Innhold

I kurset drøftes først begrepet utdanningsinstitusjon. Deretter problematiseres, med lærerutdanning som eksempel, hvordan man kan forstå danning; danningsarenaer, danningsprosesser og -mekanismer. I dette ligger ikke bare hvordan subjekter dannes innenfor institusjonspraksiser, men også hvordan

danningsarenaer (også uformelle) i seg selv og de anordninger, fag og praksiser som konstituerer disse, utformes. I utforskning av dette blir forholdet mellom makt og kunnskap sentralt, bl.a. hvordan maktrelasjoner former normalitet hva angår didaktisk praksis. Dette forholdet drøftes bl.a. med tanke på hvordan det er innskrevet i ulike aspekter ved lærerutdanning og ved forskning på og i lærerutdanning – og også derved hvordan det er med på å utgjøre vilkår for den danning som kan finne sted. Til slutt gis, med referanse til eksisterende og pågående internasjonal forskning, eksempler på ulike strategier for å forstå utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om utdanningsinstitusjoners prinsipielle trekk og utviklingslinjer ved forskning på disse som danningsarenaer
• har forståelse av hvordan en kan foreta valg av ulike metoder i forskning på utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer
• har innsikt i hvordan en kan bidra til endring av forståelser av hvordan utdanningsinstitusjoner fungerer som danningsarenaer

Ferdigheter

Studenten

• er i stand til å identifisere og begrepsliggjøre institusjonsvirksomhet som arena for didaktisk praksis og danning
• kan utforme problemstillinger og gjennomføre forskning på utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer
• kan håndtere ulike redskap for dokumentasjon og formidling av (utdannings)institusjonsvirksomhet som danningspraksis og forskning på denne

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere aktuelle (inkludert etiske) problemstillinger knyttet til institusjonsvirksomhet, dens fremvekst, virksomhetsform og effekt
• kan delta i vitenskapelige debatter angående virksomhet i utdanningsinstitusjoner og vilkår for endring av disse, nasjonalt og internasjonalt
• kan formidle forskning på institusjonsvirksomhet som danningspraksis gjennom ulike formidlingsformer, i anerkjente og egnede nasjonale og internasjonale fora

Arbeidsformer

Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Kurset kan også holdes over en kortere, men intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer, observasjon og institusjonsanalyser og veiledning. Det er forventet at studenten deltar aktivt i alle deler av undervisningen.

Selvstendig litteraturstudium, feltstudier, observasjon med essay/utkast til artikkel og muntlig eller audio-visuell formidling

Obligatoriske arbeidskrav

Individuell muntlig presentasjon av utkast til essay eller artikkel (ved valg av eksamensform 1) eller presentasjon av utkast til film (ved valg av eksamensform 2).

Vurdering

Studenten kan velge ett av følgende to alternativer:

1. Individuelt essay eller artikkel på om lag 20 sider. Teksten knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Den må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering, evt. essay skal oppfylle nivå tilsvarende karakter B eller bedre. Vurderingen av essayet/artikkelen foretas av intern og ekstern sensor på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.
2. Med utgangspunkt i empiriske nærstudier av institusjonspraksis lager studentene i grupper (2-3 studenter) en forskningsfilm på 3-4 min. Med filmen leveres en tekst på om lag 5 sider som redegjør for filmens målgruppe og som drøfter dens potensiale til å dokumentere definerte og avgrensede aspekter ved institusjonsvirksomhet som danningspraksis. Det vil, av Mediesenteret, bli gitt i filmteknisk assistanse (tilsvarende 3 arbeidsdager) til produksjon av filmen. Eventuelle produksjonsutgifter dekkes av høgskolen. Vurderingen gjøres av intern og ekstern sensor på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.

Emneansvarlig

Thorolf Krüger og Solvejg Jobst