Skriving som byggverk

Foto: Dave Thompson / PA Archive / Press Association Images / Universal Images Group

«Skriving er et håndverk», sa min gode legevenn med lang erfaring i artikkelskriving. «Du må bare klippe og lime og flytte rundt på delene dit de best hører hjemme». Jeg skjønte ikke dette før jeg satt med analysedelen av avhandlingen min og lurte på om ikke det jeg hadde skrevet passet bedre i metodekapittelet. Men det kunne diskuteres. Helst måtte jeg ha med litt begge steder.

Skriving som byggverk

En tekst kan sammenlignes med et byggverk. Når vi bygger hus må vi først sette opp en grunnmur før vi kan bygge stillas og reisverk. Siden får vi opp vegger og legger tak. De ulike delene av teksten kan sammenlignes med disse elementene: Innledningen er grunnmuren eller trappa og konklusjonen kan være tak eller pipe. Forskjellen er at når vi skriver, står vi fritt til å flytte rundt på delene. Vi kan begynne med veggene, og vi kan justere grunnmuren slik at den passer til resten. Hvilke muligheter! Dette gir skribenten en annen frihet enn byggmesteren, men samtidig en utfordring med å passe på at alt henger logisk sammen til slutt. I motsetning til med byggverket kan vi når vi skriver begynne på hvilken vegg eller etasje vi vil og gjerne få opp både grunnmur og struktur etterpå. Det er derfra vi kan flytte rundt på delene som små byggeklosser til vi finner en endelig, eller i alle fall tilfredsstillende, versjon.

Å begynne med begynnelsen?

Det er sjelden enklest å begynne med introduksjonen. Jeg anbefaler ofte studenter som har en metode som omfatter datainnsamling å starte skrivingen på metodekapittelet. Jo mer konkret, jo enklere. Metoden er redskapen vi bruker for å finne svar på oppgavens problemstilling, og det å beskrive datamaterialet vårt og si hva vi faktisk har gjort ute i felten (hvis vi har vært det), er en god måte å komme i gang på.

Til metodekapittelet hører også diskusjon rundt valg av metode og etiske avveininger, men først og fremst er det en konkret beskrivelse av fremgangsmåten. Det er lurt å være bevisst på at når vi skriver metodekapittelet i en tidlig fase, før data er samlet inn, kan det måtte skrives om for å få med hvordan datainnsamlingen faktisk ble gjennomført og dataomfanget slik det ble til slutt.

Vegger og tak

Når vi har samlet inn data begynner den morsomste delen, nemlig å lete etter spennende resultater vi kan vise frem og analysere etter vårt fags kunster og regler. Heia lystbetont skriving, og fortsett skrivingen der! Da kommer teoriene vi trenger klart frem i dagen og den røde tråden blir synlig i teksten. Huset tar form.

Det kan være krevende å disponere diskusjonsdelen. Det er fristende å begynne å diskutere mens man presenterer resultatene, man ivrer etter å kommentere og å se alt i lys av teori. Kunsten er ofte å vente til man har presentert alle resultatene før man begynner å trekke de store linjene. For å få samsvar mellom de ulike delene, må man noen ganger gjenta ting man alt har sagt, men ikke nødvendigvis på samme måte.

Introduksjon som konklusjon

Når man har svart på hvorfor man eventuelt ikke fikk de svarene man forventet da man begynte, og derfor endret på problemstillingen, når man har skrevet en flott konklusjon med store planer om videre forskning, da er tiden inne for å skrive introduksjonen, for da vet man hva oppgaven handler om. Innimellom de hardeste slagene, når man om kvelden er sliten etter en lang dag på byggeplassen, kan man flikke på detaljer – lese korrektur, pirke på litteraturliste og noteapparat, eller lage forside. Det kan sammenlignes med å velge fargene i et rom eller planlegge interiøret, sette lys og farge på verket. Dette er for noen mindre krevende og mer lystbetont, men like viktig!

Samsvar mellom delene

I introduksjonen sammenfaller endelig byggingen og oppgaveskrivingen. Selv om introduksjonen ofte skrives ferdig til slutt, har man som regel en foreløpig versjon, akkurat som håndverkeren bruker en pall eller lekablokk som trapp for å komme inn i huset han bygger. Pass bare på at det blir samsvar mellom delene til slutt, for hvem ønsker det som kunsthistoriker Solrunn Nes i sin tid sa så fint på kurset i oppgaveskriving ved UiB: «Ikke bygg marmortrapp til en utedass!»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *