Praktik på angion

Praksisen på ango går veldig bra. Allerede i dag etter andre dagen står jeg sterilt. Dekker opp, og assisterer. Jätte rolig!

Nå merker jeg også at det blir vanskelig å holde styr på norsken når jeg prater en del svensk på sykehuset og engelsk i fritiden. Så lite svensk blir det her på bloggen og 🙂

Angiografi og intervensjon er en litt annen side ved radiografien som mange kanskje ikke helt vet om. Vi arbeider i sterile omgivelser og invasive grep.

Her gjøres undersøkelser av blodkäl/ blodkar omkring hjerte, hovedpulsåren och beina.

Radiografens rolle består ofte i å assistere radiologen og ligge litt foran radiologen i tankegangen slik at radiologien kan få utstyret når han behøver det.

Jeg tror en dyktig radiograf er forutsigbar og kjenner protokollen godt!

Sen, når bildene er tatt diskuterer legene hva som skal gjøres videre.

På slike røntgenbilder ser man årene ved hjelp av kontrastmiddel som settes i åren. På den måten kan en se om årene er fine og hele eller om det fins noen fortettninger o.l.

Apparatur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tid for update!

En liten stund siden jeg har fått blogget her nå ja.

Så jeg tenkte jeg skulle ta dere fort og kort med gjennom de siste ukene og begynner med ferie uken. (Tenk vi hadde en uke ferie!)

Alle hardtarbeidende studerende får ferie i uke 7 😉

Vel, torsdagen reiste Andrè og kom på besøk her en HEL uke. Så hvorfor ikke finne på noe annet enn Jönköping? Då tok vi like godt turen til Stockholm!

Det ble en togtur på ca 4 timer, med ett togbytte ved Nässjø. Det vil si ca 14.00 var vi vel fremme, rett innom hotellet og så ut igjen for å myse litt.

En fantastisk by. Spesielt Gamla Stan. Helt utrolig nydelige bygninger som jeg antar de har behold i mange mange år.

I Stockholm kunne vi gå og gå og gå. Uendelig stort. Men på forhånd hadde vi bestilt hotell, og hadde bestemt oss for å sjekke ut slottet, Gamle Stan og Vasamuseet. Vi skulle også innom Det Nordiska Museum, men vi fant ut at det var for stort til at vi orket å ta oss rundt der, vel og merke ETTER Vasamuseet. Så vi fant ut at vi skulle ta turen tilbake i sommer enn gang 😉

Utenom dette har jeg hatt praksis også, ved konvensjonell røntgen. Det har vært fantastisk artig!

Her så er lab 2 – 7 skjelett lab. Nummer 7 er lab «for ortopedene» kan du si. Her kommer alle håndleddene, knærene, axelene, underarmerne osv. Lab 3 tar mye lunge bilder, men også ant som kommer inn. Pasienter utenifra. Lab 2 har for det meste inneliggende  pasienter, mens 4 tar seg av de akutte utenifra  🙂

Jaja, i dag begynner angio praksisen. De har to gjennomlysninger her. En for cardiologisk undersøkelser og en for extremitetene 😉 Så dette blir meget spennende!

Good luck til meg selv, sier bare eg 😉

Så blogges vi forhåpentligvis om ikke så lang tid! 😀

 

Carnaval

Hei til dere hjemme i Norge, eller andre steder i verden for den saks skyld. Hvordan står det til? Har gradene begynt å krype oppover på gradestokken? Det har de i alle fall her! Greit nok, vi har hatt det varmt hele tiden, men det har for det meste vært på grunn av solen. Nå har det derimot også blitt skikkelig varmt i luften, så vi koser oss med flere turer til stranden.

Vi har også generelt kost oss en hel del, for det har nemlig vært karneval her i byen (og rundtom i andre deler av verden vil jeg gå ut i fra). Teknisk sett feirer man vell karneval for å feire de siste dagene før den tradisjonelle fasten før påske. Men slik jeg ser det virker det som en gøyal fest hvor man har lov til å kle seg ut og feire livet. I Portugal er karneval størst i andre byer en Setúbal, som for eksempel Sisimbra, for akkurat her har informasjonen rundt og om karneval vært heller laber. I ukesvis har folk snakket om «carnaval, carnaval» men få har visst noe om når, hvor og hva som skal skje. Så ting har blitt gjort som man så ofte gjør ting her i Portugal; vi tar det som det kommer!

Og det er det vi har gjort, og noe vi har blitt skremmende gode på den siste tiden. Ting har ikke lenger et nøyaktiv klokkeslett. Ting skjer når de skjer, og av og til tar ting ofte to til tre timer lengre tid enn planlagt. Men det er noe alle synes er greit, men som vi forsatt holder på å venne oss til. Et eksempel er søndag, da vi skulle til byen å se på en parade som skulle begynne klokken 3. Tydeligvis ikke klok av skade drog vi godtroene ned, uten å finne annet enn en stor folkemasse som stod rundt å ventet. Vi vandret, ventet og såg på de titalls tusen menneskene som hadde kledd seg ut. Etter to timer, og forsatt ingen parade drog vi hjem. I ettertid har vi fått vite at karnevalet startet klokken 6, og var en samling av dansende, utkledde menesker i gaten, som dere kan se av det lånte bildet under.

Etter den misslykkede paradeletingen søndag var vi mandag klare for en liten tur til stranden her i Setúbal. Vi har tidligere vært på Troia når vi har villet ha sol på kroppen, men ikke altfor langt unna sentrum ligger det tre flotte strender å venter. Og siden spanjolene som bor i residensen har bil, passet det jo ypperlig med en liten kjøretur dit. Vi skulle bare fylle bensin…

Men der kom vi oss ikke fra flekken på en stund. Etter at vi hadde fylt bensin og skulle starte bilen var det ingen reaksjon å få. Bilen ville ikke starte. Så da stod vi der på bensinstasjonen. Taubil ble ringt, Anja og jeg gikk og kjøpte is og jordbær, mens guttene passet på bilen. Og siden ting som sagt tar tid her i Portugal, kom ikke taubilen før etter ca. 2 timer. Men i godt selskap, is, jordbær og volleyball klarte vi oss ypperlig i veikanten.

På kvelden ble det utgång, noe det har blitt litt mye av siste tiden. Men med en godgjeng som den vi er (selv om bildet over, som ble tatt med selvutløser ikke er den beste illustrasjonen), er det viktig å kose seg! Anja har også hatt besøk av sine foreldre, og min mor, søster og mormor kommer på torsdag! I tillegg har vi begynt i ny praksis, som vi riktignok ikke har store inntrykkene av helt enda. Så mer om det kommer senere.

Até logo!

Livet er ikkje akkurat et ball

…men det er no verdt et lite innlegg.

Vi har denne uken hatt våre siste dager på vårt nåværende praksissted, noe som har inkludert eksamen i en pasientsituasjon og generelt lite tid til overs. Enkelt og greit gikk eksamen ut på å presentere deler av et behandlingsopplegg, og ha en samtale/diskusjon rundt intervensjonen etterpå. Det gikk veldig greit for både Anja og meg, som går ut fra første praksisopphold med 18,5 av 20 poeng og stjerne i boka!

Ja, for det har seg slik at man får karakter i praksis, noe vi på ingen måte får i Norge. I tilknytning til dette er det også mye papirarbeid som gjøres annerledes enn hjemme. Vi har egne «log books» hvor vi skal registrere alle pasientdata (fordi teknologi tydeligvis ikke er svært utpreget her nede), og må skrive learning contracts som vi evaluerer underveis, i forhold til egen læring, ambisjoner og mål for praksisoppholdet.

I løpet av denne uken har det som dere sikkert har fått med dere, også vært alle hjerters dag, en «høytid» som går under kategorien latterlig i min bok, og som jeg aldri har hatt stort til overs for. Men nå har det jo seg slik at jeg er nåværende samboer med Anja, som har kjæreste hjemme i Norge. Og i den anledning fikk jeg spørsmål om å fikse en liten oppmerksomhet, og er relativt fornøyd med både resultat og reaksjon fra den heldige pike.

Noe jeg også er fornøyd med er å ha en aldri så liten ferie. Det har seg slik at veilederen vår kom bort til oss etter eksamen onsdag og sa; «Dere er så bleike! Ta dere en ukes ferie og få litt sol på kroppen.» Med andre ord har vi fått fri til onsdag. Hva vi skal benytte tiden med er enda usikkert, og en dag har allerede gått bort på fjasing. Men det er rykter om karneval i helgen, selv om fint få portugisere vet helt hvor, hvorfor og når ting skal skje.

Vi får bare vente i spenning (og det får dere óg)!

 

Skitur til Mullsjö

Hej hej!
Hur är det med dig? Allt väl hemma?

Svensk inspirasjon 😉

Her er det fint som vanlig. Solen skinner og dagene fyker.

Denne uken startet forresten med «studiedag». Da var det duket for en fantastisk skitur til Mullsjö.

300 svenske kr inkl. skiutstyr (eksl. skibriller)

Ikke verdens største alpintanlegg, men fullt brukendes – spesielt om man er kreativ!

Meg og Astrid på bussen - Supertrøtt!

Mullsjö ligger omlag en time fra Jönköping og består av:

– Blåsippebacken (medelsvår)
– Svartebacken (svår)
– Slottsbacken (medelsvår)
– Mellanbacken (lätt)
– Skogsbacken (lätt)
– Barnbacken

Om morgenen når vi reiste var det omlag MINUS 17… Da stod det over 100 studenter reiseklar ved skolen.

Til å frakte oss hadde vi to turbusser med en helt ok standard 😉

Turen var godt organisert slik at vi fikk hentet utstyr ca 30 min etter ankomst.

På vei
Mullsjö Alpint
Svært uvanlig at bussen stopper på toppen av bakken.... Men her i Sverige er ikke toppene så høye.. haha

Mellomsvår
Meg
Henter ski-utstyret 😉

Og her gikk batteriet mitt tom for strøm…

Kommer sikkert flere og en supervittig film av meg når jeg skal forsøke å hoppe på et «hopp» ….

In other words: Eg går på tryne!!! 😀

Så blogges plutselig!

Ha en fortsatt fin kveld alle i hopa!

*Med helsing från Sverige*

Cause this is Africa..

Må berre legge inn litt om korleis Afrika er, sånn generelt berre for å setje litt perspektiv på saker og ting.

Du veit du er i Afrika..

..når det første du møter når du går ut døra er ei høne, ei geit, ei ku, eit esel eller ein salamander.

…når du skal ta dagens første skive og det kryper MINST 20 maur på den og du iherdig prøver å spørre kjøkkendama om det er normalt, men ho berre ler og viser korleis du berre skal dunke skiva litt mot bordkanten for å få vekk eit par av dei.

…når du er konstant forstoppa på tross av fysisk aktivitet og overdose av vatn.

…når det berre er av- og påfunksjon i dusjen, ikkje varmt-kaldt.

…når det kjenst som lottotrekning om det er vatn kvar gong du skal trekke ned i doen, dusje eller vaske henda.

…når du som oftast må dusje ved å helle ei heil bøtte over hovudet medan det blæs inn gjennom gitteret over deg fordi det ikkje er noko vindauge der.

…når du må vaske kleda for hand ute med eit vanleg såpestykke i kaldt vatn.

…når du tørkar deg i ansiktet og kluten er meir skitten enn om du hadde tørka deg under skoa heime i Noreg.

…når du sjekkar om du har fått svettemerke i rumpa kvar gong du reiser deg frå ein stol.

…når du syklar rundt på ein sykkel som er heilt lik den du berre har sett på bilete at oldefar brukte i sin ungdom og du i tillegg syns den er DØDSKUL.

…når mannen på dalladallaen (bussen) må løfte av heile døra for at du skal komme deg inn.

…når du sitter feilvendt i dalladallaen og alle dei 30 stk som er trykt inn i den stirrar deg RETT i auga sjølv om dei ser at du ser dei.

…når du joggar i gatene og ikkje treng bekymre deg for beinhinnebetennelse eller andre belastningsskader fordi ingen vegar har asfalt.

…når du joggar rundt omkring og folk ler og hermar av deg fordi du er kvit OG fordi du joggar.

…når du våknar av bønnerop, etterfulgt av hundar, som toppa seg med hanen og dei store, store høgtalarane som finst på kvart hushjørne.

…når du konstant har MINST 15 myggstikk som klør og halvparten av dei er innan ein omkrins på 6 cm.

…når det du lengtar mest etter er å komme tilbake til myggnettingen.

…når du har blitt så vant til dei søte salamandarane på rommet at din einaste reaksjon er: «Åå, nå er Findus her att.»

…når alle vegar fører fram dit du skal, UANSETT!

…når det verka som verdas mest naturlege ting å tisse og spy på seg.

…når folk ler av deg kvar gong du prøver å dukke unna eit enormt, flygande vesen.

…når det er verdas mest festlege ting at du svarar nokon etter at dei har ropt «mzungu», «good morning» eller «mambo».

…når du prøver å leike litt med ball og plutseleg har fått 90 ungar som står og kikkar på deg.

…når to kvitingar som drikk vatn er dagens happening på den lokale skulen.

…når du går i ei viderosjappe og dei har Prison break på DVD og det finst sesong 1 ,2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 OG 10, sjølv om dei ikkje finst.

…når ein heilt sesong av ein serie kostar 12 NOK.

…når du må putte alt spiseleg i plastposar og knyte godt att for at ikkje mauren skal finne den.

…når svetten ikkje vil slutte å renne uansett om du sit musestille i to timar.

…når du sovnar som ein stein klokka 2100 kvar kveld og er lys vaken klokka 0600 kvar morgon.

…når det næraste du kjem sex er den 10-åringen som stakk handa si i rumpa di og smilte fint medan han spurde etter pengar.

…når du har ete meir bønner iløpet av tre dagar enn du har gjort dei 23 åra du har levd i Noreg.

…når heile lunsj/middagsmenyen består i tre (litt) forskjellige rettar.

…når det er 50-50 om du kjem fram til rett person sjølv om du har ringt riktig telefonnummer.

…når du får gå forbi 40 stk i bankkø, berre fordi du er kvit.

…når du vert behandla som ein kjendis, berre fordi du er kvit.

…når du dusjar deg i myggspray til alle døgnets tider for så å finne ut at det ikkje hjalp.

…når bussystemet fungerar betre enn i Bergen på tross av at sjølve bussane aldri hadde vorte EU-godkjende.

…når du faktisk ikkje bryr deg om du et innsekt.

…når ein kan bade i kva som helst, utan at nokon bryr seg.

…når du må helsar på alle du møter.

..når du alltid blir møtt med «mambo» «habari» (altså spørsmål om korleis det går) og du UANSETT om du er kjempeobstipert, svetten renn, skuldrene er knallraude av sola og du er så trøtt at du såvidt klarer stå på beina må svare at det går strålandes!

…når alle bærer kofferten sin på hovudet istaden for å nytte hjula.

…når du sitter på dalladallaen med ei stor afrikarumpe og ei svett armhole 3 cm frå ansiktet i tillegg til at du har fått eit lite, ukjend born på fanget.

…når du står og har ein seriøs samtale med ein person og han stikker heile fingen opp i nasa, som om det er verdas mest naturlege ting.

…når du bestiller «plane fries», men ender opp med plane RICE!

…når du lengtar etter snø og slaps.

…når det mjuke knekkebrødet tok tok med deg frå Noreg smakar himmelsk berre fordi du veit at du får i deg næring.

…når det du er mest nøgd med etter ein dag på markedet er den knallblå grilldressbuksa du kjøpte for 50 NOK

…når det kulaste diskoteket i byen ser ut som ungdomsklubben du hang på da du var 12 år og du faktisk likar det.

…når du føler at du er med i «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» og du finner ut at du trivst utruleg godt.

Rett og slett, det er fantastisk. YOU GOTTA LOVE IT!

 

-Gudvangen

 

Lisboa

Tiden flyr dere!

For en uke siden kom jeg hjem fra Lisboa med fine opplevelser og bilder, klar for å lage et nytt innlegg til bloggen. Men så kom mandag, kurs i portugisisk og tiden bare fløy av sted. Lisboa-innlegg kommer derfor under paragrafen bedre sent enn aldri, med andre ord; !

Lisboa er som dere sikkert vet, hovedstaden i Portugal, og ligger 45min nordøst  for Setúbal. Det går både tog, buss og båt går hyppig om man vi ta seg en tur, så når vi fikk vite at en klassevenninne skulle på langweekend med kjæresten kunne vi ikke gjøre annet enn å hoppe på bussen lørdags morgen. Vell framme  i bydelen Chiado, drog vi på leting etter et sted å bo, noe som var lettere sagt enn gjort i en lettere uoversiktelig by. Men tak over hodet fikk vi, og med blant annet 50% på Nike-butikken fikk vi shoppet litt også!

Men med oss på hjemreisen fikk vi også mer enn treningstøy og topper. Fine Cathrin (vår klassevenninne) hadde nemlig kjøpt med 12 poser tacokrydder, pizzakrydder og gjær til oss! Det har seg nemlig slik at matvarene lever sitt eget liv her nede, og utvalget er ikke som vi er vant med i Norge. Så deilig å kunne leve på noe så «typisk norsk» som taco, kyllingfajitas og pizza siste uken. Hehe.

Og når vi først er inne på mat. Middag her spises gjerne sent, spesielt i helgene. Da snakker jeg 10-11 på kvelden! Og vi kunne ikke være noe dårligere, så vi vandret rundt i Bairro Alto området i Lisboa på utkikk etter en restaurant rundt de tider. Norske som vi ser ut ble vi kjapt hanket inn på en koselig, lokal restaurant. Men lite visste vi om at de skulle ha en minikonsert med Fado, tradisjonell portugisisk folkemusikk, og at det derfor ikke var lov til å snakke på restauranten! Kort fortalt endte det med at vi ble hysjet på av en illsint kelner, og gikk før vi fikk maten.

Restauranten vi endte opp på etter dette var imidlertid super. Og etter å ha fått servert norsk laks og litervis med lokal, grønn vin tok vi turen på byen. Her hadde nok ikke norske politikere likt seg svært godt. For da vi er vant med å tusle hjemover når klokken nærmer seg 02.00 er det da de går ut i Portugal. Man kan med andre ord si det var tungt å stå opp til hotellfrokost kl 10.00 dagen etter!

Men søndag kom, og Cathrin og kjæresten drog tilbake til Norge. Anja og jeg vandret litt rundt i gaten og såg på den flotte arkitekturen som preger denne havnebyen. Vi tok også turen opp til Elevador de Santa Justa, hvor man har utsikt over hele Lisboa! Som dere ser, det er en stor by og mye og se, så her må vi nok ta turen tilbake om ikke altfor lenge.

Til slutt, et lite blinkskudd; Du vet du er i et land i økonomisk krise når folk vasser rundt i byens fontener på jakt etter småmynt!

En ny uke har alt gått!

Meg og Astrid (fra Nederland) + en ukjent jente som hoppet inn i bildet!
Astrid, Barbara og meg

Tiden flyr avgårde! Det er utrolig gøy og jeg opplever noe nytt hver dag!

SUSHI

Med andre ord, jeg storkoser meg her i Sverige! Det er så utrolig mye bedre enn forventet alt sammen. Skolen, praksisen og ikke minst folkene.

Nå har jeg vært en uke pluss litt til på MRI labbene.
Siemens som er tingen her ;)

Spennende og interresant. Jeg har til og med funnet en case som omhandler hjerte på MR som jeg skal skrive på engelsk her nede.

Foreløpig går det greit og læreren er innom oss så og si hver uke for å sjekke at det går fint med oss og casen.Neste uke kommer han innom og vil se loggen vår + hvor langt vi har kommet i case rapporten vår.

Uten om dette finner vi alltid på noe på kjekt på kveldstid. Merker at vi bruker mye mer tid her nede på å gå ut, ta en kaffe, en øl og litt snacks for å få tiden til å gå. Det er jo kjempekoselig.

Nå har jeg også fått billett til skituren i morgen! Gleder meg som en unge! Det vil si at jeg må ta en studiedag i morgen og deretter jobbe på fredag som kommer.

Veilederne er veldig hjelpsom og vil få det til å passe så godt som mulig med fritidsaktiviteter. Så de som skal til Kiruana i Nord-Sverige, de må ta fri to eller tre dager i praksisen.

Det er null problem for hun som som styrer dette på sykehuset. Hun fikser ALT!

De virker kjempeglad og stolt over å ha utenlandske. De er veldig inkluderende og har alltid lyst til å vise oss.

For eksempel en dag når jeg kom på MR labben fikk jeg bare beskjed om å sette meg ned å kjøre i gang en MRCP! Selv om de var laaangt bak skjema 😛 hehe

Så det gjorde jeg 😉

Jaja nå er det søndag og nydelig vær her nede (men kaldt!)

Temperaturen ligger på rundt -10 til -15 på dagen og -20 til -25 på kveld/ nattestid.

Planen var å gå en tur på isen, men usikker på om den er sikret. Så vi får se.

Ellers går det i litt skolearbeid på søndagene. I dag blir det nok ingen tur til Friskis, men lader opp til skituren i morgen!

Opp og klar til kvart på 8 med skolen!

Hipp Hurra som jeg gleder meg!!!!!!!

Ha en fin søndag alle i hopa!

*Puss och kram*

Sykehuset Ryhov
Röntgensjuksköterskastudenten Lene 😉
Mmmm min sin
Diana fra Mexico!!

Livet i Morogoro

Tenkte fortelle litt kva vi driv med. Sånn generelt. Får vel starte litt seriøst med noko fagleg (sidan vi tross alt har retningslinjer å gå etter) for så å gå over til det lille sosiale livet vi har her.

Vi er altså i praksis på Amani Centre i Morogoro. Vi bur på eit hostel som høyrer til senteret, det ligg rett over gata, så det er veldig greit sidan det vert ein del dødtid. Det kosta 15000 tsh i døgnet, altså cirka 56 NOK inkludert overnatting og tre måltid. Praksisdagane går med på å vere på day care, med fysioterapeuten, på heimebesøk og diverse anna.

På day care er det kjekt. Der startar vi klokka 9. Vi syng songar på swahili, eller, dei synger og vi klappar takta og smiler, vi drikk te og et brød, leikar, lærer, ser tv og kosar oss. Nokon av dei som jobbar der er lærarar medan andre er rike på erfaringar. Vi har vel ikkje komt 100% inni det enno, men er på god veg. Ein dag hoppa vi paradis og øvde på å telje på swahili. Eg veit faktisk ikkje om det var mest lærerikt for oss eller for ungane, men alle koste seg iallefall.

Mr. Festus er vår fysioterapeut. Han er veldig kjekk og grei og kan faget sitt svært godt. Der får vi lære mykje om ungar med cerebral parese, vi får vere med på heimebesøk og vi får vere med på behandling i fysiorommet. Det er ein del utstyr der, men ikkje som i Noreg. Ein del av det er gamalt, men det funkar fett. Det er heller ikkje spesiallaga til dei ulike pasientane, her delar ein på det ein har.

Heimebesøk finst i to formar her. Nokre gonger reiser vi saman med fysioen for å sjekke om alt står bra til med dei som er for dårlege til å kome seg til Amani, men som likavel treng fysioterapi. Andre gonger syklar vi rundt saman med communityworkeren, Mr. Siljali. Det er veldig kjekt, men vi får sjå mykje som trengst å reflekterast om i ettertid. Med Mr. Siljali har vi også litt språkproblemer så vi treng nok å lære litt meire. Det skal seiast at det ikkje står på viljen i å få kvarandre til å forstå og vi kosar oss stort.

Nokre av dei vi reiser på heimebesøk har det veldig vanskeleg. Nokre av ungane er blitt så tunge at foreldra ikkje lengre klarer å bære dei til senteret. Andre er blitt så vaksne at dei føler dei ikkje treng å kome dit lengre. Likevel held dei fram med å besøke dei for å sjå om dei kan hjelpe med noko og om alt er bra med dei. Vi plar ha med oss såpe, sukker eller mjøl. Då vert dei veldig glad.

Matvanane her i Afrika er noko anna enn dei vi er van med heimefrå. Gudvangen, som har som ein fast regel å ikkje la det gå meir enn 4 timar mellom kvart måltid, MAKS, slit til tider litt. Eg trur eg kan kalle meg ein matmons og då er det hardt når ein plutseleg må klare seg 5 og 6 timar mellom kvar gong ein får noko i skrotten. Frukosten består i omelett, pannekaker eller egg saman med loffskiver. Vi har spandert på oss sjølve litt nutella sjølvsagt og det gjer jo saken betre. Dette et vi klokka 0800, etter morgonbønna. Etter 5 timar utan mat er klokka blitt ett og det er klart for ein etterlengta lunsj. Normalt hadde Gudvangen allereie hatt tre måltid på denne tida, men slik er det ikkje her. Då er det ris, poteter eller/spaghetti saman med salat og bønner i saus. Middagen er ikkje før klokka sju, og då er det igrunn same valga som til lunsj. Så er måltida over for dagen.

På ettermiddagane gjer vi veldig lite. Vi har kjøpt oss syklar som vi er veldig stolte av. Ganske ofte syklar vi til byen for å shoppe ting som solkrem, sjokolade, chips, myggspray, duphalac, klede eller diverse anna. Det er like spanande kvar gong å sjå om vi kjem fram eller ikkje. No skal det seiast at alle vegar fører fram her i Morogoro, uansett.

 

Ihelgene henger vi med våre fysiavener frå Møllendalsvegen.

Dei bur litt langt vekke, men ikkje langt nok til at vi ikkje finn fram med syklane våre. Sidan vi bur i innlandet er det ingen strender her, men det er to hotell her som har badebasseng. Vi foretrekk Oasis hotel. Der kostar det berre 4000tsh  for ein heil dag. Altså cirka 16kr. For 40 kroner får du eit fantastisk godt og STORT måltid som held resten av dagen for min kropp. Ellers har vi funne ei dame som kan massere. Ho heiter kanskje Agnes og jobbar på Acropol hotel.

Vi har også gått opp Uluguru Mountain.Veldig flott tur, anbefalast. Vi slo fylgje med Halida som jobabr på Amani. Fekk sjå nokre små landsbyar oppi fjella, smake på diverse ting og bade i waterfallsa. Det var awesome!

Vi kan vel ikkje kalle oss lommekjende i Morogoro heilt enno, men vi er på god veg.

-Gudvangen

 

 

Setúbal

Nå som dere har sett litt av steder (ok, bare ett) utenfor Setúbal tenkte jeg det var på tide å vise dere litt av byen jeg faktisk bor i. Vi har bare vært her i 3 uker, og har ikke hatt tid til å utforske så mye, men det er alltids noe jeg kan vise dere.

Setúbal er en havneby med ca 90 000 innbyggere, og er mest kjent for å ha avlet opp José Mourinho. Byen er lokalisert på sør-vestkysten av Portugal, ca 40km sør for Lisboa.

Som resten av Portugal kan man også se tegn på den økonomiske utryggheten i Setúbal. Akkurat dette har jeg ikke bilder av, men det kan jeg heller illustrere ved en senere anledning.

Selve kjernen av byen ligger ved havet, og det er veldig idyllisk. Der finner man også hovedgaten med restauranter og barer i tro utfoldelse ved vannet, kombinert med palmetrær og koslige utecafeer.

Her er det også flere store marked. Nesten hver dag kan du få kjøpt friske grønnsaker, frukt og nyfisket fisk på et stort innemarked midt i sentrum. Ellers kan du finne smykker, gamle antikviteter og lignende på utendørs marked i helgene.

Nå håper jeg dere i alle fall har ett lite inntrykk av hvor jeg bor. Flere detaljer og tips kommer når jeg selv har blitt mer kjent med byen. I morgen skal jeg til en annen by, nemlig Lisboa! Mer om det kommer over helgen.

God helg!