene er kvalitetssikret;
  • brukes i diverse offentlige statistikker og rapporter;
  • på institusjons- og fakultetsnivå er tilgjengelig for alle, for eksempel i NSDs database for høyere utdanning (DBH), på lavere nivå er det tilgjengelig kun for den enkelte institusjons superbrukere.

Institusjonens publiseringspoeng

  • utløser en sum penger. Hvor mange kroner institusjonene får per poeng, avhenger av en totalramme i Statsbudsjettet, og av hvor mye som blir publisert, totalt og på den enkelte institusjon;
  • utløser penger året etter rapportering, slik at publikasjoner utgitt i 2015 blir rapportert i 2016 og pengene kommer i 2017.

Pengene

  • blir tildelt institusjonen, som fordeler dem internt i tråd med gjeldende budsjettmodell.

International Open Access Week 2017: Universitetsbiblioteket inviterer til seminar 26. oktober

Vi i forskningsbiblioteket oppfordrer alle som jobber med publisering ved HVL om å ta turen til våre kollegaer ved universitetsbiblioteket sitt arrangement i Open Access Week 2017: 

Fra UiB.no:

22. august fastsatte regjeringen nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige. For å nå målet stilles det følgende krav:

– Vitenskapelige artikler skal gjøres åpent tilgjengelige. Forskere skal publisere i åpne tidsskrifter der det er faglig forsvarlig.

– Alle vitenskapelige artikler skal deponeres i vitenarkiv, og dette vil være en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte finansieringen.

Program

  • Velkommen
    Maria-Carme Torras Calvo, direktør Universitetsbiblioteket
  • UiB og åpen tilgang til forskningsresultater
    Rektoratet ved Robert Bjerknes, viserektor for tverrfaglig virksomhet
  • Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler
    Sigrid Tollefsen, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet.
  • Kommentar fra faglig ledelse
    Jørgen Magnus Sejersted, Dekan ved Det humanistiske fakultet
    Roland Jonsson, Prodekan for forskerutdanning ved Det medisinske fakultet
  • Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?
    Gry Ane Vikanes Lavik, Seniorrådgiver, Norsk senter for forskningsdata
  • Hvordan påvirker åpen tilgang siteringer?
    Susanne Mikki og Marta Zygmuntowska, førstebibliotekarer, Universitetsbiblioteket i Bergen

Tid: 26. oktober, kl. 10-12
Sted: Dragefjellet skole (Det juridiske fakultet), Aud. 4

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Arrangementet vil bli strømmet.

International Open Access Week 2017: Hvor er vi på vei?

I slutten av oktober hvert år markeres International Open Access Week for å minne oss alle på at det er best å dele kunnskap åpent og fritt tilgjengelig. Med en elegant ufarlig vri på det ubehagelige spørsmålet «What’s in it for me?» markeres 10-års jubileet med den ufullstendige setningen «Open in order to…». 

For mange forskere og institusjoner har målet om videre karriere og akademisk status ført til et fokus på å publisere i de mest prestisjetunge tidsskriftene. Bak høye betalingsmurer har forskningsresultater blitt gjemt for alle andre enn de som betaler en heftig sum for tilgang gjennom sine institusjoner.

Publisering i åpne tidsskrift var en gang i tiden forbeholdt idealistene blant oss, de som virkelig brant for å dele sine funn med omverdenen, lenge før det kostet dem publiseringspoeng og prestisje, og lenge før publikasjonene ble delt inn i nivå 1 og 2. Arven etter disse finner vi blant annet i en rekke fagspesifikke arkiver på nett som har levd uavhengige og bekymringsløse liv ved siden av lokale institusjonelle vitenarkiv.

I 2017 er det få som fortsatt mener at vitenskapelige publikasjoner ikke skal deles fritt, og de fleste har fått med seg fordelene med å dele. Men til tross for iherdig informasjonsarbeid kan det virke som om det fortsatt trengs litt drahjelp for å endre en seiglivet publiseringskultur blant forskere og institusjoner.

Nye retningslinjer

Ting tyder i hvert fall på at insentivene ikke har vært gode nok, og idealistene for få, da Kunnskapsdepartementet i høst lanserte sine «Nye retningslinjer for tilgang til vitenskapelige artikler». Innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige.

All offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv ved publiseringstidspunktet, og institusjoner og konsortier som forhandler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader.

For å få til dette skal blant annet funksjonaliteten for deponering av artikler i Cristin forbedres, det skal utredes hvorvidt et nasjonalt vitenarkiv kan realiseres, og det skal kreves deponering i et vitenarkiv for at artiklene i det hele tatt skal kunne telle i tellekantsystemet.

Den store dugnaden

Staten oppfordrer til en akademisk dugnad der forskningsfinansierende institusjoner, fagmiljøer, forskere og institusjoner må bidra.  Skal vi kunne gjøre det hos oss ved HVL, så må de nye retningslinjene også implementeres i våre felles policy-dokumenter for Open Access-publisering, og en helhetlig strategi må på plass, slik at vi kanskje også når målet allerede før 2024. For som institusjon er vi allerede flinke til å publisere åpent, men enda flinkere kan vi alltids bli.

Har du spørsmål om Open Access-publisering eller ønsker å søke støtte til åpen publisering? Sjekk ut våre sider og spør oss gjerne om råd.

Sondre S. Arnesen, Universitetsbibliotekar, HVL Bergen

Eksterne lenker:

International Open Access Week 2017

Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler

Openaccess.no