Hva med å ha med lærerstudenter i oppstarten av nytt skoleår?


De fleste lærere i grunnskolen har hendene fulle i august. En god start på det nye skoleåret krever både mye planarbeid, viktige praktiske forberedelser av både klasserom og læringsmateriale og ikke minst innlæring av nye rutiner de første dagene for elevene. Hva med å ha med nesten ferdigutdannede lærerstudenter i oppstarten så de kan få lære om alt det viktige som skjer i denne perioden, og som samtidig kan være en ressurs for lærere i denne travle tiden?

Respons Analyse har på vegne av Pedagogstudentene gjennomført en undersøkelse om praksis i de ulike lærerutdanningene i Norge. Praksis i lærerutdanningene: – Hva kjennetegner vellykket og mislykket praksis? I denne rapporten vises det til flere viktige funn, og et av de er at studentene ønsker seg praksis i oppstarten av skoleår. Studentene mener de blir for lite forberedt på planlegging av året, og dette er et område som studentene må mestre når de starter i sin første jobb som nyutdannet lærer.

Vellykket praksis har betydning for studentenes motivasjon til å fullføre studiet
I rapporten pekes det på viktige funn for oss som driver grunnskolelærerutdanning. Flere av funnene er vi godt kjent med og jobber kontinuerlig med, men det er også nye funn som er svært interessante. Denne rapporten viser som flere andre undersøkelser, at vellykket praksis har stor betydning for studentenes videre motivasjon i studiet. Veiledning av praksislærer blir i denne sammenheng trukket frem som et avgjørende moment. Både det å få veiledning i praksis og at praksislærere har veiledningskompetanse. I rapporten er det i tillegg rettet søkelys mot når i semesteret praksisperiodene er.

Rapporten viser at praksisperiodene er stort sett midt i semestrene. I forbindelse med knapphet på praksisplasser og i sammenheng med ønske om praksis i oppstart av skoleår, kan dette være et viktig funn å se videre på. Fra min tidligere erfaring som praksislærer og skoleleder husker jeg at vi var skeptiske til å ha studenter tidlig i semestrene, spesielt på de laveste trinnene. Vi ønsket ikke at studentene skulle «uroe» i en fase hvor elevene trengte å komme inn i nye rutiner. Dette er en erfaring som de fleste skoleledere og praksislærere er enige i, og vi har derfor prøvd å unngå august som praksisperiode for studentene. Som studieprogramansvarlig håper jeg nå at vi kan se annerledes på dette, spesielt med tanke på studenter i syklus II, altså studenter i siste del av studiet. Dette er studenter som allerede har mer enn 80 dager praksis, og som jeg tenker både kan bidra i skolene i en travel periode og som vil ha svært god nytte av denne typen praksis like før de skal ut i skolen som nyutdannede lærere. Dette vil også kunne utvide perioden vi sender studenter i praksis, og skolene trenger derfor ikke å få så mange studenter ut i skolene samtidig.

Praksis i oppstart av skoleår gir viktig erfaring som kan dempe praksissjokket
Å få praksisperiode i oppstarten av skoleåret i femte studieår vil kunne styrke kvaliteten i grunnskolelærerutdanningene. Studentene kan være med i planarbeid og forberedelse av klasserom før elevene kommer til skolen, og ta ansvar som en ekstra ressurs i klassen den første perioden av skoleåret. Dette vil være en svært relevant praksisperiode med flere lærerike utfordringer for studentene, og samtidig bidra til ekstra kvalitet i skolene ved oppstart. For en femteårsstudent å være med på oppstart av skoleåret, vil kunne være som en prøveperiode før en selv skal starte med egen klasse året etter som nyutdannet lærer.

Takk til pedagogstudentene
Pedagogstudentene med Elise Håkull Klungtveit i spissen fortjener en stor takk for denne rapporten. Praksis er en viktig del av lærerstudiet,og det er viktig at vi evaluerer og jobber med utvikling av kvalitet i praksisstudiet.

Har du en knust lærerdrøm? Nå står døren på gløtt for deg.

Er du en av de som har startet på en lærerutdanning, men ikke fullført? Har du kanskje begynt på lærerutdanning, men så startet å jobbe som lærer og aldri kommet deg tilbake til studiene? Kanskje kravet om fire i matte satte en stopper for drømmen din om å bli lærer? Nå har vi døren på gløtt for nettopp deg!

Høgskulen på Vestlandet er en av institusjonene i Norge som har fått bevilget midler for å legge til rette for at flere som har en påbegynt lærerutdanning, skal få vitnemål for utdanningen. Dette er et studietilbud for fullføring av en påbegynt fireårig allmenn- eller grunnskolelærerutdanning fra før 2017.

Opptakskrav: fullført 150 studiepoeng og 15 uker praksis
Ordningen krever at du fullfører ditt vitnemål innen 31. desember 2025. For at det skal være realistisk å få dette til, er derfor opptakskravene at du allerede har fullført 150 studiepoeng som kan gå inn i din lærerutdanning, og at du kan dokumentere 75 dager fullført praksis.

En tilrettelagt 4-årig lærerutdanning
Vi tilbyr en tilrettelagt fireårig lærerutdanning, slik at du skal kunne få vitnemål for fireårig grunnskolelærerutdanning. Vi vil vurdere utdanningen du allerede har, og gi deg tilbud om studieplass på emner hvor vi har ledige plasser. Noen emner vil være undervisning på campus, mens andre kan være nett- og samlingsbaserte kurs. Vi vet at flere aktuelle kandidater allerede er i lærerjobb, og vi vil prøve så langt det er mulig å finne studietilbud som passer den enkelte.
Vi trenger flere utdannede lærere
I Norge er det stor mangel på utdannende lærere. Det satses derfor nå på deg som en gang har begynt på en lærerutdanning, men som av ulike grunner ikke har fullført. Norge trenger deg som ferdigutdannet lærer. Læreryrket er givende og et sikkert yrke for fremtiden.
Tar du utfordringen?

Les mer om ordningen her:
Fullføring av påbegynt lærerutdanning 1-7
Fullføring av påbegynt lærerutdanning 5-10

Grunnskolelærerutdanningene – kanskje litt forut for sin tid?

I Khrono 27. april skriver lærerstudent Maria Lehmann at grunnskolelærerutdanningene er utdaterte og at hun er redd hun ikke vil få jobb. Jeg tenker grunnskolelærerutdanningene heller er litt forut for sin tid.

Jeg har som flere andre studieledere den siste uken tenkt på hva som må til for at vi skal få opp søkertallene til våre utdanninger. Det er derfor jeg med stor interesse leste Maria Lehmann sitt debattinnlegg i Khrono. Studentstemmer som hennes er viktige. Vi skal som Lehmann skriver utdanne morgendagens lærere. Grunnskolelærerutdanningene er tilpasset morgendagens skole med økte kompetansekrav i fag, men alle skoler er ikke tilpasset de økte kravene. Jeg vet at mange rektorer vil ta i mot de nyutdannede lærerne med mastergrad med åpne armer, men, ja, det er fremdeles rektorer som ønsker lærere med en bredere fagkompetanse. Mange skoler drives allerede teambasert hvor den enkelte lærer har ansvar for noen få fag, og teamet til sammen på trinnet ivaretar alle fagene til sammen. Med økende kompetansekrav i skolen, må alle skoler etter hvert drives på denne måten.

Mange fagvalg ved HVL
Jeg tenker Maria Lehmann har et godt poeng ved å etterlyse flere fagvalgsmuligheter for grunnskolelærerstudentene. Studentene må få utdanne seg i de fagene de helst ønsker. En god lærer skal ha engasjement for faget sitt! Å tilby mange fagvalg i en masterutdanning er likevel svært krevende, spesielt for mindre utdanningsinstitusjoner. Ved HVL kan studentene ved campus Bergen GLU 5-10 velge mellom åtte ulike inntaksfag (60 stp) og seks ulike fag som fag 2 (60 stp). Noen av fagene er felles, men det gir likevel studentene 42 mulige fagkombinasjoner å velge mellom. Studentene velger også et ekstra fag på 30 stp.

I tillegg vil jeg nevne at det allerede er etablert nasjonale overgangsordninger mellom syklus I og syklus II, slik at studenter kan bytte utdanningsinstitusjoner, for eksempel for å kunne velge mellom flere masterfag.

Ved HVL kan vi glede oss over stor økning i søkertallene til grunnskolelærerutdanningene ved campus Stord, men alt i alt skulle vi ønsket oss en enda større økning både ved HVL og ellers i landet. Hva må til for at vi skal få flere søkere til grunnskolelærerutdanningene?

Lærere ut i media og firer-kravet
Maria Lehmann er et godt eksempel på hva flere lærere bør gjøre, nemlig å uttrykke seg mer i offentligheten. Flere lærere fra grunnskolen bør frem i media og fortelle om læreryrket, delta i fagdebatter og debatter om skolepolitikk og fortelle om skolehverdagen generelt. I disse koronatider har flere foreldre uttrykket seg positivt om lærerne i media. Slike innlegg er selvfølgelig også velkomne!

Kan tiden nå være moden for å åpne opp for supplerende opptakskrav for firer-kravet i matematikk? UHR-LU sendte innspill til Kunnskapsdepartementet i fjor om supplerende forslag. I den forbindelse kom for eksempel pedagogstudentene med en utredning som viser at om vi heller setter en opptaksgrense ved 40 poeng, uten firerkravet i matematikk, så vil dette gi oss langt flere kvalifiserte søkere.

Rekruttering og profilering må prioriteres
Sist, men ikke minst, tenker jeg at vi som driver grunnskolelærerutdanninger må bli flinkere til å profilere utdanningene våre. Vi har et flott prosjekt rettet mot rekruttering av gutter til grunnskolelærerutdanning 1-7 som dessverre ikke ble fult ut iverksatt i år på grunn av koronaen, men som vil komme sterkt til neste år. Jeg som studieleder må også sette rekruttering høyt på dagsorden fremover.

Jeg har klokketro på at å gjøre grunnskolelærerutdanningene til masterutdanninger er svært bra for norsk skole. Vi går i riktig retning for morgensdagens lærere – og søkertallene skal vi få opp!

Gutter – nå er det dere det satses på

I Norge er det mangel på kvalifiserte lærere i grunnskolen, og samtidig er bare en fjerdedel av lærerne i grunnskolen menn. Både de kvinnelige og mannlige lærerne gjør en strålende jobb, men det er behov for flere, spesielt menn på de laveste trinnene. Derfor satses det nå ekstra på å rekruttere menn til grunnskolelærerutdanning 1-7.

Vi trenger fremdeles å rekruttere like mange kvinner til læreryrket, men vi trenger flere menn i grunnskolelærerutdanning 1-7. Lærerstaben bør gjenspeile resten av befolkningen, og da er det behov for like mange mannlige som kvinnelige lærere, også på de laveste trinnene i grunnskolen.

Kunnskapsdepartementet har derfor bevilget fem millioner for å utvikle et felles rekrutteringstiltak med bruk av rollemodeller. Kort sagt handler tiltaket om at mannlige studenter skal på turne for å motivere gutter til å velge grunnskolelærerutdanning 1-7. I ukene fremover vil altså mannlige studentene besøke elever ved folkehøyskoler og videregående skoler for å snakke med gutter om å bli grunnskolelærer for 1-7.

Jeg håper alle skolene vil åpne dørene for våre mannlige rollemodeller slik at de kan få god dialog med aktuelle søkere. For mer informasjon om tiltaket, sjekk her: Menn i GLU 1-7

Så gutter – tar dere utfordringen? Tiden er moden for å velge litt utradisjonelt

Visste du forresten at du får slettet 106 000 kroner av studielånet ditt dersom du fullfører grunnskolelærerutdanning 1-7 på normert tid og jobber som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen din? Lånekassen – sletting av studielån

Tre vestlandsklasser og en verdensklasse

Vestlandsklasser har denne høsten på flere måter vært vinnerne blant høstens studietilbud.

I høst har vi ved Høgskolen på Vestlandet innført et nytt studietilbud i grunnskolelærerutdanningene, vestlandsklasser. I vår studiemodell kan studentene velge et nytt fag på 30 studiepoeng i femte semester. Vi er en stor utdanningsinstitusjon og har et bredt fagmiljø spredt på tre campuser. For å kunne gi studentene et bredest mulig fagtilbud, har flere fagmiljø utviklet vestlandsklasser. Det er ingen klar definisjon på hva en vestlandsklasse er. Fagmiljøene har laget sine egne varianter av nett og samlingsbaserte studier.

KRLE og mat og helse også i Sogndal
Nesten 150 av våre studenter har dette semester tatt fag gjennom vestlandsklassetilbud i enten KRLE, mat og helse, utdanningsvalg eller utdanning og bærekraft. Dette har blant annet ført til at det for første gang har blitt tilbudt fagene KRLE og mat og helse ved campus Sogndal. Ved vestlandsklasser får vi tilbudt et bredere tilbud til studentene, som igjen fører til at skolene kan få lærere med bredere kompetanse. Ved vestlandsklasser har vi også fått samlet nok studenter til å tilby utdanningsvalg i grunnutdanning. Dette tilbudet har tidligere bare blitt gitt i etter- og videreutdanning.

Fornøyd med opphold i Tanzania og Zambia
Vestlandsklasser er et konsept i utvikling. Det er et gunstig tiltak for et bredere studietilbud for studentene, og kan bidra til å tilføre kompetanse i skolene som vi ellers ikke hadde fått tilbudt. Studentene har nå eksamen i disse fagene. Jeg er spent på hvordan det har gått. Har de blitt godt nok forberedt til eksamen gjennom denne typen studier? Studentevalueringene tyder på at de er stort sett godt fornøyd.

Studentevaluering fra studiet, utdanning og bærekraft, med studieopphold i Tanzania eller Zambia, viser at 100% av studentene er godt fornøyd med studiet. Dette er et studietilbud vi kan tilby studenter fra andre steder i verden, og ikke bare på Vestlandet. Det kan være en verdensklasse. Dette kan gi uante muligheter med tanke på internasjonalisering.

Stor takk til fagmiljøene
Fagmiljøene som har utviklet disse vestlandsklassetilbudene fortjener en stor takk. De har utviklet studietilbud vi ikke hadde hatt mulighet før fusjonen. Gjennom dette konseptet har faglærernes kompetanse blitt spredt til flere studenter. Dette har til tider vært krevende både for lærere og studenter. Det har vært utfordringer både med teknologi og nye undervisningsformer, men optimismen er der fortsatt. Noen fag vil prøve ut vestlandsklassetilbud på masterfagene også.

Vestlandsklassekonseptet har nå blitt tilbudt i ett semester. Vi er spente på veien videre og jobber kontinuerlig med hvordan og i hvilken grad vi skal videreføre dette. Mulighetene er mange.

Reis, reis, reis

Ved HVL etablerer vi nå flere gode utvekslingsavtaler for studentene våre både i Sør-Afrika og flere andre steder i verden. Etter selv å ha opplevd en uke på skoler i Sør-Afrika og universitetet i Durban, er min anbefaling klar: Reis på utveksling! Dette er læring for livet.

Nå har vi i landet vårt fått lover og orden og vi har store naturressurser, men likevel sulter mange. Ved at elevene lærer å leve sammen og forvalte naturressursene, vil ingen sulte. Dette er det viktigste de lærer på skolen vår. Men vi har selvfølgelig samme læreplan som alle andre i Sør- Afrika. Ordene kom fra en svært engasjert rektor ved en av Sør- Afrikas fattige landsbyskoler, mens han stolt viste oss rundt på skolen sin. Tankene mine gikk mot begrepet livsmestring. Begrepet livsmestring kom inn i de nye læreplanene i grunnskolen gjennom Ludvigsenutvalget og blir ofte knyttet til psykisk helse og til det å lære elvene i Norge å takle motgang i livet og mestre selv utfordrende situasjoner. På denne skolen i Sør-Afrika får det en helt annen betydning.

Skolen ligger i idylliske omgivelser på landsbygden. Den har 230 elever og åtte lærere. Den består av tre enkle bygninger. Jeg hadde et eget kontorbygg, men det brente ned i fjor, forklarte rektoren. Jeg trengte det egentlig heller ikke. Jeg bruker det meste av tiden min enten sammen med elevene, til å orden med ting som er ødelagt eller å kjøre elever som er syke til legen. Om elever blir syke og må til legen, så er det jeg som kjører de. Det er viktig å passe godt på elevene. De er fremtiden. Han viste en enorm omsorg og samtidig stolthet for elevene sine. Kanskje ikke så rart, tenkte jeg, etter hvert som jeg oppdaget at mange av elevene var foreldreløse.

Rektor viste oss rundt i alle klasserommene. I hver eneste klasse møtte vi glade barn, som deltok aktivt i undervisningen. I de fleste klasserommene hadde de pulter. Det var god luft, ettersom alle vinduene stod på vidt gap. På den måten ble det også lys i klasserommene og varmt, veldig varmt. Skolen hadde ikke innlagt strøm – eller vann. Jeg vil gjerne by dere på litt vann, sa rektoren etter en stund, men jeg kan ikke anbefale det til dere. Vi får drikkevannet fra en elv i nærheten. Vi drikker dette, men sånne som dere pleier å bli syke av vannet, sa han og lo. Vi hadde heldigvis med vannflasker.

I hvert klasserom presenterte elevene ulike vers og visdomsord som var godt innarbeidet. De handlet om å være stolt av seg selv, stolt av skolen, ha tro på seg selv og ta vare på hverandre. De må lære alt på skolen. De kan ikke ha lekser, forklarte rektoren oss. De fleste har ingen hjemme som kan hjelpe, men de klarer seg godt på nasjonale tester. Her lærer elevene om livsmestring i konkret forstand, tenkte jeg.

Denne uken gjennomfører noen av våre studenter ved grunnskolelærerutdanningene en praksisuke ved denne skolen. De får en svært viktig erfaring med seg i sitt studie. Denne praksisperioden får et litt annet innhold enn det våre retningslinjer krever, men de får med seg andre svært viktige erfaringer. Dette er læring for livet for disse studentene!

En drømmeøkt for en studieleder


Noen ganger får vi det til. Som en torsdag ettermiddag på Ulsmåg skole.

En klasse med førsteårsstudenter i grunnskolelærerutdanningen, en gruppe faglærere fra HVL og praksislærere fra Ulsmåg skole var samlet i forrige uke. Sammen diskuterte vi ulike didaktiske utfordringer som studentene hadde møtt i høstens praksisperiode.

Engasjerte diskusjoner
Studentene fra sitt ståsted, som uerfarne og ny i lærergjerningen, praksislærerne med solid kunnskap fra klasserommet og faglærerne med sin faglige tyngde. Alle engasjerte seg i diskusjonene. Studentene fikk konkrete innspill fra både praksislærer og faglærer, og samtidig fikk faglærerne og praksislærerne innblikk i hverandres ståsted fra henholdsvis høgskole- og grunnskolehverdagen.

Jeg tok meg også heldigvis tid til å delta denne ettermiddagen. For meg ble det en drømmeøkt – en økt hvor vi lyktes med å bygge bro mellom teori og praksis.

Møtes til casedrøftinger
Og hvorfor vil jeg skrive om dette? Det både skrives og snakkes mye om hvor stor avstand det er mellom høgskolen og grunnskolen. Jeg vil få frem at dette er noe vi tar på alvor og virkelig jobber hardt med å knytte tettere bånd mellom.

I NOKUTs rapport «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning» stilles det spørsmål om praksis i høyere utdanning er noe man snakker opp, men handler ned. Fra rapporten, som baserer seg på resultater fra Studiebarometeret fra 2016, framkommer det klare indikasjoner på manglende sammenheng mellom teori og praksis.

Dette er en kjent utfordring for oss som driver lærerutdanning. Vi har derfor etablert flere arenaer med fokus på sammenheng mellom teori og praksis for studentene i grunnskolelærerutdanningene. Takket være godt samarbeid med partnerskapsskolene fikk vi til økten som beskrevet i innledningen.

Vi kaller det casedrøftingsøkter. Faglærere, praksislærere og studenter møtes til felles drøfting av caser. De fleste gruppene blir organiserte på campus, men vi har også hatt casedrøftingsøkter på andre praksisskoler.

Vi handler og får det til:)

God lærerutdanning trenger dagferske praksisfortellinger

Praksislærerne må inn i forelesningssalene. For at lærerstudentene skal få en helhetlig profesjonsutdanning, må praksislærerne med i både forskning og undervisning.

Tavlen er dekket av gule post-it lapper. På hver lapp er det skrevet ord med sirlig løkkeskrift. Elever har skrevet ord som beskriver en god lærer, samtidig som de har øvd på løkkeskrift. I forelesningssalen på Stord sitter 55 grunnskolestudenter og spør elevenes kontaktlærer, Elin, om erfaringene hennes fra klasserommet. Elin forteller dagsferske praksisfortellinger om å være lærer i grunnskolen.

Dagsferke praksisfortellinger
Det er tre år siden jeg selv sluttet i grunnskolen, og jeg merker allerede at min erfaring begynner å bli utdatert. Det er klart at alle som har jobbet i klasserommet har noe viktig å tilby studentene, men studentene trenger også dagsferske praksisfortellinger. For eksempel kunne man lese en artikkel fra min tidligere skole i BT onsdag 29. aug. Der ble det skrevet om et nytt flott prosjekt, «Timen om livet». Dette er viktig kunnskap for studentene, men som bare nåværende lærere kan bidra med.
Vi må ikke glemme at det ikke bare er faglærerne på høgskolene og universitetene som er lærerutdannere. De kan ikke utdanne lærerstudentene alene. Praksislærerne er også lærerutdannere og de bringer inn andre perspektiv enn faglærerne på campus. Som tre av våre dyktige studenter skriver om i BT. 17. september «Det vi etterlyser, er en mer realitetsorientert lærerutdanning». En realitetsorientert lærerutdanning må skapes i fellesskap mellom lærerutdannere fra høgskolen og praksisfeltet.

Akademisering av lærerudanningene
I sommer fulgte jeg debatten i Khrono om bekymringer knyttet til akademisering av grunnskolelærerutdanningenene. «Vi må ha flere lærere som har opplevd dagens skole inn i lærerutdanningen», sa Steffen Handal i sitt intervju med Khrono i sommer. Han er bekymret over at OsloMet og andre institusjoner velger å ansette faglærere med doktorgrad fra utlandet, og mener at dette ikke er bra for grunnskolelærerutdanningene. Det er gledelig at lederen av Utdanningsforbundet er opptatt av kvalitet i lærerutdanningene, men jeg savner et bredere perspektiv. Grunnskolelærerutdanningene på masternivå krever faglærere med høy forskningskompetanse, men det er flere lærerutdannere enn faglærerne. Praksislærerne er også lærerutdannere i grunnskolelærerutdanningene og de er til daglig i grunnskolene. Utfordringen vår er å få deres erfaringsbaserte kunnskap inn i forelesningssalene. Jeg ønsker meg flere delte stillinger i grunnskolelærerutdanningene mellom faglærere på campus og praksislærere i grunnskolen.

Attraktive delte stillinger
Per i dag har vi praksislærere som er villige til å bidra med undervisning på campus, men det er tungvint å gjøre avtaler for hvert enkelt oppdrag. Har utdanningsforbundet noen ideer om hvordan vi kan gjøre delte stillinger attraktive?
Ved HVL har vi blant annet etablert profesjonsøkter hvor både dyktige praksislærer eller rektorer fra praksisskoler bidrar med dagsfersk kunnskap fra praksisfeltet enten som forelesning eller i casedrøftingssituasjoner. Disse øktene bidrar til en god kobling mellom den teoretiske og praktiske kunnskapen for studentene, men jeg støtter Steffen Handal i at behovet for praktisk kunnskap krever mer. Det er bra at vi legger til rette for at våre faglærere kan øke sin forskningskompetanse, men vi må ikke glemme at erfaringsbasert kompetanse er best fersk.

Felles om lærerutdanning
Forskningsbasert og erfaringsasert kunnskap kan utfylle og utfordre hverandre. Lærerutdanningen er en krevende profesjonsutdanning. Vi må tilby studentene både fagkunnskap basert på nyeste forskning, fersk kunnskap fra praksisfeltet og veiledet praksisstudie.

Studentene fortjener det beste fra begge parter. Derfor trenger vi flere som Elin inn i undervisningen på campus.

Nyttårsforsett

Godt nytt år alle lærerstudenter!
Har du et nyttårsforsett? Ikke det? Jeg kan hjelpe deg.

Fyrverkeri

Ditt nyttårsforsett kan være:

Møt opp på alle forelesninger, alle studiegrupper og alle seminarer du får tilbud om.

Kanskje du allerede er en av studentene som møter på alle forelesningene? Fortsett med det. Du har skjønt at dette er viktig for din videre karriere. Bra!

Lurer du på hvorfor jeg foreslår dette nyttårsforsettet? Det er ikke tilfeldig at jeg kommer med dette innspillet.

Som programansvarlig i grunnskolelærerutdanningene ved HVL får jeg stadig spørsmål fra studenter om hvilken undervisning som er obligatorisk. Flere studenter spør om hvor mye fravær en kan ha i det og det faget. Andre studenter spør om undervisningen er viktig når den ikke er obligatorisk? Noen studenter reagerer også på at flere av deres medstudenter ikke møter til undervisning og etterspør mer obligatorisk fremmøte. Jeg stiller spørsmål ved hvilken læringskultur vi har når det å møte eller ikke møte til undervisning blir et tema.

All undervisning i lærerutdanningen er rettet mot at studentene skal bli best mulig forberedt til læreryrket. Undervisningsformene er forskjellige og har ulike mål, men all undervisning er viktig. Gjennom forelesninger, studiegrupper og seminarer får studentene kunnskap på ulike måter. Noen studenter vil hevde at de lærer bedre av å lese alt selv, at det er det som gir best resultater til eksamen. Jeg er ikke uenig i at noen, noen svært få, vil kunne gjøre en god eksamen ved å lese pensum selv og ikke delta i læringsfellesskapet.
Men jeg mener like fullt at de har mistet noe viktig på veien mot lærerkarrieren.

Lærerutdanningen er en profesjonsutdanning. Jeg pleier å bruke uttrykket at lærerstudentene skal finne «læreren i seg selv». Med det mener jeg at du som lærerstudent må bruke tid til å reflektere over det du lærer, og være bevisst på at det er du selv som skal tilegne deg nødvendig kompetanse og utvikle deg til å bli lærer. Dette har du best mulighet til gjennom et godt læringsmiljø, hvor du i fellesskap med andre studenter får diskutert og samarbeidet om pedagogiske spørsmål.

Har du valgt å bli lærerstudent, er det å delta i undervisning et steg mot å bli lærer. Du trenger ikke å undre deg over om du vil få nytte av undervisningen eller ikke. Hva du får ut av undervisningen er opp til deg selv. Det er du som skal lære. Husk også at dine medstudenter trenger deg i læringsmiljøet. Dere studenter skal bidra til å gjøre hverandre gode.
Benytt alle tilbud om forelesninger, seminarer og studietilbud og bli best mulig forberedt til lærerkarrieren.

Lykke til med semesteret!

Speeddating i lærerutdanningen ved HVL

I forrige uke hadde vi flere runder med speeddating i lærerutdanningen.

På tirsdag var representanter fra partnerskolene i Bergen samlet på Skranevatnet skole og seksten forskergrupper fikk tre minutter hver til å presentere seg og søke forskningspartnere. Og gjett om de fikk napp. Flere forhold ble etablert der og da, og enda flere kan det komme.

Disse samarbeidsforholdene er vinn-vinn både for lærerutdanningen og grunnskolene. Forskerne får viktig innsikt i skolehverdagen ved grunnskolene i Bergen, og lærerne får støtte og bidrag i sine prosjekter. Dette gir kvalitet. Vi er nå på rett vei – speeddatingen vil gi resultater!

Den andre runden med speeddating var på fredag i forbindelse med bachelordagen. I tradisjonen tro stilte fagseksjonene opp og solgte inn sine fag som bachelorvalg, men i tillegg ble denne seansen i år utvidet med innspill fra flere entusiastiske lærere fra både Gimle skole, Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø og fra Fagavdelingen skole i Bergen kommune. De kom med invitasjoner og innspill til studentene om mulige tema for bacheloroppgaver – gavepakker! Vi har klart å snu litt på utfordringen med at studentene renner ned skolene for å skaffe materiale til bacheloroppgavene. På denne samlingen fikk lærerne fri til studentene om hva skolene ønsker hjelp til.

Speeddatingen forrige uke ble avsluttet med Marthe Underthun fra årets TV-aksjon. Hun inviterte studenter til å bruke, og eventuelt skrive bacheloroppgave om, undervisningsopplegget som er laget i forbindelse med TV-aksjonen.

Hennes siste oppfordring var riktig nok mye mer enn en liten speeddate: Har du to timer ledig søndag 22. oktober?

Ta med en venn og