Hva kan desentralisert kompetanseutvikling være?

På UDIRs nettsider står det: «Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene og utvikle UHs rolle som utviklingsaktør i skolen. »

Hva er kvalitetsutvikling?

Ordet kvalitet kan handle om ulike elementer av utdanningssektorens virksomhet; uansett om vi snakker om skoler, barnehage, skoleeier eller Universitets- og Høgskolesektoren. Regjeringen har et mål om at vi skal ha «et samfunn med muligheter for alle». Kvaliteten på utdanningsløpet skal være så godt at alle som er i utdanningsløpet skal ha muligheter i samfunnet. Når vi knytter dette til et syn på barn som borgere i samfunnet og i verden, tenker vi  altså en kvalitet som går på flere aspekter av utdanningen og at dette skal gi barna noe verdifullt, altså en utdanning med rike muligheter, både her og nå og i framtiden som voksne borgere.  Kvaliteten på utdanningsløpet går ut på  både sosialisering, kvalifisering og subjektivering, som er de 3 kjente dimensjonene Gert Biesta har beskrevet.

Bilderesultat for biestas 3 functions

Hvis vi setter dette begrepet sammen med ordet utvikling får vi en ny forventning inn i bildet. Ikke bare skal vi opprettholde den allerede eksisterende, gode kvaliteten som utdanningsløpet har, men vi skal også utvikle den videre i et nettverkssamarbeid. Det gode med ordningen for desentralisert kompetanseutvikling er at den setter sammen ulike parter som likeverdige partnere, og i tillegg handler den om langsiktig utviklingsarbeid. Det betyr at man ikke skal knytte dette opp til spesifikke fag, men mer helhetlige målsetninger og da spesielt:

  • Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.

UDIR har en beskrivelse for modellen for dette nettverkssamarbeidet, og her brukes mange ord som utviklingsområde, kompetansetiltak og prioritering.  En kvalitetsutvikling forutsetter dermed at man faktisk arbeider konkret. Vi må finne prioriteringsområdene våre, ha en forventningsavklaring på de ulike parters rolle og vite hva vi ønsker å faktisk utvikle i alle disse områdene som ordet «kvalitet» kan dekke. Dette vil derfor variere fra nettverk til nettverk. Forutsetningen er at alle i nettverket er opptatt av kunnskapsutvikling, ikke bare kunnskapsdeling.

Behov for refleksjonsarenaer som ivaretar vår felles kapital

Den sosiale kapitalen i et nettverk vil være grunnsteinen for samarbeidet. For å ha en god dialog må man ha tillit og ikke minst føle seg sett og hørt. En forutsetning er derfor at man har fysiske møter i nettverket, som støtter slike gode dialoger. Har man økt sosial kapital, er man bedre rustet til å løse kollektive utfordringer som et fellesskap. Da må vi kunne vise hverandre en genuin interesse og respekt for hverandres utfordringer og forutsetninger.

Et annet mål for refleksjon kan være å øke den felles kulturelle kapitalen. Hvilket språk skal vi bruke? Hvordan kan vi skape rom for en diskursiv arena, hvor vi utivikler fagspråket vårt sammen? Dette handler altså om hvilke kunnskaper og ideer skal verdsettes i våre nettverk. Ordningen må sørge for at vi alle kan bidra som likeverdige partnere. Dette stiller krav til  de som skal organisere ordningen på best mulig vis.

Nettverkenes baser vil være skole- eller barnehagearenaer. Det er her utviklingen vil og skal foregå. Alle slike organisasjoner har en kapital, eller ressurser som kan utnyttes. Når målet i vår prosess er å videreutvikle kvaliteten i disse organisasjonene, både på lokalt og nasjonalt nivå må kapitalen og ressursene rettes mot dette. I tradisjonell forstand vil organisatorisk kapital gjerne måles i økt gevinst eller inntekt, som i vår ordning vil tilsvare økt kvalitet. Men hvordan skal dette måles? Det er også et spørsmål som ordningen må være med å utforske og besvare. Forvalting av kapital og ressurser krever en tydelig strategi, og det bør gagne hele organisasjonen.

 

 

 

Fagfornyelsen og digitalisering?

Fagfornyelsen i grunnutdanningen foregår akkurat nå. Planene legges, arbeidsgrupper fastsettes og høringer har foregått over lang tid. Og flere kommer etter hvert! I fagfornyelsen skal man fortsette å ivareta de fem grunnleggende ferdighetene, som vi kjenner godt fra før. Det vil også komme kjerneelementer i hvert fag. Disse er ikke fastsatte enda. I tillegg kommer det tre tverrfaglige elementer inn: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.  Du kan lese mer om dette her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-er-fornyelse-av-fagene/

Hva betyr det å ta barns borgerskap på alvor? Barn er borgere på andre måter enn voksne, nettopp fordi de ikke har samme kvaliteter som voksenborgere. For eksempel har ikke barn stemmerett. Og dette er en rettighet barn har, nettopp fordi de er barn. De bør ikke ha stemmerett og ta innover seg alt ansvar på samme måte som voksne må, men vi har likevel sagt at de skal ha en reell medbestemmelsesrett! Men vi vet at det vektes mye mer av kvalifisering og sosialisering enn subjektivering når man snakker om barneborgere. I følge mange forsker for eksempel Broström, Biesta eller Grindheim, kommer det fram at det er ikke nok å la barn «medbestemme» hvilket pålegg de skal spise, eller hvilket spill de skal få bruke på iPaden… Det må mer til for å gi barn ekte medbestemmelse!

Hvis vi skal ta innover oss det at barn skal behandles som subjekter med en egen stemme, med kunnskap og gode intensjoner for sin verden både nå og i framtiden, så må dette også inn i et digitaliseringsperspektiv. Barn kan oppleve at de bestemmer mye, men i realiteten er det ofte systemet rundt dem som setter tydelige rammer for det man kan bestemme. Spesielt i store institusjoner som barnehage og skole kan dette forekomme. Hvordan kan vi endre systemer (både fysiske og i diskursiv sammenheng) hvor vi benytter digitale redskaper slik at det gagner alle? Det er noe vi trenger å forske videre på.

Bilderesultat for equality equity

Vi ønsker å forske på hvordan digitalisering i skole og barnehage henger sammen med disse tre viktige tverrfaglige temaene, og hvordan man ikke bare skal hjelpe barn å bygge kunnskaper i fellesskap (kvalifisering og sosialisering) men også hvordan barn reellt kan subjektiveres. Dette er vanskelige og komplekse problemstillinger, og det oppstår ofte vanskelige paradokser og dilemmaer når man arbeider med dette. Hvis vi ønsker at barn skal oppnå en viss type kunnskap, kan vi ofte stenge dører for medvirkning. Når vi gir barn digitale redskaper i sine kreative hender, men bestemmer alle måter de skal bruke dem på fordi vi har bestemte læringsutbytter i tankene, så kan det hende vi går glipp av læring og subjektivering. Her trengs både kunnskap og bevissthet blant alle som skal delta!

Her er et praktisk eksempel på at kunnskap innen 3D-printing kan gi reell påvirkning på et menneskes liv: http://www.iflscience.com/technology/this-guy-fixed-his-teeth-by-3d-printing-his-own-plastic-braces-for-60/

Vil du «skrive deg inn» i prosjektet?

Alle som deltar i desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen er hjertelig velkomne til å dele sine refleksjoner med andre! Da vi besøkte skolene i april, ba vi skolene om å sende inn et samlet refleksjonsnotat om tanker de har om å delta i dette utviklingsprosjektet. Hvilke forkunnskaper har du? Hva har du mest engasjement for? Har du noe på hjertet du vil dele med andre på andre skoler? Hva kan du tenke deg å bidra med?

Det er mange måter å dele sine tanker på! Kunne du tenkt deg å lage din egen Google Site? En YouTube-video? Et lydopptak? Et samskrevet dokument? Du finner mange gode tips til hvordan du kan gjøre dette her: http://www.digitalferdighet.no/produsere

Du kan sende inn dette til anei@hvl.no i det formatet du ønsker. Skriv gjerne om du vil at dette kan deles med andre åpent på nett eller om du bare vil ha det som en dialog mellom deg og faglærere ved HVL. Du kan også sende inn lenker eller fulltekst her.

Wiki storyline

Dette blogginnlegget ble originalt skrevet av førsteamanuensis Jon Hoem på: http://www.digitalferdighet.no/Organisere-og-samarbeide/wiki-storyline 

Wiki Storyline benytter storyline-metoden i kombinasjons med et publiseringsform som tillater ulike former for samskriving. Metoden gir en tverrfaglig tilnærming til undervisning, ved å kombinere Storyline-metoden og IKT. Ved HVL er metoden brukt i flere år, først og fremst for å jobbe skriftlig, men også knyttet til muntlige ferdigheter i engelsk. Vil du vite hva en wiki er, kan du lese mer her.

Wiki-Storyline-metoden åpner for nye arbeidsmåter og andre innganger til skriftlig og muntlig kommunikasjon i faget. Dette forenkles og støttes av digitale verktøy. I en artikkel fra 2012, «Wiki Storyline in Second Language Teaching» diskuterer forfatterne (alle fra HVL) hvordan ulike digitale verktøy er tatt i bruk og hvordan dette spiller sammen med den metodiske tilnærmingen til Storyline.

Hva er en Storyline?

Storyline er en pedagogisk metode for «aktiv læring» som hovedsakelig har vært brukt i grunnskolen, men som også kan tilpasses eldre studenter. Metoden ble utviklet av staben til Inservice–avdelingen ved Jordanhill College of Education i Glasgow, og dreier seg om å skape en fiktiv virkelighet der deltakerne spiller forskjellige roller. Det hele er et slags rollespill der læreren er en av spillerne, og normalt den som begynner en storyline. Metoden har blitt tatt i bruk i deler av det norske skoleverket på 1990-tallet og har siden den gang også funnet veien til høyere utdanning. Man trenger fire sentrale elementer: Sted, karakterer, miljø og hendelser.

Man trenger en god plan som gjerne inneholder

  • Nøkkelspørsmål

  • Læreraktiviteter

  • Elevaktiviteter

  • Rammefaktorer

  • Produkt

  • Innhold og mål

Wiki og Storyline

Google Sites, kan være godt egnet til å arbeide med storyline. I en wiki kan flere arbeide med det samme tekstmaterialet, historikken blir dokumentert og det er enkelt å knytte de ulike delene av fiksjonsuniverset til hverandre.  I en moderne wiki kan elevene enkelt legge inn elementer fra en rekke forskjellige kilder: bilder, video, lyd, animasjoner, avatarer mm, og selvsagt skrevet tekst.

 

Digitaliseringsgruppa er i gang med dialoger med skolene!

I «Digitaliseringsgruppa» er arbeidet med DKU i gang!

Vi består foreløpig av følgende medlemmer fra HVL: Jon Hoem (Førsteamanuensis, K&H og IKT-didaktikk), Ellen Birgitte Johnsrud (Høgskolelektor, norskdidaktikk og litteratur) og Andrea Eikset (Høgskolelektor, matematikkdidaktikk), Lise Jamt Tønjum (Rådgiver), Hedvig Kristin Rørvik (Rådgiver) og Hege Emma Rimmereide (Førstelektor, engelsk).

Ta gjerne kontakt med en av oss dersom du har spørsmål eller samarbeidsønsker!

«Har man en hammer kan alt se ut som spiker» Hvordan får man et digitalt redskap til å fungere optimalt?

Bilderesultat for blue chromebook

Så langt har vi notert oss at mange skoler har gått til innkjøp av Chromebooks. Derfor har også vår gruppe på HVL kjøpt inn et par eksemplarer av dette, for å kunne utforske disse digitale redskapene sammen med skolene. Det spesielle med Chromebooks er at de benytter seg av Googles redskaper, og er ikke det samme som en Windows-PC eller et apple-produkt. Da må man tenke på litt andre måter, for å få dette redskapet til å fungere optimalt i og utenfor klasserommet.

Muligheter for MOOCS!

Bilderesultat for moocs

HVL legger fra høsten 2018 om til læringsplattformen CANVAS, hvor det er enkelt å lage åpne kurs med moduler. Dette planlegger vi å benytte oss av i dette prosjektet. Vi ønsker at vi i samarbeid med skolene kan utvikle MOOC’er med fokus på PfDK (Profesjonsfaglig digital kompetanse), og spre kunnskaper på tvers. Dette kan også være gode muligheter for lavterskel-arbeid på egen hånd i en oppstart av prosjektet ved ulike skoler, for lærere som føler de står på «bar bakke» når det gjelder denne kompetansen i skolen. Mulighetene er mange, men vi er avhengige av at folk er interessert i å bidra til eller gjennomføre slike MOOC’er. Har du innspill? Skriv det anonymt inn her eller send epost til Andrea Eikset på anei@hvl.no 

Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning – og digitalisering

Hva innebærer et fokus på bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning?

Fra FN: Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Ved å inkludere medvirkning fra barn som en pillar innen bærekraft, åpner man opp for at barns medvirkning har en reell verdi. Både her og nå, og i framtiden. Kritisk tenkning, dømmekraft, respekt, diversitet og etisk handlingskraft er grunntanker som er viktige i bærekraftig utvikling. Ved å se på barn som aktive medborgere, som har en handlingskraft kan vi åpne for nye tanker som voksne kanskje ikke er i stand til å komme på. Og det trenger vi for å forme en bærekraftig framtid! I både små og store systemer og institusjoner, som feks i skolen.

Hvordan kan digitalisering knyttes til bærekraftig utvikling?

«Children are already from early ages consumers as well as producers of digital media» (Hernwall, 2016). Å forstå bruk av digitale medier innebærer ikke bare kritisk sans og media-literacy, men det forutsetter noen nye former for læring, samhandling, kommunikasjon og lek. Dette betyr likevel ikke at alle «digital natives» har samme tilgang til digitale verktøy i alle familier, noe skolen og barnehagen må tenke over i sitt daglige virke (Davis, 2015).

Vi vet at teknologi spiller en avgjørende rolle, noe Bruntlandkommisjonen slo fast allerede for 30 år siden i «Vår felles framtid» (1987). Teknologi kan hjelpe mennesker å handle mer bærekraftig i hverdagen, feks gjennom å finne fair trade-produkter, gi informasjon om resirkulering og gjenbruk, energisparing osv. Man kan gi forskere data gjennom å rapportere via apper om feks dyre- og planteliv, luftforurensning og lignende! Å dele produkter innen et samfunn f.eks gjennom sirkulærøkonomi, bytte-tjenester og handel er populært nå og vil trolig spille en enda større rolle i framtiden (tenk AirBnB og Über).

Noe av poenget når man arbeider med digitalisering i skolen, er at man ikke kan forutse alle behov som vil oppstå i framtiden. Vi må legge til rette for at barn kan utforske, skape og bruke digitale redskaper på ulike måter, og da med vekt på kritisk tenkning. Gjennom varierte erfaringer kan barn tilegne seg viktige kunnskaper, samtidig som de kan tilby verdifulle innspill til samfunnet rundt seg.

Eksempler på nyhetssaker knyttet til bærekraftig utvikling og digitalisering

3D-printing mot krypskyting og ulovlig jakt

http://nordic.businessinsider.com/biotech-startup-trying-to-stop-rhino-poaching-2016-9?r=US&IR=T

Her er et annet eksempel på hvordan teknologi har en direkte innvirkning på menneskers liv, på en konstruktiv og god måte: http://mrofoundation.org/about/mission/

EmpoweringChildren

Sosiale medier kan også fasilitere inngangsporter til alternative valutaer, såkalt «social currency» eller scrips:

 

Relatert bilde

 https://www.theguardian.com/world/2012/sep/04/spain-euro-free-economy

https://www.washingtonpost.com/business/economy/in-spain-financial-crisis-feeds-expansion-of-a-parallel-euro-free-economy/2012/08/27/53ed3552-e00f-11e1-a19c-fcfa365396c8_story.html?utm_term=.fafbd7f7ef9f

Kilder

Davis, J. M. (2015). Young children and the environment : early education for sustainability (2 ed.). Port Melbourne Cambridge University Press.

Hernwall, P. (2016). ‘We have to be professional’ – Swedish preschool teachers’ conceptualisation of digital media. Nordic Journal Of Digital Literacy, 10(1), 5-23. doi:10.18261/issn.1891-943x-2016-01-01

Kompetanseutvikling i matematikkdidaktikk

Ved det Fakultet for lærarutdaning, kultur og idrett (FLKI) har vi lang erfaring med kompetanseutvikling innen matematikkdidaktikk i lærerutdanning, fra barnehagenivå til kompetansehevingskurs for lærere.

Prosjektet LATACME: Learning about teaching argumentation for critical mathematics education in multilingual classrooms mottok nylig midler fra FINNUT. Her har vi både faglig og tverrfaglig fokus, hvor vi ønsker å utvikle vår lærerkunnskap, lærerstudenters kunnskaper og videreutvikle matematikkfaget i skolen.

Du finner en informasjonsvideo om prosjektet her

Hvis du ønsker mer informasjon kan du kontakte Andrea Eikset eller Tamsin Meaney

Modellen for kompetanseutvikling

All aktivitet innan ordninga må knytast til skulens tre sektormål:

  • Elevane skal ha eit godt og inkluderande læringsmiljø
  • Elevane skal mestre grunnleggjande ferdigheiter og ha god fagleg kompetanse
  • Fleire elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring

Innovasjonsordninga er for skuleeigarar og kommunar som har komme langt i sine skuleutviklingsprosjekt. Her vil det vere mogleg å søke forskingsmiddel via Forskningsrådet.

Desentralisert ordning for alle opnar for at alle skuler og kommunar kan delta i skulebasert kompetanseutvikling. Skuleeigarar skal lede utviklingsarbeidet. Alle tilsette skal ta aktiv del i endringsprosessane. Ordninga skal vere kollektiv og utviklingsarbeidet må skje på skulen.

Oppfølgingsordninga er for skuler med svake resultat over tid. I denne ordninga inngår Veilederkorpset, statlige tiltak og ev. lokale tiltak.

St.m.28 Fag – Fordypning og Forståelse En fornyelse av kunnskapsløftet står for innhaldsdelen, mens St.m.21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen gir strukturen og rammeverket. I revidert kompetansestrategi for barnehage er det lagt opp til same struktur som i St.m. 21 med samarbeidsfora og vidareutvikling av dei som allereie eksisterer (GLØD).

Meld. St. 28 (2015–2016)
Fag – Fordypning – Forståelse
– En fornyelse av Kunnskapsløftet

Meld. St. 21 (2016–2017)
Lærelyst – tidlig innsats
og kvalitet i skolen

Kompetansestrategi
– barnehage