Skal du studere til høsten? Synes du det er vanskelig å velge studium? Jeg kan gi deg noen gode grunner for hvorfor du bør bli grunnskolelærer.

1. Du blir attraktiv på arbeidsmarkedet

Landet vårt har skrikende behov etter kvalifiserte lærere. Denne våren har vi fått erfare at lærerstudentene våre er mer attraktive enn noensinne.

Ja, så populære er faktisk våre framtidige studenter at kommuner både fra Østlandet og Nord-Norge har besøkt HVL og kommet med gode lønnstilbud fra første arbeidsdag, dersom de velger å dra til deres kommune. Ullensaker kommune tilbyr for eksempel at nyutdannede lærere starter med fire års ansiennitet. Det vil si høyere lønn fra første dag.

2. Du får en sikker jobb

I flere yrker er arbeidsmarkedet ustabilt, men med lærerutdanning er du sikret jobb. Den nye lærernormen, som betyr høyere lærertetthet i grunnskolen, gir økt behov for lærere. Den medfører at det bare i Bergen kommune er behov for 150 nye lærere og i Norge vil det totalt være behov for 2800 nye lærere (BT 19. januar 2018).

Du slipper altså å bekymre deg for om du får jobb etter fem års utdanning. Etterspørselen etter lærere vil bare øke i årene som kommer. Lærermangelen i Norge er nå så stor at du også kan få ettergitt opp til kr 150 000 av studielånet ditt etter endt lærerutdanning.

3. Du får verdens viktigste jobb

Kan du tenkte deg en viktigere jobb enn å være med å forme neste generasjon? Gjennom en karriere som lærer har du mulighet til å gjøre en viktig forskjell for flere hundre barn og unge. Den innsatsen du gjør i klasserommet vil ha stor betydning for elevenes fremtid. Kanskje du blir læreren til en kommende statsminister?

Kort oppsummert: Med vitnemål som grunnskolelærer vil du være attraktiv på arbeidsmarkedet i hele din yrkeskarriere og du vil være med å forme neste generasjon.

Er valget egentlig så vanskelig? Søk grunnskolelærerutdanning ved Høgskulen på Vestlandet!

Godt nytt år alle lærerstudenter!
Har du et nyttårsforsett? Ikke det? Jeg kan hjelpe deg.

Ditt nyttårsforsett kan være:

Møt opp på alle forelesninger, alle studiegrupper og alle seminarer du får tilbud om.

Kanskje du allerede er en av studentene som møter på alle forelesningene? Fortsett med det. Du har skjønt at dette er viktig for din videre karriere. Bra!

Lurer du på hvorfor jeg foreslår dette nyttårsforsettet? Det er ikke tilfeldig at jeg kommer med dette innspillet.

Som programansvarlig i grunnskolelærerutdanningene ved HVL får jeg stadig spørsmål fra studenter om hvilken undervisning som er obligatorisk. Flere studenter spør om hvor mye fravær en kan ha i det og det faget. Andre studenter spør om undervisningen er viktig når den ikke er obligatorisk? Noen studenter reagerer også på at flere av deres medstudenter ikke møter til undervisning og etterspør mer obligatorisk fremmøte. Jeg stiller spørsmål ved hvilken læringskultur vi har når det å møte eller ikke møte til undervisning blir et tema.

All undervisning i lærerutdanningen er rettet mot at studentene skal bli best mulig forberedt til læreryrket. Undervisningsformene er forskjellige og har ulike mål, men all undervisning er viktig. Gjennom forelesninger, studiegrupper og seminarer får studentene kunnskap på ulike måter. Noen studenter vil hevde at de lærer bedre av å lese alt selv, at det er det som gir best resultater til eksamen. Jeg er ikke uenig i at noen, noen svært få, vil kunne gjøre en god eksamen ved å lese pensum selv og ikke delta i læringsfellesskapet.
Men jeg mener like fullt at de har mistet noe viktig på veien mot lærerkarrieren.

Lærerutdanningen er en profesjonsutdanning. Jeg pleier å bruke uttrykket at lærerstudentene skal finne «læreren i seg selv». Med det mener jeg at du som lærerstudent må bruke tid til å reflektere over det du lærer, og være bevisst på at det er du selv som skal tilegne deg nødvendig kompetanse og utvikle deg til å bli lærer. Dette har du best mulighet til gjennom et godt læringsmiljø, hvor du i fellesskap med andre studenter får diskutert og samarbeidet om pedagogiske spørsmål.

Har du valgt å bli lærerstudent, er det å delta i undervisning et steg mot å bli lærer. Du trenger ikke å undre deg over om du vil få nytte av undervisningen eller ikke. Hva du får ut av undervisningen er opp til deg selv. Det er du som skal lære. Husk også at dine medstudenter trenger deg i læringsmiljøet. Dere studenter skal bidra til å gjøre hverandre gode.
Benytt alle tilbud om forelesninger, seminarer og studietilbud og bli best mulig forberedt til lærerkarrieren.

Lykke til med semesteret!

I forrige uke hadde vi flere runder med speeddating i lærerutdanningen.

På tirsdag var representanter fra partnerskolene i Bergen samlet på Skranevatnet skole og seksten forskergrupper fikk tre minutter hver til å presentere seg og søke forskningspartnere. Og gjett om de fikk napp. Flere forhold ble etablert der og da, og enda flere kan det komme.

Disse samarbeidsforholdene er vinn-vinn både for lærerutdanningen og grunnskolene. Forskerne får viktig innsikt i skolehverdagen ved grunnskolene i Bergen, og lærerne får støtte og bidrag i sine prosjekter. Dette gir kvalitet. Vi er nå på rett vei – speeddatingen vil gi resultater!

Den andre runden med speeddating var på fredag i forbindelse med bachelordagen. I tradisjonen tro stilte fagseksjonene opp og solgte inn sine fag som bachelorvalg, men i tillegg ble denne seansen i år utvidet med innspill fra flere entusiastiske lærere fra både Gimle skole, Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø og fra Fagavdelingen skole i Bergen kommune. De kom med invitasjoner og innspill til studentene om mulige tema for bacheloroppgaver – gavepakker! Vi har klart å snu litt på utfordringen med at studentene renner ned skolene for å skaffe materiale til bacheloroppgavene. På denne samlingen fikk lærerne fri til studentene om hva skolene ønsker hjelp til.

Speeddatingen forrige uke ble avsluttet med Marthe Underthun fra årets TV-aksjon. Hun inviterte studenter til å bruke, og eventuelt skrive bacheloroppgave om, undervisningsopplegget som er laget i forbindelse med TV-aksjonen.

Hennes siste oppfordring var riktig nok mye mer enn en liten speeddate: Har du to timer ledig søndag 22. oktober?

Ta med en venn og

Forrige uke hadde jeg gleden av å ønske trettito nye lærere velkommen til kurs for å bli praksislærer ved HVL, Campus Bergen.

Det debatteres i det ganske land om det er riktig at vi starter med femårig lærerutdanning og om det virkelig er dette vi trenger for å forberede studenter til å bli dyktige lærere. Jeg er helt enig med Knut Patrick Hanevik (Khrono 30 aug.), fra HiOA som fremhever at den nye utdanningen er både viktig og positiv for skolen og ikke minst at vi har mye å hente ved at lærerne til de yngste barna er blant de best kvalifiserte. Den nye utdanningen er et stort løft for norsk skole og som jeg har skrevet om tidligere, går vi en spennende tid i møte. Vi utdanner nå forskende lærere med solid fagkompetanse som vil komme elevene til gode, men for å lykkes med dette, vil jeg fremheve betydningen av praksislærerne og praksisstudiet i den nye lærerutdanningen. Praksis er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen. Den skal gi en nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfaga og praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. (Nasjonale retningslinjer)

Praksislærere er sentrale lærerutdannere i dagens lærerutdanning, men ved omleggingen er praksislærernes kompetanse enda viktigere. Ettersom det nå stilles høyere krav til forskningskompetanse for fagansatte i lærerutdanningen, er det færre i lærerutdanningen som har undervisningserfaring fra grunnskolen. Praksislærerne blir derfor enda viktigere i lærerutdanningen de kan formidle en erfaringsbasert kunnskap til studentene som er viktig for deres profesjonsutvikling.  I den nye lærerutdanningen legger vi også opp til profesjonsdager hvor vi blant annet inviterer inn praksislærere til å forelese for studenter. Vi må gi praktikerne større plass som min kollega Erik Bulie på Stord skriver (B.T. 3 sept.), men da må vi også ha flere praksislærere med i vårt lærerutdanningsteam. I Bergen har vi strevd i flere år med å ha nok praksislærere til våre studenter. For å sikre god praksisopplæring til studentene våre er vi prisgitt at vi får nok praksisplasser. Dessverre er det flere skoler som ikke ønsker å være praksisskoler. Jeg håper flere skoler vil åpne øynene for at et samarbeid med oss er en vinn-vinn situasjon både for elever og studenter.

Jeg vet at det finnes flere supre praksislærere der ute som studentene våre har mye å lære av –

vi trenger dere som lærerutdannere!

Resultatene jeg har ventet i spenning på, har endelig kommet. De er bedre enn i fjor, men de er på langt nær så gode som jeg hadde håpet. Det er sommerstudentene jeg snakker om, som har brukt sommeren på mattekurs for å få en 4-er.

Heldigvis er det 149 studenter som bestod prøven etter sommerkurset i matematikk, men det er dessverre 292 kandidater som blir svært skuffet – og jeg skjønner dem så godt. Disse studentene er også motiverte studenter som har prøvd å kvalifisere seg gjennom tilbudet som statsråden omtaler som sikkerhetsventil. Det er dedikerte studenter som velger å bruke fire uker av sommerferien sin på å kvalifisere seg til en utdanning og som nå mislyktes.

På sommerkurset blir to års pensum i matematikk gjennomgått på fire uker. Det er litt av en utfordring vi gir disse studentene. Bør vi være fornøyde med at bare 36,7% av studentene klarte å løfte seg en karakter på fire uker? Disse studentene fortjener stor applaus. De har lagt ned en stor innsats i sommerukene for å kvalifisere seg til lærerstudiet. Men kan vi være fornøyde med at for så mange er sommerinnsatsen bortkastet?

Vi har tilbudt sommerkurs i matematikk i to år etter at firerkravet i lærerutdanningen ble innført. Tanken med kurset er god, flere får mulighet til å kvalifisere seg til lærerutdanning. På disse to somrene har 267 kvalifisert seg gjennom sommerkurset, – og det er bra. Men langt flere har strøket på prøven. Hva sier disse resultatene oss om å drive med forkurs i matematikk? Tilbyr vi et kurs som er for vanskelig å lykkes med?

Jeg tenker at tiden er moden for å tenke nytt. Vi ønsker at kunnskapen innen matematikk skal økes. Karakterkravet om fire i matematikk er kommet for å bli. Sommerkurset er ment som en sikkerhetsventil for at studenter som ikke har fire i matematikk også skal få en mulighet til å kvalifisere seg. Resultatene etter to år viser at det er flere som ikke kommer gjennom nåløyet, enn de som kommer igjennom. Skal vi bruke så mye ressurser på forkurs i matematikk når vi ser hvor vanskelig det er å løfte seg en karakter på fire uker? Eller skal vi prøve å finne andre løsninger som gir flere muligheten til å komme inn på studiet?

Jeg mener vi i utdanningssektoren nå bør diskutere hvordan vi kan tilrettelegge for at flere kan oppfylle mattekravet og lykkes med drømmen om å bli lærer.

Vi er opptatt av å skape vinnere i norsk skole, det må vi også prøve å få til med sommerkurset i matematikk.

«Skolen skal være stedet for de beste pedagogene og de smarteste menneskene, et sted der folk ønsker å få jobb», skriver BT i sin leder 22. juli.

Avisen mener at nasjonens satsing på lærerutdanningen bør fortsette. Takk til BT som løfter frem denne utfordringen, jeg håper politikerne følger godt med.

I den norske grunnskolen har vi i dag svært mange dyktige lærere, og i lærerutdanningen har vi lærevillige, flittige og flinke studenter – men landet vårt har behov for at enda flere unge ser alle mulighetene som læreryrket gir.

Lederen i BT avslutter sitt innlegg med å si at «Hvis yrket er attraktivt og studiene er spennende, vil søkerne komme». Det har de rett i, og da føler jeg at det er min oppgave å si at det er attraktivt, og det er spennende! Bare tenk på dette: Til høsten blir grunnskolelærerutdanningene helt nye over hele landet, og de avanserer til å bli masterutdanninger. Vi som driver lærerutdanning vet at de nye utdanningene er bedre tilpasset lærerrollen i dagens skole.

Omleggingen gjør også studiene mer spennende ved at det nå stilles strengere krav til forskningsbasert undervisning, og praksis skal være en integrert del av studiet. Internasjonalisering blir viktigere, og ikke minst det i seg selv at studiet er blitt et masterstudie. Vi skal utdanne forskende lærere til fremtidens skole, og studentene vil helt fra starten av bli introdusert i å utforske sin egen lærerrolle. Alt dette nye stiller større krav til oss som skal utdanne dere, og jeg hilser disse kravene velkomne. Når kravene skjerpes for oss, får også studentene våre mer kompetanse!

Med en utdanning som er bedre tilpasset dagens og fremtidens skole vil studentene komme bedre rustet ut i lærerhverdagen. De vil, før de ha startet sin egen lærergjerning, selv ha gjennomført forskning rettet mot klasserommet. Undervisningen studentene får på høyskolen er knyttet til det som skjer i klasserommene i grunnskolene, på samme måte som praksisopplæringen er knyttet til undervisningen på høyskolen.

Den nye utdanningen vil gjøre studentene bedre forberedt på lærerrollen i fremtidens skole. Det mye omtalte «praksissjokket» bør etter hvert ha endt sine dager. Det at vi nå legger om utdanningen gjør ikke bare studiene mer spennende, det vil også gjøre yrket mer attraktivt. I det at studentene er bedre forberedt på lærerrollen, vil nyutdannede lærere også oppleve at de mestrer lærerrollen bedre når de kommer ut i yrket. De vil oppleve en arbeidsplass som er utfordrende og givende, slik BTs leder etterspør, fordi de nyutdannede lærerne vil være bedre forberedt på utfordringene som møter dem i dagens og fremtidens skole.

Vi som driver lærerutdanningen vet at det skjer svært mye spennende innen lærerutdanningen nå og i de kommende årene. De som velger lærerutdanning nå gjør et godt valg. Tips en talentfull venn: Det er flere unge der ute som gjennom en god lærerutdanning kan bli de beste lærere for fremtidens skole.

Velkommen til oss – vi har fremdeles noen få ledige studieplasser!

Det er underlig å være på jobb på en høgskole midt på sommeren. Gangene som vanligvis yrer av liv gjennom hele studieåret er nå helt forlatt. Kun i et hjørne av bygget hører vi velkjente lyder fra studenter og lærere i fullt arbeid  – med matematikk-oppgaver.

Dette er sommerens helter! Dette er studenter som er svært motiverte for å begynne på lærerutdanning. De ofrer sommerferie eller sommerjobb for å få en plass ved grunnskolelærerutdanningene. De gjør en god investering denne sommeren. Lykkes de med innsatsen kan de bli grunnskolelærerstudenter, og er sikret en god jobb i fremtiden.

I år som i fjor har HVL avtale med Metis Privatistskole til å undervise på sommerkurset i matematikk. De gjorde en utmerket jobb i fjor, og vi regner med årets studenter blir like godt ivaretatt. Selv om strykprosenten på våre kurs i fjor var høyere enn vi likte, var den blant landets laveste. Og vi har like mange optimistiske studenter her i år som i fjor. Jeg tror mange vil lykkes.

Det menes mye om firerkravet i matematikk, men forkurset gir i alle fall flere kandidater en mulighet til å klare kravet. Jeg tok en prat med lærerne som underviser og noen studenter for å høre om hva de mener om kurset.

Joakim Osland er lærer ved Metis Privatistskole, og forteller at det er flinke studenter han har her i sommer.  Han mener at de som følger undervisningen har all mulighet til å klare eksamen. Han fremhever likevel at det er høye krav – to års pensum gjennomgås på to uker, og så er det to uker med repetisjon. Dette er ikke en alminnelig sommerskole, dette er knallhard jobbing.

Studentene jeg snakket med er godt fornøyde, og skryter av læreren sin. De forteller at de er glade for muligheten de har fått til å ta forkurset, men synes likevel det er kjipt å bruke sommeren på matteoppgaver. Da jeg snakket med dem, var det likevel noe helt annet de var opptatt av, nemlig å få studieplass ved lærerutdanningene. Det skinte gjennom at dette er topp motiverte søkere. De vet hva de vil – de vil bli lærere. Som den ene studenten sa: «Om opptakskravet for oss var å skrive motivasjonsbrev, hadde alle vi fått plass». Motivasjonen er det ingen ting å si på i denne studentgruppen.

På landsbasis i fjor var strykprosenten 75 prosent. 118 av de 485 studentene som gikk opp til eksamen etter sommerkurset bestod. Jeg er spent på hvordan det går i år. Landet vårt trenger flere unge med grunnskolelærerutdanning, og vi på HVL prøver å ivareta studentene på sommerkurset på best mulig måte. Men det er studentene selv som må stå på og gjøre jobben.

Søkerne jeg snakket med i dag var en knippe supre lærerstudentkandidater. Jeg håper jeg møter alle igjen ved studiestart 14. august.

Lykke til!