Vår forskergruppe har som motto: Forskning på barnas vegne. I mange år har vi studert barnehagen som en arena for danning. Vår vinkling har vært å studere små barns meningsskaping, vilkår for små barns deltakelse, demokratiperspektiver i barnehagen, danning gjennom faglige aktiviteter, gjennom vanedanning, læring og erfaring. Det har vi gjort fordi vi er opptatt av barns rett og mulighet til å kunne delta, leke, lære, høre til og bli tatt på alvor. Vi tenker at barnehagen har som oppdrag å bidra til bærekraftige samfunn. Uten deltakelse, ingen bærekraft. Dette slår også UNESCO fast.
I den den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er bærekraft sentralt i verdigrunnlaget for planen og satt i relasjon til demokrati, deltakelse og medvirkning, så vel som til natur og livsmestring. Rammeplanen er nå iverksatt. Den slår fast at barna i barnehagen skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen og gi dem tro på at de kan forandre verden. Det innebærer en forståelse for at alle barn må erfare at de hører til, og at alle barn må få erfare å være inkludert i leken.
Det skal bli spennende å se hvordan barnehagene vil legge til rette for at den oppvoksende generasjon skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Den nye rammeplanen er et godt utgangspunkt for barnehagene til å jobbe med å utvikle verdigrunnlag knyttet til bærekraft.
Forskergruppa vår har i lang tid vært engasjert i pedagogikk for bærekraft i barnehagen. I 2009, 2011 og i 2014 var det deltakere fra vår forskergruppe som sto bak OMEP Norges nasjonale konferanser om bærekraft i barnehagen. Vi samarbeidet med UNESCO, naturfagssenteret, VILVite, utdanningsforbundet, Bergen kommune og Høgskolen i Bergen. Det er også derfor OMEP er et sentralt sektor og forskningsnettverk for vår gruppe (også for andre forskergrupper ved HVl, som vi samarbeider med).
Vi (Elin Eriksen Ødegaard og Ingrid Pramling Samuelsson) skrev for kort tid siden en fagartikkel i Barnehagefolk, nr. 3/2016 Tema: Kampen om innholdet. Den er også lagt ut på nettstedet Barnehageforum og hadde tittelen Vårt felles ansvar for framtiden.
Der skrev vi blant annet:
Måten dette (Bærekraft) angår barn i barnehagen, handler først og fremst om at barn i sin meningsskaping får ta del i en kultur som verdsetter et langvarig godt balanseforhold mellom natur og kultur. Om barna skal lære seg å ta vare på naturen krever det at en fornyer danningsbegrepet slik at det favner mer enn humanitet (Sundsdal, 2013). Like viktig er det at barn får erfaringer med, og en identitet som, en som kan handle i tråd med etiske verdier, en som, sammen med andre, kan endre urett, kan forandre uheldige praksiser og skape nye.
Vi (Elin Eriksen Ødegaard og Ingrid Pramling Samuelsson) skrev også en kronikk i Bergens Tidende som het Barnehagen må være barnas arena. Siden man må være abonnent for å kunne lese kronikken på nett gjengir vi deler av den den her på bloggen. Den sto på trykk 1. mai 2017 08:00. og er du abonnent kan du lese hele.
Der skrev vi blant annet:
Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, som nå er lansert, slår fast at barna i barnehagen skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen og gi dem tro på at de kan forandre verden. Det innebærer en forståelse for at alle barn må erfare at de hører til, og at alle barn må få erfare å være inkludert i leken.
Demokrati og økologi henger sammen – og det må gjenspeiles i hverdagen i barnehagene. For at det skal være mulig må også samfunnet innrettes på en måte som gjør stedene der barn bor og ferdes til steder med plass til varierte former for lek og utforskning, der kontakten med natur, dyr og ulike generasjoner av mennesker lett kan oppsøkes i det daglige og ikke bare på utflukter.
Med den nye rammeplanen for barnehagen er bærekraft en del av verdigrunnlaget og et mål for norske barnehager. Men hvor bevisste er egentlig barnehagene dette målet? Vi ser flere utfordringer som må løses for at barnehagene skal gå i en bærekraftig retning: De ansatte i barnehagene må bli tydeligere formidlere av etiske verdier, både i ord og i handling. At barn skal få opplevelser og erfaringer med natur anses som viktig for å fremme en samhørighet med og respekt for naturen. Det er mange mulige måter å gjøre det på, men hvor økologisk og inkluderende er for eksempel den norske tradisjonen med å knytte barnehagene til friluftsliv?
Prosessen med å være sosialt inkludert, deltakende og kunne medvirke begynner i barnehagens hverdag. Betydningen av dette er økende i et stadig mer heterogent samfunn. Barns lek er viktig å verne om, men da med en bevissthet om at barn ikke naturlig og nødvendigvis inkluderer alle i sin lek. Lek kan også fungere ekskluderende og på den måten skape mindre gode erfaringer for noen barn. Lek er dermed ikke en aktivitet der barn kun overlates til seg selv. Barnehagen har et ansvar for å skape gode vilkår for lek med ansvar for alle barna i gruppen. Det gjøres gjennom å skape et rikt innhold i barnehagen, der barn kan hente inspirasjon og erfaringer til sin lek. Det gjøres også ved å skape lekemiljøer og ved å følge med, observere hva som hender og iblant være delaktig i barns lek.
Alle barn må erfare at barnehagen er deres arena. Uten et likestilt samfunn finnes ingen bærekraft.
Forskergruppa vår har vært sentral i å legge grunnlaget for det nye forskningssenteret for barnehagekunnskap: Barnkunne som åpner 1 august 2018. Høgskulen på Vestlandet er vertskap for senteret og det inngår i en institusjonelt forankret strategi om å styrke praksisrelevant og praksisutviklende barnehageforskning innenfor de tematiske områdene utdanning for rettferdig mangfold (eng: Education for Diversity – EfD) og utdanning for en mer bærekraftig fremtid (eng: Education for Sustainable Futures – ESF). Senteret har ambisjoner for å styrke forskning bade lokalt, nasjonalt og internasjonalt. På engelsk heter senteret: KINDKNOW -Kindergarten Knowledge Centre for Systemic Research on Diversity and Sustainable Futures. Senteret har fått 25 millioner fra Norges forskningsråd i FINNUT programmet og samarbeider med relevante personer og miljøer ved både HVL, UiT, UiS, Bergen kommune, Beijing Normal University og flere andre internasjonale miljøer. Mer om dette kommer senere.
Elin Eriksen Ødegaard
De fleste barnehagebarn opplever tilhørighet og fellesskap. Likevel kan barna selv, foreldre, personalet og forskere fortelle om hendelser som kan karakteriseres som mobbing. Å forebygge mobbing handler ikke først og fremst om ferdige program, men om å være til stede der barna er og følge nøye med, også når leken tilsynelatende går stille og rolig for seg. Mobbing kan se ut som lek skriver 
Tidlegare forsking viser at barnehagepersonale ofte ser leik, eller fin leik, som rolleleik. Då eg fylgde barna i tre barnehagar viste det seg at sjølve leiken, kva slags leik det er og kva den handlar om gir ulike høve til å kunne delta. Det var rolleleik som kunne vera vanskelegast for nokre av barna å koma inn i. For å kunne vera med der blei det ofte vist til slikt som enkeltbarn ikkje kunne gjera noko med – til dømes kor mange år ein er, kor lenge ein hadde gått i denne barnehagen, eller om ein allereie er vener. Puslespel og måten det blei organisert i den eine barnehagen, gav derimot gode høver til å delta og til å påverka kva som skulle skje i leiken. Og den leiken som gav størst rom for ulike deltaking var gøyme-og-fangeleik.