International Open Access Week 2017: Hvor er vi på vei?

I slutten av oktober hvert år markeres International Open Access Week for å minne oss alle på at det er best å dele kunnskap åpent og fritt tilgjengelig. Med en elegant ufarlig vri på det ubehagelige spørsmålet «What’s in it for me?» markeres 10-års jubileet med den ufullstendige setningen «Open in order to…». 

For mange forskere og institusjoner har målet om videre karriere og akademisk status ført til et fokus på å publisere i de mest prestisjetunge tidsskriftene. Bak høye betalingsmurer har forskningsresultater blitt gjemt for alle andre enn de som betaler en heftig sum for tilgang gjennom sine institusjoner.

Publisering i åpne tidsskrift var en gang i tiden forbeholdt idealistene blant oss, de som virkelig brant for å dele sine funn med omverdenen, lenge før det kostet dem publiseringspoeng og prestisje, og lenge før publikasjonene ble delt inn i nivå 1 og 2. Arven etter disse finner vi blant annet i en rekke fagspesifikke arkiver på nett som har levd uavhengige og bekymringsløse liv ved siden av lokale institusjonelle vitenarkiv.

I 2017 er det få som fortsatt mener at vitenskapelige publikasjoner ikke skal deles fritt, og de fleste har fått med seg fordelene med å dele. Men til tross for iherdig informasjonsarbeid kan det virke som om det fortsatt trengs litt drahjelp for å endre en seiglivet publiseringskultur blant forskere og institusjoner.

Nye retningslinjer

Ting tyder i hvert fall på at insentivene ikke har vært gode nok, og idealistene for få, da Kunnskapsdepartementet i høst lanserte sine «Nye retningslinjer for tilgang til vitenskapelige artikler». Innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige.

All offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv ved publiseringstidspunktet, og institusjoner og konsortier som forhandler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader.

For å få til dette skal blant annet funksjonaliteten for deponering av artikler i Cristin forbedres, det skal utredes hvorvidt et nasjonalt vitenarkiv kan realiseres, og det skal kreves deponering i et vitenarkiv for at artiklene i det hele tatt skal kunne telle i tellekantsystemet.

Den store dugnaden

Staten oppfordrer til en akademisk dugnad der forskningsfinansierende institusjoner, fagmiljøer, forskere og institusjoner må bidra.  Skal vi kunne gjøre det hos oss ved HVL, så må de nye retningslinjene også implementeres i våre felles policy-dokumenter for Open Access-publisering, og en helhetlig strategi må på plass, slik at vi kanskje også når målet allerede før 2024. For som institusjon er vi allerede flinke til å publisere åpent, men enda flinkere kan vi alltids bli.

Har du spørsmål om Open Access-publisering eller ønsker å søke støtte til åpen publisering? Sjekk ut våre sider og spør oss gjerne om råd.

Sondre S. Arnesen, Universitetsbibliotekar, HVL Bergen

Eksterne lenker:

International Open Access Week 2017

Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler

Openaccess.no

 

 

 

Jobber som universitetsbibliotekar ved Høgskulen på Vestlandet med blant annet rådgiving innen håndtering av forskningsdata, personvern, CRIstin og Open Access.

Mastergrad i sosiologi, Universitet i Bergen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *