Hva med å ha med lærerstudenter i oppstarten av nytt skoleår?


De fleste lærere i grunnskolen har hendene fulle i august. En god start på det nye skoleåret krever både mye planarbeid, viktige praktiske forberedelser av både klasserom og læringsmateriale og ikke minst innlæring av nye rutiner de første dagene for elevene. Hva med å ha med nesten ferdigutdannede lærerstudenter i oppstarten så de kan få lære om alt det viktige som skjer i denne perioden, og som samtidig kan være en ressurs for lærere i denne travle tiden?

Respons Analyse har på vegne av Pedagogstudentene gjennomført en undersøkelse om praksis i de ulike lærerutdanningene i Norge. Praksis i lærerutdanningene: – Hva kjennetegner vellykket og mislykket praksis? I denne rapporten vises det til flere viktige funn, og et av de er at studentene ønsker seg praksis i oppstarten av skoleår. Studentene mener de blir for lite forberedt på planlegging av året, og dette er et område som studentene må mestre når de starter i sin første jobb som nyutdannet lærer.

Vellykket praksis har betydning for studentenes motivasjon til å fullføre studiet
I rapporten pekes det på viktige funn for oss som driver grunnskolelærerutdanning. Flere av funnene er vi godt kjent med og jobber kontinuerlig med, men det er også nye funn som er svært interessante. Denne rapporten viser som flere andre undersøkelser, at vellykket praksis har stor betydning for studentenes videre motivasjon i studiet. Veiledning av praksislærer blir i denne sammenheng trukket frem som et avgjørende moment. Både det å få veiledning i praksis og at praksislærere har veiledningskompetanse. I rapporten er det i tillegg rettet søkelys mot når i semesteret praksisperiodene er.

Rapporten viser at praksisperiodene er stort sett midt i semestrene. I forbindelse med knapphet på praksisplasser og i sammenheng med ønske om praksis i oppstart av skoleår, kan dette være et viktig funn å se videre på. Fra min tidligere erfaring som praksislærer og skoleleder husker jeg at vi var skeptiske til å ha studenter tidlig i semestrene, spesielt på de laveste trinnene. Vi ønsket ikke at studentene skulle «uroe» i en fase hvor elevene trengte å komme inn i nye rutiner. Dette er en erfaring som de fleste skoleledere og praksislærere er enige i, og vi har derfor prøvd å unngå august som praksisperiode for studentene. Som studieprogramansvarlig håper jeg nå at vi kan se annerledes på dette, spesielt med tanke på studenter i syklus II, altså studenter i siste del av studiet. Dette er studenter som allerede har mer enn 80 dager praksis, og som jeg tenker både kan bidra i skolene i en travel periode og som vil ha svært god nytte av denne typen praksis like før de skal ut i skolen som nyutdannede lærere. Dette vil også kunne utvide perioden vi sender studenter i praksis, og skolene trenger derfor ikke å få så mange studenter ut i skolene samtidig.

Praksis i oppstart av skoleår gir viktig erfaring som kan dempe praksissjokket
Å få praksisperiode i oppstarten av skoleåret i femte studieår vil kunne styrke kvaliteten i grunnskolelærerutdanningene. Studentene kan være med i planarbeid og forberedelse av klasserom før elevene kommer til skolen, og ta ansvar som en ekstra ressurs i klassen den første perioden av skoleåret. Dette vil være en svært relevant praksisperiode med flere lærerike utfordringer for studentene, og samtidig bidra til ekstra kvalitet i skolene ved oppstart. For en femteårsstudent å være med på oppstart av skoleåret, vil kunne være som en prøveperiode før en selv skal starte med egen klasse året etter som nyutdannet lærer.

Takk til pedagogstudentene
Pedagogstudentene med Elise Håkull Klungtveit i spissen fortjener en stor takk for denne rapporten. Praksis er en viktig del av lærerstudiet,og det er viktig at vi evaluerer og jobber med utvikling av kvalitet i praksisstudiet.

Én kommentar til “Hva med å ha med lærerstudenter i oppstarten av nytt skoleår?”

  1. «Skoleoppstart og praksisperioder er ofte temabasert og kan være veldig fastsatt. Tanken på å planlegge samt sette i gang det nye året i sammen med fremadstormende femteårsstudenter og øvrig pedagogpersonal virker som en forlokkende og fengende foranledning» —Jonas Langeby (Kunstfaglærer & Lærerutdanner)

    «Et ekte kunstverk har strengt tatt ikke noe tema, det har bare en foranledning. Et tema er et fasttømret redskap, begrenset av sitt opprinnelige formål. Et tema er et produkt av viljen og av en bestemt hensikt, mens en foranledning derimot lar noe større, mer udefinerbart og uhåndgripelig få bryte frem, springe ut eller stige opp fra dypet av den skapende bevissthet. En foranledning er et samlingspunkt for veldige, virvlende energier; det gir form til en stor narrativ kraft, eller lar en navnløs og helt original elv strømme fra bevisstheten» —Ben Okri (Forfatter & Bookerprisvinner)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *