Første møte med Bayamo

Nå har vi vært 1 uke i Bayamo, og funnet oss godt til rette. Bayamo er veldig annerledes, sammenlignet med Havanna. Her er hovedtransportmiddel hest og kjerre, gatene er fylt av (virkelig) frittgående høns, samtidig som det også er en universitetsby som utdanner morgendagens sykepleiere og leger mm. Dagliglivet i Bayamo virker til å gå sin gang, uten særlig påvirkning fra verden utenfor.

Reisefølget er nå fordelt i to ulike casaer (hus), 4 studenter i det ene og 6 i det andre. Begge hus drives av to hyggelige, omsorgsfulle damer som hjelper oss med alt vi trenger. Vi er blitt relativt bortskjemt allerede, ettersom vi får servert frokost, lunsj og middag hver dag (i tillegg til matpakke i ukedagene). I Havanna spiste vi nesten ute hver dag, noe som resulterte i et ganske ”vestlig” kosthold. Her i Bayamo får vi servert cubansk mat og det er virkelig godt! Maten består mye av ris, bønner, diverse kjøtt, salater og minst 10 +  forskjellige sorter potet, samt grønnsaker/frukt vi enda ikke er sikre på hva er.

Utsikt fra casaen vår.
Casaen hvor 6 av oss bor.
Frokost i idylliske omgivelser.

Nabolaget vårt har til nå vært meget stille og rolig. Å sitte inne i husene sine er ikke en greie, da de fleste cubanerne tilbringer dagen og kvelden sittende ute på trappen der de prater med naboen over veien og observerer forbipasserende (og slenger gjerne ut et lite  ”Hola!”). Bayameserne har tatt oss godt i mot. Vi har til og med fått vår egen private, spansklærer på 9 (snart 10) år, som gjerne kommer på uanmeldt besøk og setter i gang spanskundervisningen. Her er det strengt regime, og det er IKKE lov med mobil i timen (skjerpings Ida!). Over veien bor det i tillegg en nabo, som konstant enten synger eller plystrer, og det skaper jo selvfølgelig god stemning!

Gatelangs i Bayamo.

Vi har hatt vår første uke på skolen, der vi nå er ferdig med første av to uker (sårt trengt) spanskundervisning. Språk er ikke alltid like lett, og vi prøver å støtte oss til oversettelsesapper på mobil, men noen ganger blir ”barnehagelærer” til kenguru og ”hummer” til gresshoppe. Sånt skjer. Heldigvis har vi to kjempeflinke spansklærere som allerede har lært oss masse.

Filial de Ciencias Médicas de Bayamo/ Bayamo Medical School.

Studentene ved skolen vår,  ”Bayamo Medical School”, bruker skoleuniformer som består av hvit skjorte og blå bukse/skjørt. Vi har tatt med det nærmeste vi fant hjemme, som var sykepleieruniformen vår med blå hjemmefarget bukse. Går nesten i ett med resten her (not).

Klasserommet (med bare litt aircondition).
Fra ve.: Oda, Marlene, Hanne, Eva, Maria, Caroline, Anna, Ingvild, Ida og Heidi.

I perioden vi skal tilbringe her på Cuba er det orkansesong i Karibien. Dette fikk vi så vidt kjenne på kroppen, da historiens sterkeste orkan Irma var på vei i retning Cuba med orkanklasse 4 og 5. Etter som dette er veldig uvant, nytt og potensielt veldig farlig var dette ubehagelig for alle sammen. Samtidig er Cuba et land som er godt utstyrt og rutinert når det kommer til orkaner. Husene er laget for å tåle orkan og annet uvær, og skolen ble brukt som evakueringslokaler for alle som ikke bor i robuste hus. Her skal alle være trygg.  Vi fikk heldigvis ikke kjenne på orkanens verste utbrudd, da vi var nokså langt unna, men kraftig nedbør, vind og strømbrudd har preget helgen. De som var mest bekymret sitter nok hjemme i Norge og leser dette akkurat nå.


Nå holder vi på å gå på veggene her i casaen, og gleder oss (faktisk) til å komme tilbake på skolen (som naturligvis har holdt stengt siden torsdag). Nå har vi en uke spanskkurs igjen, før vi skal ut i det cubanske helsevesenet.

Anna & Ingvild

Utveksling på Cuba

Hola Høgskulen på Vestlandet!

Dette er Anna og Ingvild. Vi er to sykepleierstudenter på 3. studieår, som høsten 2017 skal tilbringe 3 måneder på utveksling i Bayamo på Cuba. Skolen vi skal gå på heter Bayamo Medical School, og ligger i provinsen Granma. Vi har i skrivende stund vært på reise i 12 dager, og befinner oss for tiden i Cubas hovedstad Havanna! Sammen med oss i reisefølget er det 8 andre sykepleierstudenter, og vi skal alle ta faget ”Health promotion and disease prevention” her på Cuba.

  

I Havanna bor vi i noe som heter ”casa particulares”, som er privateide boliger der cubanere leier ut rom i hjemmene sine til en rimelig pris. Da ikke alle av oss behersker spansk riktig enda er det veldig greit at vertinnen vår, Yola, snakker engelsk. Hun hjelper oss med det aller meste! Ellers består mye av kommunikasjonen foreløpig av gestikulering og ivrig leting etter ord i spanskparløren. Likevel klarer vi som oftest å gjøre oss forstått. I casaen får vi servert frokost hver dag, og som med mye annet på Cuba er den totalt forskjellig fra det vi er vandt med hjemme i Norge. Grovbrødet er byttet ut med loffrundstykker, som ligner på hveteboller man får kjøpt hjemme og hovedpålegget er en enkel form for omelett (pluss litt pølse i tomatsaus). På den andre siden får vi servert haugevis med fersk frukt, og nydelig cubansk kaffe til frokost.

Alle studentene i reisefølget vårt.

 

Møtet med den cubanske kulturen har gitt mange nye, sterke inntrykk i løpet av disse 12 dagene. Det å komme fra et introvert samfunn i Norge, gav oss et lite kultursjokk i møte med de åpne og interesserte cubanerne. Når vi går nedover gaten blir vi oftest møtt med smilende blikk, og hilsener (i tillegg til litt mjauing og slengkyss).

     

I Norge er vi vandt til å være tilgjengelig på telefon og internett så og si hele døgnet, men den cubanske hverdagen gjør oss ganske utilgjengelig for dere der hjemme, og også for hverandre. Dette skyldes at for å koble seg til internett, må vi kjøpe ”kontantkort” og sitte i spesifikke parker eller hoteller for å være på nett. Så vi har følt oss rimelig abstinente etter surfing på internett, posting på instagram og SnapChat de siste ukene. Til og med køsystemet er annerledes enn hjemme. Dersom man skal stille seg i kø, blir man ofte møtt av et rom med mennesker hulter til bulter, uten noen logisk rekkefølge. For å finne ut hvem som er sistemann i køen må man rope ”El ultimo!”. Da vil den som er sist i køen gi seg til kjenne, og man tar nå over rollen som ”El ultimo”. Slik fortsetter det. Dette tok det en stund før vi fant ut av, men sånn er det å være helt ny i et fremmed land.

 

På mange måter er Cuba akkurat slik vi hadde forestilt oss. Gatene er faktisk full av gamle amerikanske biler, mennesker sitter i gatene og spiller domino – og det er selvsagt også masse bilder av Che Guevara, Fidel Castro og resten av revolusjonsheltene over alt. Byen er full av fargerike bygg fra kolonitiden og ser generelt ut som tatt rett ut fra et postkort. Allerede første kvelden fikk vi kjenne kulturforskjellen tett på kroppen. Da vi endelig var innlosjert i casaen, og stod utenfor huset for å planlegge hvor vi skulle spise, kom det en mann på rundt 40 år, stilte seg ved siden av oss, skrudde på en liten blinkende håndhøytaler og spilte av noe latinamerikansk musikk mens han danset. Dette er et godt eksempel på den livlige og utadvendte cubanske kulturen.

Fargefylte gater i hovedstaden.

Tiden i Havanna har vi brukt på å være turister. Besøk på revolusjonsmuseet, sett solnedgangen på Malecón, vandret gatelangs og latt oss fascinere av nye inntrykk er noe av det vi har gjort. I tillegg dro vi 2 dager til en liten landsbygd som heter Vinales, der vi så soloppgangen i nasjonalparken og badet i grotter. Det ble jammen også hesteridning på gjengen (til noens skrekk og andres fryd).

Ridetur i Vinales.

Lørdag 2. September reiser vi til Bayamo hvor vi skal bo den resterende tiden på Cuba. Der starter vi med et 2 ukers spanskkurs, før vi begynner i praksis. Vi gleder oss!

Adios!

Anna og Ingvild