Lægreid skule – Fremtidens digitale skole er NÅ!

Jon Hoem, Lise Tønjum, Hedvig Rørvik og Andrea Eikset kjørte fra Bergen til Eidfjord for å besøke flotte Lægreid skole! Her møtte vi engasjerte de ansatte  Anne, Hilde Anette,  Helene, Hilde, Liv og Per Inge, som viser god motivasjon og engasjement for å arbeide med digitalisering. Skolen har investert i mye godt utstyr:  leasingavtale på PC-er som er 1-1 på elevene, de har SMART-board i alle rom, noen roboter, sphero, programmerbare biler og klassesett med microbits.

Framtidens digitale skole er NÅ

Vi hadde flere interessante diskusjonspunkt i vårt første møte, og noe av det vi fikk med oss var at Lægreid skole er en skole som er digitalisert! De har programmering som valgfag, kodetimen har de hatt i flere år og de arbeider framtidsrettet med visjoner, holdninger og handlinger. De har masse utstyr og et personale som bevisst arbeider med (og uten) digitale redskaper.

Hva betyr det å være digitalisert?

Digitalisering handler ikke bare om framtida, det handler om her-og-nå. Vi bruker digitale redskaper og tar stilling til om, når og hvis vi skal bruke dem hver dag på skolen. Tilgangen til teknologi er der, og det er opp til læreren å ta stilling til om den skal brukes. Digitalisering handler om et holdningsarbeid, slik Lægreid skole har vært bevisst på. De har sett på medvirkning i personalet, og hatt mange diskusjoner for eksempel om hvilke produkter man skal bruke og hvorfor/hvorfor ikke.  Dette er et verdifullt arbeid, som vi ønsker å bygge videre på. Et lærende nettverk i organisasjonen er en nøkkel til god bruk av digitale redskaper i skolehverdagen. Arbeid med holdninger og verdier vil være et fokuspunkt i samarbeidet mellom oss og partnerskolene.

I vår samtale fant vi ut at digitalisering kan handle om en strukturert måte å arbeide på. Ledere må legge til rette for at ansatte og elever kan få tid, rom og ressurser til å utfolde seg, utforske og lære med og gjennom digitale redskaper. Hvordan tenker man overordnet og store tverrfaglige tema som bærekraft, medvirkning og demokrati, samtidig som man skal ha dybdelæring, grunnleggende ferdigheter og kunnskaper som gjør at man består Nasjonale Prøver eller eksamen på 10. trinn? Her er det ingen ferdig fasit, dette er selve kjernen i utviklingssamarbeidet som DeKomp-ordningen og partnerskapet mellom skoler og UH-sektoren, altså i hele utdanningsløpet! Varierte arbeidsformer, kunnskapsdeling og samarbeid på tvers var flere av begrepene som kom opp i samtalen vår. Her kan det å ta tak i digitalisering være en måte å oppnå flere ting samtidig: ny forståelse for fagfornyelsen, flere samarbeidsarenaer i og utenfor skolen og en kvalitetsendring av undervisning. Digitalisering setter nye krav til lærerrollen, men det er viktig at lærere ikke undervurderer sitt arbeid selv om de ikke har tatt i bruk digitale redskaper. Faglig og didaktisk kompetanse er uansett grunnmuren når man arbeider digitalt. Digitalisering er kunnskapen om når man skal – og kanskje ikke skal bruke disse redskapene, og læringspotensialet som ligger i dem.

Digitalt rom – «læringslab» – eller noe annet?

På Lægreid skule er det et stort rom som skal utformes til læring- og undervisning. Her er det mulig å se på hvordan dette kan utnyttes med våre digitaliseringsbriller på, dersom Lægreid skule ønsker det.

Ordning… Ikke prosjekt

Å arbeide med desentralisert kompetanseutviklingsordning betyr at vi i vårt partnerskapssamarbeid arbeider som en ordning. Dette er noe langsiktig og tenkt som en permanent endring i måten  UH og skolene samarbeider på. Det er ikke et prosjekt og ikke en satsing. Om man ser på hva ordet orden betyr, handler det om å systematisere og skape en bestemt rekkefølge på noe. Og akkurat dette kan Lægreid skole og HVL samarbeide om!

Hvordan kan vi organisere vårt samarbeid, skolenes utvikling og måten vi arbeider med digitalisering på, på en slik måte at vi skaper et utdanningsløp med høy kvalitet på alle nivå. Det er vanskelig å «systematisere kvalitet». Det handler om å finne et system og samarbeidsmåter som tar hensyn til flere nivå simultant. Hva er skolens nivå, ambisjoner og tidligere erfaringer? Hva ønsker vi å arbeide med, hvilke redskaper har vi og hvilke kvaliteter kan vi bygge videre på? Dette er spennende prosjekter, og vi gleder oss til å fortsette dialogen med Lægreid skole!

 

 

Oppstart på samarbeidet med Landro skule på Sotra

Landro skule ønskjer om å arbeide med lesing i denne satsinga, og då særleg leseforståing og motivasjon for skjønnlitterær lesing. Sigrun Lindås Norhagen og eg reiste ut for å treffe dei to dyktige lærarane og rektor. Det var eit kjekt møte med fokus på digitale verktøy og kunnskapsdeling i personalet. Vi merka fort at dei to lærarane har høg digital kompetanse, og at vi derfor skal bruke litt tid på å bli kjent med dei og klassane deira før vi legg detaljane på plass. Skulen er heilt nyoppussa, men nybygg og nye leikeapparat i skulegården.

Veka etter dette møtet reiste eg ut for å observere i begge klassane, ein på 3. og ein på 5. trinn. Elevane her har kvar sin Chromebook. Det var lett å merke at dei var vane med å bruke maskinen til skulearbeidet, og det var gode innarbeidde rutinar for klasseleiing i det digitale klasserommet. 5. klassen hadde leseleksa digitalt, og eg kunne sjå med eigne auge at dette var uproblematisk for nokre, medan andre kunne bli litt distrahert av eigen skjerm når det var fokus på SmartBoarden framme i klasserommet. Læraren hadde gode knep for å kontrollere at alle gjorde det dei var bedne om. Eg lærte at det ikkje er så praktisk å be elevane legge ned skjermen, for om det tar for lang tid før dei tar han opp, må dei logge på ein gong til. Slike ting er det viktig at vi tar med i planlegginga når vi skal innarbeide gode rutinar for digitalt skulearbeid på heile skulen. Klassen hadde fått eit 14-dagars prøveabonnement på Lesemeister. Eg fikk observere korleis dei kom i gang med dette, og no skal det blir spanande å sjå om denne appen kan bidra til motivasjon for lesing.

Første trinn starta timen med å sjå på bilete frå ein tekst i den digitale norskboka deira på Smartboarden og arbeide med førforståing i klassesamtale. Deretter las dei teksten kvar for seg og øvde på å markere vanskelege ord i teksten på brettboka til Salto. Her var dei gode til å ta «superblikk» og nytte lesestrategiar. Læraren hadde ein imponerande rask teknikk for å skifte frå liten til stor tekst på Smartboarden, noko vi drøfta etter at timen var slutt. Det er slik at elevane har abonnement på digital bok, men sjølvsagt ikkje på smart tavle. Det dumme med dette er at dei ikkje kan få teksten like stor som den kan bli på tavla, og utsnittet er litt annleis.

Eg er sikker på at vi kjem til å fortsetje å diskutere kva som er best av lesing i digitalbok og i papirbok og sjå på korleis vi kan nytte dei ulike nettressursane og læremidla best mogleg når det gjeld lesing. Vi skal også arbeide med den nye læreplanen og korleis vi kan skape aktiv læring og dybdelæring med lesing i fokus. Om lag ein tysdagsettermiddag i månaden har dei to lærarane opplæring i ulike sider ved  det digitale klasserommet for resten av kollegiet ved skulen. På nettsida gruppa på HVL har laga i samband med satsinga, www.hvlkompetanse.no , vil vi leggje inn nyttige tema som kan passe inn i utviklingsarbeidet ved Landro skule, til dømes om klasseleiing i det digitale klasserommet, digital didaktisk design og om motivasjon for lesing. Vi er heldige som får lov til å kome inn i klasserommet og observere dyktige lærarar. Desse erfaringane vil vi ta med oss tilbake til kollegiet ved HVL.

Ellen Birgitte Johnsrud

Telavåg og Glesnes med spanande utviklingsplanar

I Sund kommune vert det i disse dagar bygd ny skule i Spildepollen, og lærarar og elevar frå Telavåg og Glesnes skular skal flytte inn der om eit års tid. Eg har vore på Telavåg skule for å treffe engasjerte lærarar og rektorar som skal arbeide saman med HVL i denne satsinga. «Vi kan kanskje starte med å la elevane på same trinn bli kjent ved å bruke Chromebookane og skrive saman», foreslår nokre av lærarane. Frå før av har vi snakka om å prioritere skriving, og eg skjønar raskt at lærarane har solid fagleg kompetanse.  Fleire av dei har mellom anna arbeidd mykje med Språkløyper.

Vi tar utgongspunkt i skrivetrekanten, og finn ut at lærarane ønsker seg betre kompetanse på fagskriving. Innhaldet kan ha med lokalområdet å gjere, og tilpassast læreplanmål elevane i trinna som skal vere med skal arbeide med. Formålet kan vere å lage ei nettavis for den nye skulen, før skulen er opna. Plutseleg boblar det over av idéar i rommet. Vi har kome fram til planen om eit konkret, felles produkt ein kan ha som sentrum i arbeidet med skriving, og der bruk av digitale verktøy, undervegsvurdering, gode skriveoppgåver, nettvett og opphavsrett er med som naturlege ingrediensar: Ei nettavis. Kva namnet på denne skal vere? –Det lagar skulane ein lokal konkurranse om.

Jon Smidt: www.skrivesenteret.no 

Eg fortel litt om arbeidet med NORM-prosjektet, og korleis vi kan arbeide med kvalitet i elevtekstane. Vi kjem ikkje så langt at vi landar korleis ein skal starte arbeidet med nettavisa heilt konkret på kvart av trinna som er med, men lærarane avtalar å møtest igjen snart for å legge heilt konkrete planar for produktet. I mellomtida vil eg starte på ei liste med faglege tema vi treng å ha som grunnlag, slik at vi bygger alle delar av arbeidet på nyare forsking og læreplanen. Fagfornyinga vil vi sjølvsagt ha med oss når vi planlegg skriveoppgåvene, dessutan bør vel elevane også få vere med å bestemme korleis avisa skal vere?

På nettida vår, www.hvlkompetanse.no, vil vi legge ut tekstar og undervisningsfilmar om relevante emne. For samarbeidet med Telavåg og Glesnes tenkjer eg det blir viktig å ha med noko om å vere skrivelærar, gode skriveoppgåver, samskriving, undervegsvurdering og sluttvurdering, ulike teksttypar i faga, skriverammer og bruk av digitale verktøy. Kollega Jon Hoem har allereie lagt ut noko om opphavsrett som er særs relevant når vi skal publisere på nett. Eg har ikkje erfaring med å systematisere arbeidet med samskrivne elevtekstar i G-suit, så her er det eg som får lære noko nytt eg kan ta med meg til fagmiljøet mitt. Når det gjeld dette, må vi sjå om vi kan finne andre skular vi kan lære av.

Her kan du sjå bilete av den nye skulen som er under bygging:

http://telavaag.skule.no/index.php?artID=4364&navB=151

Ellen Birgitte Johnsrud

Digitalisering i skolen

Sammen om ordningen

Gjennom de innledende samtalene vi har mellom høgskolen og skolene, finner vi mange aktuelle og viktige saker å diskutere. Hva interesserer vi oss for? Har vi noen felles områder vi vil utforske eller bearbeide på tvers av skolene? Hvem ønsker å delta i prosjektet?

Det er mye som skal avklares. For oss ved HVL har det vært svært nyttig å få møte våre partnere ansikt til ansikt. Takhøyden blir større, man tør komme med det man ønsker å snakke om og det gjør det enklere å ta kontakt via epost eller Skype i etterkant. Det er noe å notere seg når vi ønsker at våre elever og studenter (og mange flere parter) skal samarbeide med oss og hverandre via digitale verktøy.

Digital læringsledelse?

For skoler er digital læringsledelse noe som diskuteres ofte i personalgruppen. Hvor begynner man? Et læringsmiljø er komplekst, og de digitale elementene er bare en del av det. Noen av hovedspørsmålene vi har bearbeidet er

1: Hvilke digitale redskaper skal vi bruke på skolen? Er det for eksempel snakk om Chromebooks, Ipads eller Surfacer? Elever trenger gjerne en variert erfaring gjennom opplæringen, så forståelsen deres ikke blir drillet i ett enkelt system. Dette forutsetter med andre ord at lærere også har en variert kunnskap innen ulike digitale redskaper (både hardware og software).

2: Det fysiske miljøet – hvordan ordner vi det? Når man arbeider med digitale redskaper ofte, er det viktig at skolen legger til rette for at man kan gjøre dette på en enkel måte. Internett må være tilgjengelig, It-hjelpen må sørge for at man kan logge seg på, stikkontakter må være tilgjengelige og man må kunne sitte/ligge/stå på en slik måte at man ikke feilbelaster kroppen over tid. Og ikke minst: man må sørge for at det digitale arbeidet ikke hindrer fysisk aktivitet og lek i skolen!

3: Hvilket LMS (Learning Management System/Læringsplattform) bruker skolen? Mange går for Canvas eller Google Scholar. Er dette noe skolen vil bruke ofte, og skal det samarbeides via andre software integrert i plattformen som Office 365? Dette er mange veier til å arbeide på samme måte. For plattformene er samhandling, god integrering og god brukeropplevelse viktig. Skolene må finne ut hva som passer best for lærere og elevene, og bruke plattformene sine på en konsekvent måte.

4: Hvordan kan vi integrere det gode arbeidet vi allerede gjør? I partnerskapet i ordningen, forutsetter vi at alle skoler gjør godt kvalitetsarbeid. Ingen tviler på det! Det er heller ikke i alle tilfeller at man skal bruke digitale redskaper eller digitalisere læringsprosesser/metoder/tilnærminger i fag. Når man innleder digitaliseringsarbeidet må man finne ut når dette er hensiktsmessig. Kan vi dele ukeplana via en lenke, så alle elever får den siste oppdaterte versjonen bestandig? Skal man ha egne planer der elever kan kommentere og vise hvordan de har arbeidet igjennom uka?

5: Digitaliseringen krever et holdningsarbeid! Vi har hatt flere diskusjoner om holdningsarbeid. Hvordan kan vi få elever til å bruke digitalisering og føle at dette er hensiktmessig og positivt? Hvordan kan vi få foreldre og ansatte med på laget, og utvikle en generelt positiv holdning til det digitale arbeidet skolen gjør? Det er ingen tvil om at holdninger har mye å si for det vi gjør, og hvordan vi går inn i og engasjerer oss i et arbeid.

Når vi arbeider med holdninger er det lurt å kartlegge hva de begynnende forutsetningene er. Er de ansatte positivt innstilt? Er foreldrene villige til å sende med telefonen med elevene? Er elevene villige til å ta med PCen hjem og lade den over natta, og være forberedt til hver skoledag? Når vi har snakket om disse forventningene vi har til virksomheten, kan vi forhindre misforståelser eller negative mønster, og sette i gang arbeid for å eventuelt endre holdninger gjennom å gjøre konkrete handlinger. Vi ønsker at alle skal ha et eierskap til arbeidet i ordningen, og gå inn i det med en positiv motivasjon. Hvis man er i tvil eller føler seg usikker bør man få tilbud om hjelp, og hvis man er veldig frampå og vil prøve noe nytt så bør det tilrettelegges for det! Små endringer i det vi gjør nå, kan føre til store forskjeller i praksis på sikt fordi vi lærer av det.

Vi gleder oss til å utforske disse områdene videre, og håper mange vil bidra til å dokumentere og spre kunnskapen vi tilegner oss videre i prosessen!

 

 

Viktig utlysning for skole- og barnehageeiere

Søknader fra barnehageeiere og skoleeiere om forskningsmidler

Vi oppfordrer alle eiere til å gå inn på FINNUTs nettsider og lese om dette: Søknad om forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage og grunnskole via Forskningsrådet: https://www.forskningsradet.no/prognett-finnut/Nyheter/Midler_til_forskning_pa_effekter_av_tiltak_for_okt_kvalitet_i_barnehage_og_skole/1254034504131/p1253990820613 

Vi vil gjerne hjelpe dere med søknader, så ta gjerne kontakt med HVL! Det forutsettes at prosjektene som skal finansieres viser et samarbeid og partnerskap mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. Dette er en del av innovasjonsordningen, altså del 3 av modellen for kompetanseutvikling i skolen og barnehagen. Forskningsrådet skal bidra til å sette krav til evaluering og kvalitet, mens forskningsmiljøene i UH-sektoren og skolene i samarbeid skal utvikle og drive tiltak for kompetanseutvikling som det skal forskes på.

Viktig frist: 26 september 2018

Forskningsrådet lyser ut midler til forskning på effekter av tiltak i barnehage og skole med frist i februar 2019. For å kunne søke må man ha sendt inn en obligatorisk skisse innen fristen 26. september 2018. I første omgang lyses det ut inntil 35 mill. kroner i 2019.

Du finner malen for skissen på denne nettsiden, i dokumentene som ligger til høyre til høyre.

Vi anbefaler dere i tillegg å se på disse nettstedene:

Hvordan skrive søknad: https://www.forskningsradet.no/no/Skrive_soknad/1174467583728

Flere utlysninger: https://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/FINNUT/1253990054239 

Bilderesultat for apply in time

Kontakt din samarbeidsparter i UH-sektoren når du skal søke

Du finner opptak av informasjonsmøtet som foregikk 20 juni her

Skissen som sendes inn av barnehage- eller skoleeier skal skrives i samarbeid med forskningsmiljøet dere er tilknyttet. Dere må bruke malen for skissen for å kunne søke på hovedutlysningen.

Høye krav til prosjektene og forskningsdesignet

  • Prosjektene skal måle effekten av tiltak. Virker de eller ikke?
  • Prosjektene skal gi kunnskap om hva som forklarer hvorfor tiltaktene har effekt (eller ikke), og gi innsikt i hvordan tiltakene ble lokalt forankret og implementert.
  • Metoden skal fortrinnsvis være randomiserte, kontrollerte studier (RCT) eller kvasieksperimentelle design.

Metoden skal fokusere på analyse av prosess og implementering. Dette betyr at tiltakene skal være godt forankret i praksisfeltet, og at det er høye krav til forskningsdesignet. Det anbefales å bruke en piloteringsfase.

Eksingedalen: et viktig sentrum for skoleutvikling

Skolebesøk for å legge en plan

5 juni i strålende sol tok jeg toget til Evanger. Her ble jeg hentet av Ann Kristin Bolstad som kjørte hele den svingete veien opp til Eksingedalen skule. Vi ble møtt av en fantastisk sommerstemning med grønne fjellsider, sauebreking og en smilende rektor; Liv Anne Bergo.

Bilde 1: utsikten fra gårdsplassen ved skolen

Bilde 2: Eksingedalen skule

Formålet var å fortsette dialogen mellom Høgskulen på Vestlandet og Digitaliseringsgruppa vår, og Eksingedalen skule med Liv Anne i spissen som leder. Jeg fikk hilse på personalet, og fikk en ny innsikt i arbeidet som allerede foregår ved skolen. Og imponerende er det!

En skole som viser vei

Skolen har virkelig fått til et forskningsfokus, gjennom sitt engasjement i Nysgjerrigper. De har flere ganger kommet på pallen, senest i fjor med sitt prosjekt om «Kva lam vekst mest – og kvifor gjer det det?«. Liv Anne fortalte at noe av hemmeligheten var at de i 2018 hadde et nøye fokus på å skrive rapporten fra prosjektet på en god måte. Dette var et produkt elevene ved skolen var særlig stolte av – med god grunn!

Et slikt lokalbasert prosjektarbeid er på mange måter nøkkelen til å arbeide med bærekraftig utvikling for elever i skolen. Og dette er ett av de tre tverrfaglige temaene som nå skal inn i fagfornyelsen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. På mange måter har dermed Eksingedalen skule «knekt koden» som er så vanskelig for mange. Skal man våge å bruke tid på slike prosjekter? Ja. Men det er viktig at det ledes av en lærer som har kompetanse til å fokusere på både prosess og produkt, og elevers læring og medvirkning (og nysgjerrighet) underveis. Jeg håper mange ser til Eksingedalen skule som et godt eksempel!

Bruk av digitale verktøy ved Eksingedalen skule

Som mange andre skoler er også Eksingedalen skule i startfasen med å implementere bruk av digitale verktøy på en aktiv måte i undervisning, med 1-1 dekning i klasserommet. Da jeg besøkte skolen fikk jeg inntrykk av at mye av det som allerede skjer er meget godt faglig begrunnet, og har på mange måter ting på plass. De hadde vektlegging på å ikke bruke så mye læreverk, men å finne fagstoff for eksempel via internett. I tillegg var overgripende, tverrfaglige tema et fokus i skolens hverdag. Vi la derfor vekt på at de digitale redskapene og det nye LMS-et Canvas fra høsten kunne

a) Hjelpe de ansatte med å strukturere hverdagen på en enklere måte (inkludert fokus på klasseledelse i digitalt klasserom)

b) Utvide repertoaret til elever ved å bruke digitale redskaper i større grad i prosjektene

c) Bruke digitale redskaper til å arbeide med modellering i matematikk, basert på lokalt tilknyttede prosjekter

Dette blir et spennende utviklingsprosjekt fra høsten 2018!

«Ubrukelige roboter» på Knappskog skule

Skolebesøk i kodetime

Fredag 25 mai besøkte Jon Hoem (K&H) og Andrea Eikset (Matematikk) Knappskog skule i Fjell kommune. Vi fikk komme inn i klasserommet til Øyvind Opheim Rise, som har hatt et prosjekt om «ubrukelige roboter» og koding med sine elever. Du kan se en kort video om med eksempler på noen av robotene her:

Hvorfor bør man bruke tid på «ubrukelige roboter»?

For å kunne lage en ubrukelig robot må man ha en plan for å lage roboten. Hva skal den gjøre? Hvilke funksjoner skal den ha? Hvilke redskap, verktøy og estetiske virkemidler vil vi ta i bruk? Alt dette må man tenke på! Kodingen kommer helt til sist! Det er en viktig egenskap i matematisk forståelse, å kunne arbeide med problemløsning og argumentere for det man holder på med. Vi opplevde at elevene i klasserommet hadde en lystpreget tilnærming til det å arbeide med robotene. Elevene la stor vekt på utseendet til robotene, samtidig som de hadde brukt tid på å tenke på hva roboten skulle gjøre. Det var mye rom for fantasi og kreativitet!

Bilde 1: Rosa robot uten katapult-arm

Denne roboten hadde en elevgruppe brukt lang tid på å planlegge. Den skulle få en katapultarm, som ble montert på mens vi var der. Det viste seg at armen var litt tung og at roboten fikk problemer med å kaste ting fra katapultarmen.

Bilde 2: Rosa robot med katapultarm

 

Bilde 3: Eksempel på koding

Programmet som brukes til å kode er scratch. Her fikk elevene en grunnkode (oppgitt i OneNote til hver enkelt elev), og de kunne deretter endre denne grunnkoden. Servoen/»armen» til roboten kan stilles inn så den går rundt 360 grader, eller bare halvveis. Den kan også snu retning. Dette ble ganske komplisert for noen av elevgruppene, og de måtte prøve og feile en del for å få det til å fungere.

Bilde 4: Å overføre koden til micro-biten

Det var ikke så enkelt å gjøre alt riktig, man må følge oppskriften nøye. Det er mange trinn. I tillegg må man huske på å ha koblet på batterier og alt annet på riktig måte.

 

Bilde 5: Katteroboten som opprinnelig var en bil

Denne roboten fikk en utvikling i sitt design. Først skulle den være en bil, men deretter ble den en katt som skulle svinge på halen. Kreativiteten påvirker designet og omvendt!

Bilde 6: Roboten med det vakre håret

Bilde 7: Reelle matematiske målingsproblemer

Flere grupper møtte på dette problemet: armene de hadde laget på roboten er for lang. Denne gruppa løste det ved å sett roboten på kanten av bordet så armen kunne snurre rundt helt fritt og uten hindring. I dialog med læreren kom vi fram til at dette kunne vært et viktig punkt for planlegging og refleksjon på bakgrunn av matematiske kunnskaper i byggeprosessen for robotene.

Digg læring – en kilde til inspirasjon

http://www.digglaring.no/  er en nettside drevet av Knappskog skole. Her kan dere finne egne ressurser om koding, skaperverksted og verktøy som skolen bruker. Dere kan også finne skolens egen læreplan i koding, for inspirasjon!

Hva kan desentralisert kompetanseutvikling være?

På UDIRs nettsider står det: «Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene og utvikle UHs rolle som utviklingsaktør i skolen. »

Hva er kvalitetsutvikling?

Ordet kvalitet kan handle om ulike elementer av utdanningssektorens virksomhet; uansett om vi snakker om skoler, barnehage, skoleeier eller Universitets- og Høgskolesektoren. Regjeringen har et mål om at vi skal ha «et samfunn med muligheter for alle». Kvaliteten på utdanningsløpet skal være så godt at alle som er i utdanningsløpet skal ha muligheter i samfunnet. Når vi knytter dette til et syn på barn som borgere i samfunnet og i verden, tenker vi  altså en kvalitet som går på flere aspekter av utdanningen og at dette skal gi barna noe verdifullt, altså en utdanning med rike muligheter, både her og nå og i framtiden som voksne borgere.  Kvaliteten på utdanningsløpet går ut på  både sosialisering, kvalifisering og subjektivering, som er de 3 kjente dimensjonene Gert Biesta har beskrevet.

Bilderesultat for biestas 3 functions

Hvis vi setter dette begrepet sammen med ordet utvikling får vi en ny forventning inn i bildet. Ikke bare skal vi opprettholde den allerede eksisterende, gode kvaliteten som utdanningsløpet har, men vi skal også utvikle den videre i et nettverkssamarbeid. Det gode med ordningen for desentralisert kompetanseutvikling er at den setter sammen ulike parter som likeverdige partnere, og i tillegg handler den om langsiktig utviklingsarbeid. Det betyr at man ikke skal knytte dette opp til spesifikke fag, men mer helhetlige målsetninger og da spesielt:

  • Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.

UDIR har en beskrivelse for modellen for dette nettverkssamarbeidet, og her brukes mange ord som utviklingsområde, kompetansetiltak og prioritering.  En kvalitetsutvikling forutsetter dermed at man faktisk arbeider konkret. Vi må finne prioriteringsområdene våre, ha en forventningsavklaring på de ulike parters rolle og vite hva vi ønsker å faktisk utvikle i alle disse områdene som ordet «kvalitet» kan dekke. Dette vil derfor variere fra nettverk til nettverk. Forutsetningen er at alle i nettverket er opptatt av kunnskapsutvikling, ikke bare kunnskapsdeling.

Behov for refleksjonsarenaer som ivaretar vår felles kapital

Den sosiale kapitalen i et nettverk vil være grunnsteinen for samarbeidet. For å ha en god dialog må man ha tillit og ikke minst føle seg sett og hørt. En forutsetning er derfor at man har fysiske møter i nettverket, som støtter slike gode dialoger. Har man økt sosial kapital, er man bedre rustet til å løse kollektive utfordringer som et fellesskap. Da må vi kunne vise hverandre en genuin interesse og respekt for hverandres utfordringer og forutsetninger. Det er viktig å gjennomføre rolleavklaringer både i oppstart og underveis i slike utviklingsarbeid.

Et annet mål for refleksjon kan være å øke den felles kulturelle kapitalen. Hvilket språk skal vi bruke? Hvordan kan vi skape rom for en diskursiv arena, hvor vi utvikler fagspråket vårt sammen? Dette handler altså om hvilke kunnskaper og ideer skal verdsettes i våre nettverk. Ordningen må sørge for at vi alle kan bidra som likeverdige partnere. Dette stiller krav til  de som skal organisere ordningen på best mulig vis.

Nettverkenes baser vil være skole- eller barnehagearenaer. Det er her utviklingen vil og skal foregå. Alle slike organisasjoner har en kapital, eller ressurser som kan utnyttes. Når målet i vår prosess er å videreutvikle kvaliteten i disse organisasjonene, både på lokalt og nasjonalt nivå må kapitalen og ressursene rettes mot dette. I tradisjonell forstand vil organisatorisk kapital gjerne måles i økt gevinst eller inntekt, som i vår ordning vil tilsvare økt kvalitet. Men hvordan skal dette måles? Det er også et spørsmål som ordningen må være med å utforske og besvare. Forvalting av kapital og ressurser krever en tydelig strategi, og det bør gagne hele organisasjonen.

 

 

 

Fagfornyelsen og digitalisering?

Fagfornyelsen i grunnutdanningen foregår akkurat nå. Planene legges, arbeidsgrupper fastsettes og høringer har foregått over lang tid. Og flere kommer etter hvert! I fagfornyelsen skal man fortsette å ivareta de fem grunnleggende ferdighetene, som vi kjenner godt fra før. Det vil også komme kjerneelementer i hvert fag. Disse er ikke fastsatte enda. I tillegg kommer det tre tverrfaglige elementer inn: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.  Du kan lese mer om dette her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-er-fornyelse-av-fagene/

Hva betyr det å ta barns borgerskap på alvor? Barn er borgere på andre måter enn voksne, nettopp fordi de ikke har samme kvaliteter som voksenborgere. For eksempel har ikke barn stemmerett. Og dette er en rettighet barn har, nettopp fordi de er barn. De bør ikke ha stemmerett og ta innover seg alt ansvar på samme måte som voksne må, men vi har likevel sagt at de skal ha en reell medbestemmelsesrett! Men vi vet at det vektes mye mer av kvalifisering og sosialisering enn subjektivering når man snakker om barneborgere. I følge mange forsker for eksempel Broström, Biesta eller Grindheim, kommer det fram at det er ikke nok å la barn «medbestemme» hvilket pålegg de skal spise, eller hvilket spill de skal få bruke på iPaden… Det må mer til for å gi barn ekte medbestemmelse!

Hvis vi skal ta innover oss det at barn skal behandles som subjekter med en egen stemme, med kunnskap og gode intensjoner for sin verden både nå og i framtiden, så må dette også inn i et digitaliseringsperspektiv. Barn kan oppleve at de bestemmer mye, men i realiteten er det ofte systemet rundt dem som setter tydelige rammer for det man kan bestemme. Spesielt i store institusjoner som barnehage og skole kan dette forekomme. Hvordan kan vi endre systemer (både fysiske og i diskursiv sammenheng) hvor vi benytter digitale redskaper slik at det gagner alle? Det er noe vi trenger å forske videre på.

Bilderesultat for equality equity

Vi ønsker å forske på hvordan digitalisering i skole og barnehage henger sammen med disse tre viktige tverrfaglige temaene, og hvordan man ikke bare skal hjelpe barn å bygge kunnskaper i fellesskap (kvalifisering og sosialisering) men også hvordan barn reellt kan subjektiveres. Dette er vanskelige og komplekse problemstillinger, og det oppstår ofte vanskelige paradokser og dilemmaer når man arbeider med dette. Hvis vi ønsker at barn skal oppnå en viss type kunnskap, kan vi ofte stenge dører for medvirkning. Når vi gir barn digitale redskaper i sine kreative hender, men bestemmer alle måter de skal bruke dem på fordi vi har bestemte læringsutbytter i tankene, så kan det hende vi går glipp av læring og subjektivering. Her trengs både kunnskap og bevissthet blant alle som skal delta!

Her er et praktisk eksempel på at kunnskap innen 3D-printing kan gi reell påvirkning på et menneskes liv: http://www.iflscience.com/technology/this-guy-fixed-his-teeth-by-3d-printing-his-own-plastic-braces-for-60/