Ekstern finansiering er forskningens nye fantasifigur

Forskergruppen BDA var sentral i utviklingen av søknaden om BARNkunne -Senter for barnehagerelevant forskning som fikk tilslag i Forskningsrådet for perioden 2018 -2023 gjennom FINNUT programmet. Gruppen har, både før og etter, søkt en del eksterne midler og kommer til å søke mer midler. Vi har nå mye erfaing med å søke, få avslag og tilslag og en del refleksjoner om dette. To av forskerne i gruppen, Alicja Sadownik og Svein- Erling Greiner skriver om sine refleksjoner. DE referer til Jacques Lacan og Slavoj Zizek som skiller mellom glede (pleasure) og fornøyelse (enjoyment). Mens glede assosieres med målet, resultat eller trofé, kobles fornøyelse mer til prosessen. Les mer om deres refleksjoner på Khrono. 

Forskning på barns vegne – om en bærekraftig framtid

Vår forskergruppe har som motto: Forskning på barnas vegne. I mange år har vi studert barnehagen som en arena for danning. Vår vinkling har vært å studere små barns meningsskaping, vilkår for små barns deltakelse, demokratiperspektiver i barnehagen, danning gjennom faglige aktiviteter, gjennom vanedanning, læring og erfaring. Det har vi gjort fordi vi er opptatt av barns rett og mulighet til å kunne delta, leke, lære, høre til og bli tatt på alvor. Vi tenker at barnehagen har som oppdrag å bidra til bærekraftige samfunn. Uten deltakelse, ingen bærekraft. Dette slår også UNESCO fast.

I den den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er bærekraft sentralt i verdigrunnlaget for planen og satt i relasjon til demokrati, deltakelse og medvirkning, så vel som til natur og livsmestring.  Rammeplanen er nå iverksatt. Den slår fast at barna i barnehagen skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen og gi dem tro på at de kan forandre verden. Det innebærer en forståelse for at alle barn må erfare at de hører til, og at alle barn må få erfare å være inkludert i leken.

Det skal bli spennende å se hvordan barnehagene vil legge til rette for at den oppvoksende generasjon skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Den nye rammeplanen er et godt utgangspunkt for barnehagene til å jobbe med å utvikle verdigrunnlag knyttet til bærekraft.

Forskergruppa vår har i lang tid vært engasjert i pedagogikk for bærekraft i barnehagen. I 2009, 2011 og i 2014 var det deltakere fra vår forskergruppe som sto bak OMEP Norges nasjonale konferanser om bærekraft i barnehagen. Vi samarbeidet med UNESCO, naturfagssenteret, VILVite, utdanningsforbundet, Bergen kommune og Høgskolen i Bergen. Det er også derfor OMEP er et sentralt sektor og forskningsnettverk for vår gruppe (også for andre forskergrupper ved HVl, som vi samarbeider med).

Vi (Elin Eriksen Ødegaard og Ingrid Pramling Samuelsson) skrev for kort tid siden en fagartikkel i Barnehagefolk, nr. 3/2016 Tema: Kampen om innholdet. Den er også lagt ut på nettstedet Barnehageforum og hadde tittelen  Vårt felles ansvar for framtiden.

Der skrev vi blant annet:

Måten dette (Bærekraft) angår barn i barnehagen, handler først og fremst om at barn i sin meningsskaping får ta del i en kultur som verdsetter et langvarig godt balanseforhold mellom natur og kultur. Om barna skal lære seg å ta vare på naturen krever det at en fornyer danningsbegrepet slik at det favner mer enn humanitet (Sundsdal, 2013). Like viktig er det at barn får erfaringer med, og en identitet som, en som kan handle i tråd med etiske verdier, en som, sammen med andre, kan endre urett, kan forandre uheldige praksiser og skape nye.

Vi (Elin Eriksen Ødegaard og Ingrid Pramling Samuelsson) skrev også en kronikk i Bergens Tidende som het Barnehagen må være barnas arena. Siden man må være abonnent for å kunne lese kronikken på nett gjengir vi deler av den den her på bloggen. Den sto på trykk 1. mai 2017 08:00. og er du abonnent kan du lese hele.

Der skrev vi blant annet:

Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, som nå er lansert, slår fast at barna i barnehagen skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen og gi dem tro på at de kan forandre verden. Det innebærer en forståelse for at alle barn må erfare at de hører til, og at alle barn må få erfare å være inkludert i leken.

Demokrati og økologi henger sammen – og det må gjenspeiles i hverdagen i barnehagene. For at det skal være mulig må også samfunnet innrettes på en måte som gjør stedene der barn bor og ferdes til steder med plass til varierte former for lek og utforskning, der kontakten med natur, dyr og ulike generasjoner av mennesker lett kan oppsøkes i det daglige og ikke bare på utflukter.

Med den nye rammeplanen for barnehagen er bærekraft en del av verdigrunnlaget og et mål for norske barnehager. Men hvor bevisste er egentlig barnehagene dette målet? Vi ser flere utfordringer som må løses for at barnehagene skal gå i en bærekraftig retning: De ansatte i barnehagene må bli tydeligere formidlere av etiske verdier, både i ord og i handling. At barn skal få opplevelser og erfaringer med natur anses som viktig for å fremme en samhørighet med og respekt for naturen. Det er mange mulige måter å gjøre det på, men hvor økologisk og inkluderende er for eksempel den norske tradisjonen med å knytte barnehagene til friluftsliv?

Prosessen med å være sosialt inkludert, deltakende og kunne medvirke begynner i barnehagens hverdag. Betydningen av dette er økende i et stadig mer heterogent samfunn. Barns lek er viktig å verne om, men da med en bevissthet om at barn ikke naturlig og nødvendigvis inkluderer alle i sin lek. Lek kan også fungere ekskluderende og på den måten skape mindre gode erfaringer for noen barn. Lek er dermed ikke en aktivitet der barn kun overlates til seg selv. Barnehagen har et ansvar for å skape gode vilkår for lek med ansvar for alle barna i gruppen. Det gjøres gjennom å skape et rikt innhold i barnehagen, der barn kan hente inspirasjon og erfaringer til sin lek. Det gjøres også ved å skape lekemiljøer og ved å følge med, observere hva som hender og iblant være delaktig i barns lek.

Alle barn må erfare at barnehagen er deres arena. Uten et likestilt samfunn finnes ingen bærekraft.

Forskergruppa vår har vært sentral i å legge grunnlaget for det nye forskningssenteret for barnehagekunnskap: Barnkunne som åpner 1 august 2018. Høgskulen på Vestlandet er vertskap for senteret og det inngår i en institusjonelt forankret strategi om å styrke praksisrelevant og praksisutviklende barnehageforskning innenfor de tematiske områdene utdanning for rettferdig mangfold (eng: Education for Diversity – EfD) og utdanning for en mer bærekraftig fremtid (eng: Education for Sustainable Futures – ESF). Senteret har ambisjoner for å styrke forskning bade lokalt, nasjonalt og internasjonalt. På engelsk heter senteret: KINDKNOW -Kindergarten Knowledge Centre for Systemic Research on Diversity and Sustainable Futures. Senteret har fått 25 millioner fra Norges forskningsråd i FINNUT programmet og samarbeider med relevante personer og miljøer ved både HVL, UiT, UiS, Bergen kommune, Beijing Normal University og flere andre internasjonale miljøer. Mer om dette kommer senere.

 

Elin Eriksen Ødegaard

 

Samarbeidet med kinesiske universitet og barnehager

Samarbeidet med kinesiske universitet og barnehager er et viktig nettverk i BD(u)A, ikke minst fordi nettverket bidrar til å knytte forskningssamarbeid, utdanningssamarbeid og barnehagefeltet sammen på en måte som gir synergieffekter for både forskning og utdanning.

Nylig kom fire barnehageforskere/lærerutdannere og 25 barnehagelærerstudenter tilbake fra en måneds studieopphold i Beijing og Shanghai. Barnehageforskerne hadde møter i UTFORSK prosjektet UTF-2016-long-term/10001 Dual master degree in early childhood education. Dette er et samarbeidsprosjekt som er finansiert med 2 millioner av Senter for Internasjonalisering i Utdanningen (SIU). Under prosjektgruppemøtet ble framtidige felles forskningstema drøftet. Vi ble enige om å arbeide videre med temaene The glocal teacher og Childrens’ explorative activities. I arbeidet med disse forskningstemaene vil forskere, masterstudenter og barnehageansatte fra begge land bli involvert.

For studentene var oppholdet en del av emnet Kulturforståelse og komparativ pedagogikk i 3. studieåret i BLU (30 ECTS). Dette emnet fokuserer på kinesisk barnehage, samfunn og kultur. Under studieoppholdet i Kina hadde studentene forelesninger, seminarer med studenter på Beijing Normal University, workshop og ei uke barnehagepraksis. Det som i særlig grad gjorde inntrykk på dem var de kinesiske barnehagelærernes kreative tilnærminger til barns utforskning i ulike aktiviteter. Ikke minst opplevde de å se norsk barnehage fra utsiden, noe som i stor grad utfordret tatt for gitte sannheter om norsk barnehagepraksis.

Beijing TV filmet og intervjuet studentene i praksisuka.

Også den norske ambassaden gav prosjektet oppmerksomhet ved deltakelse på avslutningsseremonien og overrekkelse av diplom til studentene.

Birkeland, Å. (2016) Cross cultural comparative education – fortifying preconceptions or transformation of knowledge? Policy Futures in Education January 2016 14: 77-91

 

Åsta Birkeland

Siv Ødemotland

Ruth Ingrid Skoglund

Mobbing i barnehagen trenger andre forklaringer og tiltak enn i skolen

De fleste barnehagebarn opplever tilhørighet og fellesskap. Likevel kan barna selv, foreldre, personalet og forskere fortelle om hendelser som kan karakteriseres som mobbing. Å forebygge mobbing handler ikke først og fremst om ferdige program, men om å være til stede der barna er og følge nøye med, også når leken tilsynelatende går stille og rolig for seg. Mobbing kan se ut som lek skriver Alicja R. Sadowink, Modgun Ohm, Liv Torunn Grindheim og Ruth Ingrid Skoglund som alle er med i forskergruppen; Barnehagen som (ut)danningsarena. Mobbing i barnehagen trenger andre forklaringer og tiltak enn i skolen påpeker forfatterne i sin kronikk som stod på trykk i BT torsdag 28.09.17. Hele kronikken kan leses på nettsiden til BT.

Korleis kan vi leggje til rette for at barn er med i leik?

I artikkelen om Children as playing citizens forstår eg leik som ein aktivitet som svært viktig for barn. Dermed er det ein arena som barna har svært lyst til å delta på, og som ofte blir rekna for å vera demokratisk – kanskje fordi leiken er meir barnestyrt enn vaksenstyrt. Men er leik demokratisk? Er det lett å vera med å endre kva som skal skje i leiken, kva reglar som skal vera der, eller å kome inn i leiken?

Tidlegare forsking viser at barnehagepersonale ofte ser leik, eller fin leik, som rolleleik. Då eg fylgde barna i tre barnehagar viste det seg at sjølve leiken, kva slags leik det er og kva den handlar om gir ulike høve til å kunne delta. Det var rolleleik som kunne vera vanskelegast for nokre av barna å koma inn i. For å kunne vera med der blei det ofte vist til slikt som enkeltbarn ikkje kunne gjera noko med – til dømes kor mange år ein er, kor lenge ein hadde gått i denne barnehagen, eller om ein allereie er vener. Puslespel og måten det blei organisert i den eine barnehagen, gav derimot gode høver til å delta og til å påverka kva som skulle skje i leiken. Og den leiken som gav størst rom for ulike deltaking var gøyme-og-fangeleik.

Erfaringar frå feltarbeidet viser at det fort kan skje inkluderande leik med plass til ulike måtar å delta på, på uventa tider og stadar i barnehagen. Verken puslinga eller gøyme-og-fangeleiken eg viser til, var tenkt som leik. Puslespela var henta fram for å få til god overgang frå å vera inne til å gå ut, og gøyme-og-fange leiken var noko barna starta ved overgangar frå gruppeaktivitetar til fellesaktivitetar eller frå å vera inne til å gå ut. Då grupperte barns seg og fann gode stadar til å gøyme seg. Personalet kom for å henta dei og blei dermed den som ‘hadde han’. Det finns antakeleg også andre aktiviteter i barnehagen som ved fyrste blikk, ikkje blir fortått som spennande og viktige leikar.

Dette viser at det bør vera høve til ulik leik i barnehagen. Leikar som er kjekkare dess fleire som er med, og der personale lett kan gjera ein forskjell ved å vera med, til dømes som den som ‘har han’ i gøyme-og-fange-leik, kan vera ein god måte å starte med å byggje relasjonar og dermed høyre til i barnefellesskap. Det same gjeld å leggje puslespel der det kan vera lett å delta som likeverdig i. Slik kan ein også kome i posisjon til å kunne vera med i rolleleik.

Grindheim, L.T. (2017) Children as playing citizens. European Early Childhood Education Research Journal 25(4), 624-636.

 

Liv Torunn Grindheim

Ny publikasjon i forskergruppen: STORIES OF STYLE – Exploring teachers’ self-staging with musical artefacts

Det er en artikkel som handler om hvordan to barnehagelærere framstiller arbeidet med musikkaktiviteter i barnehagen og om hvordan egen personlige stil er integrert i pedagogisk arbeid.

Vi ønsket å lære mer om hvordan barnehagelærere, som personer, bringer sin personlige livserfaring inn i det pedagogiske profesjonelle arbeidet. Hva vil jeg vise barn? Hva har jeg å by på? Hva er viktig for meg i arbeid med barn? Hvem er jeg som barnehagelærer? Dette er klassiske pedagogiske spørsmål som også ble kjernen i det vi arbeidet med da vi deltok i et kompetanseutviklingsprosjekt i og med barnehager i regi at Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland i 2012 (prosjektet het Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena). 11 barnehager deltok. De presenterte et artefakt (ting eller materiale eller ide), tok foto av seg selv, der posisjonering av seg selv i relasjon til en ting i bildet var viktig, de skrev en fortelling om dette og vi delte og lærte mer om hverandre og oss selv.

Tre år senere, i 2015, tok vi kontakt med en av barnehagene som vi visste drev med musikkaktiviteter. Vi ville vite mer om hvordan de arbeidet med musikkaktiviteter i barnehager og hvordan de posisjonerte seg som personer i fotos, fortellinger og i ‘vandresamtaler’ (de viste og fortalte mens vi gikk rundt i barnehagen). I artikkelen beskriver vi og viser vi med eksempler hvordan profesjonalitet og livserfaring kan henge sammen. Vi har lært mye om dette takket være to barnehagelærere som åpnet opp, satte av tid til de ekstra samtalene med oss, som ble igjen etter stengetid og så levende og engasjerte delte åpent om sin livserfaring. Ny kunnskap gjennom forskning er helt avhengig av slike personer som vil dele. Forskning tar tid, det ser vi i dette tilfelle.

I artikkelen forteller vi også om hele prosessen tilbake til 2008 da vi først oppdaget, gjennom en annen studie, at barnehagelærere i liten grad faktisk bruker musikkartefakter sammen med barn. Dette vekket en nysgjerrighet i oss, vi ville finne ut hva som driver de som faktisk gjør det.

Artikkelen er skrevet av Tiri Bergesen Schei og Elin Eriksen Ødegaard. Den er nylig publisert i boka: Narratives in Early Childhood Education- Communication, Sense Making and Lived Experience. Redaktørene for boka er Susanne Garvis og Niklas Pramling. Den er publisert på Routledge i 2017.

 

Elin og Tiri

Bloggen har fått nytt navn

Forskergruppen har nå gått over til å hete Barnehagen som (ut)danningsarena og består av fire undergrupper. Bloggen har fått samme navn. Bloggen er under oppstart. Det vil komme mer informasjon om forskergruppen etter hvert og flere blogg innlegg om forskergruppens arbeid.