Sterke muskler er viktigere enn store muskler!

…også hos eldre personer som har gjennomgått hoftebrudd, kanskje særlig hos eldre personer som har gjennomgått hoftebrudd. Det var på mange måter hovedbudskapet på presentasjonen min på det tredje Fragility Fractures Network-møtet i Rotterdam i begynnelsen av september. Mer om det om et lite øyeblikk.

Rotterdambilde
Rotterdam

Fragility Fractures Network (http://fragilityfracturenetwork.org/) er et internasjonalt nettverk av leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre helsepersonell som forsker på eller driver klinisk arbeid med eldre personer som pådrar seg lavenergibrudd (typisk fall fra stående eller sittende høyde). Tidligere har møtene vært i Berlin og Madrid, og den norske representasjonen har vært svært god. Rotterdam var en svært hyggelig by, med massevis av interessant arkitektur og rikelig med mulighet for å slukke tørst og sult.

På årets konferanse fikk jeg mulighet til å presentere funn fra en studie vi jobber med på Haraldsplass Diakonale Sykehus (hvor jeg har en bistilling): Vi vet at muskelmassen reduseres med økende alder, og at muskelmasse og muskelstyrke er viktig for å beholde funksjon og uavhengighet. Aldersrelatert muskelsvinn kalles også for sarkopeni, som er gresk og rett og slett betyr mangel på kjøtt!

Fra Evans og Rosenberg 1991
Fra Evans og Rosenberg 1991: En person med lite muskelmasse og mye fettmasse (øverst) og en person med lite fettmasse og mye muskelmasse (nederst).

I studien på Haraldsplass Diakonale Sykehus har vi rekruttert eldre hoftebruddspasienter fra Haraldsplass og to andre norske sykehus, med tanke på å undersøke muskelmasse og muskelstyrke, samt funksjon og en rekke andre parametere. Deltakerne har blitt fulgt fra innleggelse til 1 år etter utskrivelse fra sykehuset.

Muskelmassen ble målt med bioelektrisk impedans, som er en ikke-invasiv metode, og som bygger på at muskler inneholder mye vann, og fett lite. Når vi så sender en svak vekselstrøm gjennom kroppen kan vi fastslå hvor mye muskelmasse og fettmasse en person har, basert på hvor godt kroppen leder strømmen (NB! Metoden er ikke farlig eller ubehagelig, kun personer med pacemaker ble ikke inkludert fordi det er usikker hvilken effekt elektrisiteten kunne ha). I tillegg målte vi styrke i hånden (som gir en god pekepinn på generell muskelstyrke) og styrke i lårene. For å danne oss et bilde av hvordan det gikk med pasientene ble de oppringt og intervjuet 1 år etter operasjonen.

Hva fant vi så?
I korte trekk så vi svært lite sammenheng mellom muskelmasse og evnen til å greie seg selv 1 år etter hoftebruddet. Imidlertid var det en nokså klar sammenheng mellom både styrke i hendene og lårene, og uavhengighet i dagliglivsaktiviteter.

Med andre ord: Størrelsen på musklene er noe annet enn styrken i musklene. Selv om vi lett kunne sett for oss at muskelmasse skulle være det samme som muskelstyrke, så er det etter hvert mye forskning som tyder på at dette er beslektede men til syvende og sist adskilte fenomener (i hvert fall til dels adskilte). Og dataene fra vår studie tyder på at det er hvor sterke musklene er som er viktig, ikke hvor store de er! Dermed er det ikke sagt at vi hadde yppet med Arnold….

arnold_bilde

Konklusjonen på det vi har funnet ut tror jeg må være at vi bør være forsiktige med å dra konklusjoner om hvordan funksjonen er hos eldre, basert kun på kunnskap eller antakelse om muskelmasse (hvor store musklene ser ut). Imidlertid kan vi med svært enkle metoder gjøre gode målinger av styrke hos eldre personer, og disse målingene kan hjelpe oss å identifisere hvem som har et godt utgangspunkt, og hvem som trenger ekstra trening for å klare seg bra etter et hoftebrudd. Et forbehold må tas ved at deltakerne i studien vår kan ha vært ekstra spreke og hatt god muskelfunksjon i utgangspunktet, og som i svært mye forskning får vi ofte flere nye spørsmål enn svar. Men basert på funnene våre kan vi imidlertid antyde at sterke muskler er viktigere enn store muskler!

Legg igjen en kommentar