Ut på tur

Da har vi (Christina og Marthe) vært på campingtur! Vi (Marthe i alle fall) var på forhånd litt skeptiske til å campe her i Australia med tanke på alle dyrene vi muligens kunne risikere å møte på. Heldigvis overlevde vi turen uten å møte på noen skumle dyr eller insekter (stort sett bare mygg og maur). Det var en utrolig fin tur og vi er veldig glad for at vi dro.

Vi var en gjeng på 11 stykker som skaffet oss telt og soveposer og leide biler før vi dro av sted på tur langs kysten.

                   

Vi kjørte fra Brisbane fredag morgen og hadde vårt første stopp på Mount Tibrogargan, (et av fjellene i Glass House Mountains National Park). Denne dagen var det meldt regn og tordenvær så det å gå på fjellet var nok ikke det smarteste påfunnet. Men som de «dumme turistene» vi er, bestemte vi oss for å gå likevel.

Det var ikke akkurat kø for å komme seg opp på fjellet, men vi traff faktisk på to andre som også hadde våget seg på fjellet i det stygge været. Fjellet var litt brattere enn vi hadde trodd, og da vi kom lengre oppover fant vi skilt der vi ble advart om at det var høy risiko for steinras. Noen av oss var allerede skeptiske til å gå videre mens andre var fast bestemt på å nå lengre opp. Da vi var kommet enda et lite stykke lengre innså heldigvis alle at vi ikke burde gå videre. Vi ble stående en stund og se på utsikten der vi kunne se lynet som stadig nærmet seg der vi var. Det ble en våt tur, men vi kom oss heldigvis like hele ned igjen alle sammen. Da alle var samlet i bilene igjen fortsatte turen mot kvelden overnattingssted, Six Mile Creek Rest Area. Før vi orket å sette opp teltene våre måtte vi ha litt mat, det hadde vært en lang dag. (Det ble dessverre ikke middag i god camping ånd, vi endte opp med å kjøre inn til byen for å kjøpe pizza…) Vi hadde heldigvis sluppet unna regnet, så vi kunne sove tørt og godt i de flotte teltene våre.

Lørdagen stod vi tidlig opp, stort sett fordi vi ikke lå så godt i teltet vårt (ettersom vi hadde klart å sette teltet vårt opp i en liten nedoverbakke) og fikk ikke sove mer, men vi syntes likevel vi var flinke som klarte å stå opp. Etter alle hadde spist litt frokost måtte vi komme oss videre på turen vår. Dagens mål var Rainbow Beach og Double Island Point hvor folk ville surfe (alle bortsett fra Marthe som er redd for å bli spist av hai).

Vi fikk leid surfebrett og ble kjørt til en strand der vi kunne surfe. Det var ganske spennende å kjøre langs stranden. Det var fartsgrense på 80 km/t og ganske trafikkert til å være en strand! Etter en god kjøretur oppdaget sjåføren at det ene dekket var punktert og vi fikk derfor beskjed om å ta oss en svømmetur mens vi ventet. Dette gjorde oss ingenting for det var et fantastisk sted og vi fikk da mulighet til å gå ut og nyte den fine stranden. Til slutt var dekket fikset og vi kjørte videre utover stranden til der vi skulle surfe. Her var det ganske så mye vind og litt vanskelig å surfe, men vi hadde det veldig kjekt likevel.

Etter en stund ble vi hentet igjen og kjørt tilbake til der vi leide surfebrettene. Vi var nå blitt ganske sultne og måtte få oss noe mat. Vi fant et sted i nærheten der vi kunne sitte oss ned og bestille mat. Vi ble sittende der en stund og etter hvert fant vi ut at stedet arrangerte karaoke kveld. Dette måtte vi jo få med oss! Guttene dannet egen gruppe (All the boys) og opptrådte med flere sanger. De fikk til og med forespørsel fra en familie om de kunne synge enda en sang. (De traff vi faktisk igjen i Brisbane helt tilfeldig en kveld vi var ute, haha small world!) Etter tre sanger takket vi for oss og kjørte videre til Inskip Peninsula Recreation Area der vi skulle sette opp telt for natten. Vi måtte nok en gang sette opp teltene våre i mørket, men vi hadde heldigvis kjøpt med oss lommelykter så det gikk fint!

Det ble en bedre natts søvn denne gangen, men vi ble vekket klokken 5 på morgenen fordi da var alle fuglene våkne. Det er ganske mange spennende fugler her borte og mange interessante lyder, men det er ikke like kjekt når alle de forskjellige fuglene skal synge kl. 5 på morgenen… Vi klarte heldigvis å sovne litt igjen og fikk et par timer mer med søvn. Da alle var stått opp pakket vi sammen og satte oss i bilene våre og kjørte hjem igjen mot Brisbane. På veien hjem igjen hadde vi oss et stopp innom Australia Zoo, som er Steve Irwin sin dyrepark. Det var en stor park med mange spennende dyr. Vi fikk se mange krokodiller (Steve Irwin hadde selv fanget flere av dem), koalaer, otere, tasmanske djevler, lemurer, og vi kunne blant annet gå inn i et område hvor vi kunne klappe og mate kenguruer. Det var veldig kjekt i parken, men det var en utrolig varm dag, så vi var ganske slitne etter et par timer her. Da var det godt å komme seg tilbake i bilene med air condition! Etter dyreparken fortsatte en sliten gjeng hjemover til Brisbane. Det var en veldig kjekk tur, vi koste oss masse og vi fikk noen flotte opplevelser sammen!

Her er en video Christina satt sammen fra turen!

 

Til slutt vil vi legge med en liste med 5 ting som er greit å tenke på dersom man skal på camping:

  • Ta med masse vann, det er ikke sikkert det er tilgjengelig på campingplassen
  • Ta med lommelykt, det blir ganske mørkt her borte (og det blir mørkt ganske tidlig)
  • Ta med myggspray, og eventuelt en klø-dempende salve til å smøre på stikk
  • Kmart er et fint sted å gå for å handle nødvendige ting til campingtur
  • Dersom man bare skal på camping en gang går det an å leie telt istedenfor å kjøpe et (gumtree.com.au er en veldig flott side, minner om finn.no)

Vi går mot slutten av semesteret

New Zealand begynner å gå mot sommer, og dagene blir varmere og lengre. Motivasjonen for å jobbe med skole er drastisk redusert da parken og strendene frister mer. Nå begynner alt å gå mot slutten, tanken på å reise herfra er surrealistisk og skummel. Auckland begynner virkelig å føles som hjemme. Eksamen nærmer seg, men stresset er ikke som vanlig på tross av krevende fag. Alle punkt på bucketlisten nærmer seg gjennomført, og hele semesteret har overgått alle våre forventninger. Vi lever som dronninger, men bankkontoen er kanskje ikke enig.

Vi har fått reist rundt hele New Zealand og her er noe av det vi har opplevd:

NEVIS SWING
Mens vi var på Sørøya dro vi innom Queenstown og fikk oss noen reale adrenalinkick – Nevis swing og Nevis bungee jump. Nevis swing verdens største canyon swing og jumpen er New Zealands lengste. Begge er noe vi virkelig anbefaler å gjøre, men det kan bli dyrt når sjansen er stor for at du vil få behov for å gjøre noe slikt igjen.

ALL BLACKS
Du trenger ikke være lenge i New Zealand før du skjønner at rugby og All Blacks er meget viktig. Likte du ikke rugby før vil du bli interessert nå. Vi kan virkelig anbefale å dra på en av deres landskamper bare for å få oppleve disse gigantiske kjempene på nært hold. Å se dem gjøre Haka er alene verdt alle pengene.

NORTHLANDS
Dette området er helt fantastisk nydelig, og vi anbefaler å gjøre den når det er varmere slik at du får sett området på sitt beste. Vi anbefaler virkelig å leie brett og sandsurfe på 90 miles beach, dra til det nordligste punktet(Cape Reinga) hvor man kan se Tasmansjøen møte Stillehavet, dra på Waitangi Treaty grounds hvor man kan lære om historien til New Zealand, delfinsafari i Bay of Islands og se/bade i Mermaid pools.

WELLINGTON
Hovedstaden i New Zealand kan like så godt kalles Bergen2.0. I denne byen merket vi nesten litt hjemlengsel da den har noe som minner om Fløien + Fløibanen, Skansen, vind og regn, Vågen og bare generelt atmosfæren. Dette er kanskje en av de fineste byene i New Zealand og vi anbefaler virkelig å ta turen dit!

SØRØYA
New Zealand har to store hoved øyer, i spring break kjørte vi fra Auckland som ligger nord på Nordøya og ned til og rundt Sørøya. Landskapet gjennom landet er veldig variert og jo lengre sør man kommer jo høyere blir fjellene og jo lavere blir temperaturen. Anbefaler virkelig og dra dit, og det fineste stedet vi så var Lake Pukaki vist på bildet under.

Erfaringer halvveis i semesteret

Dette har vi erfart om fagene hittil;

ENEL607 – Electrical circuits:

Dette er vårt favoritt-fag med vår favoritt-foreleser. Faget er veldig overkommelig og med passe mye arbeidsmengde. Vi har både forelesning og oppgaveregning i timene, og lab annenhver uke. Lab ligner mer på labene vi hadde første år på høyskolen. Foreleseren er mer enn villig til å hjelpe med oppgaveregning, men også til å fortelle oss hvor vi bør reise og hva vi bør gjøre.

ENEL610 – Embedded digital systems

Dette faget vil du slite med, og du vil slite mye. Vi har ikke alle forkunnskapene som vi trenger for dette faget, men selv de som har disse forkunnskapene sliter mye. Vi får assignments hver uke, og hver nye assignment er vanskeligere enn den forrige. Foreleseren er flink og prøver å hjelpe oss, og vi får faktisk en ekstra undervisningstime hver uke, men selv med dette har vi problemer. Det hadde vært et veldig godt fag om vi bare hadde hatt mer kontroll, men siden vi ikke har det vil vi absolutt ikke anbefale dette faget videre.

ENTR501 Entrepreneurship and innovation

Noe av det beste med dette faget er at vi ikke har eksamen, men har flere større assignments utover semesteret. Hittil har vi hatt en quiz om et kapittel fra boken og lagd en portfolio om oss som entreprenører i en essay. Gjennom hele semesteret har vi et gruppeprosjekt der vi skal prøve oss som gründere, lærer å lage ideer og hvordan vi får disse ut på markedet. Dette prosjektet skal presenteres på slutten av semesteret og den beste presentasjonen vinner en pris. Foreleserne er veldig strukturerte og gir ut all viktig info, men drukner oss ikke i meldinger på blackboard (AUT sin «it’s learning») hele tiden.

MGMT501 Management and organisation

Her er samme system med ingen eksamen, men heller flere større assigments utover semesteret. Her er de ikke like strukturerte som i ENTR501, du vil få flere meldinger fra foreleserne nærmest daglig og hva du faktisk skal gjøre i assignmentsene er aldri helt klart. Ellers er faget ganske enkelt ettersom det meste er bygd på vanlig logikk og krever lite selvstudium.

Dette har vi erfart generelt:

• Ønsker du å leie bil og kjøre mens du er her bør du skaffe deg internasjonalt førerkort hos NAF eller en godkjent engelsk oversettelse av førerkortet ditt. Det er veldig vanlig å leie bil for roadtrips i helger eller i ferier. Det å leie bil her er billig, og gjør det mye enklere å komme seg rundt i landet enn om en bruker andre transportmidler.
• Det kan være lurt å sette opp en plan med hva du ønsker å oppleve når du er her. Ukene flyr, og plutselig blir det vanskelig å få gjort alt du vil.
• På Wellesley Student Apartements(WSA) er det mye som skjer hele tiden, f.eks gratis mat minst en gang i uken, og mange arrangerte aktiviteter. Det er god plass i common area for å studere sammen med andre.

Cape Reinga – New Zealands nordligste punkt

Helsefremmende «fotsoldater»

Siden forrige reisebrev har vi beveget oss ut av klasserommet og inn i det cubanske helsevesenet (til tross for at vi sikkert kunne trengt en måned eller to til med språkundervisning). Dette har bydd på mange nye, uvante og spennende situasjoner. Her på Cuba skal vi få innblikk i hvordan sykepleiere driver med helsefremmende og forebyggende arbeid, som i stor grad omhandler å hjelpe befolkningen til å ta kontroll over og forbedre egen helse. Som sykepleierne her sier selv: forebygging er billigere enn å behandle, derfor må vi være flinke å forebygge sykdom. Allerede her tror vi at vi har mye å lære av cubanerne. Første uke av praksis har vært en innføring i hvordan primærhelsetjenesten er organisert, for å kunne forstå hvordan prioriteringer og avgjørelser blir tatt gjennom et helt pasientforløp på Cuba.

Sykepleier i klassisk cubansk sykepleieruniform.

Første stopp var «Hogar de Ancianos – Lidia Doce Sanchez» (et sykehjem, oppkalt etter en kvinne aktiv under revolusjonen). Dagen startet med at de sang nasjonalsangen («Himno de Bayamo» / «Himno nacional de la republica de Cuba»), etterfulgt av høytlesing av nyheter og historiske begivenheter på den gjeldende datoen. Først virket dette veldig rart, men som vi senere skulle få oppleve er dette hverdagskost på de fleste arbeidsplasser her i landet. Utenom synging og opplesning, fungerer sykehjemmet på mange måter likt som sykehjem hjemme i Norge. I første etasje har de et dagsenter, hvor relativt friske eldre over 60 år som har ingen/lite familie til å se til dem på dagtid kan komme, helt gratis. (Og bare sånn for å underbygge gamle-folk-stereotypien satt like gjerne alle sammen å gynget i hver sin gyngestol). Da vi kom inn var de i gang med dagens trim (for de som ville, resten fikk gynge videre og se på), før de gikk over til litt quiz og hjernetrim. Før morgengymnastikken fikk for øvrig alle sjekket blodtrykket sitt, og deretter vurdert om de kunne være med og trene eller ikke. På dagsenteret får de servert mat, noen ganger drar de ut på utflukter sammen og andre dager driver de med håndarbeid (eller «doings stuff with the hands» som professoren vår også kaller det for).

Foto: Oda-Mari Corneliussen

I de to øverste etasjene bor fastboende pasienter med ulik grad av hjelpebehov. I den ene etasjen har de en fløy for «de single» og en annen fløy for gifte par som deler rom. Og det beste av alt: om noen skulle ønske, kunne de gifte seg der! På de fleste pasientrommene var det tre senger, altså plass til tre pasienter, som er noe flere enn hva man finner på sykehjem hjemme(!). Innerst inne i en bortgjemt krok møtte vi en dame, som bodde på sykehjemmet sammen med mannen sin. Hun fortalte oss at dersom hun fremdeles hadde vært i stand til det, skulle hun gjerne bydd oss på en kopp kaffe eller to.

Sykepleierens oppgaver her besto blant annet av å hjelpe pasienter med stell, spisesituasjon og utdeling av medisiner, slik som i Norge. I tillegg til «vanlige legemidler», fikk vi se og lukte på naturmedisin, som bl.a. «Cañasanta» en plante mot høyt blodtrykk, hvitløk mot influensa, og guavafrukt mot diare. Naturmedisin og tradisjonell behandling er utbredt på Cuba, og dette skal vi få se mer av i de kommende ukene.

Sykehjemsplass er, som all helsehjelp på Cuba, helt gratis. Ingen egenandel, ingen andel av pensjon for å betale leie til sykehjemmet. Heller ikke de som mottar hjemmesykepleie trenger å betale. Når man skal forstå hvordan Cubas helsevesen (og samfunnet for øvrig) er bygget opp, er det viktig å ha god forståelse for cubansk historie og det politiske systemet. Dette omhandler blant annet internasjonale forhold, som ofte har ført til mangel på ressurser og vanskelige tider for det cubanske folket. Dette vil vi komme tilbake til i et senere innlegg. Til tross for dette går visst alt an, om man bare prioriterer. Professoren vår fortalte oss at det eneste man selv må betale for, er medisiner på apoteket. Selv disse er sterkt subsidiert fra staten, slik at alle skal ha råd til dem. Han fortalte også at hvis et legemiddel egentlig koster 25 CUC (ca. 25 dollar), selges de for bare 25 CUP (ca. 1 dollar). Og dersom et land (som for eksempel Norge) har donert legemidler til Cuba, gis de ut helt gratis til folket.

Diverse informasjonsbrosjyrer på det lokale legekontoret.

Utover i uken besøkte vi en «policlinico» kalt Jimmy Hirzel (navnet på en kar vi ikke her helt sikker på hvem er) – en av mange poliklinikker, eller et slags minisykehus for mindre undersøkelser og inngrep. Her kunne de tilby både hummer og kanari innen helsehjelp: barnevaksinasjon, røntgenundersøkelse av gravide, psykiatrisk hjelp, tannlegetjenester, små kirurgiske inngrep, abort, væskebehandling ved alvorlig dehydrering/diaresykdom og mer. Dette er egentlig stedet du mottar det meste av helsehjelp som ikke haster så mye at du trenger å reise til sykehus. Slike poliklinikker har de veldig mange av. Poliklinikkene her på Cuba skiller seg dermed noe fra institusjonene med samme navn hjemme i Norge.

Å si at gravide kvinner på Cuba får tettere oppfølging enn gravide kvinner i Norge, er en sterk underdrivelse. Professorene våre fortalte oss at friske, gravide kvinner får hjemmebesøk og blir undersøkt av sykepleier 2 ganger i uka (!!). Kvinnene som enten har en underliggende sykdom som disponerer for komplikasjoner under svangerskapet (som diabetes, hypertensjon, hjerte- eller lungesykdom, veldig lav eller høy alder, osv.) eller bor for langt ute på landet til å få hjemmesykepleier 2 ganger i uka, bor på Hogar Materna (hjem for gravide kvinner). Også der startet dagen med nasjonalsangen, opplesing av nyheter og historiske begivenheter på datoen, slik som på sykehjemmet. I tillegg viste de en ca. 5-10 min. lang film med sentimental musikk som så ut til å handle om Fidel Castro og Hugo Chavez, og da begynte minst to av de gravide kvinnene i rommet å gråte. Castro (og selvsagt Che Guevara etc.) virker faktisk å være enda mer populær, enda mer folkekjær enn vi så for oss før vi reiste, både blant unge og gamle. I tillegg til bilder og sitater fra revolusjonsheltene på mange offentlige steder (som ikke behøver å bety noe for folkeopinionen), har vi sett mange ha bilder og lignende hjemme. Her om dagen besøkte jeg (Ingvild) en lokal fyr som hadde en Che Guevara-dukke i senga si. Jeg har stor respekt for Guevara og hans betydning for folk her, men dette ble for komisk, så jeg begynte å le. Da så han bare alvorlig på meg og sa «god mann». Jeg tok meg sammen og sa at ”ja, ja det var han”.

Dukken.

På Hogar Materna blir kvinnene fulgt nøye opp, undersøkt daglig og eventuelt henvist til mer spesialiserte helsetjenester ved behov. En egen sykepleier jobbet med ernæringen, og forklarte oss at de fulgte en matplan som var godkjent av UNESCO, bestående av 6 måltider for dagen. Under- eller overvektige gravide fikk kostholdet tilpasset for å hjelpe dem over i sunn vekt i løpet av svangerskapet. 2 ganger i uka gjennomførte de en treningsøkt, som alle skulle være med på (med mindre noe annet var sagt). Ved hjemmet var sykepleierens oppgaver å utføre undersøkelser av kvinnene (som kontroll av vitale tegn), å kontrollere og oppdatere journalen, administrere medikamenter osv.

Flere sykdomsforebyggende plakater.

Til vår nok så store overraskelse, jobber sykepleiere også i barnehager her i landet (Circulo infantil). En av dagene ble vi vist rundt i en nydelig, stor, åpen og fargerik barnehage, fylt med hjemmelaga lekemøbler og figurer. I barnehagen jobber sykepleieren med å ukentlig gå over arealet for å oppdage og identifisere eventuelle farer eller risikofaktorer for barna. I tillegg har hun den lille oppgaven å sjekke alle de 300 barna før de får komme inn i bygget på morgenen, for å se om de for eksempel har smittsom øyebetennelse eller annet snusk. Vi fikk fra utsiden se kjøkkenet hvor barnas mat ble tilberedt, og alle som jobbet der gikk gjennom en helsesjekk med blod-, urin- og avføringsprøve hver 3.måned, bare sånn for å være sikker. I tillegg ble det tatt stikkprøver av all maten som ble laget, satt i kjøleskapet med navnet på den ansvarlige for maten, slik at dersom barna ble matforgiftet ville den skyldige bli tatt (nei da, men jo da). I tillegg følger sykepleieren med på barnas helsejournal og minner foreldre på å få barna vaksinert. Dette er altså arbeidet til én sykepleier. Denne dagen fulgte vi for øvrig en annen sykepleier enn hun vi var ment å møte, og i tilfelle vi ikke allerede har nevnt det: taushetsplikt eller privatliv er et fremmed konsept på Cuba. Det første professoren vår sa da vi kom var «hun vi egentlig skulle møte her i dag kommer ikke, hun er syk. Hun har diaré». Åja, enda godt vi fikk klarnet opp i det. Hadde vel gått på veggen av nysgjerrighet om vi ikke fikk vite at det var diaré hun hadde. Her går ingenting ubemerket forbi ….

Plakat ved poliklinikken – «Homofili er ikke en fare, homofobi er.»

Vi besøkte også et barnehjem for små barn, hvor sykepleiere jobber med en del av det samme som i barnehagen. Her bor barn av grunner vi kjenner igjen fra Norge: vold i hjemmet, omsorgssvikt, mangel på omsorgspersoner etter død, foreldre med rusproblemer eller lignende.

Siste dagen besøkte vi et sted vi heller ikke hadde regna med å finne sykepleiere blant staben: en iskrem- og ostefabrikk (fabrica de helado y queso). Kanskje dere allerede begynner å se et mønster, for sykepleierens rolle strekker seg altså pent inn i alt HMS-arbeid på Cuba. Vi kan på mange måter kalle dem for helsefremmende fotsoldater. På fabrikken gikk arbeidet blant annet ut på å kartlegge konstante og ikke-konstante risikofaktorer for fabrikkarbeiderne, som påkjenningen det er for kroppen å gå fra sterk varme til sterk kulde, innånding av partikler og gasser fra produksjonen, farer ved høye stiger, glatt gulv, hørselshemmende støy eller lignende. I tillegg utfører sykepleieren hver 3. mnd. en helsesjekk av arbeiderne på fabrikken som består av blod-, urin- og avføringsprøver. Dersom noe er unormalt, blir arbeiderne henvist til videre undersøkelser ved sykehuset. Læringsutbyttet ved fabrikkbesøket var stort, men vi tror det kommer til å gå et par uke før noen av oss orker å spise ost igjen etter dette. Det kommer tydelig fram ved alle de ulike stedene vi har blitt kjent med til nå, at det cubanske folket får nøye oppfølging av helse. Her skal alt kartlegges (og da mener vi alt).

Transportmiddel til og fra praksis, med sykepleieprofessoren i spissen.

Hverdagslivet i Bayamo er forøvrig ganske greit – men skiller seg fort fra norsk hverdag med at vanlig kollektivtransport som buss/bybane er byttet ut med hest og kjerre. Til alles store glede hadde nærbutikken faktisk fått inn yoghurt denne uken, som er første gang siden vi kom hit for om lag 50 dager siden(!!!). Ellers kan vi fortelle at trubadurnaboen har begynt å sende oss slengkyss og vi føler oss generelt svært velkommen i Bayamo.

–  Anna & Ingvild

Deilig å være norsk i Danmark

Nå har vi vært over en måned på utveksling, og kan trygt si at det virkelig er deilig å være norsk i Danmark. Vi har funnet oss godt til rette både i praksis, sammen med de andre utvekslingsstudentene og ikke minst i den vakre byen vi bor i; Hillerød.

Vi er to sykepleierstudenter som går vårt 3. år i Bergen. Vi bestemte oss for å reise til Danmark på utveksling fordi vi ønsket en praksis som kunne gi oss et godt faglig læringsutbytte, i tillegg til det kulturelle. Vi ønsker å gi dere der hjemme et lite innblikk i hvordan det er å være på utveksling i et annet nordisk land! I dette første innlegget vil vi skrive litt om byen vi bor i, praksisplassen vår og skolen vi går på.

Oss

Hillerød
Hillerød er en by med litt over 30 000 innbyggere, som ligger nord for København. Det er snaue 50 minutter til hovedstaden med tog. Byen har flere gode restauranter og en hyggelig gågate med utsikt mot Fredriksborg slott – som er byens store attraksjon. Heldige som vi er, så bor vi så sentralt at både sentrum, skolen og sykehuset er få minutters gange unna.


Fredriksborg slott – fra vår første kveld i Hillerød


Det er mange flotte turområder i og rundt byen

Praksis  og Proffesionshøjskolen UCC

I vår praksis her i Danmark skal vi være åtte uker på en kirurgisk avdeling. Avdelingen vi er på har pasienter med sykdom i nedre mage-tarm-region. Majoriteten er kreftpasienter. Det er veldig mange likheter mellom det norske og danske sykehuset. Dette føler vi er en stor fordel i forhold til at vi kan bruke kunnskapen vi får her når vi kommer hjem også.


Vi eelsker å være på operasjonssalen. Om man smisker litt med kirurgene får man hive seg med på mange 😉

Proffesionshøjskolen UCC har campus i Hillerød og i Carlsberg, København. Her er det flere dyktige og engasjerte lærere og studenter som hjelper oss utvekslingsstudenter dersom vi skulle lure på noe. Vi har blitt godt tatt i mot og har fått veldig god kontakt med de andre utvekslingsstudentene i Hillerød. Vi er en gjeng med mange ulike nasjonaliteter. Det er studenter fra Spania, Frankrike, USA, Palestina og Vietnam. Vi er flinke til å treffes, og har allerede fått mange gode minner sammen. Gjennom å bli kjent med disse studentene får vi også lære veldig mye om deres hjemland og ulike kulturer.


Utvekslingsgjengen i Nyhavn, København

Når vi har fridager reiser vi ofte til ulike byer i Danmark for å besøke slott, museer og andre severdigheter
Oss på Louisiana Museum of Modern Art

Hverdagen er helt super her i Danmark. Selv om vi dessverre har opplevd litt stress i forhold til oppsettet rundt utvekslingsoppholdet vårt og kommunikasjonen mellom skolene og sykehuset er alt tipp topp når vi har fått ting på plass.

Kos og klem fra Ida og Ingrid Marie

 

 

 

En kulturell uke

Dublin har mye å by på når det gjelder severdigheter, og denne uken har vi utforsket to av dem; The book of Kells/The long room og Dublin Castle.

The Book of Kells, som er utstilt i biblioteket på Trinity College, er en 1200 år gammel bok som er illustrert og utsmykket av keltiske munker fra middelalderen. Den inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamentet skrevet på latin, og er kjent for sitt nydelige utseende. I motsetning til mange andre evangeliebøker som er ment for privatpersoner, er denne ment for alteret og til pryd for kirken.

I etasjen ovenfor The Book of Kells finner man The long Room, som er hovedkammeret i the Old Library på Trinity (biblioteket er det største i Irland). Rommet ble bygget mellom 1712 og 1732 og inneholder 200 000 av bibliotekets eldste bøker.

Brian Boru Harp

I 5 minutters gangavstand fra Trinity College ligger Dublin Castle som er midt i blinken hvis man er interessert i historie, arkitektur, litteratur og kunst. Dette er et slott hvor det meste av bygningen er fra det 18. århundret. Det har gjennom mange hundre år vært hjemmet til visekonger av Irland, og leiligheten i slottet regnes som å ha noen av de flotteste rommene i Dublin. Noen av rommene brukes også ved innsettelse av Irlands presidenter, og Dublin Castle har tidligere blitt besøkt av mange kjente personer som John F. Kennedy og Margaret Thatcher.

Vi merket oss at arkitekturen innvendig i slottet minnet ganske mye om rommene våre på Trinity. Blant annet var mange av vinduene og vinduskarmene helt like

Vi synes det har vært en spennende og lærerik uke, spesielt godt likte vi Dublin Castle. Vi var der i tre timer og leste det meste vi kom over av «wall stickers» og plakater.

Ellers, et lite innblikk i hva resten av uken har bestått av:

Verdt å nevne at vi har begynt på skolen denne uken, og vi trives veldig 🙂
Board games på en fredagskveld
Cards against humanity
find Willy (Marthe)
Ingrid reiste til Mexico for en kveld
Nattmat 🙂

Fresher’s Week

Denne uken har vi hatt Fresher’s Week, som er en slags fadderuke her i Dublin. Uken startet med at vi var på et infomøte for alle utvekslingsstudenter på Trinity College, og deretter omvisning på campus. Fresher’s week er litt annerledes enn fadderuken i Norge. Istedet for å bli delt inn i en gruppe som man omgås med hele uken, må man ta mer initiativ selv for å finne venner i starten, men det gikk fint siden vi ble delt inn i mindre grupper under omvisningen. I tillegg til dette kan man melde seg inn i ulike «societies», som er grupper som alle har forskjellige arrangementer ut i fra hvilke tema de er. Vi har meldt oss inn i Law Soc, Hiking Society, International group, Jazz, Physiotherapy og The Philosofy Society. Societiesene er ment for at man skal få være med på ulike aktiviteter og sosialisere seg.  Gjennom dette har vi blitt kjent med en del andre internasjonale studenter, og i løpet av uken planlegger vi også å prøve ut Rugby og Roing for å se om dette er noe for oss.

The Pav – skolepuben
Stands for de forskjellige Societiesene under Fresher’s Week

Arrangement hos The Phil Society

Våre nye internasjonale venner :)))

I går arrangerte Hiking Society en tur til Glendalough, som er en innsjø litt utenfor Dublin. Vi kjørte buss i ca. 1 time, og gåturen varte i omtrent 5 timer. Det var en veldig fin tur, med mye grønn natur. For oss som ikke har vært utenfor bykjernen etter vi kom var det veldig fint å få se litt mer av hvilken natur Irland har å by på. Veldig mange internasjonale studenter melder seg inn i denne Societyen av samme grunn som oss, for å se mer av Irland og møte flere internasjonale studenter.

«Bussjåføren så veldig Irsk ut, vi må ta med bilde av han» -Marthe

 

Hello bois

       

Ellers har vi også oppdaget en nydelig park, St. Steven’s Green, bare 10 minutter fra der vi bor. Den ligger i enden av Grafton Street, en veldig populær handlegate, som går fra Trinity College og til det nordlige hjørnet av parken.

Peace out fra regnfulle Dublin

Livet på Griffith

Trimester 2 på Griffith

 Her er vårt campus, South Bank (Queensland College of Art)

Dette er ett av Griffiths 5 campus (South Bank, Nathan, Mount Gravatt, Logan, Gold Coast). Her finner man bare fag innenfor kunst og det er derfor ikke et veldig stort campus. Det som er veldig kjekt med vårt campus (synes vi), er at det ligger ganske sentralt, og vi har ofte gått inn til byen etter vi er ferdig med timene våre. Det er også mange ulike kafeer og restauranter rundt skolen, noe som er veldig kjekt når vi har lunsjpause!

Nå har Vanja og Marthe studert på Griffith i hele 11 uker. Vi har bare 1 uke igjen av trimesteret vårt. Det er litt rart å tenke på. Det har gått utrolig fort. Det har vært litt utfordrende noen ganger å studere kunst på engelsk med tanke på det akademiske språket og ulike kunstbegrep, men det har vært utrolig kjekt og lærerikt. Og vi er veldig glad for at vi valgte å dra på utveksling til Brisbane!

Her på Griffith har vi tre forskjellige kunstfag som til sammen gir 40 credit points, noe som tilsvarer 30 studiepoeng hjemme i Norge. Da vi først kom hit hadde vi planlagt å ha fire fag, fordi de fleste fagene gir 10 credit points. Vi oppdaget første uken at det ene faget vårt ga 20 credit points, og vi trengte derfor bare å ha to andre i tillegg til dette. Fagene vi har nå er Studio Foundations 2, Drawing Foundations og Musings on Modern Art.

Musings on Modern Art er teorifaget vårt der vi lærer om moderne kunsthistorie. Her har det noen ganger vært litt utfordrende tekster å lese til timene på grunn av kunstuttrykk på engelsk (til og med de australske studentene synes noen av tekstene har vært vanskelige). I tillegg har det vært litt utfordrende for oss med det akademiske språket siden vi måtte sette oss inn i en ny referansestil (Her bruker de Chicago i stedefor APA). Musings on Modern Art består av to deler: først en fellesforelesning (lecture) på 50 minutter om ukens tema, og deretter en undervisningsøkt (tutorial) på 1 time og 20 minutter der vi er delt i klasser på rundt 20 studenter. Her diskuterer vi det som ble sagt på forelesningen og går dypere inn i det vi har lest til timen. Dette er veldig kjekke og lærerike timer, og vi er veldig fornøyd med læreren vår.

Drawing Foundations er tegnefaget vårt. Her har vi lært ulike tegneteknikker og fått kjennskap til ulike materialer. Vi har også den mest fantastiske læreren i dette faget! Vi merker selv at vi har blitt bedre til å tegne etter disse 11 ukene, og neste uke skal vi vise frem noen av tegningene våre til vurdering. Vi hadde en midtveisvurdering i uke 6 og er snart klar for sluttvurderingen vår. I tillegg til at vi skal ta med noen av tegningene våre til vurdering, har vi en Portfolio på nettet der vi laster opp alt vi har tegnet. Denne portfolien vil også være med i sluttvurderingen vår.

Studio Foundations 2 er faget vårt som gir 20 credit points (dette er fortsettelsen fra trimester 1). Dette faget er delt inn i tre deler der vi har ett kurs i fire uker. Studentene som tar dette faget går gjennom 6 ulike fag i løpet av to trimestere, mens vi fikk sjansen til å ta 3 av disse. Fagene Vanja fikk ha var Paper/Print/Book, Sculpture og Jewellery and Small Objects. Fagene Marthe fikk ha var Photographic Concepts, Sculpture og Painting. Vi har trivdes veldig godt i alle fagene vi har hatt, og det har vært kjekt å få prøve litt forskjellige ting. Siden vi ikke har hatt alle fagene sammen har vi også kunne lære litt av hverandre. Vi har hatt fremvisning og fått vurdering i to av kursene og vi er snart klar for den siste vurderingen nå. I disse fagene har vi også en egen online Portfolio som blir vurdert.

Karaktersystemet her er litt annerledes enn hjemme. Her blir karakteren vår gitt ut ifra 100 og hvor mange prosent vi får tilsvarer ulike karakterer. Man må minst ha 50 % totalt for å bestå faget, og hver innlevering eller vurdering har ulik verdi for den helhetlige karakteren. Siden vi har de fagene vi har, skal vi ikke ha noe eksamensperiode i motsetning til mange andre. I Musings on Modern Art har vi en stor innlevering som teller 40 % av karakteren vår, og i de to andre fagene skal vi vise frem hva vi har laget. Det er veldig deilig å slippe å sette seg ned for å lese til en stor eksamen på slutten av semesteret, men det har likevel vært mye jobb for oss gjennom hele semesteret. Men det har vært veldig kjekt, og vi har kost oss med oppgavene (de aller fleste i alle fall!).

Hei Dublin!

Velkommen til vår utvekslingsblogg! Vi er Ingrid Marie og Marthe fra Bergen, og er på utveksling i Dublin. Her skal vi skrive litt om alt det gøye vi skal gjøre.

På Flesland klar for takeoff med flyttelasset vårt

Nå har vi vært her i en dag, og allerede opplevd både pøsregn og strålende sol, så vi føler oss hjemme. Da vi ankom campus i går drasset vi rundt på to kofferter hver, og så ut som to druknede katter mens vi prøvde å finne ut av hvor vi skulle finne nøkler og rom (og verdighet). Vi bor på campus, foreløpig Front Square, som er midt i Trinity College, som forresten er skolen vi går på hehe. Vi bor med en hyggelig lokal jente, så det blir trist å flytte fra henne på fredag, da flytter vi til andre siden av campus.

    

Tiden bruker vi på å gjøre oss kjent med byen, og klar til skolestart som er på mandag. Da begynner Fresher’s week, vi gleder oss!
Førsteinntrykket av byen er superpositivt. Det er et spennende sted med liv hele døgnet, og masse folk overalt. På vandring i gatene må vi stadig se opp for sykler og biler som kommer susende på venstre (feil) side av veien. (Marthe har blitt litt for tøff på å gå på rød mann). Folk er veldig imøtekommende og hyggelige, noe som blant annet resulterte i at vi klarte å finne veien til en second hand sykkelsjappe hvor vi svidde av noen Euro.

Tror vi er inspo

Denne sykkelen var litt for dyr, hvis ikke hadde vi lett kjøpt den

Koselig første kveld på resturant/bar («alltid lurt å betale i Euro»)
The Bank on College Green

Litt gatekunst

Vi har enda ikke fått internett i leiligheten, så for å ikke bruke opp all 3Gen første uken, har vi slått oss ned på en lokal Starbucks i Dublin’s Creative Corner.

Kreative Marthe i Creative Corner

Første møte med Bayamo

Nå har vi vært 1 uke i Bayamo, og funnet oss godt til rette. Bayamo er veldig annerledes, sammenlignet med Havanna. Her er hovedtransportmiddel hest og kjerre, gatene er fylt av (virkelig) frittgående høns, samtidig som det også er en universitetsby som utdanner morgendagens sykepleiere og leger mm. Dagliglivet i Bayamo virker til å gå sin gang, uten særlig påvirkning fra verden utenfor.

Reisefølget er nå fordelt i to ulike casaer (hus), 4 studenter i det ene og 6 i det andre. Begge hus drives av to hyggelige, omsorgsfulle damer som hjelper oss med alt vi trenger. Vi er blitt relativt bortskjemt allerede, ettersom vi får servert frokost, lunsj og middag hver dag (i tillegg til matpakke i ukedagene). I Havanna spiste vi nesten ute hver dag, noe som resulterte i et ganske ”vestlig” kosthold. Her i Bayamo får vi servert cubansk mat og det er virkelig godt! Maten består mye av ris, bønner, diverse kjøtt, salater og minst 10 +  forskjellige sorter potet, samt grønnsaker/frukt vi enda ikke er sikre på hva er.

Utsikt fra casaen vår.
Casaen hvor 6 av oss bor.
Frokost i idylliske omgivelser.

Nabolaget vårt har til nå vært meget stille og rolig. Å sitte inne i husene sine er ikke en greie, da de fleste cubanerne tilbringer dagen og kvelden sittende ute på trappen der de prater med naboen over veien og observerer forbipasserende (og slenger gjerne ut et lite  ”Hola!”). Bayameserne har tatt oss godt i mot. Vi har til og med fått vår egen private, spansklærer på 9 (snart 10) år, som gjerne kommer på uanmeldt besøk og setter i gang spanskundervisningen. Her er det strengt regime, og det er IKKE lov med mobil i timen (skjerpings Ida!). Over veien bor det i tillegg en nabo, som konstant enten synger eller plystrer, og det skaper jo selvfølgelig god stemning!

Gatelangs i Bayamo.

Vi har hatt vår første uke på skolen, der vi nå er ferdig med første av to uker (sårt trengt) spanskundervisning. Språk er ikke alltid like lett, og vi prøver å støtte oss til oversettelsesapper på mobil, men noen ganger blir ”barnehagelærer” til kenguru og ”hummer” til gresshoppe. Sånt skjer. Heldigvis har vi to kjempeflinke spansklærere som allerede har lært oss masse.

Filial de Ciencias Médicas de Bayamo/ Bayamo Medical School.

Studentene ved skolen vår,  ”Bayamo Medical School”, bruker skoleuniformer som består av hvit skjorte og blå bukse/skjørt. Vi har tatt med det nærmeste vi fant hjemme, som var sykepleieruniformen vår med blå hjemmefarget bukse. Går nesten i ett med resten her (not).

Klasserommet (med bare litt aircondition).
Fra ve.: Oda, Marlene, Hanne, Eva, Maria, Caroline, Anna, Ingvild, Ida og Heidi.

I perioden vi skal tilbringe her på Cuba er det orkansesong i Karibien. Dette fikk vi så vidt kjenne på kroppen, da historiens sterkeste orkan Irma var på vei i retning Cuba med orkanklasse 4 og 5. Etter som dette er veldig uvant, nytt og potensielt veldig farlig var dette ubehagelig for alle sammen. Samtidig er Cuba et land som er godt utstyrt og rutinert når det kommer til orkaner. Husene er laget for å tåle orkan og annet uvær, og skolen ble brukt som evakueringslokaler for alle som ikke bor i robuste hus. Her skal alle være trygg.  Vi fikk heldigvis ikke kjenne på orkanens verste utbrudd, da vi var nokså langt unna, men kraftig nedbør, vind og strømbrudd har preget helgen. De som var mest bekymret sitter nok hjemme i Norge og leser dette akkurat nå.


Nå holder vi på å gå på veggene her i casaen, og gleder oss (faktisk) til å komme tilbake på skolen (som naturligvis har holdt stengt siden torsdag). Nå har vi en uke spanskkurs igjen, før vi skal ut i det cubanske helsevesenet.

Anna & Ingvild