Grunnskolelærerutdanningene – kanskje litt forut for sin tid?

I Khrono 27. april skriver lærerstudent Maria Lehmann at grunnskolelærerutdanningene er utdaterte og at hun er redd hun ikke vil få jobb. Jeg tenker grunnskolelærerutdanningene heller er litt forut for sin tid.

Jeg har som flere andre studieledere den siste uken tenkt på hva som må til for at vi skal få opp søkertallene til våre utdanninger. Det er derfor jeg med stor interesse leste Maria Lehmann sitt debattinnlegg i Khrono. Studentstemmer som hennes er viktige. Vi skal som Lehmann skriver utdanne morgendagens lærere. Grunnskolelærerutdanningene er tilpasset morgendagens skole med økte kompetansekrav i fag, men alle skoler er ikke tilpasset de økte kravene. Jeg vet at mange rektorer vil ta i mot de nyutdannede lærerne med mastergrad med åpne armer, men, ja, det er fremdeles rektorer som ønsker lærere med en bredere fagkompetanse. Mange skoler drives allerede teambasert hvor den enkelte lærer har ansvar for noen få fag, og teamet til sammen på trinnet ivaretar alle fagene til sammen. Med økende kompetansekrav i skolen, må alle skoler etter hvert drives på denne måten.

Mange fagvalg ved HVL
Jeg tenker Maria Lehmann har et godt poeng ved å etterlyse flere fagvalgsmuligheter for grunnskolelærerstudentene. Studentene må få utdanne seg i de fagene de helst ønsker. En god lærer skal ha engasjement for faget sitt! Å tilby mange fagvalg i en masterutdanning er likevel svært krevende, spesielt for mindre utdanningsinstitusjoner. Ved HVL kan studentene ved campus Bergen GLU 5-10 velge mellom åtte ulike inntaksfag (60 stp) og seks ulike fag som fag 2 (60 stp). Noen av fagene er felles, men det gir likevel studentene 42 mulige fagkombinasjoner å velge mellom. Studentene velger også et ekstra fag på 30 stp.

I tillegg vil jeg nevne at det allerede er etablert nasjonale overgangsordninger mellom syklus I og syklus II, slik at studenter kan bytte utdanningsinstitusjoner, for eksempel for å kunne velge mellom flere masterfag.

Ved HVL kan vi glede oss over stor økning i søkertallene til grunnskolelærerutdanningene ved campus Stord, men alt i alt skulle vi ønsket oss en enda større økning både ved HVL og ellers i landet. Hva må til for at vi skal få flere søkere til grunnskolelærerutdanningene?

Lærere ut i media og firer-kravet
Jeg tenker Maria Lehmann er godt eksempel på hva flere lærere bør gjøre, nemlig å uttrykke seg mer i offentligheten. Flere lærere fra grunnskolen bør frem i media og fortelle om læreryrket, delta i fagdebatter og debatter om skolepolitikk og fortelle om skolehverdagen generelt. I disse koronatider har flere foreldre uttrykket seg positivt om lærerne i media. Slike innlegg er selvfølgelig også velkomne!

Kan tiden nå være moden for å åpne opp for supplerende opptakskrav for firer-kravet i matematikk? UHR-LU sendte innspill til Kunnskapsdepartementet i fjor om supplerende forslag. I den forbindelse kom for eksempel pedagogstudentene med en utredning som viser at om vi heller setter en opptaksgrense ved 40 poeng, uten firerkravet i matematikk, så vil dette gi oss langt flere kvalifiserte søkere.

Rekruttering og profilering må prioriteres
Sist, men ikke minst, tenker jeg at vi som driver grunnskolelærerutdanninger må bli flinkere til å profilere utdanningene våre. Vi har et flott prosjekt rettet mot rekruttering av gutter til grunnskolelærerutdanning 1-7 som dessverre ikke ble fult ut iverksatt i år på grunn av koronaen, men som vil komme sterkt til neste år. Jeg som studieleder må også sette rekruttering høyt på dagsorden fremover.

Jeg har klokketro på at å gjøre grunnskolelærerutdanningene til masterutdanninger er svært bra for norsk skole. Vi går i riktig retning for morgensdagens lærere – og søkertallene skal vi få opp!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *