Hvor skal du publisere? – del 2: Vurdering av publiseringskanaler

Dette innlegget handler om hvordan du kan gå fram for å finne og vurdere aktuelle kanaler å publisere forskningsresultatene dine i.

Ta utgangspunkt i egne interesser

Hvilke tidsskrifter leser du selv? Hvis du ser på referansene i artiklene du leser, er det noen tidsskrifter eller andre kanaler som går igjen? Er det tidsskrifter som fokuserer på din tematikk? Er det utspill eller artikler du ønsker å respondere på? Da kan det være aktuelt å gjøre det i det samme tidsskriftet, for å nå de samme leserne.

Er forskningen din kontroversiell? Peker resultatene i retning av endringer som bare kan igangsettes etter politiske beslutninger du vet vil bli omstridte? Da er det ekstra viktig å få resultatene spredt til de rette folkene, via de rette kanalene. Og dem kjenner du antakelig, siden dette er ditt fagfelt og ekspertiseområde.

Søk etter tidsskrifter

Hvis du ikke er så sikker på at forskningen din har en tydelig adresse, og du er usikker på hva som vil være en god kanal og det rette publikummet, finnes det teknikker. Du kan søke etter tidsskrifter i ulike søkemotorer og databaser, for eksempel i Oria, Google Scholar, Eric, Cinahl, Scopus, og Web of Science. Du kan søke på forfattere, titler, nøkkelord og fagområder, og se nærmere på de publiseringskanalene du får treff på. Definer da noen kriterier du vil vurdere dem ut fra.

Hvordan vurdere publiseringskanaler?

Grovt sett kan vi dele vurderingskriteriene inn i kvantitative og kvalitative. Du kan selvsagt velge å skjele til bare en av disse kategoriene, men jeg vil anbefale å ha minst to tanker i hodet på en gang, en fra hver «leir». Ren kvantitativ evaluering av forskning er skumle greier, det lukter blåruss, målstyring og new public management lang vei, og bør suppleres med andre kriterier. Samtidig lever vi i en virkelighet hvor nettopp disse tingene gjelder, så det er neppe lurt å se helt bort fra det heller.

Kanalregisteret

Et greit sted å begynne er å sjekke om kanalen er med i NSDs register over publiseringskanaler. Det er en forutsetning for å få publiseringspoeng, eller uttelling i tellekantsystemet. Er kanalen på nivå 2, gir det høyere uttelling, det vil presumptivt si mer prestisje og flere kroner i kassa til høgskolen enn hvis de er på nivå 1. Les mer om dette i innlegget Tellekantsystemet i et nøtteskall.

Indekser og databaser

Det finnes flere indekser og databaser det kan være lurt å sjekke om tidsskriftet er med i – det kan si noe om dets kvalitet eller relevans. Directory of Open Access, DOAJ, er for eksempel et register over pålitelige Open Access-publikasjoner.

Store, tverrfaglige databaser som Web of Science og Scopus er viktige kilder til internasjonale siteringsdata, og du har tilgang til dem gjennom biblioteket. Ta kontakt med din kontaktbibliotekar hvis du ønsker hjelp til å bruke disse basene. Vær klar over at de ikke dekker alle fag- og språkområder like godt.

Journal Impact Factor

Et (dessverre) mye brukt kvantitativt mål for å sammenligne tidsskrifter er Journal Impact Factor – ofte forkortet JIF eller IF. De fleste tidsskrifter oppgir dette tallet på nettsiden sin. Det sier hvor mange siteringer artiklene et tidsskrift gjennomsnittlig har mottatt i en avgrenset periode – normalt de to årene forut for inneværende.

Man skal være klar over at det er begrensninger ved dette målet. De er et gjennomsnittstall, og sier ingenting om den enkelte artikkel. Noen få høyt siterte artikler kan trekke tallet opp. Dessuten er antall siteringer ikke nødvendigvis sammenfallende med høy kvalitet. Siteringer til artikler i fortiden sier heller ingenting om hvor mange siteringer en ny artikkel vil få. Det er vanskelig å spå, særlig om framtida.

Det er lov å bruke vett

Så ja, vi har databaser og bibliometriske analyser basert på siteringsdata å støtte oss til, for å gjøre kvantitative vurderinger. De kan gi oss mye informasjon, være nyttige og tidsbesparende. Men det er også lov, og jeg vil si tilrådelig, å bruke egen dømmekraft til å gjøre kvalitative vurderinger. Det er mange ting å tenke på, det er feller å gå i, og det gjelder å være våken.

Forskningen din er gull verdt, pass på å ikke gi den fra deg til noen som ikke vil forvalte den godt. Det finnes både useriøse aktører og regelrette svindlere – ikke minst innen Open access-publisering er såkalte rovdyrtidsskrift et problem. En tommelfingerregel er at hvis noen tilbyr deg noe som høres for godt ut til å være sant, er det som regel det.

Relevans – det viktigste kriteriet?

De fleste tidsskrifter sier noe om sin politikk under overskrifter som «Aim», «Focus», eller «About this journal».

Hvis du på din jakt etter publiseringskanaler finner et tidsskrift som har en profil som passer til det du ønsker å presentere, eller de gir uttrykk for noen holdninger, enten til faget eller til publiseringsprosessen, som du sympatiserer med, kan det være gode argumenter for å sende inn artikkelen din til vurdering akkurat her.

I tillegg til å se på hvem som har publisert i tidsskriftet og hvem som har sitert artikler fra det, kan det være interessant å se på hvem som sitter i redaksjonen og/eller redaksjonsrådet. Kommer noen av dem fra miljøer eller institusjoner du har lyst til å samarbeide eller assosieres med? Noen tidsskrifter tilkjennegir også hvem som er tilknyttede fagfeller. Kanskje du selv er blitt bedt om å vurdere manus for tidsskriftet en gang? Det peker i så fall i retning av at det er en kanal som kan være relevant for deg.

Ting tar tid

Fagfellevurdering tar tid. For mange er det frustrerende å gå og vente på en prosess som haler ut i tid, men som regel er det faktisk verdt det. Med mindre du inngår en avtale om å publisere i et bestemt temanummer hos et tidsskrift som holder seg til en utgivelsesplan, kan det være lurt å belage seg på at det kan bli forskyvninger og utsettelser. Hvis tidsskriftet har lang ventetid, tyder det på at de er attraktive å publisere i, at det er mange som ønsker å slippe til. Det kan være flere grunner til det, men du kan jo håpe det er et tegn på at du har valgt en god kanal.

Husk – det er ikke god kutyme å sende inn manuskripter til flere utgivere samtidig. Bestem deg for hvor du helst vil publisere, og prøv der først.

Du kan lese mer om vurderingsprosessen på nettressursene PhD on Track og Think Check Submit .

mm

Førstebibliotekar, HVL Bergen

Én kommentar til «Hvor skal du publisere? – del 2: Vurdering av publiseringskanaler»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *