Noen ganger får vi det til. Som en torsdag ettermiddag på Ulsmåg skole.
En klasse med førsteårsstudenter i grunnskolelærerutdanningen, en gruppe faglærere fra HVL og praksislærere fra Ulsmåg skole var samlet i forrige uke. Sammen diskuterte vi ulike didaktiske utfordringer som studentene hadde møtt i høstens praksisperiode.
Engasjerte diskusjoner
Studentene fra sitt ståsted, som uerfarne og ny i lærergjerningen, praksislærerne med solid kunnskap fra klasserommet og faglærerne med sin faglige tyngde. Alle engasjerte seg i diskusjonene. Studentene fikk konkrete innspill fra både praksislærer og faglærer, og samtidig fikk faglærerne og praksislærerne innblikk i hverandres ståsted fra henholdsvis høgskole- og grunnskolehverdagen.
Jeg tok meg også heldigvis tid til å delta denne ettermiddagen. For meg ble det en drømmeøkt – en økt hvor vi lyktes med å bygge bro mellom teori og praksis.
Møtes til casedrøftinger
Og hvorfor vil jeg skrive om dette? Det både skrives og snakkes mye om hvor stor avstand det er mellom høgskolen og grunnskolen. Jeg vil få frem at dette er noe vi tar på alvor og virkelig jobber hardt med å knytte tettere bånd mellom.
I NOKUTs rapport «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning» stilles det spørsmål om praksis i høyere utdanning er noe man snakker opp, men handler ned. Fra rapporten, som baserer seg på resultater fra Studiebarometeret fra 2016, framkommer det klare indikasjoner på manglende sammenheng mellom teori og praksis.
Dette er en kjent utfordring for oss som driver lærerutdanning. Vi har derfor etablert flere arenaer med fokus på sammenheng mellom teori og praksis for studentene i grunnskolelærerutdanningene. Takket være godt samarbeid med partnerskapsskolene fikk vi til økten som beskrevet i innledningen.
Vi kaller det casedrøftingsøkter. Faglærere, praksislærere og studenter møtes til felles drøfting av caser. De fleste gruppene blir organiserte på campus, men vi har også hatt casedrøftingsøkter på andre praksisskoler.
Vi handler og får det til:)