Kilimanjaro

Hei dere!

Et av målene for turen vår til Tanzania var at vi skulle forsøke å komme oss til toppen av Kilimanjaro. Etter å ha sett opp på fjellet hver morgen fra huset vårt i Moshi i en uke, var det endelig tid for at vi skulle dra. Vi var alle veldig spente, og gledet og gruet oss på samme tid.

Det finnes utrolig mange firmaer og ruter opp fjellet en kan velge mellom, men vi endte opp med å bestille turen gjennom Shining Peak Tours og ruten Machame. Turen skulle gå over seks dager. Vi var ganske fornøyde med dette firma, og vi betalte 1400 dollar hver i tillegg til 210 dollar i tips (de forventer å få minst 200 dollar i tips fra hver person). Noen andre fra Doctors Compound bestilte turen gjennom Kili Excursion med ruten Rongi, og de betalte 1300 dollar hver med utstyr inkludert i prisen. Guidene sjekket også utstyret de hadde med seg, og fortalte hva de hadde behov for å leie. De var veldig fornøyde med dette firma!

Torsdag kveld ble vi kjørt til et hotell hvor vi skulle tilbringe natten, og her møtte vi også de andre jentene fra HVL som har utveksling i Dar Es Salaam. Neste morgen ble vi kjørt til utstyrslageret deres der vi kunne leie nødvendig utstyr til turen. Det er varierende kvalitet på utstyret, og det er viktig å tenke på forhånd hva som er greit å ta med seg hjemmefra. Det koster også 10 dollar per ting en leier, så det kan fort bli dyrt dersom en skal leie mye. Noen hadde med seg mer utstyr enn andre, men alle synes det var greit å ha med seg to-tre sett med ull, en tjukk ullgenser, god dagtursekk, fjellsko, treningsklær, joggesko, vannflasker i hard plast som rommer 3 liter til sammen, vindjakke og regntrekk hjemmefra (vi betalte 10 dollar for «regntrekk» som viste seg å være refleks).

Kort om dagene våre:

Dag 1

Vi startet på 1800 moh ved Machame Gate, og gikk derfra i 4,5 time til Machame Camp på 2835 moh. Alle i gruppen var i godt humør, og vi gledet oss til å komme i gang med neste etappe.

Dag 2

Vi gikk 5 timer til Shira Cave camp på 3750 moh. Allerede på denne etappen begynte to av oss å kjenne på høydesyken med påfølgende hodepine, kvalme og svimmelhet. Selv om vi hadde på oss omtrent alt vi hadde av klær, frøs mange av oss og fikk lite søvn denne natten.

Dag 3

Vi gikk 5 timer opp til Lava Tower camp på 4600 moh hvor vi hadde lunsj, og gikk deretter ned 2 timer til Baranco camp på 3900 moh. Grunnen til at vi gikk opp for så å gå ned igjen, var at vi skulle akklimatiseres i forhold til høyden. Dette hjalp lite for oss som allerede hadde blitt dårlige dagen før.

 

Dag 4 og 5

Vi startet med å gå opp til 4200 moh, ned til 3995 moh hvor vi hadde lunsj, og opp igjen til 4673 moh på Barafu camp. Dette var den lengste dagen hittil, og vi brukte rundt 9 timer på denne turen. Alle var ganske sliten, og vi fikk bare tre timer med søvn før vi ble vekket kokken 23 for å gå den siste etappen. Julie og Rikke måtte innse nederlag bare noen timer opp den siste etappen på grunn av x antall oppkast, hodepine og svimmelhet. Resten av oss kjempet oss oppover i noe som føltes en evighet før vi endelig kom til toppen på 5895 moh etter 8 timer. Det var en mestringsfølelse uten like, og vi var overlykkelige for at vi hadde nådd toppen. Da vi kom ned på campen igjen fikk vi en knapp time før vi begynte å gå ned til siste camp på 3600 moh. Siste dagen av turen gikk vi ned på samme høyde som vi startet; 1800 moh.

Denne turen har vært preget av latter, frustrasjon, glede, svette, tårer og flere tårer. Dette har desidert vært den tøffeste turen vi har gått, og det er en opplevelse vi sent kommer til å glemme (selv om noen av oss gjerne ønsker å glemme den). Vi må kort nevne de fantastiske menneskene som jobber med dette. De gjør en utrolig god jobb, og vi kunne aldri gått denne turen uten dem. Vi hadde med oss hele tre guider, to kokker, to servitører og 23 portører. Portørene bærer all vår bagasje på 10-20 kg hver i tillegg til telt, bord og stoler, mat og drikke og deres egen bagasje. Kokkene lagde fantastiske middager hver dag, og vi ble alltid gode og mette. Guidene passet utrolig godt på oss, og kjempet for at vi skulle komme så langt som mulig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *