PHD901 Danning og didaktiske praksiser (Bildung and pedagogical practices)

PHD901 Danning og didaktiske praksiser – H2015

Innhold

Emnet utgjør ph.d.- studiets felles sammenbindende del. Det skal gi innsikt i og ny kunnskap om danningsbegrepets mangfoldige historie i spennet mellom disiplinering og frigjøring. Målet er å styrke studentens evne til å forstå hvordan danningsteoretiske problemstillinger blir brukt, styrer og utvikles i didaktiske praksiser. Studiet skal utvikle kritiske og sjølvstendige perspektiv på hvordan danningstenking viser seg i profesjonsfeltet. Dette skal skje gjennom å utvikle studentens ferdighet i å lese og tolke både klassiske og nye tekster som har formet og former læringsfeltet. I tillegg skal studentene utforske hvordan danning skjer gjennom nye medier, kunstfaglige former, og et bredt praksisregister.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap

studenten

  • er i kunnskapsfronten innenfor aktuell og relevant internasjonal og nordisk danningsteori og danning gjennom didaktiske praksiser
  • har dyptgående forståelse av forskjellige danningsteorier og tilhørende didaktikk innenfor eget fag
  • har kunnskap om etablerte problemstillinger, forståelses- og analysemåter innenfor forskningslitteraturen knyttet til emnet danning og didaktiske praksiser
  • har omfattende innsikt om faktorer som påvirker og former didaktiske praksiser

ferdigheter

studenten

  • kan vurdere nyere internasjonal og nordisk forskningslitteratur knyttet til emnet danning og didaktiske praksiser
  • kan utvikle nye fortolkninger, forskningsspørsmål og teori om danning på høyt internasjonalt nivå
  • kan utvikle adekvate forskningsdesign for å forske på didaktisk praksis
  • kan ta stilling til og utfordre etablerte problemstillinger, forståelses- og analysemåter innenfor emnet

generell kompetanse

studenten

  • kan vurdere konstruktive konsekvenser av (og for) danningsteori i samfunnsperspektiv, på institusjonsnivå og på praksisnivå
  • kan diskutere fag- og praksisfeltets grunnlagsspørsmål
  • kan identifisere og utføre forskning i tråd med fag- og praksisfeltets regler og etikk

Innhold

Kurset presenterer og diskuterer det historisk framvoksne teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlag for barnehage, skole og kultursektor. Det brukes klassiske og nyere tekster som drøfter danningsbegrepets mangfoldige historie og spennet mellom disiplinering og frigjøring. Drøftingen av allmenne didaktiske teorier diskuterer hva de kan og skal kunne yte og hvordan ulike forståelser av danning rammer inn disse. Det legges vekt på undersøkelser av didaktiske teorier og hvordan disse beskriver hva didaktisk praksis er og hva den skal gjøre. Relevant didaktisk praksis undersøkes som empirisk fenomen og dens betydning for individets danning. Det drøftes hvordan ulike pedagogiske aktører samhandler samt hvordan disse utvikler, kommuniserer og bruker ulik kunnskap. Forholdet mellom forskingsfeltet og utdanningsfeltets kompleksitet tematiseres.

Organisering og arbeidsmåter

Undervisninga i emnet går over ett semester, normalt i første semester. Det blir gitt organisert undervisning i form av forelesinger, seminar og veiledning. Undervisningen legger vekt på å forstå og drøfte forbindelser mellom danningstekster og didaktiske praksiser. Studentene blir organisert i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på et skriftlig arbeid. I løpet av kurset skal studentene utvikle en komparativ artikkel som presenterer to danningstekster og orientere seg i relevant forskningslitteratur og sekundærlitteratur omkring tekstene som så senere skal vurderes. Artikkelen skal vise at studenten kan drøfte relevansen tekstene har for problemstillinger erfart eller observert gjennom didaktiske praksiser. Veiledning blir knyttet først og fremst til utforming av artikkelen. Det blir forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen.

Vurdering

Obligatorisk arbeidskrav: Individuell muntlig presentasjon av skisse til komparativ artikkel som vurderes bestått eller ikke bestått. Presentasjonen skal ha et omfang på ca. 20 minutter og være knyttet til et organisert gruppeseminar.

Avsluttende vurdering: Studentene skal skrive en komparativ vitenskapelig artikkel som tar opp forhold mellom danning og didaktikk. Teksten skal ha et omfang på om lag 20 sider. Teksten må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering. Artikkelen vurderes som bestått/ikke-bestått av intern og ekstern sensor, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Litteratur

Andresen, Sabine; Otto, Hans-Uwe; Ziegler, Holger (2010). Bildung as Human Development: An educational view on the Capabilities Approach. I: Otto, Hans-Uwe; Ziegler, Holger (red.) Capabilities ¿ Handlungsbefähigung und Verwirklichungschancen in der Erziehungswissenschaft, VS Verlag für Sozialwissenschaften: Wiesbaden, s. 165-197.

Aution, Tero (2006). Subjectivity, Curriculum and Society. Between and Beyond German Didaktik and Anglo-Aamerican Curriculum Studies. New Jersey: LEA

Gundem, Bjørg & Stefan Hopman (eds.) (2002). Didaktik and/or Curriculum. An International Dialogue. New York: Peter Lang.

Gustavsson, Bernt (2003). Bildning i vår tid. Stockholm: Wahlström & Widstrand.

Krüger, T. (2000). Teacher Practice, Pedagogical Discourses and the Construction of Knowledge: Two Case Studies of Teachers at Work. Bergen: Bergen University College.

Løvlie, Lars, Klaus Peder Mortensen og Sven Erik Nordenbo (eds.) (2003). Educating Humanity. Bildung in Postmodernity. Cornwall: Blackwell.

Midtsundstad, Jorunn H. og Willbergh, Ilmi (red.) Didaktikk. Nye teoretiske perspektiver på undervisning. Cappelen: Oslo.

Nyrnes, Aslaug (2002). Det didaktiske rommet. Didaktisk topologi i Ludvig Holbergs Moralske tanker. Avhandling, dr.art. Bergen: UiB.

Rasmussen, Jens; Kruse, Søren; Holm, Claus (2007). Viden om uddannelse. Uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. København. Hans Reitzel.

Robeyns, Ingrid (2006). Three models of education: Rights, capabilities and human capital. Theory and Research in Education, 4: 69-84, DOI: 10.1177/1477878506060683

Slagstad, Rune, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.)(2003). Dannelsens forvandlinger. Oslo: Pax.

Sæverot, Herner (2005). Danningens hyperfenomenologi. En lesning av Goethes Wilhelm Meister og andre danningsromaner. Pedagogisk forskningsinstitutt, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo: Oslo.

Thavenius, Jan (1995). Den motsägelsefulla bildningen. Stockholm: Brutus Östlings bokförlag Sympos.

Von Oettingen, Aleksander (2001). Det pædagogiske paradoks – et grundstudie i almen pædagogik. Århus: Klim.

Werler, Tobias (2010). Danning og/eller literacy? Et spørsmål om framtidas utdanning. I Midtsundstad, J, I. Willbergh, (red.): Didaktikk. Nye teoretiske perspektiver på undervisning. Oslo.

Werler, Tobias og Jorunn H. Midtsundstad. (red.)(2011). Didaktikk i Norden. Kristiansand: Portal forlag.

Werler, Tobias. (ed.) Heterogeneity. General Didactics Meets the Stranger. Münster: Waxmann.

Westbury, Ian, Stefan Hopman og Kurt Riquarts (eds) (2000). Teaching as a Reflective Practice. The German Didaktik Tradition. London: LEA.

Øivind Andersen (red.)(1999). Dannelse, humanitas, paideia. Oslo: Sypress forlag.

I tillegg velges to klassiske tekster av ulike forfattere fra følgende liste

Adorno, Theodor W. (1972). Halvdannelsens teori (1959). I: Quale, P. (red.): Kritikk og krise i pedagogikken. 11 innlegg om oppdragelse etter Auschwitz. Oslo. Pax Forlag, pp. 58 ¿ 79.

Aristoteles (2007). Politikk. Oslo. Vidarforlag.

Aurelius Augustinus helgen, biskop av Hippo (2005). Kristendomsundervisning for begyndere (=De catechizandis rudibus) I: Augustins småskrifter om troen. Bd. 2: Kristendomsundervisning for forkynder; Tro, håb og kærlighed. Frederiksberg: Anis.

Bacon, Francis (2010). The Advancement of Learning Auckland: Floating Press. Bacon, Francis (2000). The new organon. Cambridge. Cambridge University Press.

Basedow, J.B. (1969). Utdrag av ¿Henstilling til menneskevenner¿ og andre tekster. I: Myhre,

R. (red.): Pedagoger i egne skrifter. Oslo, pp. 81 ¿ 103.

Biesta, Gert (2006). Beyond Learning. Democratic Education for a Human Future. Boulder: Paradigm Publisher.

Bloom, Benjamin (1956). Taxonomy of Educational Objectives. The Classification of Educational Goals. I: Bloom, B. (ed.). Taxonomy of Educational Objectives, the classification of educational goals ¿ Handbook I: Cognitive Domain New York: McKay, pp. 201¿207

Bruner, Jerome (1969). The Process of Education. New York: Harvard University Press. Buber, Martin (1967). Jeg og du. Oslo: Cappelen.

Buber, Martin (1993). Dialogens väsen: traktat om det dialogiska livet. Stockholm: Dualis förlags AB.

Comenius, Jan Amos: Didactica Magna. Stora undervisningsläran. Lund. Studentlitteratur 1999.

Dewey, J.: Democracy and Education. New York 1915.

Dewey, John (1990): The School and Society and The child and the curriculum. Chicago: University of Chicago Press

Grundtvig, N.F.S.: Utvalgte pedagogiske skrifter fra: Grundtvig, N.F.S. Værker i udvalg bd. IV. Copenhagen: Gyldendal/Nordisk forlag

Herbart, Johann Friedrich (1980): Pædagogiske forelæsninger i omrids. (Umriss pädagogischer Vorlesungen 1835) København. Nyt Nordisk Forlag.

Humboldt, Wilhelm von (1970). Dannelsesteori. I: Myhre, Reidar (ed.): Store pedagoger i egne skrifter. IV Idealisme og Positivisme. Fabritius & Sønner, Oslo, pp. 13 ¿ 15.

Humboldt, Wilhelm von (1970). Utvikling av evner og krefter til et harmonisk hele. I: Myhre, Reidar (ed.): Store pedagoger i egne skrifter. IV Idealisme og Positivisme. Fabritius & Sønner, Oslo, pp. 11 – 13.

Kant, Immanuel (2000). Om pædagogik. Århus . Klim.

Key, Ellen (2001). Barnets århundre og Ellen Key: 8 nøkler til en låst tid. Oslo: Akribe Norsk form.

Klafki, Wolfgang (2011). Dannelsesteori og didaktikk ¿ nye studier. Århus: Klim. Korczak, Janusz (1992). Hur man älskar ett barn. Stockholm: HLS förl.

Kristvik, E.: Læraryrket: innføring i pedagogikk. Oslo: Norli.

Lancaster, Joseph (1992): Improvements in Education. London: Routledge.

Locke, John. Some Thoughts Concerning Education. bd. XXXVII, del 1. New York. P.F. Collier & Son 1909¿14. online: http://www.bartleby.com/37/1/1.html

Luther, M. (1524/ 1981). Skriftet til alle tysek rådsherrer i alle Tyskland byer. I. Luther, Martin. Verker i utvalg. Bd. IV. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Makarenko, A.S. (1977). Pedagogisk poem.2. Oslo: Ny Dag

Makarenko, A.S. (1977). Vejen til livet: en fortælling om opdragelse. Købehavn: Tiden.

Mollenhauer, Klaus (1996). Glemte sammenhenger. Om kultur og oppdragelse. Ad Notam Gyldendal, Oslo, pp. 72 – 124.

Nietzsche, Friedirch (1995).Om våre dannelsesinstitusjoner fremtid. Oslo: Spartacus.

Nussbaum, Martha C. (2000) Women and Human Development: The Capabilities Approach. Cambridge University Press: Cambridge.

Pestalozzi, Heinrich (1898). How Gertrude teaches her children. An attempt to help mothers to teach their own children and an account of the method. A report to the society of the Friends of Education, Burgdorf. Syracuse: C. W. Bardeen (online)

Plato (2001). Staten. Oslo. Vidarforlaget.

Plato (2006). Menon. I: Samlede verker. bd. 3. Oslo. Vidarforlaget,pp. 271-320. Rousseau, Jean-Jacques (1997). Emile. Eller om opdragelsen. København. Borgen.

Schiller, Friedrich (2001). Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev. Oslo. Solum.

Schwab, Joseph J. (1978). Science, Curriculum and Liberal Education. Chicago: University of Chicago Press.

Shaftesbury, Anthony Ashley Cooper Earl of (2001). A Letter concerning enthusiasm; Sensus Communis, an essay on the freedom of wit and humour; Soliloquy, or advice to an author. I: Characteristicks of men, manners, opinions, times. Indianapolis. Liberty Fund 2001.

Endelig pensum velges fra listen og kan variere noe, men skal til sammen utgjøre omtrent 1000 sider

Emneansvarlig

Tobias Werler