Web of Science

Svart Edderkoppnett med edderkopperBiblioteket abonnerer på en rekke ressurser som kan brukes til å søke etter, vurdere og sammenligne informasjon. Google er et nyttig verktøy, det, brukt med vett, men jeg vil oppfordre deg til å ta en kikk på fagressurssiden vår, og finne ut hvilke databaser du kan ha nytte av. Når vi nå plukker ut noen godbiter og presenterer her på bloggen, er det i håp om å friste deg til å ta i bruk verktøy du ikke kjenner så godt til enda.

Nettverk av databaser

Web of Science (WoS) er en samling databaser som kobler publikasjoner og deres forfattere ved hjelp av siteringsdata. Utgangspunktet var Science Citation Index, som ble utviklet på 1960-tallet av Eugene Garfield ved Institute of Scientific Information (ISI), til bruk for bibliotekarer i arbeidet med å velge hvilke tidsskrifter de skulle abonnere på. Tanken var at ved å se på hvilke publikasjoner som ble mest sitert, og av hvem, kunne man finne ut hvilke tidsskrifter som var mest relevante for institusjonens forskere og studenter. Indeksen hadde form av tykke, trykte kataloger. Teknologien har forandret måten denne informasjonen blir samlet inn og presentert på radikalt. Bruksområdet er dessuten utvidet.

Journal Impact Factor (JIF)

WoS er utgangpunkt for beregning av den mye utskjelte, men også mye brukte Journal Impact Factor (JIF). Det er et mål tidsskrifter ofte oppgir for å si noe om egen gjennomslagskraft, og det brukes til å rangere tidsskrifter. Denne praksisen er det mange som vil til livs. The San Francisco Declaration of Research Assessment – DORA – fra 2012, som Forskningsrådet nylig signerte, tar til orde for at forskningsevaluering bør legge størst vekt på den enkelte forskers arbeid og bidrag – det være seg artikler, datasett, metode- eller programvareutvikling, og kvaliteten av disse, ikke på gjennomsnittlige siteringstall over en kort tidsperiode for tidsskriftene artikler publiseres i (= JIF).

Hva indekseres i Web of Science?

Paneler av fagfolk velger ut tidsskriftene som blir indeksert. WoS har en anglo-amerikansk slagside, men de siste årene har de jobbet mye med å bedre dekningen av asiatiske tidsskrifter. Få tidsskrifter på de skandinaviske språkene er inkludert. Dekningen er best innen såkalte hard sciences, mindre god innen bio- og samfunnsvitenskap, og dårlig innen humaniora. Det jobbes med dette, men det er en lang vei å gå.

Hva kan du som forsker bruke Web of Science til?

For det første kan du søke etter litteratur. Du kan søke på forfatter, tittel, nøkkelord mm. omtrent som i andre databaser. WoS er koblet til bibliotekets tjeneste Oria slik at du kan klikke deg direkte til artikler vi har tilgang til gjennom våre abonnementer.

Kanskje mer spennende er det du kan få vite om koblinger mellom forfattere, artikler og tidsskrifter ved hjelp av informasjon om siteringer. Ting henger sammen som i et edderkoppnett, og dette nettet kan vi bruke, både til å finne nye artikler, kartlegge fagfelt og identifisere beslektede tidsskrifter.

Jeg vil anbefale en funksjon som heter «View related journals», som visualiserer forholdet mellom tidsskrifter der artiklene siterer hverandre. Den kan være nyttig både hvis du er på jakt etter et sted å publisere din egen forskning og hvis du holder på med å lese deg inn i et fagfelt.

Prøv selv

Først åpner du Web of Science, så Journal Citations Report. Hvis du går inn via HVLs nett trenger du ingen pålogging. Det er enklest å starte fra bibliotekets fagressursside.

Det finnes mange innganger til dataene, og hvilken du bruker vil avhenge av hva du allerede vet og hvordan du søker. Du kan for eksempel velge «Browse by journals» og søke opp et tidsskrift du kjenner. Eller du kan bruke ord du forventer å finne i tittel til å søke opp et nytt. Klikk på tittelen for å komme til tidsskriftets profilside. Der ser du deres siteringsdata målt over tid.

Du finner «View related journals» i menyen nederst til venstre på tidsskrift-profilsiden. Der får du opp en fargerik figur, som viser hvilke andre tidsskrifter som siterer artikler fra ditt tidsskrift eller hvilke tidsskrifter som blir sitert i ditt tidsskrift (du velger mellom «cited by» og «citing» i en nedtrekksmeny). Derfra kan du gå inn og se på de andre tidsskriftene – og kanskje finne artikler, forfattere og tidsskrifter du ikke kjente til fra før.

Greit å vite hvis du skal sammenligne tidsskrifter

Tidsskriftene deles inn i faglige kategorier. Det er både for at vi skal kunne bruke kategori til å søke opp og sortere tidsskrifter, og for at vi skal kunne sammenligne dem. Det gir mest mening å sammenligne tidsskrifter innen samme fagfelt. De har ofte, men ikke nødvendigvis, lignende siteringskultur.

Hver kategori deles inn i kvartiler etter Journal Impact Factor. Dette sier noe om hvordan hvert tidsskrift ligger an i forhold til de andre i kategorien med tanke på siteringer. Jeg vil råde deg til å ikke legge for stor vekt på dette. Det at et tidsskrift skårer høyt betyr ikke at alle artiklene de trykker er gode.

Noen tidsskrifter passer på at forfatterne siterer hverandres artikler mye. Tidsskrifter som først og fremst publiserer oversikts-/reviewartikler får ofte høye siteringstall. Artikler som beskriver mye brukte metoder får også typisk mange siteringer. Og gjennomsnittstall er bare måtelig informative.

Hvis du er på jakt etter et tidsskrift å publisere i selv vil jeg mene det er like interessant å undersøke om tidsskriftet har en profil som passer til det du ønsker å formidle. Virker det sannsynlig at forskningsresultatene dine nå lesere som har nytte av å lese dem (og kanskje vil bidra til å spre dem videre?)

Et par tips til slutt:

Jeg anbefaler å opprette en brukerkonto i Web of Science for å få fullt utbytte av mulighetene det gir, for eksempel for å lagre søk og trefflister. Er du klar over at du kan sette opp et søk med varsling og få beskjed når det kommer inn nye artikler som svarer på det du har spurt etter i ditt søk? Det er en tjeneste de fleste databaser tilbyr, og det kan spare deg for mye tid og arbeid å sette opp noen lure varslinger. Da slipper du å gå aktivt inn og søke på nytt, for du får automagisk beskjed.

EndNote og Web of Science eies begge av Clarivate Analytics, og «snakker» godt sammen. Det kan være nyttig å vite hvis du bruker EndNote som referansehåndteringsverktøy. Du vet vel at biblioteket har kurs i og brukerstøtte for EndNote? Følg med på hjemmesiden og/eller facebooksiden vår, eller ta kontakt for å få vite mer om det.

 

mm

Førstebibliotekar, HVL Bergen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *