Barnehagen som danningsarena (NFR prosjekt 2007 og 2009–2014)

Forskningsprosjektet «Barnehagen som danningsarena» har studert barnehagens innhold, og prøvd å beskrive hva som kjennetegner norske barnehager i dag. Barnehagene er første steget i utdanningstilbudet til innbyggerne i Norge, og ansvaret for barnehagene ligger hos Kunnskapsdepartementet. Målet til prosjektet var å bringe ny kunnskap om vilkår for barnehagens praksis og innhold.

Noen spørsmål

Hva er så vanlig at vi tar det for gitt, og hva kan det fortelle om barnehagens innhold? Hvilke leketøy og læremidler brukes, hvordan organiseres aktiviteter og hva betyr dette for barnehagens innhold og for barns danningsprosesser? Hvilket innhold dominerer og hvilket innhold er fraværende? Hvilke prosesser er det som faktisk foregår der? Hvilke vilkår setter de nasjonale og internasjonale politiske dokumenter for hvordan innholdet i barnehagene utformes? Hva som er mulig for barn å være, gjøre og å bli? Hvordan skaper barn mening, identitet og hvordan bidrar de til utforming av barnehagens innhold? Og hvordan utformer barnehagelærernes sin profesjonalitet?

Prosjektet har også hatt en metafunksjon, på den måten at man har kommet med reflekterende og teoretiske bidrag til hvordan studere barnehagen som en danningsarena.

Danningsbegrepet

I prosjektets tittel ligger det at forskerne har studert med begrepet danning. De har forsøkt å klargjøre et begrep som kan oppleves uklart, også for barnehagene selv. Danning blir ofte forstått som en prosess der mennesket foredles gjennom utdanning for å kunne bli en kritisk og konstruktiv medborger, og en aktiv deltaker i demokratiske samfunn. Forskerne har studert forutsetninger for slike prosesser.

Samarbeid med og forskning på kinesiske barnehager har også vært en sentral del av prosjektet. Dette samarbeidet har bidratt til en videre og åpnere forståelse av danningsbegrepet enn slik det vanligvis blir forstått i en europeisk tradisjon. Man har derfor operert med en vid forståelse av hva danning kan være, og hva det innebærer i barnehagens kontekst. Danning er sett som de sosiale og deltakende prosesser. Forskerne har videre studert hvordan barn og personalet skaper mening i barnehagens hverdagsliv, og dermed har også lek, læring, språkbruk, aktiviteter og vanedanning vært interessant.

Omfang

Vi gikk bredt ut for å bidra med mer kunnskap. Vi har benyttet oss av survey, fortellende case-studier, deltakende observasjon, komparative studier, diskursanalyse, studentprosjekt og fått barnehageansatte til å bidra med praksisfortellinger. Totalt har 26 norske og 4 kinesiske barnehager vært involvert i prosjektet. 14 forskere har observert over 1200 timer, og i tillegg har førskolelærerne selv levert observasjoner og praksisfortellinger.

Oppstart: Barns aktiviteter i 18 norske barnehager

31 barnehagelærere skrev 798 observasjonsrapporter om aktiviteter i barnehagen over en uke i 2008. Typiske aktiviteter var innendørsaktiviteter som foregikk i grupper av 3-5 barn og der voksne grep inn dersom det var behov for det. Få rapporterte om aktiviteter der personalet og barna undersøkte et innhold sammen. Av planlagte aktiviteter ble det rapportert aktiviteter knyttet til lesing for de yngste barna, rolle lek og konstruksjonslek og formingsaktiviteter ved bord. Ute ble det rapportert om aktiviteter som sandkasse og fysisk aktivitet. Det var få som rapporterte om planlagte aktiviteter knyttet til fagområder som musikk, dans, natur, miljø og teknikk og samfunn, religion og etikk (Kallestad og Ødegaard, 2013; Kallestad og Ødegaard, 2014). Funnene fra denne studiene ble brukt til å reise nye problemstillinger til en rekke delprosjekter.

Delprosjekter

Barnehagen som danningsarena omfattet en rekke delprosjekter, noen av disse er i dag avsluttet og noen fortsetter. Disse tar for seg alt fra demokrati i barnehagen til barns bruk av leketøy og innføring av digitale verktøy, barnehagens historie, m.m.

Om Prosjektet

Prosjektet fikk først for prosjektmidler fra Praksis FoU (2007), siden ble det finansiert av Norges forskningsråd innenfor programmet Strategiske høgskoleprogram, og har inngått i høgskolens strategiske forskningsprogram «Lærerprofesjonalitet – 2007-2015». Arbeidet har vært ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard.

Sosial epistemologi

Krüger og Ødegaard forslo i 2012 i boka Barnehagen som danningsarena, en arkitektur for studier om barnehagen som danningsarena som sosiale komplekse felt. Innganger til slike studier kan være habitus (måter mennesker handler, føler og tenker), hexis (vanedanning), dynamiske mekanismer (tid/sted/situasjon/relasjon), aktørenes erfaringer, perspektiver, aktiviteter, identitesdanning og meningsskaping, arenaene (rommene/stedene), artefaktene (tingene/tegnene/modellene), temaene. Det kan også være vilkår for danning, slik som relasjoner, politisk og ideologisk rammeverk (nasjonale og internasjonale) og kulturelle mønstre (lokale og globale).

Danningsbegrepet er et særlig utfordrende begrep for empiriske studier, derfor har vi studert danningsprosesser med noen mer konkrete begreper som for eksempel som små barns selviscenesettelser, deltakelse i samtalefortellinger, i lek og læring, individualisering, disiplinering og barns aktivitet. I disse studiene beskrives hvordan barn bidrar til innholdssiden i barnehagen samtidig som de innvies i kulturelle tenke- samtale- og kroppslige måter å være på.

Danning er også studert som førskolelæreres tenke- og handlingsmåter og dermed for hvordan disse skaper vilkår for barns danning, meningsskaping, identitet og læring. Prosjektet har identifisert noen spesifikke artefakter og stedspraksiser av spesiell interesse og studert hvordan disse blir tatt i bruk av barn og voksne i barnehagen. Det har vært språklige, medierende og kulturbærende artefakter som fortellinger, utvalgte leketøy, læremidler, materiell og objekter til bruk i musikk og naturfagsaktiviteter så vel som i medial bildeskaping og i barns lek.

Noen av delstudier har studert dette med et kjønnet blikk, andre med blikk for komparasjon mellom barnehager i Norge og Kina, mens atter andre har studert bruken av enkelte artefakter og lærerprofesjonalitet i et historisk perspektiv. Prosjektet har hatt både nasjonal og internasjonal formidling til målgruppene forskerfeller, allmennheten og barnehagefolk. Gjennom ulike publikasjonskanaler har vi så langt i prosjektet beskrevet hvordan små barn bidrar til egne og andre danningsprosesser og hvordan barnehagen som institusjon inngår i videre sosiale kontakter som dermed skaper vilkår for barns danningsprosesser. I engelskspråklig formidling har vi brukt begrepene ‘cultural formation’, ‘bildung’ og ’becoming’.

Du kan lese mere om prosjektet på Cristin og her finner du informasjon om prosjektet på engelsk og en oversikt over alle publikasjonene.