PHD903 Forskningsmetodologi og -design – V2016
Innhold
Innledning
Emnet utgjør ph.d.-studiets felles kurs i forskningsdesign og forskningsmetode. Kurset er obligatorisk for alle studenter. Det består av to obligatoriske deler; ett generelt felles kurs (3 stp.) hvor det gis innføring i forskningens metodologiske praksis på generelt nivå – konkretisert gjennom valgte kvantitative og kvalitative forskningsdesign, og ett selvvalgt kurs (2 stp) der studentene velger enten en kvalitativ eller en kvantitativ orientert tilnærming, og der forskningsstrategier relateres til studentenes egne prosjekter. Begge deler skal være bestått for at kurs 3 godkjennes.
Generelt felles kurs (3 stp)
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte
Kunnskap
studenten
– har inngående kunnskap om sammenhenger mellom vitenskapsteori, metodologiske og forskningsetiske refleksjoner, vurderinger og praksiser
– har omfattende forståelse av at forskningsdesign/-begreper er preget av historisk, kulturell, ideologisk og politisk kontekst
– har omfattende kunnskap om hensiktsmessigheten av ulike typer forskningsdesign og -metoder innenfor fagfeltet
Ferdigheter
studenten
– kan vurdere og analysere forskningsdesign og forskningsresultater innenfor fagområdet
– kan kritisk drøfte hvordan forskningsdesign/-begreper er preget av historisk, kulturell, ideologisk og politisk kontekst
– kan vurdere ulike kvantitative/kvalitative metoder for egen forskning
Generell kompetanse
studenten
– kan gjennomføre forskningsmetodisk arbeid med høy grad av etisk bevissthet og faglig integritet
– kan analysere og håndtere komplekse vitenskapelige og forskningsmetodiske spørsmål
– er i stand til å konstruere og vurdere eget forskningsprosjekt innenfor fagområdet og formidle i et internasjonalt forum
Innhold
Innhold og arbeidsmåte skal sees i sammenheng med det obligatoriske kurset K2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. Kurset gir innføring i et bredt spekter av forskningsmetoder og -strategier relevante for studier av danning og didaktiske praksiser. Slike metoder vil være både av kvalitativ og kvantitativ art, fra diskursteoretiske og retoriske tilnærminger, narrativ metode, case-studier, etnografiske metoder og aksjonsforskning til eksperiment, korrelasjonsstudier og survey av ulike slag. Kurset setter metodevalg inn i en forskningshistorisk og forskningskulturell sammenheng, og reflekterer over og knytter forbindelser mellom vitenskapelige teorier som hermeneutikk, positivisme, strukturalisme, fenomenologi og konstruktivisme og konkret forskningspraksis. Det skal gi dynamisk innsikt i hvordan forskningsmetoder stadig utvikles, og hvordan kombinasjon av metoder og metode-triangulering gir grunnlag for kritisk innsikt og metodologisk utvikling.
Organisering og arbeidsmåte
Undervisningen foregår over ett semester, normalt umiddelbart påfølgende det generelle kurs i vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. Det blir gitt forelesninger, organisert seminarer og veiledning. Studenten skal i mindre grupper analysere to forskningsartikler og en ph.d.-avhandling med tanke på å redegjøre for, kommentere og drøfte metode og design. Studentene vil få veiledning i dette arbeidet.
Vurdering
Arbeidskrav: Studentene skal gi en muntlig presentasjon av utkast til essay med relevans til eget ph.d.-prosjekt
Avsluttende vurdering: Det skal leveres ett essay på om lag 10 sider om en avgrenset metodisk problemstilling med relevans til eget ph.d.-prosjekt. Dette vurderes som bestått/ikke bestått, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.
3 a) Fordypning i kvalitative forskningsmetoder (2 studiepoeng)
Innledning
Kurset går nærmere inn på utvalgte kvalitative metoders særpreg, deres teoretiske grunnlag og premisser, og de potensialer for innsikt i sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser som kvalitative forskningsstrategier representerer. Kurset er eksemplifiserende og gir erfaringer i hvordan ulike analytiske tilnærminger skaper ulik innsikt. Kurset gir støtte til de studenter som ønsker å arbeide kvalitativt i sin avhandling.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
kunnskap
studenten
– har inngående kunnskap om sentrale bidrag og begreper innenfor kvalitative forskningsmetoder
– har solid kjennskap til kvalitative forskningsprosjekter som er relevante for fagfeltet
– har solid kunnskap om et spekter av kvalitative dokumentasjons- og formidlingsstrategier
Ferdigheter
studenten
– kan foreta metodiske valg utfra et spekter av kvalitative metoder
– kan gjennomføre og lede dataproduksjon og ¿ analyser med anvendelse av kvalitative forskningsredskap på høyt faglig nivå
– kan orientere seg i og vurdere metodiske aspekter i internasjonale forskningspublikasjoner
Generell kompetanse
studenten
– kan drøfte og formidle kvaliteter ved eget og andres forskningsmetodiske opplegg
– kan vurdere kvalitative forskningsstrategier i forhold til eget feltarbeid og egen dataproduksjon
– kan kritisk bedømme kvalitative forskningsmetodiske problemstillinger og publikasjoner og deres etiske implikasjoner
Innhold
Kursets gir grundigere orientering om utvalgte kvalitative metoder presentert i generelt felleskurs (3 stp), og legger særlig vekt på drøfting av metodevalg i relevante
forskningsarbeid innenfor utdanningsforskning. Kurset vektlegger metodologiske sammenhenger som kan beskrives gjennom hvordan forskingens grunnleggende hensikt bygger opp under forskningsfokus, teoretisk overbygging, metodevalg, dokumentasjonsformer, etiske drøftinger, analysetilgang og framskriving av resultat. Kurset utdyper hvordan forskningsmetode er innpasset i forskningens metodologi.
Organisering og arbeidsmåter
I tillegg til forelesninger vil kurset bestå av forskningsverksteder med praktiske oppgaver knyttet til datainnsamling og analyser (forskningsetyder). Studentene presenterer skisser til egne tekster underveis i kurset; praktiske øvelser med intervju, observasjon, dokumentanalyser og formidling.
Vurdering
Vurdering baserer seg på to bidrag, ett essay og en muntlig presentasjon. Studenten leverer et essay som beskriver og diskuterer metodisk fremgangsmåte og argumenterer for valgene ut fra vitenskapsteori og litteratur om kvalitativ metode.
Kandidatene kan, om ønskelig, skrive et essay som er tenkt å danne grunnlaget for metodekapittel i egen avhandling. Essayet vurderes som bestått/ikke-bestått. Den muntlige presentasjonen bygger på analyse av en vitenskapelig artikkel basert på kvalitativ metode. Den vurderes også som bestått/ikke bestått. Begge deler av kurset må være bestått for at kurset vurderes som bestått. Kurset har intern sensur.
3b) Fordypning i kvantitative forskningsmetoder (2 studiepoeng)
Innledning
Kurset går nærmere inn på kvantitative metoders særpreg, deres vitenskapsteoretiske grunnlag og premisser, og de potensialer for innsikt i sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser som kvantitative forskningsstrategier representerer. Kurset skal gi særlig støtte til de studenter som ønsker å arbeide kvantitativt i sin avhandling.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
Kunnskap
studenten
– har inngående kunnskap om sentrale bidrag og begreper innenfor kvantitative forskningsmetoder
– har solid kjennskap til kvantitative forskningsprosjekter som er relevante for fagfeltet
– har solid kunnskap om et spekter av kvantitative dokumentasjons- og formidlingsstrategier
Ferdigheter
studenten
– kan foreta metodiske valg utfra et spekter av kvantitative metoder
– kan lede dataproduksjon og gjennomføre analyser med anvendelse av kvantitative forskningsredskap på høyt faglig nivå
– kan orientere seg i og vurdere metodiske aspekter i internasjonale forskningspublikasjoner
Generell kompetanse
studenten
– kan identifisere og kritisk vurdere etiske problemstillinger knyttet til kvantitative forskningsmetoder
– kan drøfte og formidle kvaliteter ved eget og andres forskningsmetodiske opplegg
– kan vurdere kvantitative forskningsstrategier i forhold til eget feltarbeid og dataproduksjon
– kan bedømme kvantitative forskningsmetodiske problemstillinger og publikasjoner
Innhold
Kurset gir grundigere orientering om utvalgte kvantitative metoder presentert i generelt felleskurs (3 stp), og drøfter hvilke bidrag kvantitative tilnærminger vil kunne ha i studier av danning og didaktiske praksiser. Studenten skal bli i stand til å planlegge og gjennomføre større empiriske undersøkelser. Kurset vil fokusere på anvendelse av statistiske analyseteknikker, og gi en oversikt over tilgjengelige registre og datakilder innenfor utdanningsfeltet, og hvordan disse kan anvendes.
Metodedrøftingen blir knyttet til eksempler på relevante forskningsarbeid. Innholdet i kurset vil i noen grad bli designet til de av studentene som i sin avhandling vil anvende kvantitative design.
Organisering og arbeidsmåter
I tillegg til forelesninger vil kurset bestå av forskningsverksteder med praktiske oppgaver knyttet til analyse av forskningseksempler, øvelser i statistikk, i tilrettelegging for analyse og bruk av statistisk programvare. Studentene presenterer skisser til egne essay underveis i kurset.
Vurdering
Vurdering baserer seg på to bidrag, ett essay og en muntlig presentasjon. Studenten leverer et essay som beskriver og diskuterer metodisk fremgangsmåte og argumenterer for valgene ut fra vitenskapsteori og litteratur om kvantitativ metode.
Kandidatene kan, om ønskelig, skrive et essay som er tenkt å danne grunnlaget for metodekapittel i egen avhandling. Essayet vurderes som bestått/ikke-bestått. Den muntlige presentasjonen bygger på analyse av en vitenskapelig artikkel basert på kvantitativ metode. Den vurderes også som bestått/ikke bestått. Begge deler av kurset må være bestått for at kurset vurderes som bestått. Kurset har intern sensur.
Emneansvarlig
Marianne Presthus