Auditolocomotiver med 6. klasse

Det vi kaller auditolocomotiver er automatoner som bærer med seg lyder (auditolocomotiv = objekter som bærer lyd i bevegelse),.

Tre onsdager på rad har vi jobbet med en 6. klasse der elevene har bygget og programmert slike automatoner. Den tredimensjonale formen ble skapt ved å forme avispapir, forsterket med tapetklister. Styringen av auditolocomotivene ble gjort ved hjelp av BBC Micro:bit, en liten datamaskin som er i ferd med å få stor utbredelse i skolen. Hvert vesen blir en liten servobot, som får sin egen for, lyd og egenskaper som elevene er med på å bestemme.

Tre fulle dager med arbeid, men mye faglig påfyll på tvers av emner, men der kunst og håndverk er omdreiningspunktet. Dette kommer nok inn i vår egen undervisning på ulike måter, samtidig som vi håper at også flere studenter finner at møtepunktene mellom det analoge og det digitale  er et spenennde felt å utvikle seg i. Koding kommer jo i inn i skolen med de nye læreplanene, og dette er tema  som bør være interessant for kommende bachelor-oppgaver og for de som etter hvert skal ta en master.

Den tverrfaglige tilnærmingen gjør dette til en rik evrktøykasse for en lærer, og det blir enklere å finne samarbeidspunkter med andre i et lærerkollegiium. Denne gangen endte det hele med en flott finale, en suksess som definitivt kan gjentas:

Vi har gjort oss mange erfaringer og neste fase blir å tenke gjennom hvordan vi kan strømlinjeforme det hele noe, slik at dette kan utvikles til et opplegg for studier og skole med mange tverrfaglige påkoblingspunkter.

 

Auditolocomotiv

VR og AR i planlegging av bygde omgivelser

Vi kan bruke AR (Augmented Reality) og VR (Virtual Reality) til en rekke forskjellige former for visualisering, noe som etter hvert har en ganske lang historie innenfor akademia til alt fra fremtidsbilder til historie.

Dette kan vi  gjøre med studenter ved hjelp av ganske enkle midler. I kunst og håndverk lager vi modellene i programmer som Sketchup og bruker deretter ulike løsninger får å visualisere disse i terreng: ren bildemanipulering, enkel VR, apper for AR og dels løsninger med 360-kameraer, som så å si lar oss tre inn i en fysisk modell.

Link til video fra DN.no

Teknologiene er i ferd med å bli såpass tilgjenegelige at dette er neo som vil finen veien ut i skolen.

DN.no har en reportasje om bruk av VR i planleggingen av nye bygg. Dette gir en helt annen innsikt, bokstavelig talt, i hvordan byggene vil arte seg under ulike forhold, sammenlignet med hva en kan oppnå med modeller og andre mer tradisjonelle metoder. Dette er samtidig teknologi som blir ganske lett tilgjengelig, også for undervisning.

Veidekke tar i bruk Microsoft Hololens for å framstiller et tredimensjonalt bygg som endrer seg over tid.

Fordelen med noen av disse løsningene, som riktignok ikke håndterer skygger på samme måte (men det kommer garantert) er at brukeren selv enkelt kan plassere og vende på en modell, for på den måten å teste ut ulike scenarier på bestemte steder.

Taktile roboter / skulpturer med Microbits

Kunst og håndverk møter andre fag på mange omåder, ikke minst knyttet til det digitale. Sist fredag tok Jon, fra kunst og håndverk, og Andrea, fra matematikk, turen til Ingvild og Øyvind på Knappskog skule. Her er HVL involvert i et prosjekt gjennom desentralisert kompetanseutvikling.

Tanken er å jobbe med dem for å utvikle et skaperveksted, både i skolen og ved HVL, så her er det bare å håpe at det blir fart i sakene ved HVL også.

Klassen til Øyvind bygger enkle roboter. Det var flere flotte utgaver, men denne var den eneste jeg tok en liten video av:

Mye annet gøy også:

   

Continue reading «Taktile roboter / skulpturer med Microbits»

Elever eksperimenter med ny digital teknologi og læring

Utdanningsdirektoratet har etablert BetaLab, som skal være et sted for utprøving og eksperimentering med ny digital teknologi og læring. Dette er samtidig et utviklingsprosjekt som skal bidra til å bringe teknologien ut i klasserom, barnehager og lærerutdanninger. Siktemålet er å kommer fram til god praksis og gode eksempler.

For tiden er det mye snakk om programmering og algoritmisk tenkning. Programmering i skolen handler mye om å la elevene være kreative og skapende med teknologi, men algoritmisk tankegang er en problemløsningsmetode som dreier seg om å tilnærme seg problemer på en systematisk måte.

Programmering er ofte også en del av det tverrfaglige arbeidet som flere skoler gjør i sine skaperverksted. I et skaperverksted kombineres tradisjonelle håndtverksfag med nye teknologier som 3D-printing, laserkutting, e-tekstiler og programmerbar elektronikk.

Ved å kombinere teknologi, programmering og håndtverk, kan elevene få være utforskende og kreative med teknologi. I filmen nedenfor, fra skaperverkstedet på Oslo Vitensenter, ser vi hvordan elevene bygger og programmerer roboter.

Via Roboter i skolen.

Studer kunst og håndverk ved Høgskulen på Vestlandet

Er du interessert i kunst og håndverk bør du sjekke ut tilbudene nedenfor.

Søker du grunnskolelærerutdanningen, med oppstart i høst, kan du velge mellom utdanningsløp rettet mot 1-7 eller 5-10 klasse i skolen.

Velger du Grunnskolelærer 1-7 (i Bergen eller Stord) kan du ta MGBKH101 Kunst og handverk 1, emne 1 i høst. Senere bygger du videre med MGBKH201 Kunst og handverk 1, emne 2.

Velger du Grunnskolelærer 5-10 (Bergen eller Stord) kan du ta MGUKH101 Kunst og handverk 1, emne 1 i høst, og senere MGUKH201 Kunst og handverk 1, emne 2.

Du kan studere kunst og håndverk dersom du tar lærerutdanning i Sogndal (1-7 og 5-10) også, men her kan du ikke velge dette faget det første studieåret.

Ønsker du vil utdanne deg til barnehagelærer kan du velge Barnehagelærerutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet.

Hvorfor studere kunst og håndverk?
Vi skal være forsiktige med å betegne enkelte fag som mer skapende og kreative enn andre. Du kan absolutt være kreativ innenfor alle fag, men gjennom kunst og håndverk er det gjerne lettere å møte elevene på en annen måte enn i de mer teoretiske fagene. I kunst og håndverk kan elevene utvikle det vi litt upresist kan kalle praktisk intelligens. Andre vil kanskje kalle det evne til innovasjon. Ikke som en erstatning, men som et viktig supplement og en annen inngang til teorikunnskaper.

Fagets navn forteller at det handler mye om det vi kan skape med hendene, samt med egnede verktøy. Dette inkluderer mange forskjellige typer formgiving fra det som kan gjøres med høvelbenker eller stikkepinner, via symaskiner og dreieskiver til datamaskiner og 3D-printing.

Noe av det som gjør faget særlig spennende er at det tilbyr konkrete møtepunkter mellom tradisjonelle håndverksteknikker og ny teknologi. Kunst og håndverk er derfor perfekt å ha i verktøykasssen når du som fremtidig lærer skal nærme seg det tverrfaglige.

Les også: Tre gode grunner til å velge grunnskolelærerutdanning 

Fagene skal bli mer praktiske

I forslaget til nye kjerneelementer i faget skal kunsthistorien, for historiens skyld skal ut, til fordel for mer tid med arbeid i materialer. Hvordan man i tidligere tider uttrykte seg i materialer er imidlertid fremdeles sentralt.

Programmering kommer imidlertid inn, ifølge utvalgslederen. Kunst og håndverkslærere er ikke klare for programmering i sin rene form, men hvordan kan dette knyttes til det praktiske arbeidet som eleven skal gjøre i materialene.

Det tverrfaglige trekkes frem som sentralt. Hvordan kan kunst og håndverk knytte seg nærmere til de andre fagene.

Continue reading «Fagene skal bli mer praktiske»

Egne skoleveksted i alle grunnskoler

Roald Gulbrandsen, regiondirektør NHO Innlandet, skriver i et leserinnlegg i om den kommende satsingen på praktiske fag i grunnskolen. Han tar til orde for at alle grunnskoler må utstyres med et skoleverksted.

Teknologiskiftet og fokuset på teoretiske og digitale ferdigheter må ikke gå på bekostning av håndverksmessige ferdigheter, mekanisk og fysisk bearbeidelse av materialer ved bruk av klassiske manuelle verktøy. Stadig flere fagmiljøer er enige i at det er gjennom det praktiske arbeidet, ved å bruke hendenes skapende kraft, at hjernen utvikler seg. Continue reading «Egne skoleveksted i alle grunnskoler»

Kunst, arkitektur og design i Berlin

På tur med en gruppe fjerdeårsstudenter til Berlin.

Berlin i februar innbyr ikke til all verdens uteaktiviteter, men her har vi i alle fall koblingen til det tyske, representert ved Riksdagen, og strøkene vi bodde: ved Friedrichstrasse og Alexanderplatz.

Berlin er en by med mye historie, men også en høyst levende kunstscene, spennende teknologimiljøer og en bråte gode museer. I vårt tilfelle ble det mest fokus på det siste, i spennet mellom det antikke og det helt moderne.

Vi begynte med en guidet tur om Daniel Libeskinds bygg ved det jødiske museet. Sterke saker, der arkitekturen får en svært fysisk funksjon. Her er vi inne i Holocaust-tårnet, på bunnen av en 24 meter høy betongsilo, der litt lys og lyd så vidt siver inn.

Et svært spesielt kunstverk, som både er lydlig, visuelt og taktilt må oppleves, i tillegg til hagen for de landflyktige, som også har en fysisk funksjon:
Continue reading «Kunst, arkitektur og design i Berlin»

Teater i barnehagen

Flere barnehager i Bergensområdet har hatt besøk av studenter fra HVL. Studentene hadde et fantastisk dukketeater for barna, som fikk være med på visuelt teater der de tok alle sansene i bruk. 

I forestillingene bruker studenten få ord, men får likevel formidlet glede, tristhet, sinne, det å dele og hjelpe, samarbeid. Barna var ivrige på å utforske dette sammen med studentene.

Anne-Karin Furunes om kunstnerisk utviklingsarbeid

Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i universitet- og høgskolesektor arrangerte nettverkskonferanse ved Nord universitet i Levanger 29.- 30.januar

Innleder ved nettverkskonferansen var Anne-Karin Furunes, professor i billedkunst ved NTNU. Furunes forteller at hun begynte med forsøk der hun “fremkalte” bilder gjennom å fjerne deler av flaten. Fra dette utviklet hun etter hvert en teknikk der små bilder ble transformert til store hullbilder. Dette r en manuell prosess der hun hugger ut hullene i lerret for hånd. Jobber med svært store formater, noe som gjør at hun hele tiden må veksle mellom å betrakte resultatet nært og på avstand. Continue reading «Anne-Karin Furunes om kunstnerisk utviklingsarbeid»