Knuts 17-målsblogg

Campusene våre i Haugesund, Stord, Førde og Sogndal er viktige nok, men vi må ikke glemme at campus Bergen er størst av HVL-campusene og ligger i Norges nest største by. Når vi nå skal samles til internt verksted om campusutvikling for Bergen campus, så må vi våge å peke på campus Bergen som lokomotiv i HVL og at campusen må satses på deretter. Og hva angår bærekraft, så må profilen langt på vei være annerledes for Bergen enn for våre andre campuser.

Bergen campus må være lokomotiv blant høgskolens campuser

Campusutviklingsprosessen i HVL starter nå ved Bergen campus, og det er viktig å være tydelig nok på hva som bør være premissene i prosessen. Siden HVL ble til ved fusjon i 2017, bestående av campusene Førde, Sogndal, Haugesund, Stord og Bergen, så har det vært viktig å løfte frem betydningen av at vi er til stede i hele vestlandsregionen – ikke minst i distriktene. Distriktenes betydning kan liksom ikke løftes nok frem. Men dette vel fort kan dras for langt, at pendelen svinger så langt at det meste handler om distrikt, og storbybetydningen og -potensialet nærmest utraderes. Så er der selvsagt også noen nyanser mellom campusene utenfor Bergen; det er forskjell på Haugesund og Stord i størrelse og profil. Hovedpoenget mitt er at campus Bergen skiller seg sterkt ut fra våre andre campuser både i størrelse og lokalisering.

I campusutvikling handler det om at hver campus skal tydeliggjøre sin identitet, og nå handler det altså om campus Bergen. Så hva vil vi med Bergen campus? Blir det enklere å besvare dette spørsmålet enn å beskrive hvilken profil byen Bergen burde ha blant norske byer? Bergenserne har i lange tider strevd med å tydeliggjøre profil for Bergen, og har vært misunnelige på oljebyen Stavanger, teknologibyen Trondheim og hovedstaden Oslo. Vi må unngå den samme tåken for campus Bergen.

«Vår egenart må være annerledes og underbygge storbyens behov«

For min del er svaret klart: HVL campus Bergen må være en vital storbycampus, et lokomotiv blant HVL-campusene!

Bærekraft for Bergen campus må være «smart city», smart arealbruk og inkludering

Så føler jeg for å reflektere litt ekstra rundt bærekraft, siden det er dette jeg jobber med i det daglige som del av Bærekraftsteamet.

Bærekraft må ha en helt annen profil i Bergen enn ved våre campuser nord og sør for Bergen. For la oss unngå å kle hele campus i planter, bikuber på taket og å rigge gapahuk på alle sider av det nye K2-bygget. Mens planter og grønt er viktig for Stord, så trenger ikke campus Bergen å kopiere distriktscampusen. Vår egenart må være annerledes og underbygge storbyens behov. Betong er nydelig, og i fremtidens produksjon blir den utslippsfri og bærekraftig.

Bærekraft bør være følgende for campus Bergen:

Jeg tenker «Smart city» når jeg tenker campus Bergen. At teknologier i ulike former underbygger det gode og bærekraftige liv i storbyen; i alt fra transport- og mobilitetsløsninger via energiløsninger til eldreomsorg. Gjør Høgskolen nok på dette feltet? Jeg vet at vi har svært dyktige fagfolk fra flere institutter som jobber med dette, men burde vi rettet mer fokus og ressurser inn her?

Videre er det viktig at campus Bergen er forskningsmessig sterkt nok koblet på den tematikken som Bergensregionen satser på nå, nemlig havet – eller «havrommet» som mange ynder å si. Det er mange fasetter innen bærekraft knyttet til havet, og det er viktig at HVL er relevante nok i regionen. Her skal det sies at HVL allerede har posisjonert seg godt.

En storby innebærer for mange mennesker fremmedgjøring og ensomhet. Campusen som arbeidsplass og lærested har derfor en viktig rolle med å være et fyrtårn som motvirker dette. Dette handler om aktivt arbeid innen inkludering, likestilling og mangfold for ansatte og studenter, og det kan og bør handle om å bidra med arbeidstrening for mennesker som har havnet utenfor arbeidslivet.

Campus Bergen bør som største campus i HVL ta et ekstra ansvar for å levere godt på kravene i Miljøfyrtårn; det gjelder eksempelvis områder som energibruk og avfallshåndtering. Høgskolen har selvsagt et viktig ansvar for å «feie for egen dør» samtidig som vi bygger gode holdninger og kompetanse for fremtidens generasjoner. Ironisk nok var nettopp campus Bergen siste campus som ble sertifisert innen Miljøfyrtårn, så vi får komme sent men godt, som det heter. Som største campus bør vi også ta et ekstra ansvar for internkommunikasjonen med de andre campusene, blant annet ved å ta ned reisebehov ved å teste ut nye samhandlingsteknologier som Virtual Reality. Vi i Bærekraftsteamet har sånn sett spennende dialog med vår egen Medielab om sistnevnte.

Fleksibel bruk av arealer og kontorplassene på campus tenker jeg at også inngår i bærekraft. I en storby er hver kvadratmeter mer kostbar enn i distriktet og arealutnyttelse derfor tilsvarende viktigere. Campus Bergen har ca 1000 ansatte, og det er store bærekraftspotensialer gjennom mer effektivt arealbruk ved å dele mer på kontorplasser og ved også å dele andre kontorressurser. Samtidig må trivsel og gode arbeidsforhold stå i sentrum som nevnt i forrige punkt, og disse tingene må kunne kombineres. Gjennom det nye K2-bygget med konseptet Aktivitetsbaserte Arbeidsplasser tar vi sånn sett et stort steg i retning fleksibel arealbruk ved at ingen av de 300 ansatte i dette bygget har faste plasser. Det er viktig at denne satsningen lykkes, fordi det representerer så stor innovasjon. Selv har jeg arbeidsplass i det nevnte K2-bygget og jeg ønsker meg slett ikke tilbake til fast kontorplass. Å jobbe mer fleksibelt er blitt en frihet, nettopp uten den faste plassen, og det er faktisk blitt viktigere enn jeg selv hadde trodd.

Campus Bergen må være en toneangivende aktør når konferanser og seminarer innen bærekraft rigges i bergensregionen, enten vi er med å arrangere eller vi bidrar gjennom foredrag. Vi må bli en langt mer synlig institusjon og enda sterkere pådriver for storbyen Bergen og regionen rundt. Bergensregionen må se på Høgskolen som en av de mest markante og fremoverlente pådriverne for bærekraft.

Campus må i tillegg være attraktiv, levende og trygg

Selv om mye handler om bærekraft, så er det også sider ved en campus som er veldig viktig for at den skal være funksjonell og attraktiv.

Jeg tenker på campusen som vertskap for arrangementer som er åpen for hele byen. Heldigvis jobbes det nå godt med å realisere nettopp dette. Dette henger sammen med å gjøre campus mer levende, altså full av yrende liv og ting som skjer. Dette handler både om spennende konserter, men det kan også handle om ulike tilbud og opplegg på campusområdet som kan tiltrekke folk. Dette henger så tett sammen med å ha et godt servicetilbud, eksempelvis så banale ting som matbutikker og treningsstudio.

Jeg tenker videre på campusen som møteplass mellom ansatte, studenter og næringsliv. Høgskolen må også i storbyen Bergen være et naturlig møtested, der det er lav terskel for alle våre samarbeidspartnere både fra privat og offentlig sektor å uformelt stikke innom.

Dette leder meg til mitt siste punkt, at sikkerhetsopplegget må være godt nok slik at campus hele veien er trygt nok for alle som oppholder seg der.

 

Det blir spennende og viktig med campusutviklingsprosessen for Bergen som starter med campusverksted 17. og 18.november. Vi er mange som gleder oss!

Jeg puster herved liv igjen i bloggen min. Har tenkt på det lenge. Jeg etablerte blogg under HVL for noen år siden, da jeg var i Mohnsenteret. Den gang handlet det om forskningssamarbeid mellom industri og akademia – et område som jeg også brenner for. Så fikk jeg en mulighet, og denne gang grep jeg den uten betenkningstid.

 

Veien inn i K2-prosjektet

Arealforvaltning trengte høsten 2018 en prosjektleder for å gå inn i vepsebolet av et prosjekt for den organisatoriske implementeringen av Aktivitetsbaserte arbeidsplasser (ABW) i nybygget K2. Etter Brennpunkt-dokumentaren samme vår, der også HVL var behørig besøkt av NRK, var det vel bare en ting som var sikkert  –  at dette var vel antakelig den minst populære og mest kontroversielle oppgaven man kunne ta fatt på i hele HVL. På det tidspunktet hadde jeg engasjert meg akkurat nok i debatten til å tenke at Aktivitetsbaserte arbeidsplasser går an å løse på en god måte hvis man forbereder det godt nok, jobber helhetlig og har blikk for medvirkning og detaljer. Så må jeg selvfølgelig være helt ærlig på at campusutvikling som tema var det som gjorde at jeg ikke kunne takke nei til dette. K2 skal jo «bare» bli en del av Kronstad campus og det er hele campusen som skal skinne og være attraktiv for ansatte, studenter og besøkende. Og i stillingsmandatet mitt ligger også å bidra til utvikling av alle HVL-campusene. Veldig spennende! Men enn så lenge må jeg bare leve med at folk kun forbinder meg med K2 her i HVL.

 

Glasstaket i atriumet gir mye naturlig lys inn

 

Jeg så ikke at interiørløsninger skulle bli min greie

For to år siden hadde jeg aldri trodd at jeg noensinne yrkesmessig skulle holde på med interiørløsninger. Ikea er liksom ikke drømmestedet mitt, for å si det sånn, selv om stedet er helt greit… Som sivilingeniør med 20 års historie bak meg i industrien, så så jeg ikke den komme. Men som en tidligere samarbeidspartner sa til meg en gang, så har jeg nok en evne til å interessere meg for nærmest hva som helst. Dessuten er jeg veldig opptatt av at alle oppgaver man holder på med i ulike sammenhenger, de handler om å utgjøre viktige puslebrikker i det store puslespillet –  man bygger den store «katedralen» om man vil. Ja, det er viktig å tenke visjonært også. Så er det jo slik nå at interiørarbeidet avsluttes nå og vi går inn i andre faser med forberedelser før innflytting i K2 til sommeren.

 

 

Torget –  den sosiale møteplassen – slik den så ut under bygging

 

Om K2 og skepsis

Så vil jeg også tenke litt høyt rundt all den uroen og skepsisen som jeg ser at stadig finnes i organisasjonen når det gjelder K2 og ABW-konseptet. Det er klart at slike omstillinger som dette skaper usikkerhet og bekymring hos mange, og man hører skrekkeksempler fra andre. I noen sammenhenger har jeg sagt rett ut at «clean desk» som sådan er dårlig salgsargument. Hvis «clean desk» skulle være det store, så hadde jeg ikke hatt tro på dette. Ja, for å være helt fullstendig ærlig, så kvir jeg meg selv for den delen. Å alltid forlate pulten helt ryddig ved dagens slutt eller når man er ferdig på en plass i lokalet, det blir krevende. Ja, det blir litt stress, og jeg må jobbe litt med meg selv der. Man skal være ærlig i en blogg, skal man ikke, så da har jeg fått sagt det. Så er det altså sånn at flere og flere organisasjoner gjennomfører ABW i ulike varianter og det blir suksesshistorier også. Og ikke minst så tror jeg på alle fordelene som ABW-konseptet kan gir oss når det gjelder mer fleksibilitet, mer dynamikk og økt potensiale for samspill og samarbeid. Dette tror jeg vil bli råbra og gjøre oss i stand til å løfte oss mot nye høyder. Ok, jeg stopper resonnementet der, før dette blir en svulstig festtale…

 

Om K2 og muligheter

Men helt seriøst, jeg hører fra flere hold og jeg har bestemt inntrykk av at flere og flere gleder seg til K2-bygget og det å ha arbeidsplass der. Bygget blir helt strålende og jeg tror alle torgene i ansattsonene –  altså de sosiale sonene –  vil bli fantastiske møteplasser! Omvisningene i bygget som vi har hatt i høst har nok vært litt øyeåpner for mange. Ikke nødvendigvis for alle, men for mange.

Så hører vi i prosjektet at en del rigger seg for å jobbe mer hjemmefra  –  for å slippe litt unna dette. Målet med K2 og campusutvikling er jo faktisk å oppnå det motsatte, at det blir enda mer attraktivt å være på campus  – og at man enkelt finner ro, skjerming og mulighet for konsentrasjon når man vil ha det –  og møteplasser med liv og røre når man ønsker det. Men der må jeg arrestere meg selv litt, for prosjektet som sådan kan jo ikke oppnå noe av dette –  men vi kan legge til rette for at nye lokaler og rammer blir så gode at lederne kan lede på en måte som skaper trivsel og gode arbeidsforhold. Derfor blir det nå i resten av prosjektet stor fokus på involvering av lederne.

 

Jul og blikk mot 2020

Vi nærmer oss julehøytiden  – og selv kjenner jeg at jeg begynner å bli litt sliten  –  så det passer godt å snart ta ferie. Da blir det tid for å tenke nye perspektiver også. For vår del på HVL blir 2020 spennende når K2 skal gjøre Kronstad til en mer komplett campus der alle er samlet. Så gjelder det å løse de bekymringene som vi har og det gjelder å realisere alle mulighetene som den nye campusen byr på. For en sterk campus gir god forutsetning for å realisere målet om å bli universitet –  og alle de andre strategiske målene vi har. Alt henger som kjent sammen med alt.

Ønsker alle en god førjulstid og etter hvert god jul! Vi har mye å se frem til i 2020!

I dette innlegget prøver jeg å synliggjøre en gulerot for bedrifter til å søke om SkatteFUNN og å hente hjelp fra den offentlige tjenesten MobiFORSK. Det er faktisk ingen forpliktelser, kun noen kriterier som må oppfylles.

 

 

Jeg er fast ansatt ved Høgskulen på Vestlandet –  ikke på et regnskapskontor. Så hvorfor i all verden skriver jeg om SkatteFUNN? Handler det om forskning og kanskje dypdykk inn i regnskapstekniske teorier? Nei, det handler faktisk om en offentlig tjeneste. Jeg og mine kolleger måles på å hjelpe flest mulig små og mellomstore bedrifter. Hvis du ønsker å få mest mulig ut av SkatteFUNN og andre støtteordninger i 2018, så anbefaler jeg at du tar aksjon nå. Ikke bare vent til høsten.

 

Høgskulen på Vestlandet bidrar med kompetansemekling

Det overrasker naturligvis mange av dem jeg snakker med… Høgskolen som institusjon har selvsagt utdanning og forskning høyest på sin agenda. Men det som vi liker å kalle «den tredje rollen» er også veldig viktig! Den tredje rollen handler om å engasjere oss og involvere oss i ulike typer samhandling og samarbeid i regionene rundt oss. MobiFORSK-programmet fra Forskningsrådet, frem til 2017 kalt «VRI», er ett eksempel på hvordan vi utøver denne rollen. MobiFORSK handler om –  som det ligger litt i ordet –  å mobilisere til mer forskning. Forskning trenger ikke være veldig avansert –  og i mange tilfeller handler det mer om utviklingsarbeid. Men det må skje utenfor den daglige drift og være organisert som et prosjekt. Det handler om at vi i rollen som «kompetansemeklere» faktisk utgjør en gratis, offentlig tjeneste overfor bedrifter innenfor gitte kriterier. Det handler om at vi gir kjappe råd over telefon og epost. Vi leser over SkatteFUNN-søknaden som du har skrevet og gir tilbakemelding på eventuelle ting som bør slettes, endres eller legges til.

 

SkatteFUNN er en lavterskel rettighet som alle bedrifter bør bruke

SkatteFUNN er laveste trinn i det såkalte «virkemiddelapparatet», en rettighet til skattefradrag som alle burde benytte seg av. Like mye som alle er opptatt av skattefradrag i sin private økonomi. For oss i MobiFORSK ser vi også gang på gang at SkatteFUNN blir første trinn i en prosess der bedriften så oppdager andre støtteordninger som man også kan søke på. Regionalt Forskningsfond Vest er et typisk eksempel, men det kan også være ulike programmer i regi av Forskningsrådet.

 

Du anbefales å skrive SkatteFUNN-søknad nå  –  selv om såkalt «garantifrist» er 1.september. Da får du bedre muligheter for hjelp og veiledning, og i tillegg kan du rekke noen viktige frister på andre støtteordninger tidlig på høsten i tillegg –  en av dem faktisk allerede 6.august.

 

Jeg har laget en powerpoint-presentasjon om hvordan vi helt konkret kan hjelpe din bedrift med SkatteFUNN-søknad. Send meg gjerne en epost –  kvi@hvl.no –  så sender jeg den. For øvrig så tar vanligvis prosessen med en SkatteFUNN-søknad bare noen timer.

 

Du kan lese mer om MobiFORSK kompetansemekling her. Du kan også se denne videoen som jeg laget i 2017.

 

Grip mulighetene nå! Hovedinnsatsen må komme fra deg, men det offentlige har altså midler som kan komme din bedrift til gode.

 

I dette blogginnlegget tar jeg et lite dykk inn i Karsten Moholt AS sin digitalisering og intervjuer Stian Bless om hvordan ny teknologi bidrar til radikal nytenkning innen drift og vedlikehold.

 

Selskapet Karsten Moholt AS har lenge fascinert meg. De leverer tjenester inn mot et fagfelt; drift og vedlikehold, som engasjerer meg. De har gjort mye for å fornye seg og være relevante overfor både olje og gass og nye markeder. De representerer stolt bergensk industrihistorie samtidig som de har rigget seg til å bli et av de mest innovative og fremoverlente selskapene for fremtiden. Og selv om Linn Cecilie Moholt gav seg som administrerende direktør i fjor høst og gikk til viktig digitaliseringsstilling i Statoil er Karsten Moholt stadig vekk både aktuelle og spennende.

I det siste er jeg blitt kjent med Stian Bless, Chief Digital Officer, Karsten Moholt, og bruker nå anledningen til å intervjue ham litt.

 

 

Spennende bakgrunn fra Sjøkrigsskolen

Stian, hva er bakgrunnen din og hvorfor begynte du i Karsten Moholt?

-Jeg flyttet til Bergen for å studere på Sjøkrigsskolen. Lederskap med fordypning i skipstekniske fag. Siden har jeg blitt her…

-Jeg seilte om bord på Forsvarets fartøyer i seks år etter skolen og hadde stilling som Maskinsjef de siste to årene. Jeg lærte masse i tiden i Sjøforsvaret, teoretisk og praktisk om vedlikehold gjennom mange seiledøgn i inn- og utland hvor det hele tiden skjedde noe som man måtte håndtere der og da, ledelsesmessig og skipsteknisk.

-Så ønsket jeg nye utfordringer. Så etter spennende jobber i både Sjøforsvaret og i det sivile. Jeg endte i det sivile  –  hos Karsten Moholt som på den tiden var i vekst. De etablerte ny Engineering-avdeling og det var denne jeg ble prosjektleder i.

-De første prosjektene var leveranser i forbindelse med klassing av rigger på yard. Jeg måtte lære mange nye ting og samtidig spille på det jeg hadde av erfaring fra før for å løse oppdragene. Det var en veldig spennende og innholdsrik start på karrieren i Karsten Moholt hvor jeg ble godt kjent med alle deler av bedriften via prosjekt som involverte store deler av organisasjonen.

 

Verdien av operativ erfaring med rask omstillingstakt

Jeg spør om hvilke tidligere erfaringer han tror betyr mest for Karsten Moholt.

-Ledererfaring og erfaring fra skipsteknisk drift  –  både teoretisk og praktisk –  kommer det kontant.

-Evnen til å omstille meg raskt og ta beslutninger tror jeg har vært nyttig også, fortsetter han. -I Sjøforsvaret lærte jeg om begrepet «planning is everything, the plan is nothing» i teori og praksis.

Hva har gjort mest inntrykk på deg, da, etter at du begynte hos Karsten Moholt?

-Hvor fort ting faktisk endrer seg. Fra vekst, satsing og åpning av nye lokaler til en brutal nedtur som kom veldig fort, forteller han ettertenksomt.

 

Teknologien muliggjør nye strategier også i vedlikehold

Jeg tenker litt høyt.. Karsten Moholt AS er i en brytningstid nå både gjennom digitaliseringen og på grunn av salg av selskapet. Hvilken betydning spiller teknologien i dette og hvilken av selskapets teknologier vil du trekke mest frem i så måte?

Stian tenker seg om to sekunder. -Generelt ser man at digitale løsninger muliggjør nye strategier og forretningsmodeller, samt hvis man sier at digitalisering også er LEAN, så er det mange muligheter for optimalisering av drift og nye verdiforslag til våre kunder med digitale løsninger som drivere.

-Jeg tror det er viktig å få frem helheten i Karsten Moholt. Fra rådgivning til ulike metoder for tilstandskontroll og utførelse av levetidsforlengende vedlikehold i felt og i verksted.  Samt vår endringsvilje og innovative driv hvor vi søker å hjelpe våre kunder med verdiforslag som er tilpasset deres behov. Teknologien er med å drive dette å endre forutsetninger, forretningsbetingelser, måter å utføre på og samhandle å levere tjenester til kunder på, men folkene i bedriften og helheten i hva vi kan levere er nok aller viktigst.

Stian legger til at det er spennende at Karsten Moholt de siste to årene har tatt i bruk fiberoptiske sensorer, utfører 3D-scanning offshore og på land, 3D-print i plast  –  og jobber med big data og maskinlæring for å optimalisere drift på maskiner.

Ja, intet mindre, tenker jeg også…

 

3D-scanning

Hvilke teknologier hos Karsten Moholt er mest spennende å se demonstrert?

-Det er jo ofte en wow-faktor med 3D-scanningen, selv for ingeniører, når man først ser hva teknologien kan gjøre. –Og så må jeg jo fremheve våre tilstandskontroll løsninger som er i stadig utvikling, samt digitalisering av disse løsningene. Mange er opptatt av tilstandskontroll –  og det med rette.

 

Det finnes smartere grep enn modifikasjonsprosjekter

Jeg er litt nysgjerrig  –  og spør om hva det er som gjør at Karsten Moholt ser ut til å ha funnet en nøkkelrolle inn mot kundenes driftsstrategier?

-Vår forretningsmodell er et alternativ til modifikasjon og å kjøpe nytt, forteller Stian med overbevisning. Vi tilbyr et alternativ til dette som er tilstandskontroll og rett levetidsforlengende vedlikehold til rett tid. Over utstyrets levetid er dette betydelig billigere enn å modifisere å kjøpe nytt. Stian gestikulerer og fremhever ordet «betydelig».

-Det brukes også mye penger i dag på å gjøre vedlikehold på utstyr som er i orden, fortsetter Stian. -Det er mange verdidrivere med å optimalisere vedlikeholdsstrategien.

 

Hvor helhetlige er de tjenestene dere utfører?

-At vi kan levere alt fra rådgivningen, til installasjon av tilstandskontrollsystemer, samle data og gjøre diagnose og rotårsaksanalyse, samt utføre vedlikehold i felt og verksted er et spekter få gjør etter oss. Vi jobber også med prediktivt vedlikehold, som underbygger at vi hele tiden er nært på ny teknologi å hjelper våre kunder å optimalisere drift med nye verktøy og metoder.

 

Stort forbedringspotensiale for bedre bruk av tilgjengelige data

Prediktivt vedlikehold er viktig i alle bransjer. Hvilke fellesnevnere ser du på dette feltet mellom de bransjene som dere nå leverer tjenester overfor?

-Det er mye data tilgjengelig som ikke blir tatt i bruk til å gjøre bedre beslutninger rundt vedlikehold. Offshore er det sagt at 90% av data ikke blir utnyttet til beslutningsstøtte, som igjen kunne ført til økt produksjon, reduserte vedlikeholdskostnader og økt sikkerhet blant annet.

-Det er mye data som avgir symptomer på at en degradering av funksjonalitet har oppstått, til å detektere flaskehalser, som ikke blir utnyttet.  Hvor vi da tidligere enn før kan få varsel om et avvik, sette diagnose å planlegge tiltak på et tidlig tidspunkt å dermed unngå mye ressursbruk som kommer av å ikke vite hva som er tilstand på utstyr.

Vi ser at det også er mye data tilgjengelig i for eksempel vannkraft også, fortsetter Stian.

-Jeg tror selskapene nå er i en fase hvor det testes ut en del, hvor det er fokus på systemer hvor man kan samle og tilgjengeliggjøre data til analytiske formål. Karsten Moholt ligger på toppen av disse plattformene med kompetanse og analyseverktøy for å behandle big data å skape verdi for kunden ut av dataen.

Stian forklarer at det er mulig å finne symptomer i datasettene på påbegynnende feil og varsle om dette. Maskinlæringsmodeller vil videre bidra til å automatisere deteksjonen av avvik, samt beregne restlevetid.

Vi ser også at DNV-GL peker på at når dataene er gode nok og algoritmene er gode nok, da kan vi snakke om digital klassing. Det er spennende tanker, avslutter Stian.