Skole og bibliotek (litt ufokusert, men historisk korrekt)

Jeg elsker opera og det har jeg gjort siden jeg var lita jente. Det var søndagsmatine på TV og opera på radio nesten hver uke. Ikke så mange på skolen hadde den musikkinteressen. Og så elsket jeg å lese. Læring var på meste gøy. 

Historie var gøy og matte også. Men i historie så var det å pugge og å huske årstall. Så var det matematikken da. Matte er gøy når du forstår oppgaven og gjør det riktig. Så skjedde det som ofte skjer det året da matte ikke lenger var gøy for nå matte jeg finne ut sjøl hvilke tall som skulle i ligningen og det hele. Tekstoppgaven kom og læreren kunne ikke forklare meg åssen jeg skulle gjøre ting og tang. Jeg kunne se i fasiten. Fasiten hjalp ikke meg. Den viste meg den rikte ligningen og svaret. Men hvorfor var det riktig det kunne ingen si meg. Jeg ble ikke en de som hatet matematikken, men jeg var irritert på den.

Skolen har sikkert endret seg siden jeg gikk på grunnskolen, ungdomsskolen og videregående, men jeg er sikker på det alle elever / studenter lurer på er hvorfor lærer vi disse faga og hvorfor på denne måten. Pugging kan være riktig metode på et fag, men feil på et annet. Men på min tid var vel læringsstiler ukjent?

Så dumt at man husker så lett fra historiske romaner og så dårlig fra historiebøker. En roman er morsom, men særlig skolebøker er jo kjedelige. Det verste er at disse historiske romanene er så uhistoriske. De kan være gode hvis forfatteren har gjort sin research. Spennende og interessante historiske romaner som er sanne og du kan lære ting som er historisk korrekte. Historiske romaner er mange gange ganske like med operaen at historie er bare bakgrunnsteppe og fakta blir vrengt for en bedre historie. Opera er nesten alltid en kjærlighetshistorie fordi opera virker best med masse følelser. En roman er lang nok til at man kan ha mange ting der. Det trenger ikke å være så mye følelser der om tankene er der. Det viktigste med en roman er den kan dra deg gjennom kapitlene og at du synes til slutt at det var verdt det. 

Roman, novelle, dikt, akademisk verk eller opera! Man må velge riktig virkemiddel og man kunne skrive … Opera hører jo ikke helt til i listen da. Her er det blanding av tekst og musikk. Men jeg glemte jo skuespill! Opera er musikalsk skuespill. Og så kan jeg komme til en av mine favoritter i opera: Don Carlos av Giuseppe Verdi. Denne operaen er slik at vi snakker kanskje om Don Carlos på fransk i 5 akter og Don Carlo som er på italiensk og i 4 akter (5 aktversjon finnes også på italiensk). På italiensk og i 4 akter er min smak. Først så hadde vi Don Carlos, Infante von Spanien av Friedrich von Schiller, et skuespill. Jeg prøvde å lese den, men den var så kjedelig at jeg stoppet etter noen få sider. Dårlig gjort av meg det der. Men Schiller skrev for et publikum som hadde mer tålmod enn vi har, eller jeg, da. Selv å lese Verdi, eller rettere raskt librettistenes ord er mer interessant, mer rett på den dramatiske delen. Schiller skrev Don Carlos som er om virkelige historiske personer med tanke på sin samtid. Han tenkte på politiske ideer om frihet etc. I Verdi’s opera er følelsene de viktige, Don Carlos og hans venn Rodrigo de Posa, Don Carlos og hans kjærlighet til Elisabeth de Valois, forholdet mellom far (Kong Filip 2 av Spania) og sønn Carlos), forholdet mellom ektefeller Elisabeth & Filip, kongemakt mot kirken (storinkvisitøren). Ideer i Schillers skuespill blir til følelser i Verdi’s opera. 

Så fra opera tilbake til historie. Filip 2 av Spania var en av de mest katolske kongene. Han kjempet mot protestanismen. Han ønsket en romersk-katolsk verden. Han giftet seg flere ganger og en av disse gangene med Elisabeth de Valois, datter til kongen av Frankrike og så kunne det atter en gang være fred mellom Frankrike og Spania. Et ganske lykkelig ekteskap for kongelige å være. Don Carlos var arving og i ganske lik alder som kongen nye hustru, hans nye mor som de likte å si. Og så døde Don Carlos og Elisabeth (kalt Isabella av spanjoler) samme år. Det var hardt for kongen å miste sin dronning av arving. Stygge rykte spredte seg i Europa om at Filip hadde drept sin sønn. Protestanter trodde på det i mange årtider, ingen katolikk trodde på de ryktene. Elisabeth de Valois var elsket av spanjolene, mens Don Carlos hadde et dårlig rykte.  Hva kan man vite om Don Carlos og hans psyke eller fysiske sykdommer og de ryktede deformitetene etter 500 år. Filip er enklere, han er konge, folk skrev om han, og han skrev uhorvelig mye i løpet av sitt lange liv. Don Carlos? Ryktene sier bare at er Carlos var en råtass mot kvinner så respekterte han den nye dronningen, Elisabeth de Valois. Det var med lettelse og sorg at kong fikk vite at infanten, Don Carlos, var død. Han hadde forsøkt å drepe faren, kanskje, vi har ingen øyenvitner. Men opera må ha sin dramatikk. Filip 2 kjempet ikke mot kirken ei heller mot den spanske inkvisisjonen. Ingen presumed innocence, for Filip var presumed guilty. 

Så tilbake til sak skole og bibliotek. Det var ikke så mye til bibliotek på skolen da jeg gikk på skolen. Vi hadde folkebibliotek. Bedre åpningstider enn noen andre steder, men det var lettest for skoleelever eller pensjonister å komme dit. Som skoleelever så hadde vi jo mer fritif enn de voksne som arbeidet. Bøker er viktige. Folkebibliotek med åpningstider og bibliotekarer er bra for folkedemokratiet. Her er aviser for de som ikke har avis hjemme og gjerne flere aviser enn en. Og så er det allverdens skjønnlitteratur og faglitteratur. Ikke noe bibliotek har alt, men da er det mulig med fjernlån. Alle bibliotek i Norge samarbeider. 

Og så har vi høgskulebibliotek og universitetsbibliotek med mindre skjønnlitteratur og mer faglitteratur. På HVL-biblioteket Sogndal så har vi også vår læremiddelsamling slik at våre lærerstudenter kan finne skolebøkene som brukes på skoler nå fortida. Så kan de også lese faglitteratur om de forskjellige emnene. De kan låne de vi har sjøl og vi sørger for fjernlån av det vi ikke har. Vi har også skjønnlitteratur, mindre enn det Sogndal folkebibliotek. Romaner blir valgt ut mest etter som det er noe som forteller noe ting som en lærer, en vernepleier, barnevernspedagog el.l. vil være interessert i. Og er alle artiklene som studenter og tilsette er ute etter. I Sogndal jobber vi hardt for være raske med å finne fram til de artikler og bøkene som studenter og tilsette ønsker seg. Det er sikkert ikke bare i Sogndal at man har det fokuset.

www.oria.no

Forfatter: Borghild, HVL-biblioteket Sogndal

Velkommen til Kunnskapshjertet – biblioteket!

Jeg er bibliotekar og har jobbet på høgskulebiblioteket siden 1994 så jeg var her da biblioteket hørte til Sogn og Fjordane Distriktshøgskule. og så ble distriktshøgskulen og lærerhøgskulen i Sogndal slått sammen med høgskulene i Førde og ble Høgskulen i Sogn og Fjordane. Nå er vi blitt med i HVL – Høgskulen på Vestlandet. Bergen, Førde, Haugestord, Sogndal og Stord, eller HIB (Bergen), HSH (Stord/Haugesund) og HiSF (Sogndal/Førde).

Mange forandringer har skjedd innenfor bibliotekssektoren fra 1994 til 2017. Først var det bare bøker og tidsskrift og kartotek. Så endret det seg da internett kom inn og biblioteket fikk Micromarc. Sogndal bibliotek var da i forfront og distrikthøgskulens bibliotek som ble HiSF – Biblioteket Fjøra og lærerhøgskulens biblioteket ble HiSF – Biblioteket Fosshaugane. Etterhvert fikk vi det nye fine bygget i Sogndal, Høgskulebygget, og vi flyttet sammen til 4.etasje og ble HiSF – biblioteket Sogndal. Og nå er vi  HVL-biblioteket Sogndal.

Vår jobb er som alltid å gi god service til tilsette og studenter ved Høgskulen. Nå har vi nettopp fusjonert med Bergen og Stord/Haugesund så jobber vi ekstra slik at studenter og tilsette til få et like bra tilbud samme hvor de er hen. Mange nye spørsmål dukker opp og vi jobber på tvers og lærer oss hverandre å kjenne. Skrekken ved en fusjon er å bli slukt opp og ikke bli ordentlig integret i den nye ordningen. Vil Bergen tåle å være en del av 3 eller 5 deler, alt ettersom man ser det? Vi er 3 organisasjoner og 5 steder som er spredt rundt i Vestlandsregionen.

Håpet nå er: Vi kommer til å bli bra sammen. Nå blir vi bedre!! Og det har alltid vært bibliotekarens kampsak!

Skrevet av Borghild Nordal, bibliotekar ved HVL-biblioteket i Sogndal. (PS Jeg er ikke på bildet)