Praksislærerne må inn i forelesningssalene. For at lærerstudentene skal få en helhetlig profesjonsutdanning, må praksislærerne med i både forskning og undervisning.
Tavlen er dekket av gule post-it lapper. På hver lapp er det skrevet ord med sirlig løkkeskrift. Elever har skrevet ord som beskriver en god lærer, samtidig som de har øvd på løkkeskrift. I forelesningssalen på Stord sitter 55 grunnskolestudenter og spør elevenes kontaktlærer, Elin, om erfaringene hennes fra klasserommet. Elin forteller dagsferske praksisfortellinger om å være lærer i grunnskolen.
Dagsferke praksisfortellinger
Det er tre år siden jeg selv sluttet i grunnskolen, og jeg merker allerede at min erfaring begynner å bli utdatert. Det er klart at alle som har jobbet i klasserommet har noe viktig å tilby studentene, men studentene trenger også dagsferske praksisfortellinger. For eksempel kunne man lese en artikkel fra min tidligere skole i BT onsdag 29. aug. Der ble det skrevet om et nytt flott prosjekt, «Timen om livet». Dette er viktig kunnskap for studentene, men som bare nåværende lærere kan bidra med.
Vi må ikke glemme at det ikke bare er faglærerne på høgskolene og universitetene som er lærerutdannere. De kan ikke utdanne lærerstudentene alene. Praksislærerne er også lærerutdannere og de bringer inn andre perspektiv enn faglærerne på campus. Som tre av våre dyktige studenter skriver om i BT. 17. september «Det vi etterlyser, er en mer realitetsorientert lærerutdanning». En realitetsorientert lærerutdanning må skapes i fellesskap mellom lærerutdannere fra høgskolen og praksisfeltet.
Akademisering av lærerudanningene
I sommer fulgte jeg debatten i Khrono om bekymringer knyttet til akademisering av grunnskolelærerutdanningenene. «Vi må ha flere lærere som har opplevd dagens skole inn i lærerutdanningen», sa Steffen Handal i sitt intervju med Khrono i sommer. Han er bekymret over at OsloMet og andre institusjoner velger å ansette faglærere med doktorgrad fra utlandet, og mener at dette ikke er bra for grunnskolelærerutdanningene. Det er gledelig at lederen av Utdanningsforbundet er opptatt av kvalitet i lærerutdanningene, men jeg savner et bredere perspektiv. Grunnskolelærerutdanningene på masternivå krever faglærere med høy forskningskompetanse, men det er flere lærerutdannere enn faglærerne. Praksislærerne er også lærerutdannere i grunnskolelærerutdanningene og de er til daglig i grunnskolene. Utfordringen vår er å få deres erfaringsbaserte kunnskap inn i forelesningssalene. Jeg ønsker meg flere delte stillinger i grunnskolelærerutdanningene mellom faglærere på campus og praksislærere i grunnskolen.
Attraktive delte stillinger
Per i dag har vi praksislærere som er villige til å bidra med undervisning på campus, men det er tungvint å gjøre avtaler for hvert enkelt oppdrag. Har utdanningsforbundet noen ideer om hvordan vi kan gjøre delte stillinger attraktive?
Ved HVL har vi blant annet etablert profesjonsøkter hvor både dyktige praksislærer eller rektorer fra praksisskoler bidrar med dagsfersk kunnskap fra praksisfeltet enten som forelesning eller i casedrøftingssituasjoner. Disse øktene bidrar til en god kobling mellom den teoretiske og praktiske kunnskapen for studentene, men jeg støtter Steffen Handal i at behovet for praktisk kunnskap krever mer. Det er bra at vi legger til rette for at våre faglærere kan øke sin forskningskompetanse, men vi må ikke glemme at erfaringsbasert kompetanse er best fersk.
Felles om lærerutdanning
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan utfylle og utfordre hverandre. Lærerutdanningen er en krevende profesjonsutdanning. Vi må tilby studentene både fagkunnskap basert på nyeste forskning, fersk kunnskap fra praksisfeltet og veiledet praksisstudie.
Studentene fortjener det beste fra begge parter. Derfor trenger vi flere som Elin inn i undervisningen på campus.