Tellekantsystemet i et nøtteskall

Vi i biblioteket får en del spørsmål fra forskere om tellekantsystemet. Vi merker at mange lurer på hva det egentlig er og betyr. Noen av oss har det i ryggmargen, kall det gjerne en slags yrkesskade, at når vi skal beskrive et fenomen, må vi starte med å definere eller i hvert fall konkretisere begrepet som betegner det, og si noe om dets historie og kontekst. Det har jeg også gjort, men denne tilnærmingen tenkte jeg først å dele med dere i neste post. Så dere som har lignende tilbøyeligheter: følg med videre på denne bloggen.

Bilde av klesskap hvor ting ligger i stabler, illustrerer tellekanter
Foto: Marcin Bejer
CC BY-NC 2.0

 

I dette innlegget beskrives tellekantsystemet kort og konkret. Mange nettsteder har utdypende informasjon. Skal jeg velge ett å anbefale, må det bli nettstedet til Norsk Publiseringsindikator, ofte forkortet NPI, hvor omtrent alt du trenger å vite står.

Tellekantsystemet ER

  • det populære navnet på Norsk publiseringsindikator;
  • et nasjonalt system for å rapportere vitenskapelig publisering;
  • spesifikt norsk;
  • grunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen av midler fra Kunnskapsdepartementet til universiteter og høgskoler;
  • much ado about little: mindre enn 2% av de statlige kronene som brukes til å finansiere forskning kanaliseres via tellekantsystemet;
  • en suksesshistorie, aktuell som norsk eksportvare til flere andre land;
  • laget for bruk på aggregert nivå, altså for å beregne poeng for institusjoner.

Tellekantsystemet er IKKE

  • det samme som CRIStin;
  • et system for å måle forskning i sin alminnelighet;
  • alene egnet til å måle hvor vellykket man er som fagperson eller forsker;
  • allmenngyldig og uforanderlig;
  • rettferdig;
  • det viktigste i verden, selv om det i noen sammenhenger kan virke slik;
  • laget for å belønne individer og enkeltprestasjoner.

I Norsk publiseringsindikator

  • finnes tre typer vitenskapelige publiseringer: artikler i tidsskrift, bokkapitler/antologibidrag, og monografier;
  • deles publiseringskanalene inn i nivå 1 og 2, hvorav 2 er det høyeste;
  • regnes poeng ut ved at forfatterandeler beregnes basert på antall forfattere og tilhørigheter de har oppgitt i publikasjonen (forfatteradresser), som så multipliseres med vektingsfaktorer for type publikasjon, nivå og internasjonalt medforfatterskap;
  • premieres ikke Open Access-publisering per i dag, men på ikke veldig lang sikt kan arkivering i vitenarkiv bli en forutsetning for å få uttelling for poengene;
  • tas det ikke hensyn til hvor mye publikasjoner blir sitert, men det blir diskutert å innføre en indikator for det også.

For å regnes som vitenskapelig, må en publikasjon

  • presentere ny innsikt;
  • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning;
  • være på et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den;
  • være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering.

Hentet fra Vekt på forskning, rapporten fra 2004 som er grunnlaget for publiseringsindikatoren. 

For at HVL skal få uttelling for våre forskeres publikasjoner, må

  • forfatterne sørge for at publikasjonene ligger inne i CRIStin, senest 1. februar året etter at de er publisert. Noen blir automatisk importert og må bare kontrolleres, andre må registreres manuelt i en av kategoriene vitenskapelig artikkel, vitenskapelig antologi/konferanseserie eller vitenskapelig monografi;
  • forfatterne sørge for å oppgi HVL som forfatteradresse i publikasjonene;
  • biblioteket kvalitetssikre alle registreringene;
  • biblioteket godkjenne publikasjonene som vitenskapelige;
  • biblioteket rapportere publikasjonene inn til Norsk vitenskapsindeks (NVI) innen fastsatt frist (cirka 1. april).

NVI-resultatet

  • kunngjøres hvert år i april når rapportene er kvalitetssikret;
  • brukes i diverse offentlige statistikker og rapporter;
  • på institusjons- og fakultetsnivå er tilgjengelig for alle, for eksempel i NSDs database for høyere utdanning (DBH), på lavere nivå er det tilgjengelig kun for den enkelte institusjons superbrukere.

Institusjonens publiseringspoeng

  • utløser en sum penger. Hvor mange kroner institusjonene får per poeng, avhenger av en totalramme i Statsbudsjettet, og av hvor mye som blir publisert, totalt og på den enkelte institusjon;
  • utløser penger året etter rapportering, slik at publikasjoner utgitt i 2015 blir rapportert i 2016 og pengene kommer i 2017.

Pengene

  • blir tildelt institusjonen, som fordeler dem internt i tråd med gjeldende budsjettmodell.
mm

Førstebibliotekar, HVL Bergen

Én kommentar til «Tellekantsystemet i et nøtteskall»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *