Reis, reis, reis

Ved HVL etablerer vi nå flere gode utvekslingsavtaler for studentene våre både i Sør-Afrika og flere andre steder i verden. Etter selv å ha opplevd en uke på skoler i Sør-Afrika og universitetet i Durban, er min anbefaling klar: Reis på utveksling! Dette er læring for livet.

Nå har vi i landet vårt fått lover og orden og vi har store naturressurser, men likevel sulter mange. Ved at elevene lærer å leve sammen og forvalte naturressursene, vil ingen sulte. Dette er det viktigste de lærer på skolen vår. Men vi har selvfølgelig samme læreplan som alle andre i Sør- Afrika. Ordene kom fra en svært engasjert rektor ved en av Sør- Afrikas fattige landsbyskoler, mens han stolt viste oss rundt på skolen sin. Tankene mine gikk mot begrepet livsmestring. Begrepet livsmestring kom inn i de nye læreplanene i grunnskolen gjennom Ludvigsenutvalget og blir ofte knyttet til psykisk helse og til det å lære elvene i Norge å takle motgang i livet og mestre selv utfordrende situasjoner. På denne skolen i Sør-Afrika får det en helt annen betydning.

Skolen ligger i idylliske omgivelser på landsbygden. Den har 230 elever og åtte lærere. Den består av tre enkle bygninger. Jeg hadde et eget kontorbygg, men det brente ned i fjor, forklarte rektoren. Jeg trengte det egentlig heller ikke. Jeg bruker det meste av tiden min enten sammen med elevene, til å orden med ting som er ødelagt eller å kjøre elever som er syke til legen. Om elever blir syke og må til legen, så er det jeg som kjører de. Det er viktig å passe godt på elevene. De er fremtiden. Han viste en enorm omsorg og samtidig stolthet for elevene sine. Kanskje ikke så rart, tenkte jeg, etter hvert som jeg oppdaget at mange av elevene var foreldreløse.

Rektor viste oss rundt i alle klasserommene. I hver eneste klasse møtte vi glade barn, som deltok aktivt i undervisningen. I de fleste klasserommene hadde de pulter. Det var god luft, ettersom alle vinduene stod på vidt gap. På den måten ble det også lys i klasserommene og varmt, veldig varmt. Skolen hadde ikke innlagt strøm – eller vann. Jeg vil gjerne by dere på litt vann, sa rektoren etter en stund, men jeg kan ikke anbefale det til dere. Vi får drikkevannet fra en elv i nærheten. Vi drikker dette, men sånne som dere pleier å bli syke av vannet, sa han og lo. Vi hadde heldigvis med vannflasker.

I hvert klasserom presenterte elevene ulike vers og visdomsord som var godt innarbeidet. De handlet om å være stolt av seg selv, stolt av skolen, ha tro på seg selv og ta vare på hverandre. De må lære alt på skolen. De kan ikke ha lekser, forklarte rektoren oss. De fleste har ingen hjemme som kan hjelpe, men de klarer seg godt på nasjonale tester. Her lærer elevene om livsmestring i konkret forstand, tenkte jeg.

Denne uken gjennomfører noen av våre studenter ved grunnskolelærerutdanningene en praksisuke ved denne skolen. De får en svært viktig erfaring med seg i sitt studie. Denne praksisperioden får et litt annet innhold enn det våre retningslinjer krever, men de får med seg andre svært viktige erfaringer. Dette er læring for livet for disse studentene!

En drømmeøkt for en studieleder


Noen ganger får vi det til. Som en torsdag ettermiddag på Ulsmåg skole.

En klasse med førsteårsstudenter i grunnskolelærerutdanningen, en gruppe faglærere fra HVL og praksislærere fra Ulsmåg skole var samlet i forrige uke. Sammen diskuterte vi ulike didaktiske utfordringer som studentene hadde møtt i høstens praksisperiode.

Engasjerte diskusjoner
Studentene fra sitt ståsted, som uerfarne og ny i lærergjerningen, praksislærerne med solid kunnskap fra klasserommet og faglærerne med sin faglige tyngde. Alle engasjerte seg i diskusjonene. Studentene fikk konkrete innspill fra både praksislærer og faglærer, og samtidig fikk faglærerne og praksislærerne innblikk i hverandres ståsted fra henholdsvis høgskole- og grunnskolehverdagen.

Jeg tok meg også heldigvis tid til å delta denne ettermiddagen. For meg ble det en drømmeøkt – en økt hvor vi lyktes med å bygge bro mellom teori og praksis.

Møtes til casedrøftinger
Og hvorfor vil jeg skrive om dette? Det både skrives og snakkes mye om hvor stor avstand det er mellom høgskolen og grunnskolen. Jeg vil få frem at dette er noe vi tar på alvor og virkelig jobber hardt med å knytte tettere bånd mellom.

I NOKUTs rapport «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning» stilles det spørsmål om praksis i høyere utdanning er noe man snakker opp, men handler ned. Fra rapporten, som baserer seg på resultater fra Studiebarometeret fra 2016, framkommer det klare indikasjoner på manglende sammenheng mellom teori og praksis.

Dette er en kjent utfordring for oss som driver lærerutdanning. Vi har derfor etablert flere arenaer med fokus på sammenheng mellom teori og praksis for studentene i grunnskolelærerutdanningene. Takket være godt samarbeid med partnerskapsskolene fikk vi til økten som beskrevet i innledningen.

Vi kaller det casedrøftingsøkter. Faglærere, praksislærere og studenter møtes til felles drøfting av caser. De fleste gruppene blir organiserte på campus, men vi har også hatt casedrøftingsøkter på andre praksisskoler.

Vi handler og får det til:)

God lærerutdanning trenger dagferske praksisfortellinger

Praksislærerne må inn i forelesningssalene. For at lærerstudentene skal få en helhetlig profesjonsutdanning, må praksislærerne med i både forskning og undervisning.

Tavlen er dekket av gule post-it lapper. På hver lapp er det skrevet ord med sirlig løkkeskrift. Elever har skrevet ord som beskriver en god lærer, samtidig som de har øvd på løkkeskrift. I forelesningssalen på Stord sitter 55 grunnskolestudenter og spør elevenes kontaktlærer, Elin, om erfaringene hennes fra klasserommet. Elin forteller dagsferske praksisfortellinger om å være lærer i grunnskolen.

Dagsferke praksisfortellinger
Det er tre år siden jeg selv sluttet i grunnskolen, og jeg merker allerede at min erfaring begynner å bli utdatert. Det er klart at alle som har jobbet i klasserommet har noe viktig å tilby studentene, men studentene trenger også dagsferske praksisfortellinger. For eksempel kunne man lese en artikkel fra min tidligere skole i BT onsdag 29. aug. Der ble det skrevet om et nytt flott prosjekt, «Timen om livet». Dette er viktig kunnskap for studentene, men som bare nåværende lærere kan bidra med.
Vi må ikke glemme at det ikke bare er faglærerne på høgskolene og universitetene som er lærerutdannere. De kan ikke utdanne lærerstudentene alene. Praksislærerne er også lærerutdannere og de bringer inn andre perspektiv enn faglærerne på campus. Som tre av våre dyktige studenter skriver om i BT. 17. september «Det vi etterlyser, er en mer realitetsorientert lærerutdanning». En realitetsorientert lærerutdanning må skapes i fellesskap mellom lærerutdannere fra høgskolen og praksisfeltet.

Akademisering av lærerudanningene
I sommer fulgte jeg debatten i Khrono om bekymringer knyttet til akademisering av grunnskolelærerutdanningenene. «Vi må ha flere lærere som har opplevd dagens skole inn i lærerutdanningen», sa Steffen Handal i sitt intervju med Khrono i sommer. Han er bekymret over at OsloMet og andre institusjoner velger å ansette faglærere med doktorgrad fra utlandet, og mener at dette ikke er bra for grunnskolelærerutdanningene. Det er gledelig at lederen av Utdanningsforbundet er opptatt av kvalitet i lærerutdanningene, men jeg savner et bredere perspektiv. Grunnskolelærerutdanningene på masternivå krever faglærere med høy forskningskompetanse, men det er flere lærerutdannere enn faglærerne. Praksislærerne er også lærerutdannere i grunnskolelærerutdanningene og de er til daglig i grunnskolene. Utfordringen vår er å få deres erfaringsbaserte kunnskap inn i forelesningssalene. Jeg ønsker meg flere delte stillinger i grunnskolelærerutdanningene mellom faglærere på campus og praksislærere i grunnskolen.

Attraktive delte stillinger
Per i dag har vi praksislærere som er villige til å bidra med undervisning på campus, men det er tungvint å gjøre avtaler for hvert enkelt oppdrag. Har utdanningsforbundet noen ideer om hvordan vi kan gjøre delte stillinger attraktive?
Ved HVL har vi blant annet etablert profesjonsøkter hvor både dyktige praksislærer eller rektorer fra praksisskoler bidrar med dagsfersk kunnskap fra praksisfeltet enten som forelesning eller i casedrøftingssituasjoner. Disse øktene bidrar til en god kobling mellom den teoretiske og praktiske kunnskapen for studentene, men jeg støtter Steffen Handal i at behovet for praktisk kunnskap krever mer. Det er bra at vi legger til rette for at våre faglærere kan øke sin forskningskompetanse, men vi må ikke glemme at erfaringsbasert kompetanse er best fersk.

Felles om lærerutdanning
Forskningsbasert og erfaringsasert kunnskap kan utfylle og utfordre hverandre. Lærerutdanningen er en krevende profesjonsutdanning. Vi må tilby studentene både fagkunnskap basert på nyeste forskning, fersk kunnskap fra praksisfeltet og veiledet praksisstudie.

Studentene fortjener det beste fra begge parter. Derfor trenger vi flere som Elin inn i undervisningen på campus.

En gledelig utfordrende studiestart

Lærarutdanning
Norges største lærerutdanning! Foto: Marthe Berg-Olsen.

At det er populært å bli grunnskolelærer, er det ingen tvil om. Ved studiestart ved HVL, Campus Bergen var det trangt om plassen i dag i vårt største auditorium, Mimes Brønn. 

Men for et skue det var å se alle disse ivrige studentene samlet til studiestart for grunnskolelærerutdanningene ved HVL, Campus Bergen! Det er en fantastisk dag å være studieprogramansvarlig.

40 studenter mer

Ved opptak av studenter har vi som regel tatt inn flere studenter ved første inntaket enn det vi strengt tatt skal har plasser til, for å sikre at vi klarer å fylle studieplassene våre. Vanligvis har vi kommet greit ut til studiestart, ved at noen har takket nei og vi har eventuelt gitt flere studietilbud ved 2. inntak.

I år gikk det ikke slik. Nå har vi nesten førti studenter mer enn vi planla for ved Campus Bergen, fordi langt færre studenter har takket nei til tilbudte plasser. Dette gir oss gledelige utfordringer nå ved studiestart.

Ekstra klasser

Det byr på utfordringer, som i dag, med å få plass til å ønske alle velkommen, men vi er glade for hver og en student som har takket ja til å ta sin grunnskolelærerutdanning hos oss. Vi har opprettet en ekstra klasse og alle studentene vil få et godt studietilbud.

Lykke til til våre nye studenter!

PS: Til deg som fremdeles står på venteliste til studieplass ved grunnskolelærerutdanning i Bergen: sjekk restetorget. Vi har fremdeles ledige plasser ved campus Stord og Sogndal.

Mer praksis kan bli vinn-vinn for UH og grunnskolene

Praksis på Askøy skole. Foto: Siv Systad.

Den internasjonale ekspertgruppen som følger de nye grunnskolelærerutdanningene, anbefaler at studentene i grunnskolelærerutdanningene bør ha tretti dager mer praksis i siste delen av studiet. Det betyr at vi må utvide praksisstudiet til 140 dager. Slike ord er som musikk i mine ører.

Medlemmene i ekspertgruppen innser selv at å utvide antall praksisdager blir dyrt. Statsråd Iselin Nybø har også bekreftet at dette blir for kostbart å gjennomføre. Jeg tenker likevel at dette forslaget er verdt å spinne videre på.

MÅ det være veiledning?

Praksisstudiet er kostbart ettersom studentene har krav på veiledning og vurdering i praksisdagene. Men trenger 30 dager ekstra praksisopplæring i slutten av studiet å være veiledet og vurdert på samme måte som i starten av studiet? Jeg tenker vi her kan ha en mulighet hvor studentenes praksisstudium både kan heve kvaliteten på studiet ytterligere og at vi skaper en vinn-vinn situasjon for praksisskolene og utdanningsinstitusjonene.

Jeg ser for meg at vi sammen, i tett dialog med UH-institusjonene og grunnskolene, kan finne gode løsninger for hvordan grunnskolene kan ta imot studenter i løpet av siste delen av studiet, på andre vilkår enn ordinær praksis tidligere i løpet.

En form for turnus

Studentene har i løpet av de fire første årene fått grundig opplæring av praksislærer med før- og etterveiledning i forbindelse med undervisningsøkter. De har også blitt vurdert hvert semester. Det studentene trenger i denne praksisperioden, er å få øve seg på å stå alene i alle rollene en lærer har, og få mulighet til å reflektere over hvordan de selv opplever seg som lærer. De skal finne læreren i seg selv, og dette blir da en gylden mulighet til ved å få mer praksis i slutten av studietiden.

De har behov for å ha praksislærere rundt seg som kan bidra i diskusjoner og veiledning, men jeg mener de ikke har behov for samme veiledning og evaluering som tidligere i studieløpet. Jeg ser for meg at denne praksisperioden kan sammenlignes med en form for turnusperiode, hvor studenter kan inngå i et lærerteam og kan overta oppgavene som en av lærerne i teamet vanligvis har.

Et eksempel kan være at en student kan overta ansvaret for noen av fagene eller en gruppe elever i noen uker.  På den måten kan studenten frigjøre en lærer for noe undervisning, samtidig som lærerne i teamet må bidra i veiledning til studenten etter behov.  Ikke minst kan de også bidra med samtaler hvor studenten får reflektere over seg selv som lærer i møte med alle rollene, både undervisning, planlegging, oppfølging og skoleutvikling.

Et løft for grunnskolelærerutdanningen

På denne måten kan en student, som er nesten ferdig utdannet, overta en lærers arbeid, altså frigjøre en lærer i noen uker, men samtidig få viktig oppfølging fra skolens personale. Skolen får på den måten lærerkrefter frigjort til å kunne gjøre andre oppgaver og eventuelt avspaseringstid for veiledning. Min erfaring er at lærere etterlyser tid til både faglig fornying, tid til deltakelse i utviklingsarbeid og tid til ekstra oppfølging av elever. Kanskje vi på denne måten også kan få praksislærere med i veiledning av studentenes masteroppgaver, slik også ekspertgruppen foreslår? Med litt ekstra tid til rådighet, vil det kanskje bli lettere for praksislære å bidra i veiledning.

Jeg tror det er mulig å gjennomføre utvidelse av studentenes praksisstudier ved at vi går i dialog om hvordan vi kan skape en vinn-vinn situasjon for alle parter. Dette kan være et viktig løft for ytterligere styrking av grunnskolelærerutdanningene.

Jeg ønsker velkommen et pilotprosjekt hvor vi kan prøve ut denne typen praksis.

3 gode grunner for å velge grunnskolelærerutdanning

Barn som løper til skolen
Barn som løper til skolen

Skal du studere til høsten? Synes du det er vanskelig å velge studium? Jeg kan gi deg noen gode grunner for hvorfor du bør bli grunnskolelærer.

1. Du blir attraktiv på arbeidsmarkedet

Landet vårt har skrikende behov etter kvalifiserte lærere. Denne våren har vi fått erfare at lærerstudentene våre er mer attraktive enn noensinne.

Ja, så populære er faktisk våre framtidige studenter at kommuner både fra Østlandet og Nord-Norge har besøkt HVL og kommet med gode lønnstilbud fra første arbeidsdag, dersom de velger å dra til deres kommune. Ullensaker kommune tilbyr for eksempel at nyutdannede lærere starter med fire års ansiennitet. Det vil si høyere lønn fra første dag.

2. Du får en sikker jobb

I flere yrker er arbeidsmarkedet ustabilt, men med lærerutdanning er du sikret jobb. Den nye lærernormen, som betyr høyere lærertetthet i grunnskolen, gir økt behov for lærere. Den medfører at det bare i Bergen kommune er behov for 150 nye lærere og i Norge vil det totalt være behov for 2800 nye lærere (BT 19. januar 2018).

Du slipper altså å bekymre deg for om du får jobb etter fem års utdanning. Etterspørselen etter lærere vil bare øke i årene som kommer. Lærermangelen i Norge er nå så stor at du også kan få ettergitt opp til kr 150 000 av studielånet ditt etter endt lærerutdanning.

3. Du får verdens viktigste jobb

Kan du tenkte deg en viktigere jobb enn å være med å forme neste generasjon? Gjennom en karriere som lærer har du mulighet til å gjøre en viktig forskjell for flere hundre barn og unge. Den innsatsen du gjør i klasserommet vil ha stor betydning for elevenes fremtid. Kanskje du blir læreren til en kommende statsminister?

Kort oppsummert: Med vitnemål som grunnskolelærer vil du være attraktiv på arbeidsmarkedet i hele din yrkeskarriere og du vil være med å forme neste generasjon.

Er valget egentlig så vanskelig? Søk grunnskolelærerutdanning ved Høgskulen på Vestlandet!

Nyttårsforsett

Godt nytt år alle lærerstudenter!
Har du et nyttårsforsett? Ikke det? Jeg kan hjelpe deg.

Fyrverkeri

Ditt nyttårsforsett kan være:

Møt opp på alle forelesninger, alle studiegrupper og alle seminarer du får tilbud om.

Kanskje du allerede er en av studentene som møter på alle forelesningene? Fortsett med det. Du har skjønt at dette er viktig for din videre karriere. Bra!

Lurer du på hvorfor jeg foreslår dette nyttårsforsettet? Det er ikke tilfeldig at jeg kommer med dette innspillet.

Som programansvarlig i grunnskolelærerutdanningene ved HVL får jeg stadig spørsmål fra studenter om hvilken undervisning som er obligatorisk. Flere studenter spør om hvor mye fravær en kan ha i det og det faget. Andre studenter spør om undervisningen er viktig når den ikke er obligatorisk? Noen studenter reagerer også på at flere av deres medstudenter ikke møter til undervisning og etterspør mer obligatorisk fremmøte. Jeg stiller spørsmål ved hvilken læringskultur vi har når det å møte eller ikke møte til undervisning blir et tema.

All undervisning i lærerutdanningen er rettet mot at studentene skal bli best mulig forberedt til læreryrket. Undervisningsformene er forskjellige og har ulike mål, men all undervisning er viktig. Gjennom forelesninger, studiegrupper og seminarer får studentene kunnskap på ulike måter. Noen studenter vil hevde at de lærer bedre av å lese alt selv, at det er det som gir best resultater til eksamen. Jeg er ikke uenig i at noen, noen svært få, vil kunne gjøre en god eksamen ved å lese pensum selv og ikke delta i læringsfellesskapet.
Men jeg mener like fullt at de har mistet noe viktig på veien mot lærerkarrieren.

Lærerutdanningen er en profesjonsutdanning. Jeg pleier å bruke uttrykket at lærerstudentene skal finne «læreren i seg selv». Med det mener jeg at du som lærerstudent må bruke tid til å reflektere over det du lærer, og være bevisst på at det er du selv som skal tilegne deg nødvendig kompetanse og utvikle deg til å bli lærer. Dette har du best mulighet til gjennom et godt læringsmiljø, hvor du i fellesskap med andre studenter får diskutert og samarbeidet om pedagogiske spørsmål.

Har du valgt å bli lærerstudent, er det å delta i undervisning et steg mot å bli lærer. Du trenger ikke å undre deg over om du vil få nytte av undervisningen eller ikke. Hva du får ut av undervisningen er opp til deg selv. Det er du som skal lære. Husk også at dine medstudenter trenger deg i læringsmiljøet. Dere studenter skal bidra til å gjøre hverandre gode.
Benytt alle tilbud om forelesninger, seminarer og studietilbud og bli best mulig forberedt til lærerkarrieren.

Lykke til med semesteret!

Speeddating i lærerutdanningen ved HVL

I forrige uke hadde vi flere runder med speeddating i lærerutdanningen.

På tirsdag var representanter fra partnerskolene i Bergen samlet på Skranevatnet skole og seksten forskergrupper fikk tre minutter hver til å presentere seg og søke forskningspartnere. Og gjett om de fikk napp. Flere forhold ble etablert der og da, og enda flere kan det komme.

Disse samarbeidsforholdene er vinn-vinn både for lærerutdanningen og grunnskolene. Forskerne får viktig innsikt i skolehverdagen ved grunnskolene i Bergen, og lærerne får støtte og bidrag i sine prosjekter. Dette gir kvalitet. Vi er nå på rett vei – speeddatingen vil gi resultater!

Den andre runden med speeddating var på fredag i forbindelse med bachelordagen. I tradisjonen tro stilte fagseksjonene opp og solgte inn sine fag som bachelorvalg, men i tillegg ble denne seansen i år utvidet med innspill fra flere entusiastiske lærere fra både Gimle skole, Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø og fra Fagavdelingen skole i Bergen kommune. De kom med invitasjoner og innspill til studentene om mulige tema for bacheloroppgaver – gavepakker! Vi har klart å snu litt på utfordringen med at studentene renner ned skolene for å skaffe materiale til bacheloroppgavene. På denne samlingen fikk lærerne fri til studentene om hva skolene ønsker hjelp til.

Speeddatingen forrige uke ble avsluttet med Marthe Underthun fra årets TV-aksjon. Hun inviterte studenter til å bruke, og eventuelt skrive bacheloroppgave om, undervisningsopplegget som er laget i forbindelse med TV-aksjonen.

Hennes siste oppfordring var riktig nok mye mer enn en liten speeddate: Har du to timer ledig søndag 22. oktober?

Ta med en venn og

Velkommen praksislærere!

Forrige uke hadde jeg gleden av å ønske trettito nye lærere velkommen til kurs for å bli praksislærer ved HVL, Campus Bergen.

Det debatteres i det ganske land om det er riktig at vi starter med femårig lærerutdanning og om det virkelig er dette vi trenger for å forberede studenter til å bli dyktige lærere. Jeg er helt enig med Knut Patrick Hanevik (Khrono 30 aug.), fra HiOA som fremhever at den nye utdanningen er både viktig og positiv for skolen og ikke minst at vi har mye å hente ved at lærerne til de yngste barna er blant de best kvalifiserte. Den nye utdanningen er et stort løft for norsk skole og som jeg har skrevet om tidligere, går vi en spennende tid i møte. Vi utdanner nå forskende lærere med solid fagkompetanse som vil komme elevene til gode, men for å lykkes med dette, vil jeg fremheve betydningen av praksislærerne og praksisstudiet i den nye lærerutdanningen. Praksis er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen. Den skal gi en nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfaga og praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. (Nasjonale retningslinjer)

Praksislærere er sentrale lærerutdannere i dagens lærerutdanning, men ved omleggingen er praksislærernes kompetanse enda viktigere. Ettersom det nå stilles høyere krav til forskningskompetanse for fagansatte i lærerutdanningen, er det færre i lærerutdanningen som har undervisningserfaring fra grunnskolen. Praksislærerne blir derfor enda viktigere i lærerutdanningen de kan formidle en erfaringsbasert kunnskap til studentene som er viktig for deres profesjonsutvikling.  I den nye lærerutdanningen legger vi også opp til profesjonsdager hvor vi blant annet inviterer inn praksislærere til å forelese for studenter. Vi må gi praktikerne større plass som min kollega Erik Bulie på Stord skriver (B.T. 3 sept.), men da må vi også ha flere praksislærere med i vårt lærerutdanningsteam. I Bergen har vi strevd i flere år med å ha nok praksislærere til våre studenter. For å sikre god praksisopplæring til studentene våre er vi prisgitt at vi får nok praksisplasser. Dessverre er det flere skoler som ikke ønsker å være praksisskoler. Jeg håper flere skoler vil åpne øynene for at et samarbeid med oss er en vinn-vinn situasjon både for elever og studenter.

Jeg vet at det finnes flere supre praksislærere der ute som studentene våre har mye å lære av –

vi trenger dere som lærerutdannere!

 

Hvordan gikk det med sommerens helter?

Resultatene jeg har ventet i spenning på, har endelig kommet. De er bedre enn i fjor, men de er på langt nær så gode som jeg hadde håpet. Det er sommerstudentene jeg snakker om, som har brukt sommeren på mattekurs for å få en 4-er.

Heldigvis er det 149 studenter som bestod prøven etter sommerkurset i matematikk, men det er dessverre 292 kandidater som blir svært skuffet – og jeg skjønner dem så godt. Disse studentene er også motiverte studenter som har prøvd å kvalifisere seg gjennom tilbudet som statsråden omtaler som sikkerhetsventil. Det er dedikerte studenter som velger å bruke fire uker av sommerferien sin på å kvalifisere seg til en utdanning og som nå mislyktes.

På sommerkurset blir to års pensum i matematikk gjennomgått på fire uker. Det er litt av en utfordring vi gir disse studentene. Bør vi være fornøyde med at bare 36,7% av studentene klarte å løfte seg en karakter på fire uker? Disse studentene fortjener stor applaus. De har lagt ned en stor innsats i sommerukene for å kvalifisere seg til lærerstudiet. Men kan vi være fornøyde med at for så mange er sommerinnsatsen bortkastet?

Vi har tilbudt sommerkurs i matematikk i to år etter at firerkravet i lærerutdanningen ble innført. Tanken med kurset er god, flere får mulighet til å kvalifisere seg til lærerutdanning. På disse to somrene har 267 kvalifisert seg gjennom sommerkurset, – og det er bra. Men langt flere har strøket på prøven. Hva sier disse resultatene oss om å drive med forkurs i matematikk? Tilbyr vi et kurs som er for vanskelig å lykkes med?

Jeg tenker at tiden er moden for å tenke nytt. Vi ønsker at kunnskapen innen matematikk skal økes. Karakterkravet om fire i matematikk er kommet for å bli. Sommerkurset er ment som en sikkerhetsventil for at studenter som ikke har fire i matematikk også skal få en mulighet til å kvalifisere seg. Resultatene etter to år viser at det er flere som ikke kommer gjennom nåløyet, enn de som kommer igjennom. Skal vi bruke så mye ressurser på forkurs i matematikk når vi ser hvor vanskelig det er å løfte seg en karakter på fire uker? Eller skal vi prøve å finne andre løsninger som gir flere muligheten til å komme inn på studiet?

Jeg mener vi i utdanningssektoren nå bør diskutere hvordan vi kan tilrettelegge for at flere kan oppfylle mattekravet og lykkes med drømmen om å bli lærer.

Vi er opptatt av å skape vinnere i norsk skole, det må vi også prøve å få til med sommerkurset i matematikk.