Jeg puster herved liv igjen i bloggen min. Har tenkt på det lenge. Jeg etablerte blogg under HVL for noen år siden, da jeg var i Mohnsenteret. Den gang handlet det om forskningssamarbeid mellom industri og akademia – et område som jeg også brenner for. Så fikk jeg en mulighet, og denne gang grep jeg den uten betenkningstid.
Veien inn i K2-prosjektet
Arealforvaltning trengte høsten 2018 en prosjektleder for å gå inn i vepsebolet av et prosjekt for den organisatoriske implementeringen av Aktivitetsbaserte arbeidsplasser (ABW) i nybygget K2. Etter Brennpunkt-dokumentaren samme vår, der også HVL var behørig besøkt av NRK, var det vel bare en ting som var sikkert – at dette var vel antakelig den minst populære og mest kontroversielle oppgaven man kunne ta fatt på i hele HVL. På det tidspunktet hadde jeg engasjert meg akkurat nok i debatten til å tenke at Aktivitetsbaserte arbeidsplasser går an å løse på en god måte hvis man forbereder det godt nok, jobber helhetlig og har blikk for medvirkning og detaljer. Så må jeg selvfølgelig være helt ærlig på at campusutvikling som tema var det som gjorde at jeg ikke kunne takke nei til dette. K2 skal jo «bare» bli en del av Kronstad campus og det er hele campusen som skal skinne og være attraktiv for ansatte, studenter og besøkende. Og i stillingsmandatet mitt ligger også å bidra til utvikling av alle HVL-campusene. Veldig spennende! Men enn så lenge må jeg bare leve med at folk kun forbinder meg med K2 her i HVL.
Glasstaket i atriumet gir mye naturlig lys inn
Jeg så ikke at interiørløsninger skulle bli min greie
For to år siden hadde jeg aldri trodd at jeg noensinne yrkesmessig skulle holde på med interiørløsninger. Ikea er liksom ikke drømmestedet mitt, for å si det sånn, selv om stedet er helt greit… Som sivilingeniør med 20 års historie bak meg i industrien, så så jeg ikke den komme. Men som en tidligere samarbeidspartner sa til meg en gang, så har jeg nok en evne til å interessere meg for nærmest hva som helst. Dessuten er jeg veldig opptatt av at alle oppgaver man holder på med i ulike sammenhenger, de handler om å utgjøre viktige puslebrikker i det store puslespillet – man bygger den store «katedralen» om man vil. Ja, det er viktig å tenke visjonært også. Så er det jo slik nå at interiørarbeidet avsluttes nå og vi går inn i andre faser med forberedelser før innflytting i K2 til sommeren.
Torget – den sosiale møteplassen – slik den så ut under bygging
Om K2 og skepsis
Så vil jeg også tenke litt høyt rundt all den uroen og skepsisen som jeg ser at stadig finnes i organisasjonen når det gjelder K2 og ABW-konseptet. Det er klart at slike omstillinger som dette skaper usikkerhet og bekymring hos mange, og man hører skrekkeksempler fra andre. I noen sammenhenger har jeg sagt rett ut at «clean desk» som sådan er dårlig salgsargument. Hvis «clean desk» skulle være det store, så hadde jeg ikke hatt tro på dette. Ja, for å være helt fullstendig ærlig, så kvir jeg meg selv for den delen. Å alltid forlate pulten helt ryddig ved dagens slutt eller når man er ferdig på en plass i lokalet, det blir krevende. Ja, det blir litt stress, og jeg må jobbe litt med meg selv der. Man skal være ærlig i en blogg, skal man ikke, så da har jeg fått sagt det. Så er det altså sånn at flere og flere organisasjoner gjennomfører ABW i ulike varianter og det blir suksesshistorier også. Og ikke minst så tror jeg på alle fordelene som ABW-konseptet kan gir oss når det gjelder mer fleksibilitet, mer dynamikk og økt potensiale for samspill og samarbeid. Dette tror jeg vil bli råbra og gjøre oss i stand til å løfte oss mot nye høyder. Ok, jeg stopper resonnementet der, før dette blir en svulstig festtale…
Om K2 og muligheter
Men helt seriøst, jeg hører fra flere hold og jeg har bestemt inntrykk av at flere og flere gleder seg til K2-bygget og det å ha arbeidsplass der. Bygget blir helt strålende og jeg tror alle torgene i ansattsonene – altså de sosiale sonene – vil bli fantastiske møteplasser! Omvisningene i bygget som vi har hatt i høst har nok vært litt øyeåpner for mange. Ikke nødvendigvis for alle, men for mange.
Så hører vi i prosjektet at en del rigger seg for å jobbe mer hjemmefra – for å slippe litt unna dette. Målet med K2 og campusutvikling er jo faktisk å oppnå det motsatte, at det blir enda mer attraktivt å være på campus – og at man enkelt finner ro, skjerming og mulighet for konsentrasjon når man vil ha det – og møteplasser med liv og røre når man ønsker det. Men der må jeg arrestere meg selv litt, for prosjektet som sådan kan jo ikke oppnå noe av dette – men vi kan legge til rette for at nye lokaler og rammer blir så gode at lederne kan lede på en måte som skaper trivsel og gode arbeidsforhold. Derfor blir det nå i resten av prosjektet stor fokus på involvering av lederne.
Jul og blikk mot 2020
Vi nærmer oss julehøytiden – og selv kjenner jeg at jeg begynner å bli litt sliten – så det passer godt å snart ta ferie. Da blir det tid for å tenke nye perspektiver også. For vår del på HVL blir 2020 spennende når K2 skal gjøre Kronstad til en mer komplett campus der alle er samlet. Så gjelder det å løse de bekymringene som vi har og det gjelder å realisere alle mulighetene som den nye campusen byr på. For en sterk campus gir god forutsetning for å realisere målet om å bli universitet – og alle de andre strategiske målene vi har. Alt henger som kjent sammen med alt.
Ønsker alle en god førjulstid og etter hvert god jul! Vi har mye å se frem til i 2020!