Et ambivalent gjensyn med oljeindustrien

Jeg har vært på Drift, Vedlikehold og Modifikasjonskonferansen og ble både begeistret og frustrert. Jeg deler derfor ut terningkast fra 2 til 5.

Jeg deltok på Drift, Vedlikehold og Modifikasjonskonferansen nylig, 27. og 28.september. I ca 10 år har jeg jobbet i oljebransjen før jeg gikk inn i nye oppgaver ved Høgskolen i Bergen (HiB) nå i løpet av det siste året, så jeg har et nært forhold til bransjen samtidig som jeg nå også ser ting i mer perspektiv. At jeg det siste året også har jobbet for Greenstat –   og at jeg i tillegg er lokalpolitiker (KrF) i Bergen med spesiell interesse for næringspolitikk og det grønne skiftet –  påvirker også blikket mitt.

Jeg ønsker også å få frem at mine oppgaver ved HiB handler om å lede Omstillingsprosjektet ved avdeling for ingeniør- og økonomifag og å gjøre innovasjonsrelaterte oppgaver ved Senter for nyskaping. Skal skrive mer om dette i de neste bloggene.

Hva sitter jeg så igjen med av inntrykk fra konferansen? Jeg kaster hele fem terninger:

 

  1. Programkomiteen har gjort et fantastisk godt arbeid fordi det var enormt mange gode foredrag som var lærerike, gav god innsikt og var konkrete. Men olje og energiministeren sendte en statssekretær i sitt sted, sånt trekker ned. Terningkast 5.
  2. Leverandørindustrien i Olje og gass har tatt godt tak i det enorme behovet for å forbedre produktiviteten. Foredraget fra Aibel var talende på dette punkt. Det var som et sannhetens øyeblikk da kurvene ble vist som dokumenterer deres effektivitetsforbedring; mye godt arbeid er gjort og forbedringen er signifikant. Terningkast 5.
  3. Statoil har begynt å jobbe imponerende godt med å optimalisere sine produksjonsprosesser. Automasjonsingeniøren i meg smilte da det ble lagt frem eksempler på hvordan man introduserer stordata for å oppnå mer kontroll og dermed forbedre hele driften inklusive redusere utslipp. Terningkast 5.
  4. Når det gjelder fokus på klimaproblematikken og bransjens ansvar og muligheter er det fortsatt lang vei å gå, hvis vi skal dømme etter det som kom frem disse to dagene. Flere av presentasjonene hadde noe om klima og utslipp, men ofte med en eim av politisk korrekthet over seg. Totalt sett er opplevelsen at «klimamålene tror vi ikke så mye på – noen andre får engasjere seg». Desto mer lovende at Statoil faktisk var en av de aktørene som tross alt var mest balansert og viste sterkest eierskap til klimaspørsmålet gjennom resonnementer, fakta og perspektiver. Nettopp Statoil var en av de mest positive overraskelsene i hele konferansen, syns jeg, selv om det samlet innen klima altså var elendig. Terningkast 3.
  5. Oljebransjens beskrivelse av sin egen rolle og viktighet fremstod nærmest patetisk, hvis man skal man dømme etter de innledende foredragene før lunsj første dag som tross alt var fra toneangivende aktører. Statssekretæren fra Olje- og Energidepartementet gikk nærmest mer inn i rollen som psykolog og trøstet forsamlingen med at oljesektoren fortsatt er og skal være landets aller viktigste bransje. Og noen foredragsholdere valgte faktisk å fremsnakke oljen ved å snakke ned Sjømatnæringen. Er det mulig! Terningkast 2.

 

Og hva kan Høgskolen i Bergen bidra med overfor industrien? Vi skal både levere fremtidens nyutdannede, relevante ingeniører og vi skal tilby livslang læring gjennom gode etter- og videreutdanningskurs som treffer behovene. I disse dager koordinerer jeg et arbeid der vi nå i høst kartlegger alle kurstilbud innen videreutdanning fra høgskolene og universitetene i hele sør- og vestlandet. Kommer tilbake til dette også.

 

I omstillingsprosessene som pågår skal nemlig utdanningssektoren, inklusive Høgskolen i Bergen, ta en enda mer aktiv rolle. HiB er god på utadrettet arbeid mot privat næringsliv og offentlig sektor og vi jager etter å bli enda mer målrettet og relevant.

 

 

Knut Vindenes

Høgskolelektor ved HiB Senter for nyskaping

Twitter: @KnutVindenes

 

 

Legg igjen en kommentar