Mer om litteratur, publisering og forskningsinfrastruktur
Kva forstår de med drøfting, brukar eg spørja studentar når eg har kurs i – nettopp – drøfting. Og svara eg får, er mest alltid ein variant av det same: det er «sånn for og imot». Studentane er her heilt på linje med det dei fleste skrivelærebøkene fortel – drøfting skal vera «for og imot». Så då er vel saka grei. Eller?
Årlig publiseres det et viktig styringsdokument for Universitets- og høgskolesektoren, nemlig «Tilstandsrapport for høyere utdanning.» Som fast post finner vi et avsnitt om åpent tilgjengelige artikler fra det foregående året. Vi har gått statistikken nærmere etter i sømmene. Her vil vi si litt om hva vi er blitt målt på de siste årene, og gi en oversikt over andelen artikler fra 2017 og 2018 som faktisk er åpent tilgjengelige for hvem som helst å lese, fordelt på de fire fakultetene våre.
Hvert år publiseres det en hel haug med forskningsresultater i artikler, monografier og antologier. Som regel presenteres hovedfunnene i flotte tabeller og grafer, eller som sitatvennlige spissformuleringer – naturligvis avhengig av fagområde. Men hva med rådataene som ligger bak resultatene, er de tilgjengelige for alle som ønsker å gå resultatene nærmere etter i sømmene?
Skriving er kjekt. Vi som jobbar ved universitet og høgskular, brukar gladeleg fritida vår på å skriva bøker, artiklar, forskingssøknader – kort sagt på akademisk skriving. Men burde det ikkje vera mogleg å få gjort meir av det i arbeidstida også? Det er då trass alt jobben vår?
Fortsett å lese «Korleis skriva meir?»
Fra mars 2019 har McMaster PLUS fått nytt navn. Grensesnittet er også oppdatert, selv om innholdet er det samme som før.
Fortsett å lese «Pyramidesøket – nytt grensesnitt og nytt navn»Når produserer den akademiske skrivinga vår ny kunnskap? Er det når vi har funne fram til den eksakte metoden? Er det når vi nyttar rett teori på nye data eller gamle kjelder? Eller ligg svaret kan henda i sjølve skrivearbeidet?
Fortsett å lese «Vitskapeleg metode og akademisk skriving»
The Internet is flooded with information – also about you. It is a good idea to take some measurements to control what those searching for information about you are likely to find. Here are three tips to increase your digital visibility as a researcher, reduce the risk of mix-up with others, and make sure you and your institution are properly credited for your efforts and results.
Fortsett å lese «Three ways to increase your digital visibility»MeSH (Medical Subject Headings) er søkeord som brukes for å finne litteratur i flere medisinske og helsefaglige databaser, som Medline/PubMed, SveMed+ og Cochrane. Søkeordene er utarbeidet av National Library of Medicine i USA (NLM) og inngår i et omfattende hierarkisk system som sikrer effektive og gode søk.
Fortsett å lese «Nye MeSH-ord 2019»
På forskerskoleworkshop i Estland fikk jeg et nyttig tips om hvordan du kan revidere egen tekst ved å gå systematisk gjennom teksten og fargelegge ord eller uttrykk i en del av den.
Many of our new PhD-candidates, post docs and employees come from other countries are probably not familiar with the system used at HVL and other Norwegian research and higher education institutions for registrering research publications and activities. Therefore; to all our English-speaking researchers, let me introduce Cristin.
Fortsett å lese «Who is this Cristin that everyone is talking about?»