Kunnskapsoversikt: Ulike veier til målet

Det forskes og publiseres som aldri før, og antall forskningspublikasjoner ser ut til å øke for hvert år som går. Med dette øker også behovet for å skape oversikt, og det er her kunnskapsoversikter kommer inn i bildet. De kalles ved ulike navn: review, oversiktsartikkel, litteraturstudie, kunnskapsoversikt eller kunnskapsoppsummering – men de er i realiteten det samme.

Det finnes to typer kunnskapsoversikter: narrative og systematiske . Vi skal her se nærmere på hovedforskjellene mellom disse.

Narrative kunnskapsoversikter

Målet med narrative kunnskapsoversikter er å skape innsikt i et tema eller et spørsmål. Forfatteren velger selv forskningslitteraturen som brukes for å belyse temaet, basert på sin faglige vurdering. Teksten presenterer og drøfter innhold fra de valgte kildene, og forfatterens stemme – hens tolkning og vurdering – vil være tydelig i teksten.

Narrative kunnskapsoppsummering brukes ofte i fortolkende vitenskaper som historie, idéhistorie og litteraturvitenskap, men man finner dem også innenfor samfunnsvitenskapelige, juridiske og pedagogiske disipliner, gjerne for å belyse komplekse problemstillinger. En narrativ kunnskapsoppsummering kan være alt fra en omfattende rapport til en innledning  av en artikkel eller bok.

Det finnes ingen vedtatte metodiske krav til narrative kunnskapsoversikter, men ulike fag kan har ulike tradisjoner. Finn gjerne noen eksempler fra ditt eget fagområde for inspirasjon.

Systematiske kunnskapsoversikter

De systematiske kunnskapsoversiktene følger gitte metodiske krav, og kjennetegnes ved at:

  1. de skal oppsummere og gi oversikt over et tema, et emne eller et forskningsspørsmål
  2. de skal i prinsippet finne og vurdere all relevant litteratur
  3. det publiseres en protokoll for arbeidet, som blant annet beskriver
    1. hvordan litteratursøket skal gjennomføres (detaljert søkestrategi)
    2. kriterier for utvelgelse av litteratur
  4. minst to av forfatterne vurderer hvilken litteratur som skal inkluderes – uavhengig av hverandre (det finnes egen programvare for dette)
  5. karakteristiske trekk ved alle inkluderte studier oppsummeres
  6. oppsummeringen av kunnskap vises ofte med tabeller og/eller figurer

For systematiske oversikter er transparens og reproduserbarhet viktig. Det er et mål å oppnå objektivitet og fravær av systematiske skjevheter, såkalte bias.

Det finnes flere typer systematiske kunnskapsoversikter. Her skal vi særlig se på den typen som oppsummerer kunnskapen i tillegg til å kartlegge den. Disse kalles gjerne tradisjonelle systematiske oversikter, og brukes ofte når man forsker på effekten av intervensjoner (en medisin, et hjelpetiltak eller lignende). Oppsummering i denne sammenheng betyr at man slår sammen resultater fra flere enkeltstudier, og på den måten skaper ny og sikrere kunnskap om effekten av et tiltak.

Et illustrerende eksempel på et spørsmål som kan besvares ved hjelp av en systematisk oversikt, er: «Hjelper C-vitamin mot forkjølelse?» En enkelt studie (primærstudie) kan f.eks. sammenligne 100 forkjølte personer som tar C-vitamin, mot 100 forkjølte personer som ikke tar C-vitamin. Ut fra det kan man si noe om effekten av C-vitamin på forkjølelsesforløpet, men svaret vil ha en sikrere evidens dersom man legger sammen resultatene fra alle studier man finner som har undersøkt det samme. Det er dette siste man bruker en metaanalyse til. Slike metaanalyser inngår derfor ofte som en del av systematiske oversikter.

Systematiske kunnskapsoversikter publiseres vanligvis som forskningsartikler i tidsskrift, men det finnes også tilfeller der de er utgitt som rapporter eller liknende publikasjonsformer.

Kunnskapsoversikter kort oppsummert

Det finnes mange måter man kan skape oversikt over kunnskap på. Vi har her beskrevet to hovedgrupper av kunnskapsoversikter som passer for ulike formål. En narrativ kunnskapsoppsummering kan ses på som en slags «ekspertuttalelse», i motsetning til en systematisk kunnskapsoversikt som har som mål å følge forhåndsdefinerte metodiske krav for å gi en objektiv presentasjon og vurdering av tilgjengelig kunnskap. Man må velge den tilnærmingen som passer best for den problemstillingen man har – og man må være bevisst på forskjellene mellom dem.

Les mer om kunnskapoversikter (reviews) på Phd on Track

Skrevet av

Marianne Nesbjørg Tvedt

Gøril Tvedten Jorem 

Marianne Nesbjørg Tvedt, universitetsbibliotekar, HVL
Gøril Tvedten Jorem, universitetsbibliotekar, HVL

Presisjon eller fullstendighet? Om ulike typer litteratursøk

https://www.iconspng.com/image/134765/seesaw-silhouette

Før du gjør et litteratursøk er det viktig å være klar over hvilken type litteratursøk du ønsker deg – hvor omfattende skal det være? Har du behov for å finne alle relevante artikler om et tema, eller holder det f. eks. med noen få nyere artikler?

Et presist litteratursøk

Et presist søk finner ideelt sett en passe mengde artikler, der mange er relevante for temaet. Denne typen søk er nyttig f.eks. i startfasen av et prosjekt og til studentoppgaver.

Et presisjonssøk kan gjerne gjøres i fagspesifikke databaser. Bruk enkle søk der du prøver deg frem med ulike kombinasjoner av ord. I noen tilfeller kan Google Scholar være et raskt og godt alternativ.

Dersom søket ditt er for presist, får du kanskje ikke treff i det hele tatt? Da gjelder det å tenke gjennom hvor mange ord du bruker og eventuelt hvordan de kombineres (AND/OR). Se søkeeksempelet under for mer informasjon.

Litteratursøk med vekt på fullstendighet

Et litteratursøk med fokus på fullstendighet, kalles gjerne et «systematisk litteratursøk». I dette ligger det at man forsøker å finne alle relevante artikler om temaet, ved å gjøre omfattende søk i flere databaser. Informasjonsinnhentingen er planmessig og begrunnet. Prosessen blir dokumentert, og vil være etterprøvbar.

Et slikt litteratursøk er svært tidkrevende, forutsetter god planlegging og bør gjøres sammen med en bibliotekar. Fullstendige/systematiske søk er en viktig del av enhver kunnskapsoppsummering (systematiske oversikter, scoping reviews o.l.).

Presisjon versus fullstendighet

Jo mer man fokuserer på fullstendighet i litteratursøket, jo større vil resultatmengden bli. Det blir flere artikler å se gjennom, også svært mange ikke-relevante. Dette er «prisen» man betaler for å få med alle relevante treff. Å gå gjennom alle treffene i resultatlisten kan være tidkrevende. Du vil imidlertid oppnå en svært god oversikt over det som er publisert på forskningsfeltet.

I illustrasjonen over er den minste og mørkeste sirkelen et eksempel på et relativt presist søk. Antall artikkelreferanser man finner vil sannsynligvis være begrenset og de fleste vil være relevante.

Den store, lyse sirkelen viser hvordan et mer fullstendig søk vil gi flere relevante treff, men også en større andel ikke-relevante. Det vil være mer tidkrevende å gå gjennom alle treffene i en slik resultatliste og man må regne med mange ikke-relevante treff.

Selv med det mest fullstendige søket, ser vi at det er relevante artikler som ikke blir fanget opp. Dette er grunnen til at man for de mest fullstendige søkene skal søke i flere databaser, og også vurdere å benytte det som gjerne omtales som «manuelle metoder» og søking i «grå litteratur». Hva dette innebærer, kommer jeg tilbake til i et senere blogginnlegg.

Søkeeksempel

Du er interessert i problemer knyttet til overoppheting ved bruk av redningsdrakter. Du tenker at søket består av to elementer:

I databasen Scopus gjør du først et søk på: «immersion suits» og så et søk på «heat» og så kombinerer du de to med AND, slik at du finner artikler som handler om begge deler.

Dette gir et ganske presist søk og treffene virker svært relevante, men du får bare noen få treff. Du legger merke til at flere av artiklene bruker uttrykket «thermal stress». Du finner også flere andre ord som kan fungere som synonymer for de to elementene.

Dersom du ønsker å finne flere artikler (øke fullstendigheten/antall treff) legger du disse elementene til i søket.

Det kan være nyttig å skrive ned de ulike synonymene du finner for elementene/temaene du søker på, slik at du beholder oversikten. Gjerne på en tilsvarende måte som jeg viser her.

Kanskje er du egentlig bare interessert i overoppheting ved bruk av redningsdrakter knyttet til helikopterpiloter. Da kan du lage et nytt element og prøve å finne tilsvarende synonymer for dette elementet. Hvis du legger de nye søkeordene til søket vil det bli mer presist og treffmengden reduseres.

Du kan utvide et litteratursøk (få flere treff) ved å:

  • legge til flere synonymer som kombineres med OR
  • trunkere ord, dvs. sette en stjerne for å få med ulike endelser på ordene (f.eks. suit* for å få med både suit, suits, suiting, suited).
  • Fjerne elementer/tema i søket

Du kan begrense et litteratursøk (gjør det mer presist/få færre treff) ved å:

  • legge til flere elementer og lage en AND-kombinasjon mellom dem.
  • Legge til begrensninger på f.eks. publikasjonsår eller -språk

Det anbefales å søke på ett element, med alle sine synonymer, om gangen. Kombiner alle synonymer/likeverdige termer med OR (samle de i en stor sekk.) Kombiner så de ulike elementene med AND til slutt.

Ja takk, begge deler?

Med et presist litteratursøk vil du for det meste finne relevante artikler, men det vil også være relevante artikler som ikke blir funnet av søket. Et fullstendig søk finner alt men er svært arbeidskrevende. Ofte ønsker man en mellomting. Da gjelder det å huske illustrasjonen av dumpehusken (eller hompeføyså som vi sier i Haugesund) og prøve å finne det som er riktig balansepunkt for deg.

Kontakt gjerne en bibliotekar for søkehjelp.

Se også nettressursen PhD on Track for mer om søking.

Marianne Nesbjørg Tvedt, universitetsbibliotekar, HVL

Nye MeSH-ord 2018

Om du nokon sinne har hatt bruk for å gjera eit søk etter helsefagleg- eller medisinsk litteratur har du heilt sikkert støtt på uttrykket MeSH.
MeSH er ei forkorting for Medical Subject Headings, eller medisinske emneord som me kallar det på norsk. Emneorda skal gjere det enklare for deg å finne fram til forskinga som er mest aktuell for ditt felt.

Fortsett å lese «Nye MeSH-ord 2018»