Hva vi snakker om når vi snakker om Open Access – førstebibliotekar Eli Heldaas Seland og universitetsbibliotekar Sondre S. Arnesen tar for seg ting du ikke tør å spørre om angående Open Access.
Sidetall i kildehenvisning
Foto: Richard Bryant / Arcaid Picture Library / Universal Images Group
Når jeg snakker om å innta forfatterstemmen i egen oppgavetekst og forklarer forskjellen på direkte og indirekte sitat og oppsummering, hender det studentene lurer på når de trenger å oppgi sidetall i en kildehenvisning. Er det kun etter direkte sitat? Fortsett å lese «Sidetall i kildehenvisning»
Så åpent som mulig, så lukket som nødvendig
Illustration: Granger, NYC / The Granger Collection
Midt i julestria i fjor kunngjorde Kunnskapsdepartementet «Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata«, med klare forventninger om at forskningsdata, finansiert av statlige midler, skal publiseres åpent for å gjenbrukes til alle formål.
Fortsett å lese «Så åpent som mulig, så lukket som nødvendig»
Hvor skal du publisere? – del 2: Vurdering av publiseringskanaler
Dette innlegget handler om hvordan du kan gå fram for å finne og vurdere aktuelle kanaler å publisere forskningsresultatene dine i.
Ta utgangspunkt i egne interesser
Hvilke tidsskrifter leser du selv? Hvis du ser på referansene i artiklene du leser, er det noen tidsskrifter eller andre kanaler som går igjen? Fortsett å lese «Hvor skal du publisere? – del 2: Vurdering av publiseringskanaler»
Hvor skal du publisere?
Det er mange ting å tenke på når man skal publisere, uansett om det er første gang eller om du har publisert før. Hvor og hvordan du skal publisere vil – før eller siden – påvirke skriveprosessen, og derfor er det lurt å tenke på det så tidlig som mulig. Etter all sannsynlighet vil dette spare deg for både unødig tidsbruk og frustrasjoner.
Hvorfor publiserer du?
Blant de mest fundamentale spørsmålene det er viktig å avklare for seg selv er kanskje: Hvorfor vil du publisere? Hva ønsker du å oppnå med det? Synes du det virker åpenbart og banalt? Spør likevel. Fortsett å lese «Hvor skal du publisere?»
Å kunne skrive (akademisk)
For å kunne skrive akademisk, må man først og fremst kunne skrive, og for å kunne skrive, må man mestre det vidunderlige verktøyet som språket er. Ikke alle studenter gjør det. Det er bekymringsverdig. Videre kan vi spørre oss hvordan det står til med den språklige kompetansen hos lærerne deres. Fortsett å lese «Å kunne skrive (akademisk)»
Nye MeSH-ord 2018
Om du nokon sinne har hatt bruk for å gjera eit søk etter helsefagleg- eller medisinsk litteratur har du heilt sikkert støtt på uttrykket MeSH.
MeSH er ei forkorting for Medical Subject Headings, eller medisinske emneord som me kallar det på norsk. Emneorda skal gjere det enklare for deg å finne fram til forskinga som er mest aktuell for ditt felt.
Litt mer om tellekantsystemet
Alle snakker om tellekantsystemet, men hva er det og gjør det egentlig? Den som ønsker å gå mer i dybden, vil finne pekere til grunnlagsdokumenter, rapporter og lignende underveis i denne teksten. For en rask innføring, se posten Tellekantsystemet i et nøtteskall.
CC BY-NC 2.0
Tellekantsystemet i et nøtteskall
Vi i biblioteket får en del spørsmål fra forskere om tellekantsystemet. Vi merker at mange lurer på hva det egentlig er og betyr. Noen av oss har det i ryggmargen, kall det gjerne en slags yrkesskade, at når vi skal beskrive et fenomen, må vi starte med å definere eller i hvert fall konkretisere begrepet som betegner det, og si noe om dets historie og kontekst. Det har jeg også gjort, men denne tilnærmingen tenkte jeg først å dele med dere i neste post. Så dere som har lignende tilbøyeligheter: følg med videre på denne bloggen.
CC BY-NC 2.0
I dette innlegget beskrives tellekantsystemet kort Fortsett å lese «Tellekantsystemet i et nøtteskall»