No. 9 Har vi praksis, i det hele tatt?

Praksis på Islands intensivavdelinger

Ja, vi har praksis fire dager i uken. Fra kl 07:30 til kl 15:30 befinner vi oss mellom forheng, respiratorer og skuffer/skap med all salgs utstyr. Hjelpepleiere, sykepleiere og spesialsykepleiere går om hverandre. Legene er synlige og lett tilgjengelige, virker det som, og latteren sitter løst.

.20161013_070932

Rapporten foregår muntlig ved hvert skift, i tillegg til en fellessamling ved ansvarshavende sykepleier. Da gjennomgås oppdatert status på alle innlagte pasienter- om noen skal skrives ut, om de «uavklarte» pasienten er «avklart» og om det er plass til pasienter som venter plass på sengeposten.

20161010_065007

Finner du Gjörgæsludeild (intensivavdelingen)? Klikk for å snu!

 

Jeg forstår mer og mer islandsk, nå klarer jeg å holde følge i rapporten som gies om morgenen! Når vi avleverer pasienten forstår jeg enda mer- fordi jeg har fått bedre innsikt i hva som er pasientens status og videre plan (lettere å gjette seg til hva de snakker om, med andre ord).

 

Landspítali avd Fossvogi

Avdeling Fossvogi ligger lengst vekk fra der vi bor. 5,2 km tilbakelegges hver vei for å komme seg dit til fots. Som sagt er vi to uker på Hringbraut og to uker her på Fossvogi.

En fin måte å våkne til om morgenen er å gå/jogge disse kilometerne, også en fin måte å senke skuldrene etter åtte timers intens konsentrasjon, innøving av ferdigheter samt kommunikasjon på islandsk/norsk/engelsk/dansk. Det buss rett utenfor døra der vi bor, også, så ingen fare for å ikke komme seg på jobb! Mellom sykehusbygningene (ti min med bil) går det shuttlebuss hvert kvarter. Kjekt for både personalet, pasienter og pårørende, hvor samarbeidet foregår tett mellom disse avdelingene.

Vi kan velge ulike farger på uniformene, men jeg liker best den hvite:

20161011_132421

 

Flersengsrom

Avd Fossvogur har et par enkeltmannsrom og en større stue for 5-6 pasienter. Jeg har igjen å oppleve en full avdeling, så det ser ut til å fungere å ha så mange pasienter samlet i ett rom. Utfordringen er å holde støynivået på et akseptabelt nivå- som hverken sjenerer pasientenes behov for ro og hvile (og utvikling av delirium!) eller kollegaene i deres arbeid.

 

Stemningen i avdelingen

Det later til å være et godt arbeidsmiljø der latteren sitter løst og alle snakker vennlig og interessert med hverandre. Kanskje jeg skal komme tilbake og bli en del av dette hyggelige miljøet?

20161011_131924

Vi ble invitert på stor fest for sykehusets ansatte 30. september. Temaet var «gull», hvor alle trådte opp i mer eller mindre pynta i gull. Her er et blinkskudd da vi hadde vært på besøk til en av kollegene og kom frem til festlokalet:

yourphoto

Photobooth: Karen- Margrethe, Lina og Ida i feststemning!

 

14551112_10157512407750321_827217856_o

Oss og flere av kollegaene vi har møtt på i praksis

 

En dag på Intensiven

På intensivavdelingen er ingen dag lik den forrige. Noen dager er travle med mange pasienter å ta seg av, noen er ustabile, andre har et komplekst sykdomsbilde. Enkelte dager er rolige, hvor man får tid til å fordype seg i litteratur, oppdatere seg på forskningsfronten samt dra på forelesninger eller lynkurs om ernæringsbehandling av intensivpasienter ved avdelingslegene.

Jeg har fått være med på flere utskrivelser, samt ett mottak av en pasient. Legen har undervist i de grunnleggende prinsippene i volum- og trykkontrollert ventilasjon, og jeg har fått være med på AHLR- simulering når en hjerteoperert pasient får hjertestans. Det meste foregår på islandsk, men jeg får med meg hovedpoenget som regel. De er tilbøyelige til å forklare på engelsk, også!

14408355_10157467455945321_1163518001_o

Pasienten puster inn, pasienten puster ut….

Flesteparten av pasientene jeg har vært borti så langt har ikke vært intuberte, men har gjennomgått diverse operasjoner. Jeg har for første gang hatt delansvar for pasienter som har fått innsatt kunstig hjerteklaff og fått fjernet godartede svulster i hjernehinnen og i ryggmargen.

14513727_10157512409865321_924826919_o

Noradrenalin opprettholder blodtrykket. Man bruker sprøytepumpe for å vite eksakt volum pasienten får i seg hvert minutt.

 

14550969_10157512411510321_780287398_o

Åpen dag på operasjonsavdelingen: Lina prøver seg på intubering!

 

Det er fascinerende hva kroppen kan utsettes for, og hvordan kirurgi og god intensivsykepleie kan gjøre en så stor innvirkning på pasientens livsskjebne. Jeg gleder meg til fortsettelsen hvor jeg finner ut mer om min kommende rolle som intensivsykepleier!

Tanker om praksisutbyttet

Både Ida og jeg opplever at vi ikke får like mye ansvar som vi gjør i Norge, men vi gjør det beste ut av det og ser læring i det meste likevel. Lina later til å ha fått brynet seg både avsluttende behandling, vært med premature (for tidlig fødte) og annet spennende. Vi går med både sykepleiere og spesialsykepleiere, noe som gjør at kompetansenivået til våre veiledere varierer. Når det er rolig i avdelingen, er personalet flinke til å tilby oss en ekstrakaffepause, lesetid, være med på en operasjon eller besøke en annen avdeling. Minileksjoner i respiratorbehandling samt simulering med dukker har jeg også fått delta i! Det tar tid å bli kjent med hverandre, noe jeg tror kan være en av grunnene til at de ikke «slipper oss løs» enda. Kanskje det skjer den siste uka vi er her? 

20161006_133825-1

Klart for mottak av ny pasient til avdelingen (klikk for å snu))

 

Neste innlegg handler om Reykjavik, og hva man kan bedrive der på egenhånd eller sammen med en islender?!

 

Linda

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *