Innhold

Innledning

Kurset er felles for alle ph.d.-studenter ved ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser . Kurset gir oversikt over generelle vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger, med fordypning i spørsmål som angår både lærerprofesjonsstudier og utdanningsforskning. Gjennom studiet skal studentene drøfte og sammenlikne sentrale vitenskapstradisjoner innenfor en danningskontekst. I arbeidet med etikk skal studentene både identifisere og drøfte generell forskningsetikk og spesifikke etiske problemstillinger som reiser seg i forskningsarbeid på utdanningsfeltet.

Studentene skal studere vitenskapelig praksis gjennom arbeid med akademiske teksttyper, sjangre og vitenskapsretorikk, både generelt og innenfor eget fagområde

Læringsutbytte

Etter gjennomført kurs har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap

studenten

-har dyptgående kunnskap om historiske og aktuelle vitenskapsteoretiske problemstillinger knyttet til ulike danningstradisjoner

-har god forståelse av betydningen av kunnskap om generell forskningsetikk og forsknings- og yrkesetiske problemstillinger med særlig relevans for forskning på ulike didaktiske praksiser

-har inngående innsikt i de ulike tekst- og kunnskapskulturene som er med på å prege vitenskapssamfunn innenfor humaniora og samfunnsvitenskap

ferdigheter

studenten

-kan identifisere og analysere forskningsetiske problemstillinger i studier av danning og didaktiske praksiser

-kan på høyt internasjonalt nivå reflektere over og anvende vitenskapsteoretiske strategier i eget forskningsarbeid i et danningskritisk perspektiv

-kan sammenstille og problematisere forskningsarbeider på feltet og gjennomføre inngående analyser av ulike typer akademisk tekst

generell kompetanse

studenten

-er i stand til å identifisere og reflektere kritisk over nye forskningsetiske utfordringer i eget og andres forskningsarbeid og gjennomføre sin forskning med høy grad av etisk bevissthet

-forstår hvordan vitenskapen genererer betingelser og muligheter for å gjennomføre tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor emnet

-har innsikt i hvordan forsknings- og utviklingsarbeid og dens presentasjon i nasjonale og internasjonale kanaler er betinget gjennom vitenskapsteoretiske, etiske og tekstmessige premisser

-kan delta aktivt i tekstbasert forskningsveiledning og i debatter innenfor fagområdet

Innhold

Kurset består av vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. De tre hovedområdene sees i sammenheng, og arbeidet med generell vitenskapsteori og etikk skal også knyttes til studentenes arbeid med eget forskningsprosjekt. Det legges opp til en breddeorientert tilnærming til vitenskapsteoretiske spørsmål, og 20

kurset gjennomgår vitenskapelige paradigmer, rasjonalitetsformer, begrunnelses- og forklaringsmåter hentet fra samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Det vil bli særlig lagt vekt på hvordan ulike vitenskapstradisjoner og tekstkulturer kan sees i sammenheng med danningsproblematikken. Kurset undersøker også hvor studentene kan få innsikt i relevante profesjonsetiske utfordringer, og hvordan disse kan håndteres. Relevante forskningsetiske retningslinjer og prosedyrer som skal følges, blir gjennomgått og aktualisert.

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen går over ett semester. Det gis organisert undervisning i form av forelesning, seminarer og veiledning. Studentene blir også organisert i mindre grupper der de skal forberede diskusjon og respons på skisse til vitenskapelig artikkel.

Vurdering

Obligatorisk arbeidskrav : Individuell muntlig presentasjon av skisse til vitenskapelig artikkel.

Avsluttende vurdering : Studentene skal skrive en individuell vitenskapelig artikkel med tilknytning til relevante vitenskapsteoretiske problemstillinger fra emnets pensum. Artikkelen kan også ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til studentens avhandlingsarbeid. Artikkelen skal ha et omfang på om lag 20 sider og skal oppfylle nivå tilsvarende karakter B eller bedre. Artikkelen vurderes som bestått/ikke-bestått av intern og ekstern sensor på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Litteratur

Litteratur

NB: Det blir det gitt informasjon om hva som skal leses til de enkelte samlingene

Alvesson, M. & Sköldberg, K. (1994). Tolkning og refleksjon. Vitenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studnetliterautr. (utvalgte deler).

Breivega, K. R., Dahl. T. & Fløttum, K. (2002). Traces of self and others in research articles. A comparative pilot study of English, French and Norwegian research articles in medicine, economics and linguistics”. International Journal of Applied Linguistics. 12(2), 218-239.

Christoffersen, S. A. (red.) (2005). Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Cristophersen, C. (2010). Interesser, nærhet og brudd. Norsk musikkpedagogisk forskning. Årbok, 12, 31 – 42. Oslo: Norges musikkhøgskole.

Dervin, F. (2011). A plea for change in research on intercultural discourses: A ‘liquid’ approach to the study of the acculturation of Chinese students. Journal of Multicultural Discourses, 6(1), 37-52.

Dewey, J. (2005). Demokrati og Uddannelse. København: Klim (s. 9-44).

Ess, C. (2002). Computer-mediated colonization, the renaissance, and educational imperatives for an intercultural global village. Ethics and Information Technology, 4(1), 11-22.

Fangen, K. (1998). Fangens dilemma. Nytt Norsk Tidsskrift, 3, 257 – 269. Oslo: Universitetsforlaget.

Fauske, H. (2008). Profesjonsforskningens faser og stridspørsmål. I  A. Molander og L. I. Terum (red.) Profesjonstudier. Oslo Universitetsforlaget. (23 s).

Flybjerg, B. (2006). Rationaliteti og Magt (Bind I). Det konkretes Videnskap. København: Akademinsk Forlag (s.70-88., s 137-159).

Fossheim, H.  & Ingierd, H. (2015). Etisk skjønn i forskning. Oslo: Universitetsforlaget. https://www.idunn.no/etisk-skjonn-i-forskning (utvalgte deler)

Gogolin, I. (2002). Linguistic and cultural diversity in Europe: A challenge for educational research and practice. European Educational Research Journal, 1(1), 123-138.

Haas, G. (1969). Essayets særmerke og topoi. I O. Grepstad m.fl. (red.): Essayet i Norge. Fjorten riss av ein tradisjon. Oslo. Det Norske Samlaget. (pp.229-239).

Habermas, Jurgen (1984): Relations to the World and Aspects of Rationality in Four Sociological Concepts of Action. In: The Theory of Communicative Action. Vol.1 . Boston: Beacon Press: (pp. 75-101).

Haraway, D.: Situated Knowledges: The Science Question in Feminism and the Privilege of Partial Perspectives, i Feminist Studies,, 1988. vol. 14, no. 3, s. 575–599. (http://www.jstor.org/stable/pdfplus/3178066.pdf?acceptTC=true)

Hastrup, K. (1998). Kulturel forståelse: Mellem sprog og erfaring. Kulturstudier, 1, 47 – 63. Oslo: Norges forskningsråd.

Helskog, G. H. (2014). Moving out of conflict into reconciliation–Bildung through philosophical dialogue in intercultural and interreligious education. Educational Action Research, 22(3), 340-362.

Hollis, Martin (2012) The Philosophy of Social Science. Cambridge Press.  http://ebooks.cambridge.org/chapter.jsf?bid=CBO9780511618154&cid=CBO9780511618154A007

Johansen, A. (red.) 2012: Kunnskapens språk. Skrivearbeid som forskningsmetode. Oslo: Spartacus. (utvalgte tekster).

Johansen, K. E. & Vetlesen, A. J. (2000). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget

Lange, T. & Meaney, T. (2010). If a quarter crashes, so it dies: Children’s meaning making in mathematics lessons. In B. Sriraman, C. Bergsten, S. Goodchild, G. Pálsdóttir, B. Dahl, & L.             Haapasalo (Eds.), The sourcebook on Nordic research in mathematics education (pp. 683-700). Information Age Publishing.

Moland, A. & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier – en introduksjon. . I  A. Molander og L. I. Terum (red.) Profesjonstudier. Oslo Universitetsforlaget.

Nyrnes, Aslaug 2012. “Kunnskapstopologi”. I Johansen, Anders. Kunnskapens språk. Oslo. Scandinavian Academic Press. (pp.31-47).

Popkewitz, T. & Brennan, M. (1998). Foucault’s challenge : discourse, knowledge, and power in education. New York: Teacher’s College Press. (3-35)

Popkewitz, T. (1998). Struggeling for the soul. New York: Teacher’s College Press (1-58)

Scahnning, E. (1997). Vitenskap som skapt viten. Oslo: Spartacus (s.147-226)

Utaker, A. (1996). Etikk og retorikk; oss selv og Antikken. I Å. Arnfinn (red.). Johannesens bok. Om og til Georg Johannesen. Oslo. Cappelen. (s. 364-378). (Utdrag til diskusjon)

Linker:

Atferdssenteret.no. Les beskrivelser av PALS og PALS forskning ulike steder på nettsidene til Atferdssenteret.

Anbefalt lesning:

Breivega, Kjersti Rongen 2003. Vitskaplege argumentasjonsstrategiar. Sakprosa. Skrifter fra prosjektmiljøet Norsk sakprosa. Nr. 8. INL, UiO.

Willett, Cynthia 2014. Interspecies Ethics. New York. Columbia University Press.

Emneansvarlig

Liv Torun Grindheim