Mer om litteratur, publisering og forskningsinfrastruktur
Det finnes ulike indikatorer for siteringer. Ser vi på profilen til en forsker i Google Scholar får vi blant annet opp h-indeks, som sier noe om hvor mange artikler vedkommende har publisert og hvor mye de er sitert. Informasjon om hvor mange ganger vitenskapelige publikasjoner er sitert dukker opp i stadig flere sammenhenger. Kan vi bruke den informasjonen til å vurdere og sammenligne publikasjoner? Fortsett å lese «Hva kan vi bruke siteringstall til?»
Hva er rovdyrtidsskrift og hva bør man passe på før man publiserer? Eli Heldaas Seland, Vidar Rongved og Sondre S. Arnesen snakker om rovdyr i akademia og gir deg tips til hvordan du unngår å gå i fella.
Foto: Levi Saunders on Unsplash
Har du mottatt suspekte eposter med tilbud om å publisere forskningen din Open Access eller delta på en konferanse? Kanskje med formuleringer som er såpass smigrende at du blir usikker på om det er seriøst ment? Du må selvsagt ikke tro at alle som kontakter deg uten å kjenne deg har uredelige hensikter. Noen gjør det fordi de er interessert i forskningen din. Men det finnes både kyniske svindlere og useriøse aktører. Hvordan skal du gjenkjenne og styre unna dem? Fortsett å lese «Folk og røvere»
«Hva jobber du med?», hender det folk spør meg. Sjeldnere og sjeldnere, av en eller annen grunn, men la nå det ligge i denne omgang. Svaret mitt avhenger selvfølgelig av sammenhengen; hvor vi er og hvem de er. Kanskje jeg svarer at jeg jobber i bibliotek. «Åja», svarer de gjerne da, og nikker anerkjennende. Fortsett å lese «Bibliome-hvafforno?»
Hva vi snakker om når vi snakker om Open Access – førstebibliotekar Eli Heldaas Seland og universitetsbibliotekar Sondre S. Arnesen tar for seg ting du ikke tør å spørre om angående Open Access.
Når jeg snakker om å innta forfatterstemmen i egen oppgavetekst og forklarer forskjellen på direkte og indirekte sitat og oppsummering, hender det studentene lurer på når de trenger å oppgi sidetall i en kildehenvisning. Er det kun etter direkte sitat? Fortsett å lese «Sidetall i kildehenvisning»
Midt i julestria i fjor kunngjorde Kunnskapsdepartementet «Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata«, med klare forventninger om at forskningsdata, finansiert av statlige midler, skal publiseres åpent for å gjenbrukes til alle formål.
Fortsett å lese «Så åpent som mulig, så lukket som nødvendig»
Dette innlegget handler om hvordan du kan gå fram for å finne og vurdere aktuelle kanaler å publisere forskningsresultatene dine i.
Hvilke tidsskrifter leser du selv? Hvis du ser på referansene i artiklene du leser, er det noen tidsskrifter eller andre kanaler som går igjen? Fortsett å lese «Hvor skal du publisere? – del 2: Vurdering av publiseringskanaler»
Det er mange ting å tenke på når man skal publisere, uansett om det er første gang eller om du har publisert før. Hvor og hvordan du skal publisere vil – før eller siden – påvirke skriveprosessen, og derfor er det lurt å tenke på det så tidlig som mulig. Etter all sannsynlighet vil dette spare deg for både unødig tidsbruk og frustrasjoner.
Blant de mest fundamentale spørsmålene det er viktig å avklare for seg selv er kanskje: Hvorfor vil du publisere? Hva ønsker du å oppnå med det? Synes du det virker åpenbart og banalt? Spør likevel. Fortsett å lese «Hvor skal du publisere?»
For å kunne skrive akademisk, må man først og fremst kunne skrive, og for å kunne skrive, må man mestre det vidunderlige verktøyet som språket er. Ikke alle studenter gjør det. Det er bekymringsverdig. Videre kan vi spørre oss hvordan det står til med den språklige kompetansen hos lærerne deres. Fortsett å lese «Å kunne skrive (akademisk)»