Nye praksisuker i Bayamo!

Da var det endelig på tide med en ny oppdatering fra Karibien. Blogglysten har ikke vært særlig stor i det siste da utkastet til nyeste innlegg forsvant når Ingvilds pc bestemte seg for å ta kvelden for et par uker siden. Mye har skjedd siden sist og nå er det på tide å holde fast i hattene folkens; for vi har nemlig vært ute i felten og fått tatt i vaskekte, cubanske pasienter! Dette har bydd på mange utfordrende, kleine og morsomme øyeblikk. I løpet av oktober måned har vi hatt praksis i flere ulike deler av Cubas primærhelsetjeneste. Denne gangen har vi vært innom ”Consultorio de Medico de la familia” – som er det nærmeste vi kommer den norsk fastlegeordning her på Cuba. I tillegg har vi hatt to uker praksis i tradisjonell medisin og naturmedisin, som er veldig utbredt her på Cuba (og her stilte vi helt på bar bakke på forhåndskunnskaper). I siste del av oktober måned har vi fått æren av å være med på å bringe nytt liv til denne verden – da vi hadde 2 uker praksis på ”Ginecobstericia”(gynekologisk/barselavdeling) – og dermed også fødestue. Det måtte tørkes litt tårer i øyekroken da kan man si…

«El Consultorio» – som fra utsiden bare kunne vært et hvilket som helst hus. Her bor legen i 2. etasje, og har underetasjen som arbeidsplass.

Først ute var ”El Consultorio” – fastlegen. Ved kontoret jobbet det to leger og et par sykepleiere som til sammen hadde ansvaret for 436 pasienter i området. De kunne fortelle oss at av 436 pasienter var 4 av dem gravide, 3 babyer, 141 syke (gruppe 3 pasienter) og 8 stykker som levde med sekveler av sykdom (for så god kontroll har de faktisk). Første dagen var vi ved kontoret og fikk en kjapp innføring i hvordan lege og sykepleier jobbet sammen for å ivareta helse og forebygge sykdom i området. Vi fikk blant annet se en helserapport fra 2016 som viste at det var 0 tilfeller av varicella (vannkopper) i det området i fjor! Er det en ting vi har lært i mens vi har vært her er det at cubanerne er mestre i forebygging av sykdom, som kanskje ikke kom som en overraskelse likevel. Om du glemmer å gå til poliklinikken for å vaksinere barnet ditt, går det nok ikke lange stunden før du har en cubansk sykepleier på døren som minner deg på det.

Ved consultorioet fikk vi se ulike planter som de brukte i kombinasjon med medikamentell behandling. Her er planten «tengoloabajo» som en pasient med diabetes (type 2) brukte mot høyt blodsukker.

For det er akkurat dette som er oppgaven til sykepleierne ved legekontoret. Minst 2 ganger i året må de dra på hjemmebesøk til hver pasient. Hjemmebesøket tar utgangspunkt i å kartlegge pasientens helse, leve- og boforhold og kartlegge eventuelle risikofaktorer i hjemmet. Dette fikk vi ikke bare delta på, men også utføre selv! ”Først observere, så gjennomføre” som professorene våre pleier å si. Noe av det viktigste var å finne ut hvor mange personer som bodde sammen i hjemmet (for her på Cuba er det ikke uvanlig at 3 generasjoner lever under samme tak). Man må observere eventuelle vektorer, som mygg, kakerlakker og maur er tilstede i hjemmet; fordi disse disponerer for utvikling av vektorbårne sykdommer.

Dette er ikke et uvanlig syn på Cuba – uniformerte sykepleiere på vei til hjemmebesøk. Her med «Jamaica-paraply» – da hun er en av mange helsearbeidere fra Cuba som har arbeidet i utlandet.

Hjemmebesøket ble avsluttet med at vi skulle utføre en fysisk undersøkelse av pasienten; som bokstavelig talt handlet om å undersøke pasienten fra topp til tå. Her skulle det avdekkes hvor mange ganger i uken han/hun vasket håret, pusset tenner eller hadde problemer med systemene i underetasjen. Til tross for at dette er noe vi er vant med å observere hjemmefra, ble vi ganske blyg når vi måtte spørre (på spansk) hvordan pasientens toalettvaner var. Alle bestod med glans, med gratulasjoner fra professoren vår som sa ”Five for you, and five for you and five for everyone” selv om vi haltet oss gjennom undersøkelsen med litt amputerte språkkunnskaper. (Fem er den høyeste karakteren i det cubanske karaktersystemet).

Eva og Oda under et av mange hjemmebesøk.

Etter ”consultorioet” stod tradisjonell medisin for tur. For mange kan det virke litt rart at denne typen behandling er en del av det offentlige helsesystemet her i landet og dermed også noe vi som norske studenter skal lære noe om. Som læreren vår fortalte oss mange ganger er det viktig å være bevisst på at de ikke mener tradisjonell medisin er en kurativ (helbredende) behandling, men et symptomlindrende alternativ og kan bidra til økt livskvalitet. Her stilte vi på helt bar bakke, null forkunnskaper, noe som var ganske ubehagelig.

I løpet av uken fikk vi lære to ulike metoder innenfor tradisjonell medisin – som het ”Ventosas” og ”Moxibustion”. Ventosas er det vi på norsk kjenner som ”kopping”, der man bruker vakuum for å feste kopper til huden som skal stimulere akupunkturpunkter. Dette kan for eksempel brukes for diverse kroniske sykdommer med mye smerte, ryggproblemer osv., og som restitusjonsbehandling hos enkelte vestlige idrettsutøvere (dere med ubegrenset internett får google ”Michael Phelps Felps(?) cupping” for å se noe lekkert). Ingen ting skal være uprøvd etter denne utvekslingen, så vi fikk selvfølgelig lov å teste ut metodene på hverandre (eller teste vennskapet som man også kan si).

Planten som blir brukt ved metoden «Moxibustion». Kan enten tennes på som en «sigar» eller som her; i pulverform.
Ingvild i full sving (med ting hun ikke kan). Vi fikk testet vennskapet med litt kopping og flammer.

Den andre metoden vi lærte var ”moxibustion” – en form for varmestimulering av akupunkturpunkter på kroppen. Vi fikk erfare på den harde måten at dette ikke lukter særlig godt og ikke er noe man burde drive med i et lukket rom. En slags sigar tennes på, og man holder denne så over utvalgte punkter på pasientens hud, ut i fra hva man behandles for. Ved klinikken gav de også opplæring på hvordan pasienten selv kunne utføre ulike teknikker i hjemmet for å bidra i behandlingen.

Inngang til sykehuset «Carlos Manuel Céspedes».

De to siste ukene av oktober var det duket for praksis ved gynekologisk/obstetrisk avdeling. Vi tror vi kan snakke for samtlige når vi sier at dette er noe av det vi har gledet oss mest til under oppholdet. Første dag fikk vi lov å hospitere på neonatalavdelingen ved sykehuset her i Bayamo. Under besøket ved avdelingen fikk vi se fortidligfødte babyer, som ikke veide mer enn ca 1000 gram og hadde store medisinske behov. Det gjorde sterkt inntrykk på oss alle sammen. I den anledning var det derfor viktig at vi lærte oss hvordan man gjennomfører en fysisk undersøkelse av gravide, for å tidlig kunne identifisere problemer som kan forårsake for tidlig fødsel.

I tillegg til praksis har vi hatt klasseromsundervisning, med fokus på fødsel og svangerskapskomplikasjoner.

I tillegg til vanlige observasjoner som vi er vant med hjemmefra (blodtrykk, puls, temperatur etc.) måtte vi lære oss ”Leopolds fire håndgrep” – som kort forklart er en metode for å finne ut av størrelsen på barnet, og finne ut av hvordan barnet er plassert i magen. Noen av tankene som jeg (Anna) i alle fall tenkte underveis var ”Hvordan skal jeg egentlig forholde meg til denne greien her?”, ”Hva er det jeg kjenner nå?” og ”Hva er det egentlig meningen at jeg skal finne ut av her?” – da alt jeg kjente på føltes HELT likt ut (sånn er det vel kanskje bare å være student uten særlig mye erfaring).

Leopolds fire håndgrep – illustrasjon fra boken «Det nye liv».
Hagegnom1 (Anna) og Hagegnom2 (Ingvild) klare for å ta i mot nytt liv.

2 av dagene skulle vi få være på ”Salón de Parto” altså FØDESTUEN(!). Må tro at det var 6 spente jenter som møtte opp på sykehuset den morgenen. Oppkledd som 6 grønne hagegnomer (no joke), stod vi spente i dørkarmen til sykehusets fødeavdeling. Det var kun en av oss som hadde vært med på et keisersnitt tidligere, men nå skulle vi få oppleve et nytt tilskudd til denne verden alle sammen. For alle som jobbet ved avdelingen må det ha sett ganske komisk ut at 6 grønnkledde stod med dådyrøyne og fulgte ivrig med på hver liten bevegelse den 5 minutter gamle, lille klumpen opp i kurven gjorde.

6 stk fornøyde sykepleierstudenter.

Det er mye som skiller norske og cubanske fødestuer og operasjonsstuer. Sykehusene er gamle og slitte, tilgangen på utstyr er marginal og noe av utstyret som det cubanske helsepersonalet bruker hadde vi nok aldri akseptert å ta i bruk hjemme. Man skal likevel ikke skue hundene på hårene, for cubanere er virkelig innovative sjeler. Da vi stod og observerte under keisersnittet, så vi en av operasjonssykepleierne gjøre klar et urinkateter som pasienten skulle ha. Isteden for å kaste plastembalasjen som omgav kateteret surret hun plastikken sammen og laget et oppheng for posen som hun festet på sengekanten. Det kan ”bruk-og-kast”-samfunnet hjemme kanskje ta litt lærdom av. Utstyret her er dessuten et uttrykk for mangelen på midler, ikke mangelen på kompetanse og kunnskap.

Her henger nyvasket operasjonstøy til tørk ute. Ikke alt er helt som hjemme.

Den andre dagen satt vi på venterommet på fødestuen, og ventet på å få være med på en normal fødsel kom vi i snakk med en av gynekologene ved avdeling. Vi spurte han om kvinner som føder normalt på Cuba får tilbud om epidural under fødselen. Han svarte at det kun er kvinner som gjennomgår keisersnitt som får epidural – av økonomiske årsaker selvfølgelig … Ingen trengte å si det høyt, men vi satt alle med følelsen av hvor privilegerte vi er hjemme i Norge.

På Cuba er det ikke en ting å sitte inne og chille. Man har jo gata!
Det blir ikke mer idyllisk enn å se gaten vår «Calle Excelencia» i solnedgang.

Siden sist kan vi også meddele at vi tilfeldigvis har truffet på norske sykepleierstudenter fra andre byer her på Cuba (Camagüey og Holgúin), og det har vært så kjekt å dele opplevelser og erfaringer. Nå gjenstår det kun to uker med pediatripraksis og spanskeksamen før vi vender snutene hjem mot Norge! Vi føler oss ikke klare for å forlate fine Cuba enda, men så skal det saktens bli godt å komme hjem til grovbrød, leverpostei og brunost også.

Hasta luego!

Anna & Ingvild

 

 

Backpackerne i Belfast

Next up, Belfast! Nå er det to uker siden vi var der, tiden går fort. Vi dro opp på lørdags morgenen med Non-stop bus for å få mest ut av dagene. Da vi ankom den regnfulle byen var det første som møtte oss en mann som solgte oss billetter til Giant’s Causeway til dagen etter. Så da var det i boks hurra!!
Vi hadde på forhånd bestemt oss for at vi skulle tilbringe lørdagen på Titanic Museum, for som sikkert mange av dere ikke vet ble selveste Titanic bygget i denne byen. Belfast har gjennom tidene vært kjent for sin båtbyggeindustri samt lintøyfabrikker, og det var disse to som gjorde at økonomien og folketallet i Belfast økte. Sammenlignet med Dublin følte vi at Belfast var mer industriaktig, ikke like mange fine bygninger eller folk på gatene (vi trengte ikke våre proffe skills fra Dublin på zikkzakk-gåing mellom folk). Vi kunne også la Euroene ligge hjemme, for her er det pund som gjelder! Belfast, og Nord-Irland, tilhører nemlig Storbritannia.

 

fornøyde med nytt geofilter på snapchat

Queen’s University Belfast
Queen’s Univeristy

 

Som sagt tilbragte vi dagen på Titanic Museum en liten spasertur utenfor bykjernen. Dette var et flott museum som vi gjerne anbefaler videre! Første delen av museet handlet for det meste om byen Belfast, og hvordan byen har kommet der den er i dag (linindustri og båtbygging). Deretter fulgte mer detaljerte beskrivelser om hvordan Titanic og søsterskipene ble bygget. Vi hadde bestemt oss for å lese alt, og det endte med at da vi gikk videre til det vi synes var mer spennende, selve forliset av Titanic og passasjerene, holdt vi på å sulte oss ihjel, så her ble det en kortere affære.. Men alt i alt, veldig kult museum!

Titanic museum fra utsiden
rekonstruksjon av fyrrommet (?) i Titanic
modell av hvordan en 1. klasse lugar så ut på Titanic

Siden vi holdt på å stryke med av sult tenkte vi det var på tide med litt mat. Så vi satte oss på den første og beste resturanten vi fant, og den var veeeldig best! Som dere ser på bildene var lokalene supersøte, og lasagnen vi kjøpte var knallgod, bra valg :))

Da vi ankom hostellet vi hadde booket, viste det seg at de var fullbooket. Heldigvis hadde de fikset et annet hostell vi ble sendt videre til (alt ordner seg for snille jenter). Det var litt av en opplevelse å bo på rom med randoms, dette anbefales også! ye.

nye Belfast-venner
tidlig Halloween i Belfast i år
English breakfast

På søndagen startet vi dagen med english breakfast, og så gikk turen videre til Giant’s Causeway, som er det nordligste du kommer i Nord-Irland. Dette var et helt utrolig naturfenomen som vi synes var veldig fascinerende (anbefales :p). Det kule mønsteret i steinene har blitt til pga et underjordisk vulkanutbrudd, men et sagn sier at det ble slik fordi en kjempe ville bygge en bro over til Scotland, men senere ødelagte broen (herav navnet Giant’s Causeway). Det er nemlig de samme steinene i Scotland, så disse to stedene er eneste restene etter broen.

 

ut på tur, aldri sur
borg vi ikke husker hva var :))

deler av reisefølget
panoramabilde

Game of Thrones location vi stoppet innom på veien


Denne turen tok hele dagen, så da vi var tilbake i Belfast gikk turen direkte tilbake til Dublin. Til nå har vi rangert dette til den gøyeste helgen i løpet av oppholdet.

xoxo.

Howth & Phoenix Park

Nå er det leeeenge siden vi har skrevet et innlegg, rett og slett fordi vi har det så sinnsykt gøy og den siste måneden har vært veldig travel. Men anyway, we are back on track!! Siden sist har vi gjort masse og vi skal dele det opp i flere innlegg, så i dette innlegget skal vi fortelle om Howth og Phoenix Park.

Etter en halvtime/time med dart’n (tog) var vi i Howth som er en fiskelandsby på østkysten av Irland. Her var det duket for fish & chips, bading og marked. Det var deilig å komme seg litt vekk fra storbyen og få litt «frisk luft» (noe det var mye av).

Utsikt over Howth
Nyter..
mmmm
Lucie og mmmm
hele gjengen i ett bilde <3
froskeperspektiv
breaking: skal delta i bloggerne ;))
her er vi igjen 🙂
Ella <3 med utsikt over stranden der de tøffe guttene badet

Fin og minnerik dag i Howth!

For å komme oss til Phoenix Park snek vi oss på en Hop-on-hop-off buss igjen (som vi forresten har blitt veldig glad i, anbefales) som kjørte oss direkte til parken. Dette er en av de største parkene i Europa, større enn både Hyde Park i London og Central Park i New York. Her i denne parken ligger faktisk den irske presidentens offisielle residens, Áras an Uachtaráin, som opprinnelig var den britiske visekongens residens.
I sammenheng med parken er det også en Zoo som vi måtte besøke. Vi, sammen med hele Dublins befolkning under 5 år, syntes den var veldig kjekk.

oss som hoppet på en hop-on bus
hopphopphopp
Phoenix Park, veldig fin
Marthe i Phoenix Park
vandrer
Ingrid elsker sauer, men dette er egentlig geiter
rosa fugler aka flamingo

High five fra Marthe og Ingrid

Syndey

Tur til Sydney 26.06-29-06

Å dra til Sydney var noe vi hadde bestemt oss for å gjøre lenge før vi dro til Australia. Vi hadde på forhånd av turen snakket med et par stykker som hadde vært i Sydney og de sa at det ikke var nødvendig med alt for mange dager der. Vi reiste etter skolen på onsdagen og dro tilbake til Brisbane lørdag ettermiddag. Det var oss tre og moren til Marthe (som var på besøk hos oss i 2 uker) som dro sammen til Sydney. Det er ganske mye større der enn i Brisbane, en typisk storby, og vi merket at vi er glad for at det er i Brisbane vi bor.

På torsdagen våknet vi tidlig for å dra ut fra hotellet og utforske byen. Det første vi ville gjøre var å se Syndey Opera house og Harbour Bridge. Det var mye fint å se på veien dit, så det ble en god del stoppesteder og photoshoots på veien. Da vi endelig kom frem til Operahuset var det egentlig ganske uvirkelig. Vi har alle sett det så mange ganger på bilder og på tv, og faktisk å være der å se det i virkeligheten var ganske spesielt.

                        

Fredag morgen ble vi hentet med buss fordi vi hadde booket tur til Palm Beach a.k.a. Summer Bay. Marthe og moren til Marthe er begge store fans av den australske serien Home and Away, og hadde et stort ønske om å dra og se der serien spilles inn. Det var utrolig fint der, og nå er det ekstra gøy å se på Home and Away! Vanja ville ikke være med til Summer Bay og tilbragte dagen inne i byen der hun dro til en park og matet fugler (hun er veldig glad i fugler!). Dagen avsluttet vi alle fire på Hard Rock Cafe.

Lørdagen skulle vi dra hjem, men vi hadde litt tid på dagen før vi måtte dra til flyplassen. Vi bestemte oss derfor å ta en tur på Madame Tussauds. Vi hadde egentlig lyst til å besøke Bondi Beach, men det ble ikke helt tid til det. Derfor koste vi oss heller på Madame Tussauds.

                

Det var en veldig fin tur, og det var veldig kjekt å få oppleve Sydney!

Hvis vi skulle dratt tilbake til Syndey ville vi tatt oss en tur til Bondi Beach og Blue Mountains. Dette er to ganske ulike steder som begge trolig hadde vært svært kjekke å oppleve i virkeligheten.

Aarhus

I begynnelsen av oktober reiste jeg, Ingrid Marie, til Aarhus med to andre erasmus-studenter – Florence fra Frankrike og Madison fra USA. Vi reiste den 3 timer lange turen med buss, og leide oss inn på en rimelig AirBnb. Det er så gøy å bruke helgene på å utforske byene rundt om i Danmark. I Aarhus besøkte vi stort sett museer og reiste rundt med bil for å se mest mulig!

Florence og meg på café

Vertsbroren til Madison var så snill at han kjørte oss ut til det kjente Moesgaard museet i Aarhus. Det er det nesten umulig å komme seg ut til museet uten bil. Vi var derfor superheldige som hadde en privat guide en av dagene!

Han tok oss med til en hjortepark med noe som skal være tamme hjorter. Hjortene var så fine og søte. Vi gikk rundt i parken en god stund. De fleste som var i parken matet hjortene, så vi bestemte oss for å prøve! Jeg matet først en liten hjort, og han var så søt og vennlig. Etterhvert kom det en større hjort mot meg, han ville også ha en bit av eplet. Som dere kan se på bildet tar han i mot eplet. Rett etter han spiste av eplet, stanget han meg, han løftet meg rett og slett opp fra bakken med geviret sitt og kastet meg i vannet. Jeg ble gjennomvåt og sjokkert, jeg skjønte ikke hva som nettopp hadde skjedd. Jeg kom ikke til skade der og da, men historien ender med et sykehusbesøk senere i uken. Jeg har i alle fall ENDELIG fått en funfact.

Moesgaard museet er kjent for hvordan det går i ett med naturen. Mesteparten av museet er faktisk under bakken!

Museet er mest kjent for Grauballemannen som er det best bevarte moseliket i historien. De antar at han døde rundt 290 f.kr

Aarhus har et sykt kult museum som heter ARoS. Det var virkelig verdt besøket.

– Ingrid Marie

Ut på tur

Da har vi (Christina og Marthe) vært på campingtur! Vi (Marthe i alle fall) var på forhånd litt skeptiske til å campe her i Australia med tanke på alle dyrene vi muligens kunne risikere å møte på. Heldigvis overlevde vi turen uten å møte på noen skumle dyr eller insekter (stort sett bare mygg og maur). Det var en utrolig fin tur og vi er veldig glad for at vi dro.

Vi var en gjeng på 11 stykker som skaffet oss telt og soveposer og leide biler før vi dro av sted på tur langs kysten.

                   

Vi kjørte fra Brisbane fredag morgen og hadde vårt første stopp på Mount Tibrogargan, (et av fjellene i Glass House Mountains National Park). Denne dagen var det meldt regn og tordenvær så det å gå på fjellet var nok ikke det smarteste påfunnet. Men som de «dumme turistene» vi er, bestemte vi oss for å gå likevel.

Det var ikke akkurat kø for å komme seg opp på fjellet, men vi traff faktisk på to andre som også hadde våget seg på fjellet i det stygge været. Fjellet var litt brattere enn vi hadde trodd, og da vi kom lengre oppover fant vi skilt der vi ble advart om at det var høy risiko for steinras. Noen av oss var allerede skeptiske til å gå videre mens andre var fast bestemt på å nå lengre opp. Da vi var kommet enda et lite stykke lengre innså heldigvis alle at vi ikke burde gå videre. Vi ble stående en stund og se på utsikten der vi kunne se lynet som stadig nærmet seg der vi var. Det ble en våt tur, men vi kom oss heldigvis like hele ned igjen alle sammen. Da alle var samlet i bilene igjen fortsatte turen mot kvelden overnattingssted, Six Mile Creek Rest Area. Før vi orket å sette opp teltene våre måtte vi ha litt mat, det hadde vært en lang dag. (Det ble dessverre ikke middag i god camping ånd, vi endte opp med å kjøre inn til byen for å kjøpe pizza…) Vi hadde heldigvis sluppet unna regnet, så vi kunne sove tørt og godt i de flotte teltene våre.

Lørdagen stod vi tidlig opp, stort sett fordi vi ikke lå så godt i teltet vårt (ettersom vi hadde klart å sette teltet vårt opp i en liten nedoverbakke) og fikk ikke sove mer, men vi syntes likevel vi var flinke som klarte å stå opp. Etter alle hadde spist litt frokost måtte vi komme oss videre på turen vår. Dagens mål var Rainbow Beach og Double Island Point hvor folk ville surfe (alle bortsett fra Marthe som er redd for å bli spist av hai).

Vi fikk leid surfebrett og ble kjørt til en strand der vi kunne surfe. Det var ganske spennende å kjøre langs stranden. Det var fartsgrense på 80 km/t og ganske trafikkert til å være en strand! Etter en god kjøretur oppdaget sjåføren at det ene dekket var punktert og vi fikk derfor beskjed om å ta oss en svømmetur mens vi ventet. Dette gjorde oss ingenting for det var et fantastisk sted og vi fikk da mulighet til å gå ut og nyte den fine stranden. Til slutt var dekket fikset og vi kjørte videre utover stranden til der vi skulle surfe. Her var det ganske så mye vind og litt vanskelig å surfe, men vi hadde det veldig kjekt likevel.

Etter en stund ble vi hentet igjen og kjørt tilbake til der vi leide surfebrettene. Vi var nå blitt ganske sultne og måtte få oss noe mat. Vi fant et sted i nærheten der vi kunne sitte oss ned og bestille mat. Vi ble sittende der en stund og etter hvert fant vi ut at stedet arrangerte karaoke kveld. Dette måtte vi jo få med oss! Guttene dannet egen gruppe (All the boys) og opptrådte med flere sanger. De fikk til og med forespørsel fra en familie om de kunne synge enda en sang. (De traff vi faktisk igjen i Brisbane helt tilfeldig en kveld vi var ute, haha small world!) Etter tre sanger takket vi for oss og kjørte videre til Inskip Peninsula Recreation Area der vi skulle sette opp telt for natten. Vi måtte nok en gang sette opp teltene våre i mørket, men vi hadde heldigvis kjøpt med oss lommelykter så det gikk fint!

Det ble en bedre natts søvn denne gangen, men vi ble vekket klokken 5 på morgenen fordi da var alle fuglene våkne. Det er ganske mange spennende fugler her borte og mange interessante lyder, men det er ikke like kjekt når alle de forskjellige fuglene skal synge kl. 5 på morgenen… Vi klarte heldigvis å sovne litt igjen og fikk et par timer mer med søvn. Da alle var stått opp pakket vi sammen og satte oss i bilene våre og kjørte hjem igjen mot Brisbane. På veien hjem igjen hadde vi oss et stopp innom Australia Zoo, som er Steve Irwin sin dyrepark. Det var en stor park med mange spennende dyr. Vi fikk se mange krokodiller (Steve Irwin hadde selv fanget flere av dem), koalaer, otere, tasmanske djevler, lemurer, og vi kunne blant annet gå inn i et område hvor vi kunne klappe og mate kenguruer. Det var veldig kjekt i parken, men det var en utrolig varm dag, så vi var ganske slitne etter et par timer her. Da var det godt å komme seg tilbake i bilene med air condition! Etter dyreparken fortsatte en sliten gjeng hjemover til Brisbane. Det var en veldig kjekk tur, vi koste oss masse og vi fikk noen flotte opplevelser sammen!

Her er en video Christina satt sammen fra turen!

 

Til slutt vil vi legge med en liste med 5 ting som er greit å tenke på dersom man skal på camping:

  • Ta med masse vann, det er ikke sikkert det er tilgjengelig på campingplassen
  • Ta med lommelykt, det blir ganske mørkt her borte (og det blir mørkt ganske tidlig)
  • Ta med myggspray, og eventuelt en klø-dempende salve til å smøre på stikk
  • Kmart er et fint sted å gå for å handle nødvendige ting til campingtur
  • Dersom man bare skal på camping en gang går det an å leie telt istedenfor å kjøpe et (gumtree.com.au er en veldig flott side, minner om finn.no)

Vi går mot slutten av semesteret

New Zealand begynner å gå mot sommer, og dagene blir varmere og lengre. Motivasjonen for å jobbe med skole er drastisk redusert da parken og strendene frister mer. Nå begynner alt å gå mot slutten, tanken på å reise herfra er surrealistisk og skummel. Auckland begynner virkelig å føles som hjemme. Eksamen nærmer seg, men stresset er ikke som vanlig på tross av krevende fag. Alle punkt på bucketlisten nærmer seg gjennomført, og hele semesteret har overgått alle våre forventninger. Vi lever som dronninger, men bankkontoen er kanskje ikke enig.

Vi har fått reist rundt hele New Zealand og her er noe av det vi har opplevd:

NEVIS SWING
Mens vi var på Sørøya dro vi innom Queenstown og fikk oss noen reale adrenalinkick – Nevis swing og Nevis bungee jump. Nevis swing verdens største canyon swing og jumpen er New Zealands lengste. Begge er noe vi virkelig anbefaler å gjøre, men det kan bli dyrt når sjansen er stor for at du vil få behov for å gjøre noe slikt igjen.

ALL BLACKS
Du trenger ikke være lenge i New Zealand før du skjønner at rugby og All Blacks er meget viktig. Likte du ikke rugby før vil du bli interessert nå. Vi kan virkelig anbefale å dra på en av deres landskamper bare for å få oppleve disse gigantiske kjempene på nært hold. Å se dem gjøre Haka er alene verdt alle pengene.

NORTHLANDS
Dette området er helt fantastisk nydelig, og vi anbefaler å gjøre den når det er varmere slik at du får sett området på sitt beste. Vi anbefaler virkelig å leie brett og sandsurfe på 90 miles beach, dra til det nordligste punktet(Cape Reinga) hvor man kan se Tasmansjøen møte Stillehavet, dra på Waitangi Treaty grounds hvor man kan lære om historien til New Zealand, delfinsafari i Bay of Islands og se/bade i Mermaid pools.

WELLINGTON
Hovedstaden i New Zealand kan like så godt kalles Bergen2.0. I denne byen merket vi nesten litt hjemlengsel da den har noe som minner om Fløien + Fløibanen, Skansen, vind og regn, Vågen og bare generelt atmosfæren. Dette er kanskje en av de fineste byene i New Zealand og vi anbefaler virkelig å ta turen dit!

SØRØYA
New Zealand har to store hoved øyer, i spring break kjørte vi fra Auckland som ligger nord på Nordøya og ned til og rundt Sørøya. Landskapet gjennom landet er veldig variert og jo lengre sør man kommer jo høyere blir fjellene og jo lavere blir temperaturen. Anbefaler virkelig og dra dit, og det fineste stedet vi så var Lake Pukaki vist på bildet under.

Erfaringer halvveis i semesteret

Dette har vi erfart om fagene hittil;

ENEL607 – Electrical circuits:

Dette er vårt favoritt-fag med vår favoritt-foreleser. Faget er veldig overkommelig og med passe mye arbeidsmengde. Vi har både forelesning og oppgaveregning i timene, og lab annenhver uke. Lab ligner mer på labene vi hadde første år på høyskolen. Foreleseren er mer enn villig til å hjelpe med oppgaveregning, men også til å fortelle oss hvor vi bør reise og hva vi bør gjøre.

ENEL610 – Embedded digital systems

Dette faget vil du slite med, og du vil slite mye. Vi har ikke alle forkunnskapene som vi trenger for dette faget, men selv de som har disse forkunnskapene sliter mye. Vi får assignments hver uke, og hver nye assignment er vanskeligere enn den forrige. Foreleseren er flink og prøver å hjelpe oss, og vi får faktisk en ekstra undervisningstime hver uke, men selv med dette har vi problemer. Det hadde vært et veldig godt fag om vi bare hadde hatt mer kontroll, men siden vi ikke har det vil vi absolutt ikke anbefale dette faget videre.

ENTR501 Entrepreneurship and innovation

Noe av det beste med dette faget er at vi ikke har eksamen, men har flere større assignments utover semesteret. Hittil har vi hatt en quiz om et kapittel fra boken og lagd en portfolio om oss som entreprenører i en essay. Gjennom hele semesteret har vi et gruppeprosjekt der vi skal prøve oss som gründere, lærer å lage ideer og hvordan vi får disse ut på markedet. Dette prosjektet skal presenteres på slutten av semesteret og den beste presentasjonen vinner en pris. Foreleserne er veldig strukturerte og gir ut all viktig info, men drukner oss ikke i meldinger på blackboard (AUT sin «it’s learning») hele tiden.

MGMT501 Management and organisation

Her er samme system med ingen eksamen, men heller flere større assigments utover semesteret. Her er de ikke like strukturerte som i ENTR501, du vil få flere meldinger fra foreleserne nærmest daglig og hva du faktisk skal gjøre i assignmentsene er aldri helt klart. Ellers er faget ganske enkelt ettersom det meste er bygd på vanlig logikk og krever lite selvstudium.

Dette har vi erfart generelt:

• Ønsker du å leie bil og kjøre mens du er her bør du skaffe deg internasjonalt førerkort hos NAF eller en godkjent engelsk oversettelse av førerkortet ditt. Det er veldig vanlig å leie bil for roadtrips i helger eller i ferier. Det å leie bil her er billig, og gjør det mye enklere å komme seg rundt i landet enn om en bruker andre transportmidler.
• Det kan være lurt å sette opp en plan med hva du ønsker å oppleve når du er her. Ukene flyr, og plutselig blir det vanskelig å få gjort alt du vil.
• På Wellesley Student Apartements(WSA) er det mye som skjer hele tiden, f.eks gratis mat minst en gang i uken, og mange arrangerte aktiviteter. Det er god plass i common area for å studere sammen med andre.

Cape Reinga – New Zealands nordligste punkt

Helsefremmende «fotsoldater»

Siden forrige reisebrev har vi beveget oss ut av klasserommet og inn i det cubanske helsevesenet (til tross for at vi sikkert kunne trengt en måned eller to til med språkundervisning). Dette har bydd på mange nye, uvante og spennende situasjoner. Her på Cuba skal vi få innblikk i hvordan sykepleiere driver med helsefremmende og forebyggende arbeid, som i stor grad omhandler å hjelpe befolkningen til å ta kontroll over og forbedre egen helse. Som sykepleierne her sier selv: forebygging er billigere enn å behandle, derfor må vi være flinke å forebygge sykdom. Allerede her tror vi at vi har mye å lære av cubanerne. Første uke av praksis har vært en innføring i hvordan primærhelsetjenesten er organisert, for å kunne forstå hvordan prioriteringer og avgjørelser blir tatt gjennom et helt pasientforløp på Cuba.

Sykepleier i klassisk cubansk sykepleieruniform.

Første stopp var «Hogar de Ancianos – Lidia Doce Sanchez» (et sykehjem, oppkalt etter en kvinne aktiv under revolusjonen). Dagen startet med at de sang nasjonalsangen («Himno de Bayamo» / «Himno nacional de la republica de Cuba»), etterfulgt av høytlesing av nyheter og historiske begivenheter på den gjeldende datoen. Først virket dette veldig rart, men som vi senere skulle få oppleve er dette hverdagskost på de fleste arbeidsplasser her i landet. Utenom synging og opplesning, fungerer sykehjemmet på mange måter likt som sykehjem hjemme i Norge. I første etasje har de et dagsenter, hvor relativt friske eldre over 60 år som har ingen/lite familie til å se til dem på dagtid kan komme, helt gratis. (Og bare sånn for å underbygge gamle-folk-stereotypien satt like gjerne alle sammen å gynget i hver sin gyngestol). Da vi kom inn var de i gang med dagens trim (for de som ville, resten fikk gynge videre og se på), før de gikk over til litt quiz og hjernetrim. Før morgengymnastikken fikk for øvrig alle sjekket blodtrykket sitt, og deretter vurdert om de kunne være med og trene eller ikke. På dagsenteret får de servert mat, noen ganger drar de ut på utflukter sammen og andre dager driver de med håndarbeid (eller «doings stuff with the hands» som professoren vår også kaller det for).

Foto: Oda-Mari Corneliussen

I de to øverste etasjene bor fastboende pasienter med ulik grad av hjelpebehov. I den ene etasjen har de en fløy for «de single» og en annen fløy for gifte par som deler rom. Og det beste av alt: om noen skulle ønske, kunne de gifte seg der! På de fleste pasientrommene var det tre senger, altså plass til tre pasienter, som er noe flere enn hva man finner på sykehjem hjemme(!). Innerst inne i en bortgjemt krok møtte vi en dame, som bodde på sykehjemmet sammen med mannen sin. Hun fortalte oss at dersom hun fremdeles hadde vært i stand til det, skulle hun gjerne bydd oss på en kopp kaffe eller to.

Sykepleierens oppgaver her besto blant annet av å hjelpe pasienter med stell, spisesituasjon og utdeling av medisiner, slik som i Norge. I tillegg til «vanlige legemidler», fikk vi se og lukte på naturmedisin, som bl.a. «Cañasanta» en plante mot høyt blodtrykk, hvitløk mot influensa, og guavafrukt mot diare. Naturmedisin og tradisjonell behandling er utbredt på Cuba, og dette skal vi få se mer av i de kommende ukene.

Sykehjemsplass er, som all helsehjelp på Cuba, helt gratis. Ingen egenandel, ingen andel av pensjon for å betale leie til sykehjemmet. Heller ikke de som mottar hjemmesykepleie trenger å betale. Når man skal forstå hvordan Cubas helsevesen (og samfunnet for øvrig) er bygget opp, er det viktig å ha god forståelse for cubansk historie og det politiske systemet. Dette omhandler blant annet internasjonale forhold, som ofte har ført til mangel på ressurser og vanskelige tider for det cubanske folket. Dette vil vi komme tilbake til i et senere innlegg. Til tross for dette går visst alt an, om man bare prioriterer. Professoren vår fortalte oss at det eneste man selv må betale for, er medisiner på apoteket. Selv disse er sterkt subsidiert fra staten, slik at alle skal ha råd til dem. Han fortalte også at hvis et legemiddel egentlig koster 25 CUC (ca. 25 dollar), selges de for bare 25 CUP (ca. 1 dollar). Og dersom et land (som for eksempel Norge) har donert legemidler til Cuba, gis de ut helt gratis til folket.

Diverse informasjonsbrosjyrer på det lokale legekontoret.

Utover i uken besøkte vi en «policlinico» kalt Jimmy Hirzel (navnet på en kar vi ikke her helt sikker på hvem er) – en av mange poliklinikker, eller et slags minisykehus for mindre undersøkelser og inngrep. Her kunne de tilby både hummer og kanari innen helsehjelp: barnevaksinasjon, røntgenundersøkelse av gravide, psykiatrisk hjelp, tannlegetjenester, små kirurgiske inngrep, abort, væskebehandling ved alvorlig dehydrering/diaresykdom og mer. Dette er egentlig stedet du mottar det meste av helsehjelp som ikke haster så mye at du trenger å reise til sykehus. Slike poliklinikker har de veldig mange av. Poliklinikkene her på Cuba skiller seg dermed noe fra institusjonene med samme navn hjemme i Norge.

Å si at gravide kvinner på Cuba får tettere oppfølging enn gravide kvinner i Norge, er en sterk underdrivelse. Professorene våre fortalte oss at friske, gravide kvinner får hjemmebesøk og blir undersøkt av sykepleier 2 ganger i uka (!!). Kvinnene som enten har en underliggende sykdom som disponerer for komplikasjoner under svangerskapet (som diabetes, hypertensjon, hjerte- eller lungesykdom, veldig lav eller høy alder, osv.) eller bor for langt ute på landet til å få hjemmesykepleier 2 ganger i uka, bor på Hogar Materna (hjem for gravide kvinner). Også der startet dagen med nasjonalsangen, opplesing av nyheter og historiske begivenheter på datoen, slik som på sykehjemmet. I tillegg viste de en ca. 5-10 min. lang film med sentimental musikk som så ut til å handle om Fidel Castro og Hugo Chavez, og da begynte minst to av de gravide kvinnene i rommet å gråte. Castro (og selvsagt Che Guevara etc.) virker faktisk å være enda mer populær, enda mer folkekjær enn vi så for oss før vi reiste, både blant unge og gamle. I tillegg til bilder og sitater fra revolusjonsheltene på mange offentlige steder (som ikke behøver å bety noe for folkeopinionen), har vi sett mange ha bilder og lignende hjemme. Her om dagen besøkte jeg (Ingvild) en lokal fyr som hadde en Che Guevara-dukke i senga si. Jeg har stor respekt for Guevara og hans betydning for folk her, men dette ble for komisk, så jeg begynte å le. Da så han bare alvorlig på meg og sa «god mann». Jeg tok meg sammen og sa at ”ja, ja det var han”.

Dukken.

På Hogar Materna blir kvinnene fulgt nøye opp, undersøkt daglig og eventuelt henvist til mer spesialiserte helsetjenester ved behov. En egen sykepleier jobbet med ernæringen, og forklarte oss at de fulgte en matplan som var godkjent av UNESCO, bestående av 6 måltider for dagen. Under- eller overvektige gravide fikk kostholdet tilpasset for å hjelpe dem over i sunn vekt i løpet av svangerskapet. 2 ganger i uka gjennomførte de en treningsøkt, som alle skulle være med på (med mindre noe annet var sagt). Ved hjemmet var sykepleierens oppgaver å utføre undersøkelser av kvinnene (som kontroll av vitale tegn), å kontrollere og oppdatere journalen, administrere medikamenter osv.

Flere sykdomsforebyggende plakater.

Til vår nok så store overraskelse, jobber sykepleiere også i barnehager her i landet (Circulo infantil). En av dagene ble vi vist rundt i en nydelig, stor, åpen og fargerik barnehage, fylt med hjemmelaga lekemøbler og figurer. I barnehagen jobber sykepleieren med å ukentlig gå over arealet for å oppdage og identifisere eventuelle farer eller risikofaktorer for barna. I tillegg har hun den lille oppgaven å sjekke alle de 300 barna før de får komme inn i bygget på morgenen, for å se om de for eksempel har smittsom øyebetennelse eller annet snusk. Vi fikk fra utsiden se kjøkkenet hvor barnas mat ble tilberedt, og alle som jobbet der gikk gjennom en helsesjekk med blod-, urin- og avføringsprøve hver 3.måned, bare sånn for å være sikker. I tillegg ble det tatt stikkprøver av all maten som ble laget, satt i kjøleskapet med navnet på den ansvarlige for maten, slik at dersom barna ble matforgiftet ville den skyldige bli tatt (nei da, men jo da). I tillegg følger sykepleieren med på barnas helsejournal og minner foreldre på å få barna vaksinert. Dette er altså arbeidet til én sykepleier. Denne dagen fulgte vi for øvrig en annen sykepleier enn hun vi var ment å møte, og i tilfelle vi ikke allerede har nevnt det: taushetsplikt eller privatliv er et fremmed konsept på Cuba. Det første professoren vår sa da vi kom var «hun vi egentlig skulle møte her i dag kommer ikke, hun er syk. Hun har diaré». Åja, enda godt vi fikk klarnet opp i det. Hadde vel gått på veggen av nysgjerrighet om vi ikke fikk vite at det var diaré hun hadde. Her går ingenting ubemerket forbi ….

Plakat ved poliklinikken – «Homofili er ikke en fare, homofobi er.»

Vi besøkte også et barnehjem for små barn, hvor sykepleiere jobber med en del av det samme som i barnehagen. Her bor barn av grunner vi kjenner igjen fra Norge: vold i hjemmet, omsorgssvikt, mangel på omsorgspersoner etter død, foreldre med rusproblemer eller lignende.

Siste dagen besøkte vi et sted vi heller ikke hadde regna med å finne sykepleiere blant staben: en iskrem- og ostefabrikk (fabrica de helado y queso). Kanskje dere allerede begynner å se et mønster, for sykepleierens rolle strekker seg altså pent inn i alt HMS-arbeid på Cuba. Vi kan på mange måter kalle dem for helsefremmende fotsoldater. På fabrikken gikk arbeidet blant annet ut på å kartlegge konstante og ikke-konstante risikofaktorer for fabrikkarbeiderne, som påkjenningen det er for kroppen å gå fra sterk varme til sterk kulde, innånding av partikler og gasser fra produksjonen, farer ved høye stiger, glatt gulv, hørselshemmende støy eller lignende. I tillegg utfører sykepleieren hver 3. mnd. en helsesjekk av arbeiderne på fabrikken som består av blod-, urin- og avføringsprøver. Dersom noe er unormalt, blir arbeiderne henvist til videre undersøkelser ved sykehuset. Læringsutbyttet ved fabrikkbesøket var stort, men vi tror det kommer til å gå et par uke før noen av oss orker å spise ost igjen etter dette. Det kommer tydelig fram ved alle de ulike stedene vi har blitt kjent med til nå, at det cubanske folket får nøye oppfølging av helse. Her skal alt kartlegges (og da mener vi alt).

Transportmiddel til og fra praksis, med sykepleieprofessoren i spissen.

Hverdagslivet i Bayamo er forøvrig ganske greit – men skiller seg fort fra norsk hverdag med at vanlig kollektivtransport som buss/bybane er byttet ut med hest og kjerre. Til alles store glede hadde nærbutikken faktisk fått inn yoghurt denne uken, som er første gang siden vi kom hit for om lag 50 dager siden(!!!). Ellers kan vi fortelle at trubadurnaboen har begynt å sende oss slengkyss og vi føler oss generelt svært velkommen i Bayamo.

–  Anna & Ingvild

Deilig å være norsk i Danmark

Nå har vi vært over en måned på utveksling, og kan trygt si at det virkelig er deilig å være norsk i Danmark. Vi har funnet oss godt til rette både i praksis, sammen med de andre utvekslingsstudentene og ikke minst i den vakre byen vi bor i; Hillerød.

Vi er to sykepleierstudenter som går vårt 3. år i Bergen. Vi bestemte oss for å reise til Danmark på utveksling fordi vi ønsket en praksis som kunne gi oss et godt faglig læringsutbytte, i tillegg til det kulturelle. Vi ønsker å gi dere der hjemme et lite innblikk i hvordan det er å være på utveksling i et annet nordisk land! I dette første innlegget vil vi skrive litt om byen vi bor i, praksisplassen vår og skolen vi går på.

Oss

Hillerød
Hillerød er en by med litt over 30 000 innbyggere, som ligger nord for København. Det er snaue 50 minutter til hovedstaden med tog. Byen har flere gode restauranter og en hyggelig gågate med utsikt mot Fredriksborg slott – som er byens store attraksjon. Heldige som vi er, så bor vi så sentralt at både sentrum, skolen og sykehuset er få minutters gange unna.


Fredriksborg slott – fra vår første kveld i Hillerød


Det er mange flotte turområder i og rundt byen

Praksis  og Proffesionshøjskolen UCC

I vår praksis her i Danmark skal vi være åtte uker på en kirurgisk avdeling. Avdelingen vi er på har pasienter med sykdom i nedre mage-tarm-region. Majoriteten er kreftpasienter. Det er veldig mange likheter mellom det norske og danske sykehuset. Dette føler vi er en stor fordel i forhold til at vi kan bruke kunnskapen vi får her når vi kommer hjem også.


Vi eelsker å være på operasjonssalen. Om man smisker litt med kirurgene får man hive seg med på mange 😉

Proffesionshøjskolen UCC har campus i Hillerød og i Carlsberg, København. Her er det flere dyktige og engasjerte lærere og studenter som hjelper oss utvekslingsstudenter dersom vi skulle lure på noe. Vi har blitt godt tatt i mot og har fått veldig god kontakt med de andre utvekslingsstudentene i Hillerød. Vi er en gjeng med mange ulike nasjonaliteter. Det er studenter fra Spania, Frankrike, USA, Palestina og Vietnam. Vi er flinke til å treffes, og har allerede fått mange gode minner sammen. Gjennom å bli kjent med disse studentene får vi også lære veldig mye om deres hjemland og ulike kulturer.


Utvekslingsgjengen i Nyhavn, København

Når vi har fridager reiser vi ofte til ulike byer i Danmark for å besøke slott, museer og andre severdigheter
Oss på Louisiana Museum of Modern Art

Hverdagen er helt super her i Danmark. Selv om vi dessverre har opplevd litt stress i forhold til oppsettet rundt utvekslingsoppholdet vårt og kommunikasjonen mellom skolene og sykehuset er alt tipp topp når vi har fått ting på plass.

Kos og klem fra Ida og Ingrid Marie