Mer om litteratur, publisering og forskningsinfrastruktur
Savner du et tidsskrift eller et forlag i NSDs kanalregister, har du nå mulighet til å nominere og foreslå nye. Her følger litt info for å få deg i gang: Fortsett å lese «Foreslå nye publikasjonskanaler for 2018 / Suggest new publication channels for 2018»
«Skriving er et håndverk», sa min gode legevenn med lang erfaring i artikkelskriving. «Du må bare klippe og lime og flytte rundt på delene dit de best hører hjemme». Jeg skjønte ikke dette før jeg satt med analysedelen av avhandlingen min og lurte på om ikke det jeg hadde skrevet passet bedre i metodekapittelet. Men det kunne diskuteres. Helst måtte jeg ha med litt begge steder. Fortsett å lese «Skriving som byggverk»
Det finnes ulike indikatorer for siteringer. Ser vi på profilen til en forsker i Google Scholar får vi blant annet opp h-indeks, som sier noe om hvor mange artikler vedkommende har publisert og hvor mye de er sitert. Informasjon om hvor mange ganger vitenskapelige publikasjoner er sitert dukker opp i stadig flere sammenhenger. Kan vi bruke den informasjonen til å vurdere og sammenligne publikasjoner? Fortsett å lese «Hva kan vi bruke siteringstall til?»
Hva er rovdyrtidsskrift og hva bør man passe på før man publiserer? Eli Heldaas Seland, Vidar Rongved og Sondre S. Arnesen snakker om rovdyr i akademia og gir deg tips til hvordan du unngår å gå i fella.
Foto: Levi Saunders on Unsplash
Har du mottatt suspekte eposter med tilbud om å publisere forskningen din Open Access eller delta på en konferanse? Kanskje med formuleringer som er såpass smigrende at du blir usikker på om det er seriøst ment? Du må selvsagt ikke tro at alle som kontakter deg uten å kjenne deg har uredelige hensikter. Noen gjør det fordi de er interessert i forskningen din. Men det finnes både kyniske svindlere og useriøse aktører. Hvordan skal du gjenkjenne og styre unna dem? Fortsett å lese «Folk og røvere»
«Hva jobber du med?», hender det folk spør meg. Sjeldnere og sjeldnere, av en eller annen grunn, men la nå det ligge i denne omgang. Svaret mitt avhenger selvfølgelig av sammenhengen; hvor vi er og hvem de er. Kanskje jeg svarer at jeg jobber i bibliotek. «Åja», svarer de gjerne da, og nikker anerkjennende. Fortsett å lese «Bibliome-hvafforno?»
Hva vi snakker om når vi snakker om Open Access – førstebibliotekar Eli Heldaas Seland og universitetsbibliotekar Sondre S. Arnesen tar for seg ting du ikke tør å spørre om angående Open Access.
Når jeg snakker om å innta forfatterstemmen i egen oppgavetekst og forklarer forskjellen på direkte og indirekte sitat og oppsummering, hender det studentene lurer på når de trenger å oppgi sidetall i en kildehenvisning. Er det kun etter direkte sitat? Fortsett å lese «Sidetall i kildehenvisning»
Midt i julestria i fjor kunngjorde Kunnskapsdepartementet «Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata«, med klare forventninger om at forskningsdata, finansiert av statlige midler, skal publiseres åpent for å gjenbrukes til alle formål.
Fortsett å lese «Så åpent som mulig, så lukket som nødvendig»
Dette innlegget handler om hvordan du kan gå fram for å finne og vurdere aktuelle kanaler å publisere forskningsresultatene dine i.
Hvilke tidsskrifter leser du selv? Hvis du ser på referansene i artiklene du leser, er det noen tidsskrifter eller andre kanaler som går igjen? Fortsett å lese «Hvor skal du publisere? – del 2: Vurdering av publiseringskanaler»