Velkommen praksislærere!

Forrige uke hadde jeg gleden av å ønske trettito nye lærere velkommen til kurs for å bli praksislærer ved HVL, Campus Bergen.

Det debatteres i det ganske land om det er riktig at vi starter med femårig lærerutdanning og om det virkelig er dette vi trenger for å forberede studenter til å bli dyktige lærere. Jeg er helt enig med Knut Patrick Hanevik (Khrono 30 aug.), fra HiOA som fremhever at den nye utdanningen er både viktig og positiv for skolen og ikke minst at vi har mye å hente ved at lærerne til de yngste barna er blant de best kvalifiserte. Den nye utdanningen er et stort løft for norsk skole og som jeg har skrevet om tidligere, går vi en spennende tid i møte. Vi utdanner nå forskende lærere med solid fagkompetanse som vil komme elevene til gode, men for å lykkes med dette, vil jeg fremheve betydningen av praksislærerne og praksisstudiet i den nye lærerutdanningen. Praksis er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen. Den skal gi en nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfaga og praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. (Nasjonale retningslinjer)

Praksislærere er sentrale lærerutdannere i dagens lærerutdanning, men ved omleggingen er praksislærernes kompetanse enda viktigere. Ettersom det nå stilles høyere krav til forskningskompetanse for fagansatte i lærerutdanningen, er det færre i lærerutdanningen som har undervisningserfaring fra grunnskolen. Praksislærerne blir derfor enda viktigere i lærerutdanningen de kan formidle en erfaringsbasert kunnskap til studentene som er viktig for deres profesjonsutvikling.  I den nye lærerutdanningen legger vi også opp til profesjonsdager hvor vi blant annet inviterer inn praksislærere til å forelese for studenter. Vi må gi praktikerne større plass som min kollega Erik Bulie på Stord skriver (B.T. 3 sept.), men da må vi også ha flere praksislærere med i vårt lærerutdanningsteam. I Bergen har vi strevd i flere år med å ha nok praksislærere til våre studenter. For å sikre god praksisopplæring til studentene våre er vi prisgitt at vi får nok praksisplasser. Dessverre er det flere skoler som ikke ønsker å være praksisskoler. Jeg håper flere skoler vil åpne øynene for at et samarbeid med oss er en vinn-vinn situasjon både for elever og studenter.

Jeg vet at det finnes flere supre praksislærere der ute som studentene våre har mye å lære av –

vi trenger dere som lærerutdannere!

 

Hvordan gikk det med sommerens helter?

Resultatene jeg har ventet i spenning på, har endelig kommet. De er bedre enn i fjor, men de er på langt nær så gode som jeg hadde håpet. Det er sommerstudentene jeg snakker om, som har brukt sommeren på mattekurs for å få en 4-er.

Heldigvis er det 149 studenter som bestod prøven etter sommerkurset i matematikk, men det er dessverre 292 kandidater som blir svært skuffet – og jeg skjønner dem så godt. Disse studentene er også motiverte studenter som har prøvd å kvalifisere seg gjennom tilbudet som statsråden omtaler som sikkerhetsventil. Det er dedikerte studenter som velger å bruke fire uker av sommerferien sin på å kvalifisere seg til en utdanning og som nå mislyktes.

På sommerkurset blir to års pensum i matematikk gjennomgått på fire uker. Det er litt av en utfordring vi gir disse studentene. Bør vi være fornøyde med at bare 36,7% av studentene klarte å løfte seg en karakter på fire uker? Disse studentene fortjener stor applaus. De har lagt ned en stor innsats i sommerukene for å kvalifisere seg til lærerstudiet. Men kan vi være fornøyde med at for så mange er sommerinnsatsen bortkastet?

Vi har tilbudt sommerkurs i matematikk i to år etter at firerkravet i lærerutdanningen ble innført. Tanken med kurset er god, flere får mulighet til å kvalifisere seg til lærerutdanning. På disse to somrene har 267 kvalifisert seg gjennom sommerkurset, – og det er bra. Men langt flere har strøket på prøven. Hva sier disse resultatene oss om å drive med forkurs i matematikk? Tilbyr vi et kurs som er for vanskelig å lykkes med?

Jeg tenker at tiden er moden for å tenke nytt. Vi ønsker at kunnskapen innen matematikk skal økes. Karakterkravet om fire i matematikk er kommet for å bli. Sommerkurset er ment som en sikkerhetsventil for at studenter som ikke har fire i matematikk også skal få en mulighet til å kvalifisere seg. Resultatene etter to år viser at det er flere som ikke kommer gjennom nåløyet, enn de som kommer igjennom. Skal vi bruke så mye ressurser på forkurs i matematikk når vi ser hvor vanskelig det er å løfte seg en karakter på fire uker? Eller skal vi prøve å finne andre løsninger som gir flere muligheten til å komme inn på studiet?

Jeg mener vi i utdanningssektoren nå bør diskutere hvordan vi kan tilrettelegge for at flere kan oppfylle mattekravet og lykkes med drømmen om å bli lærer.

Vi er opptatt av å skape vinnere i norsk skole, det må vi også prøve å få til med sommerkurset i matematikk.

 

 

Et yrke for fremtiden

«Skolen skal være stedet for de beste pedagogene og de smarteste menneskene, et sted der folk ønsker å få jobb», skriver BT i sin leder 22. juli.

Avisen mener at nasjonens satsing på lærerutdanningen bør fortsette. Takk til BT som løfter frem denne utfordringen, jeg håper politikerne følger godt med.

I den norske grunnskolen har vi i dag svært mange dyktige lærere, og i lærerutdanningen har vi lærevillige, flittige og flinke studenter – men landet vårt har behov for at enda flere unge ser alle mulighetene som læreryrket gir.

Lederen i BT avslutter sitt innlegg med å si at «Hvis yrket er attraktivt og studiene er spennende, vil søkerne komme». Det har de rett i, og da føler jeg at det er min oppgave å si at det er attraktivt, og det er spennende! Bare tenk på dette: Til høsten blir grunnskolelærerutdanningene helt nye over hele landet, og de avanserer til å bli masterutdanninger. Vi som driver lærerutdanning vet at de nye utdanningene er bedre tilpasset lærerrollen i dagens skole.

Omleggingen gjør også studiene mer spennende ved at det nå stilles strengere krav til forskningsbasert undervisning, og praksis skal være en integrert del av studiet. Internasjonalisering blir viktigere, og ikke minst det i seg selv at studiet er blitt et masterstudie. Vi skal utdanne forskende lærere til fremtidens skole, og studentene vil helt fra starten av bli introdusert i å utforske sin egen lærerrolle. Alt dette nye stiller større krav til oss som skal utdanne dere, og jeg hilser disse kravene velkomne. Når kravene skjerpes for oss, får også studentene våre mer kompetanse!

Med en utdanning som er bedre tilpasset dagens og fremtidens skole vil studentene komme bedre rustet ut i lærerhverdagen. De vil, før de ha startet sin egen lærergjerning, selv ha gjennomført forskning rettet mot klasserommet. Undervisningen studentene får på høyskolen er knyttet til det som skjer i klasserommene i grunnskolene, på samme måte som praksisopplæringen er knyttet til undervisningen på høyskolen.

Den nye utdanningen vil gjøre studentene bedre forberedt på lærerrollen i fremtidens skole. Det mye omtalte «praksissjokket» bør etter hvert ha endt sine dager. Det at vi nå legger om utdanningen gjør ikke bare studiene mer spennende, det vil også gjøre yrket mer attraktivt. I det at studentene er bedre forberedt på lærerrollen, vil nyutdannede lærere også oppleve at de mestrer lærerrollen bedre når de kommer ut i yrket. De vil oppleve en arbeidsplass som er utfordrende og givende, slik BTs leder etterspør, fordi de nyutdannede lærerne vil være bedre forberedt på utfordringene som møter dem i dagens og fremtidens skole.

Vi som driver lærerutdanningen vet at det skjer svært mye spennende innen lærerutdanningen nå og i de kommende årene. De som velger lærerutdanning nå gjør et godt valg. Tips en talentfull venn: Det er flere unge der ute som gjennom en god lærerutdanning kan bli de beste lærere for fremtidens skole.

Velkommen til oss – vi har fremdeles noen få ledige studieplasser!

 

Sommerens helter

Det er underlig å være på jobb på en høgskole midt på sommeren. Gangene som vanligvis yrer av liv gjennom hele studieåret er nå helt forlatt. Kun i et hjørne av bygget hører vi velkjente lyder fra studenter og lærere i fullt arbeid  – med matematikk-oppgaver.

Dette er sommerens helter! Dette er studenter som er svært motiverte for å begynne på lærerutdanning. De ofrer sommerferie eller sommerjobb for å få en plass ved grunnskolelærerutdanningene. De gjør en god investering denne sommeren. Lykkes de med innsatsen kan de bli grunnskolelærerstudenter, og er sikret en god jobb i fremtiden.

I år som i fjor har HVL avtale med Metis Privatistskole til å undervise på sommerkurset i matematikk. De gjorde en utmerket jobb i fjor, og vi regner med årets studenter blir like godt ivaretatt. Selv om strykprosenten på våre kurs i fjor var høyere enn vi likte, var den blant landets laveste. Og vi har like mange optimistiske studenter her i år som i fjor. Jeg tror mange vil lykkes.

Det menes mye om firerkravet i matematikk, men forkurset gir i alle fall flere kandidater en mulighet til å klare kravet. Jeg tok en prat med lærerne som underviser og noen studenter for å høre om hva de mener om kurset.

Joakim Osland er lærer ved Metis Privatistskole, og forteller at det er flinke studenter han har her i sommer.  Han mener at de som følger undervisningen har all mulighet til å klare eksamen. Han fremhever likevel at det er høye krav – to års pensum gjennomgås på to uker, og så er det to uker med repetisjon. Dette er ikke en alminnelig sommerskole, dette er knallhard jobbing.

Studentene jeg snakket med er godt fornøyde, og skryter av læreren sin. De forteller at de er glade for muligheten de har fått til å ta forkurset, men synes likevel det er kjipt å bruke sommeren på matteoppgaver. Da jeg snakket med dem, var det likevel noe helt annet de var opptatt av, nemlig å få studieplass ved lærerutdanningene. Det skinte gjennom at dette er topp motiverte søkere. De vet hva de vil – de vil bli lærere. Som den ene studenten sa: «Om opptakskravet for oss var å skrive motivasjonsbrev, hadde alle vi fått plass». Motivasjonen er det ingen ting å si på i denne studentgruppen.

På landsbasis i fjor var strykprosenten 75 prosent. 118 av de 485 studentene som gikk opp til eksamen etter sommerkurset bestod. Jeg er spent på hvordan det går i år. Landet vårt trenger flere unge med grunnskolelærerutdanning, og vi på HVL prøver å ivareta studentene på sommerkurset på best mulig måte. Men det er studentene selv som må stå på og gjøre jobben.

Søkerne jeg snakket med i dag var en knippe supre lærerstudentkandidater. Jeg håper jeg møter alle igjen ved studiestart 14. august.

Lykke til!

Hvordan gikk det med eksamen?

Tavle

Mens dere avgangselever nå er ferdig med eksamen, er vi på høgskolen på Vestlandet i gang med å forberede en helt ny lærerutdanning. Det er utrolig spennende. Og hvorfor det? Jo, fordi vi nå blir landets største grunnskolelærerutdanning, og vi har også tenkt å bli landets beste lærerutdanning!

Vi utformer nå en ny lærerutdanning med master, hvor du kan utvikle deg til å bli en engasjert og utforskende lærer.

Alle som skal undervise i det første året i lærerutdanningen var i mai samlet for å forberede oppstarten av studiet. Da fokuserte vi på hvordan vi best mulig skal gi dere en god overgang fra å være elever til å bli studenter. Vi diskuterte hva dere trenger fra oss for å få en god start i studiet, og hvordan vi skal hjelpe dere med å lykkes som studenter. Mange gode tiltak og idéer kom opp underveis, og vi gleder oss til å møte dere, og til å komme i gang med det faglige arbeidet sammen med dere.

Vi har også hatt besøk av studieledere fra hele landet. Alle er i gang med samme prosessen, for den nye lærerutdanningen skal iverksettes over hele landet. Ett av temaene som kom opp var internasjonalisering. Hvordan skal vi legge til rette for at studenter kan ta deler av sin utdanning i utlandet? Vi prøver å legge til rette for at alle som ønsker det skal få muligheten til å ta hele sjette semester i utlandet. Vi har utvekslingsavtaler med blant andre USA og Australia. Et utvekslingssemester kan gi dere studenter en unik mulighet til å se på lærerrollen med helt nye øyne, og få internasjonal erfaring.

Gikk det ikke bra på eksamen sier du? Fortvil ikke. Jeg er også godt i gang med å planlegge vårt sommerkurs i matematikk. Studenter kan velge mellom nettstudier på Stord eller i Sogndal, eller undervisning på campus i Bergen. Vi gjør vårt beste for at alle som ønsker det skal klare å oppnå firerkravet i løpet av sommeren.

Lykke til, jeg heier på deg!