Kom, bli med meg på utveksling til Tanzania!

Hei alle lesarar!

Startar med ein liten introduksjon av meg sjølv og mi utveksling til Tanzania.

Marita er mitt namn. Eg er ei jente frå Sogn som no går tredje og siste år på vernepleie ved HIB. Eg har valt å reise på utveksling til Tanzania, nærare sagt Morogoro. Der skal eg ha min siste praksisperiode, før eg forhåpentlegvis kan kalla meg vernepleiar. Eg skal, saman med Bjarte Opsal, jobbe på ein institusjon for born med psykisk utviklingshemming. Senteret heiter Amani Centre og ligg som sagt i Morogoro, cirka tre timar frå Dar Es Salaam.

Det er nok fleire grunnar til at eg har tatt dette valet med utveksling. Eg syns det er svært spanande med nye utfordringar, ein ny og ukjend kultur, kjekke folk å reise med, ein god erfaring å ta med seg vidare og at det vil vere spanande å prøve noko anna enn Bergen kommune sidan eg først har sjansen.

I starten av søkeprosessen til utvekslinga var det ein del kluss både her og der, og eg hadde eigentleg bestemt meg for å ikkje reise. Prosessen fram mot avreise har vore litt opp og ned, men eg er veldig glad for at eg ikkje trakk meg.

Den 28. desember starta eg mi ferd ut i den store vide verda. Sjølve praksisperioden min starta ikkje før 2. januar, men saman med sju medstudentar fann eg ut at det ville vere lurt å starte turen med nyttårsfeiring på Zanzibar. Der nytta vi tida til å kjenne litt på den afrikanske kulturen, bli van med den intense varmen, prøve oss på swahilien og berre slappe av og lade opp til våre nye eventyr. Vi fekk også selskap av fem radiografstudentar frå HIB, noko vi sat stor pris på. Det har vel igrunn ingen fagleg innhald, men slenger likevel med nokre bileter som viser kor flott vi hadde det (i tilfelle framtidige utvekslingsstudentar treng litt tips og motivasjon for å reise).

Vi budde på Dolphin Bay Resort i ein by som heiter Kizimkazi heilt på sørspissen av øya. Var eit fantastisk hotell der vi budde i ein stor villa. Mannen som eigde hotellet var dansk, så det var mange europearar der. Vil verkeleg anbefal dette hotellet. Det var litt dyrt, men overkommelig for berre nokre få netter og delt på 8 stk. Dette var villaen vår!

Her er heile vernepleiargjengen som reiser (minus to som ikkje landa i Dar Es Salaam før 2. januar.)

Bak f.v.: Cecilie Storm, Rebecka Husvik, Kjersti Skeie Sunde, Nathalie Regin Vika, Ane Vinjerui, Bjarte Opsal, meg sjølv og Ingvill Standal. Fantastisk gjeng!

Etter nokre dagar på Zanzibar reiste vi vidare til Dar Es Salaam for å tilbringe ei veke der ved Institute of Social Work (ISW). Der møtte vi også dei to siste vernepleiarane og to fysiostudentar. Saman var vi altså 17 studentar frå HIB som tilbragte ei veke saman. Trur nesten det må verte eit eige innlegg om den veka, for der er det slutt på tørrpraten og starten på det faglege.

Stay tuned!

– Gudvangen

Hvorfor utveksling?

jo det skal jeg fortelle deg! Men først skal jeg fortelle litt om meg selv.

Mitt navn er Halldis Nygård Knapstad, jeg er en 21 år gammel jente fra Florø, som studerer fysioterapi i Bergen. Jeg er smilende og blid, med et hint av ironi, og kan i noen sammenhenger bli tolket som useriøs.

Meg

Meg.

Allerede som liten jente fattet jeg en stor interesse for fotball, musikk og dans og det er noe som opptok mesteparten av min tid i tenårene. Jeg har arbeidet som danseinstruktør og dratt på barnehjems-turné til Malawi med dansegruppen Spontan.

Spontan i Malawi.

Spontan i Malawi.

I løpet av de siste årene har musikk og dans tatt turen ut av livet mitt, og det er fotball som står igjen som min største interesse. I denne kategori er det Manchester United som står mitt hjerte nærmest. Jeg spilte selv aktivt fram til 2010, men nå er fotballskoene lagt på hyllen, og skli-taklinger på halvvått gress er byttet ut med en mer virtuell opplevelse foran fjernsynet med Premier League-studio på høyt volum.

To Old Trafford, to see United

Når jeg fra tid til annen drar ut fra den virtuelle verden er det her jeg trives best.

I 2. klasse på vgs drog jeg på utveksling til Ecuador, og reising har generelt appellert veldig til meg. Så når jeg på ny fikk muligheten til å dra på utveksling kunne jeg ikke la den gå fra meg. Det å få møte nye mennesker, oppleve en spennende kultur og lære et nytt språk er tusen ganger bedre enn en charterferie til Gran Canaria.

I tillegg tror jeg at det å reise på utveksling kan gi deg et stort fortrinn i din kommende karriere. Det å oppleve en ny kultur og infrastruktur, kan gjøre deg bedre rustet til å takle utfordringer som kan komme i et stadig mer flerkulturelt samfunn.

Derfor var det ikke stort annet å gjøre enn å gripe sjansen. Jeg satte meg ned foran datamaskinen og såg på de ulike mulighetene jeg hadde som fysioterapistudent. På hib sine sider er det god informasjon om de ulike stedene, og internasjonal kontakt på lærestedet har vært til stor hjelp. Etter en utvelgelsesprosess falt valget til slutt på Portugal. Et land jeg aldri har besøkt, et språk jeg ikke kan og en kultur jeg lengter etter å kjenne.

Jeg og min klassevenninne Anja søkte, vi ventet og fikk svar om at vi kom inn. Papir ble fylt ut, tiden gikk, og vips stod vi der. På Gardermoen med en enveis-billett til Lisboa, Portugal. Hvordan turen gikk, og hvordan vi ble møtt kommer det et innlegg om før du aner.

Meg og Anja.

Meg og Anja.

Stay tuned!

Studiene & Fika

Vi har denne uken som gikk hatt noen timer på skolen. Helt i starten var det kursintroduksjon, hvor vi fikk noen lister med svenske ord og settinger som kunne være nyttig å kunne.

Deretter hadde vi rollespill hvor vi brukte disse svenske setningene opp mot en undersøkelse. Dette var utrolig morsomt og lærerikt da jeg kunne så og si snakke svensk og de fra Holland og Belgia snakket noe dårligere.

Men det skal de ha, de var flinke! Jeg forstod dem! 😀

Så nå kan vi snakke litt svensk sammen.. hehe 🙂

Seinere den samme dagen hadde vi en god forelesning om thorax regionen. Dyktig lærer i dette faget.

Dagen etter hadde vi en forelesning om MR og MR safety. Også litt OK med repitisjon da jeg skal ut i MR praksis først. Denne forelesningen tok for det meste for seg MR hjertet, som jeg skal få være med på!

Gleder meg kjempemasse siden hjemme i Norge mener jeg dette gjøres  på en annen avdeling enn den avdelingen vi er utplassert på, nemlig kardiologisk avd tror jeg.

Vi fikk også se mange bilder og vite litt om hvilke bilder som er vanlig å ta av hjertet ved MR. Med andre ord så begynner jeg å glede meg til praksis!

Dagen i går var også veldig interessant. Da møtte vi på røntgenlabben hvor vi skulle kjenne igjen ulike skjelettstrukturer. Igjen repetisjon, men dog nødvendig er jeg redd for. Alt for tubeculums, joints, til fossa og sesamoids 😉

Deretter gjorde vi det samme med sykdomstilstander. Då skulle vi fortelle hva vi så på bildene. Og jeg må si her var hun ene fra Holland kjempeflink. Jeg syns det var vanskelig. Så vi kunne brukt mer tid på det hjemme i Norge 🙂

Etter det fikk vi hver sin oppgave om å finne en bestemt patologi på enten CT bilder, MR bilder eller skjelettbilder.

Min oppgave var å finne en milt ruptur eller som det heter «splen ruptur» og vise de andre bildene og forklare.

Så, utenom alle disse skoletingene er det veldig aktuelt å gå «fika» her her Sverige 😉 (du kan google det for å finne ut ka det betyr, det måtte eg første gang )

Ha en fortsatt strålende dag!

-Lene-

Avreise & Ankomst

Fredag 6. januar var det klart for avreise.

På reisen med meg ned til Sverige var jeg så heldig å ha med meg kjæresten min. Siden jeg var den eneste fra vår skole som skulle reise hit så var det ekstra fint å ha noen å reise med.

Pakket og klar
Pakket og klar

Flyet gikk da klokken 06.00 fra Bergen, landet i Copenhagen halv 8 før vi måtte traske oss videre til flyet som gikk videre til Götebörg klokken 08.10.

Etter dette var det et par bussturer som stod for tur. En med flybuss fra Landvetter Airport til Götebörg Centralstasjon (buss og togstasjon) og en lengre busstur fra Götebörg til Jönköping.

Så da vi endelig kom til Jönköping ca 2-3 timer seinere (ca 13.00) møtte vi Linda. Hun var lærer ved hälsehøgskolen og virket som en utrolig hyggelig dame. I forkant av reisen fikk jeg mobilnummeret hennes sånn at det var lett for meg å holde kontakten med henne. Jeg sendte meldinger til hun under hele reisen, hvor langt vi hadde kommet og når vi forventet å være på Centralstasjonen. Uheldigvis hadde hun glemt skiltet der det sto «Lene»  men som hun skrev i meldingen: «Jag har en svart mössa med som det står O’Learys med grön text på så ni hittar mig nog ända.» (Det viste seg forresten å være en veldig stor pub her nede.. hihi ) Så vi fant henne ganske lett 😀

Sportsbar

 

Så då var det opp til skolen for å få bosted. Desverre åpnet ikke kontoret før klokken 15, så vi endte opp med å gå og spise på det som nå er blitt min favoritt kafè «Kaffe Paus». Der hadde vi litt mat og drikke før vi sjekket ut byen litt. Så det gjorde absolutt ingenting. Det eneste som var litt dumt var at det var en «rød dag». Tror det het «Trettendedag jul» så det meste var stengt.

Når klokken nærmet seg halv 3 vendte vi tilbake til skolen og ventet der. Da fikk vi servert kanelboller, juice, kaffe og te mens vi fikk nøklene til der vi skulle bo. Vi ble og kjørt til leiligheten sånn at vi slapp å bære all bagasjen. Foreløbig er jeg den eneste fra helsefag som bor der jeg bor. Eller jeg har ikke møtt så mange her.

Høgskolen i Jönköping

Og dette er hvor jeg holder til. I 10. etasje… Ja vi har heis! Men røntgenlabben er i 2.etasje. Der har de en C-bue, en røntgenmaskin til veggbucky og en røntgen maskin til bord.

Skal se om jeg ikke får tatt et bilde av det, hvis dere vil se hvordan det er her 😉

Når det kommer til bo-plass var jeg sikret, men jeg fikk ikke vite det før jeg kom til «Bostedskontoret» eller «The accomandation office»

Jeg har fått en studio-leilighet, som er en liten leilghet der det kan bo to stykker. Forløpig bor jeg aleine så jeg har alt for meg selv. Et lite kjøkken med stort kjøleskap og frys, skrivepult, seng, spisebord og bad. På badet har jeg og en egen vaskemaskin 😉

Det er nice!

Her jeg bor betaler jeg ca 3500 NOK.

Bäckadal heter plassen. Forsåvidt en stille og rolig plass. Jeg bor faktisk på en skolegård ved Bäckadal videregående (gymnasium som det heter på svensk) men til tross for det, er det rolig her.

Et lite bilde her 😉

Bäckadal

Så det var litt om Jönköping!

Det blir nok litt mer blogging nå når jeg kommer litt inn i dette her 😉

Sååå.. Snakkis 😀

(Er det noen spørsmål, fyr løs under kommentar eller noe).