Gringitas i siget – en dose kultur og en dose korrupsjon

Tilværelsen i Cochabamba er fremdeles veldig flott, og vi har slått oss til ro med å brenne dopapir i hagen, kald dusj og begrenset tilgang til internett!

Siden sist har vår veileder Hanne, gitt oss mye informasjon om barnehjemmets historie og visjoner. Det var veldig nyttig å få denne informasjonen som Hanne sitter på, og vi begge er enige om at dette er en kul dame med bein i nesa som har fått til et helt utrolig konsept. Barn og ungdom som har vært utsatt for omsorgssvikt får en lysere fremtid med flere muligheter. De fleste barna utvikler på sikt en tryggere tilknytning og hun mener at dette er mye på grunn av tantene i hvert hus som er tilgjengelig 24/7 og skal gå inn i en rolle som mor for alle barna og ungdommene. Vi har sett at disse damene fyller denne rollen svært bra.

bolivia-247

Noe av det mest spennende vi har vært med på hittil, har vært en boliviansk fødselsdag. Gunnhild og jeg dro da sammen med 3 jenter fra barnehjemmet for å feire nevøen deres og den biologiske moren. Huset lå et stykke utenfor sentrum langt opp mot fjellet. Vi nærmet oss nok 3000 moh. I løpet av kvelden/natten var de i gang med en vanlig tradisjon som kalles ‘’Corto de cabello’’. Dette dreide seg om å gi penger og deretter klippe av litt av håret til den 3 år gamle gutten. Hvor mye man fikk klippe, ble avgjort av hvor mye penger man ga. Ga man 50 bolivanos fikk man klippe av mye hår! Etterpå fikk man små papirflak på hodet. I tillegg er det en tradisjon at bursdagsbarnet blir dynket i glasuren på kaken. Ellers måtte vi være behjelpelig med å flytte steiner i en av veiene fordi en bil skulle forbi. Her måtte alle mann legge fra seg kake og drikke for å hjelpe til og løfte vekk de store steinene til bilen kom seg forbi.

bolivia-245

Nå på søndag hadde vi også vært i Bolivia en måned, og måtte derfor fornye turistvisumet vårt på immigrasjonskontoret. Først dro vi til feil kontor sammen med Hanne, og måtte haste videre til det riktige kontoret før siestaen var i gang. Her måtte vi komme med en liten hvit løgn, ettersom vi egentlig ikke har lov til å jobbe eller ha praksis på barnehjemmet mens vi har turistvisum. De to mannfolkene som satt i skranken var ganske skeptiske til at vi bodde på barnehjemmet og var mye med barna når vi bare hadde dette visumet. Vi fikk beskjed om at vi måtte ha en leiekontrakt på leiligheten vår, og at vi måtte ha en bekreftelse på at vi ikke skulle jobbe på barnehjemmet og bare var på ferie. Saksbehandleren vi hadde med å gjøre ville ikke en gang rikke seg når sjefen kom og sa at det gikk greit. Vi ble ett øyeblikk litt stresset for om vi måtte dra hjem til Norge. Vi satt oss nok en gang i bilen, og vel hjemme lagde Hanne til de dokumentene vi trengte. I bilen fortalte hun at det kanskje var penger saksbehandlerne var ute etter selv om de ikke sa det rett ut. Hun sa at vi måtte aldri gi etter for presset om noen ønsket penger på forskjellige kontorer. Når vi kom tilbake etter siestaen kom vi heldigvis til samme saksbehandler og hadde med oss alle de dokumentene han spurte om, så da kunne han heldigvis ikke gjøre noe annet enn å utvide visumet vårt! Vi håper på at det blir litt lettere neste gang, siden vi allerede her fått visumet utvidet en gang.

Å bo på jobben merker vi kan ta litt på til tider, derfor har vi lyst å reise til Sucre om ikke lenge. Blogges muligens herifra! Masse hilsener til alle i Norge fra oss 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *