– Kunsten skal være i veien, ikke noe som passer inn

Kunstnersamtale med Kim Hiorthøy

Da det nye høyskolebygget på Kronstad ble åpnet i 2014 ble det gjennomført flere store kunstprosjekt, og tirsdag 23. januar skal vi ha en samtale med en av kunstnerne: Kim Hiorthøy.

Han vil snakke om arbeidet med Liste, et kunstverk som strekker seg over en hel vegg inne på høyskolen. Hiorthøy har omtalt Liste som en oversikt over alt en har bruk for, alle valg en må ta, alle de tinga vi kan oppleve, huske eller glemme, mennesker vi møter – en form for inventaroversikt over livet.

I tillegg vil han sammen med Ellen Marie Fodstad fra KORO diskutere hva kunst i det offentlige rom kan være. Alle er velkomne til å være med på samtalen.

Møt opp ved lesesalen i biblioteket tirsdag 23. januar kl.12.00 på Høgskolen i Bergen, campus Kronstad.

Gratis inngang, ingen påmelding. Velkommen!

KHdele – Læringsressurser til kunst- og håndverksfag

Fem universitet og høyskoler knyttet til grunnskolelærerutdanningen deler sine undervisningsfilmer innenfor faget kunst og håndverk

Du finner nettstedet på khdele.no

Ressursene har blitt til gjennom et samarbeid som involverer fem UH-institusjoner: Høgskolen i Sørøst- Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet og Nord Universitet.

Målet med prosjektsamarbeidet er å fremme kvalitet i kunst og håndverksfaget, knyttet til grunnskolelærerutdanningen. Ved å utnytte prosjektdeltakernes faglige – og didaktiske kompetanse, utvikles multimodale læringsressurser i form av filmer som deles gjennom denne nettsiden.

FoU-seminar – K&H, region Bergen

Seksjonen inspirerer og lufter ideer omkring hvordan arealet ved siden av inngangspartiet på kronstad kan benyttes som utstillingsareal.

De fra seksjonen som holder til i Bergen hadde FoU-seminar tidligere i desember. Hensikten med seminaret er å orientere hverandre om hva som skjer internt på forsknings- og utviklingsfronten, samt å forberede oss litt med tanke på presentasjonen som er planlagt ved nettverkskonferansen i januar.

Materialfølelser
Liv Mildrid Gjernes var først ute under tittelen «Materialfølelser». Liv Mildrid tar utgangspunkt i at lkunstnere blir ofte gjort til objekter, som nærmest blir plassert ved siden av kunsten sin.  Hun viser til den nylig utgitte boken “Kunstarbeid” der en rekke norske kunstnere snakker om hva kunst er for de. Liv Mildrid vil gjøre noe lignende gjennom å intervjue mennesker som skaper i materialer:  Hva tenker de om det de gjør og friheten tll å  skape på egenhånd?

Intervjuobjektene gir ulike innsikter i hva det er som gjør at et menneske velger å bevege seg i retning av bestemte materialer. Flere beskriver en form for motstand, som den enkelte oppnår i møter med materialer.

Denne utforskingen er særlig relevant for faget kunst og håndverk fordi materialkunnskap og dybdelæring er sentrale elementer i faget.

Speiling
Gro Merete Eide presenterte et planlagt poster til Nettverkskonferanse, Levanger. Her er utgangspunktet et gjennomført kunstprosjekt, der flere kunstnere har jobbet utendørs med konseptet speiling. Gro vise materiale som kan inngå i en bildeposter der formålet er en undersøkelse i form og materiale.

Arkitekturformidling  med sfæriske medier
Jon Hoem snakket om bruk av sfæriske medier i formidling av arkitektur, med utgangspunkt i flere prosjekter som er gjort med studenter i 2017. Sfæreiske medier dekker en rekke medieformer der fellesneveneren er at brukeren kan oppleve et mediert uttrykk som omslutter brukeren (360 grader, både horisontalt og vertikalt.

I tillegg til studentarbeidene har Jon jobbet med å teste ut mulighetene i sfæriske, knyttet til prosjektet Interaktivt virtuelt feltarbeid, et prosjekt finansiert av Norgesuniversitetet.

Jon interesserer seg for digital teknologi, og utviklingen av den fjerde basisferdigheten i skolen, men ser også didaktisk problemstilllinger knyttet til hvordan nye teknologiske løsninger nærmest presses på utdanningene.
Hvilket mulighetsrom åpner mediene? Hvilket mulighetsrom stenger de?

I forhold til sfærsike medier er Jons utgangspunkt at disse «medierte vandringene» kan la studenter oppleve miljøer som de ellers ikke vil ha mulighet til å oppleve og dermed danne seg sine egne erfaringer.

K&H-fordypning i ungdomsskolen
Ingvard Bråten snakket om arbeidet i en nasjonal arbeidsgruppe som er satt ned etter at KD har signalisert ønsker en viss form for fordypning i KH på ungdomstrinnet.

Ingvard trekker fram noen dillemmaer, blant annet knyttet til at skolene løser timefordelingen på ulike måter. Denne fleksibiliteten ønsker en å beholde, men dette betyr samtidig at en bør en sette en timeramme for fordypningen.

Et svært sentralt spørsmål er selvfølgelig hva elevene kunne velge mellom:

  • materialområder
  • teknikker
  • tema
  • kjerneelementer
  • etc

Estetikk og estetiske læringsprosesser
Etter lunsj diskutere vi Kevin Tavin: “Eyes Wide Shut: The Use and Uselessness of the Discourse of Aesthetics in Art EducationArt Education. No2. 2007. s.40-45.

Tavin gjør et poeng av at et begrep brukes i så stort omfang mister mening, men artikkelen er best på å reise problemet og gir i mindre grad gode svar. Kan ikke bare hive ut estetikk-begrepet, men må heller jobbe med å gi det konkret innhold. Estetikkbegepet har utviklet seg fra på et tidspunkt å være allment normativt i retning av å bli mye mer kontekstuelt.

Estetikk har en annen funksjon innen utdanningsfeltet. Estetikk er et aktivt begrep i skolen, etter Reform 94. Estetisk erfaring blir imidlertid et postulat som få evner å konkretisere, ikke minst i de generelle delene av læreplanene.Hva legger vi i “estetiske læringsprosesser”? Nevnes svært ofte, men blir sjelden operasjonalisert.

Estetikk kan forstås som en en sanselig symbolsk form som kommuniser til og med følelser (Austring og Sørensen). Jobber vi med meningsinnhold i våre utdanninger?

www.arkitektur-n.no/temaer/estetikk

Utstilllingspraksis i KH
Har en didaktisk funksjon. Hvordan kvalifiserer vi våre studenter i forhold til å kunne facilitere utstillinger av elevarbeider. Dette skiller seg nødvendigvis fra kuratorens rolle innenfor en kunstpraksis.

Hvordan jobbe med prosesser, sammen med elevene, frem mot en utstilling. Hvordan knytte prosessen mer opp mot det som vurderes, og i mindre grad kun legge vekten på det endelige objektet.

Hva betyr det å stille ut for oss, i lærerutdanningen, kontra hvilken betydning dette har i kunstutdanningen?

Hvordan inngår utstillingen i fagets praksiser. Hvordan brukes det for å komme videre, kontra i hvilken grad viser det frem noe som anses som avsluttet.

Hvordan inngår utstillingen i forhold til hva vi anser som fagets egenart?

  • Hva stiller en ut?
  • Hvem stiller ut?
  • Når stiller en ut?
  • Hvor stiller en ut?
  • Hvorfor stille ut?
  • Hvordan stiller vi ut?
  • Hva betyr det å stille ut?

Vi er i en patos- og poseringskultur i mye større grad enn tidligere. Studentene stiller ut på et vis gjennom sosiale medier mm. Drøftingen av hva dette innebærer er en diskusjon som hører hjemme i skolen, men hvordan legger vi opp til gode diskusjoner omkring dette?

Hva skjer når en løfter noe ut av en kontekst og setter det inn i en annen. Gjør at en kan se ting med nye øyne. Hvordan man stiller ut spiller dermed stor rolle. Handler ikke om å eksponere den enkelte

Konkret så vi på hvordan vi bedre kan utnytte rommet ved inngangen på Kronstad. Seksjonen ønsker å jobbe videre med å ta i bruk dette arealet.