Hva kan desentralisert kompetanseutvikling være?

På UDIRs nettsider står det: «Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene og utvikle UHs rolle som utviklingsaktør i skolen. »

Hva er kvalitetsutvikling?

Ordet kvalitet kan handle om ulike elementer av utdanningssektorens virksomhet; uansett om vi snakker om skoler, barnehage, skoleeier eller Universitets- og Høgskolesektoren. Regjeringen har et mål om at vi skal ha «et samfunn med muligheter for alle». Kvaliteten på utdanningsløpet skal være så godt at alle som er i utdanningsløpet skal ha muligheter i samfunnet. Når vi knytter dette til et syn på barn som borgere i samfunnet og i verden, tenker vi  altså en kvalitet som går på flere aspekter av utdanningen og at dette skal gi barna noe verdifullt, altså en utdanning med rike muligheter, både her og nå og i framtiden som voksne borgere.  Kvaliteten på utdanningsløpet går ut på  både sosialisering, kvalifisering og subjektivering, som er de 3 kjente dimensjonene Gert Biesta har beskrevet.

Bilderesultat for biestas 3 functions

Hvis vi setter dette begrepet sammen med ordet utvikling får vi en ny forventning inn i bildet. Ikke bare skal vi opprettholde den allerede eksisterende, gode kvaliteten som utdanningsløpet har, men vi skal også utvikle den videre i et nettverkssamarbeid. Det gode med ordningen for desentralisert kompetanseutvikling er at den setter sammen ulike parter som likeverdige partnere, og i tillegg handler den om langsiktig utviklingsarbeid. Det betyr at man ikke skal knytte dette opp til spesifikke fag, men mer helhetlige målsetninger og da spesielt:

  • Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.

UDIR har en beskrivelse for modellen for dette nettverkssamarbeidet, og her brukes mange ord som utviklingsområde, kompetansetiltak og prioritering.  En kvalitetsutvikling forutsetter dermed at man faktisk arbeider konkret. Vi må finne prioriteringsområdene våre, ha en forventningsavklaring på de ulike parters rolle og vite hva vi ønsker å faktisk utvikle i alle disse områdene som ordet «kvalitet» kan dekke. Dette vil derfor variere fra nettverk til nettverk. Forutsetningen er at alle i nettverket er opptatt av kunnskapsutvikling, ikke bare kunnskapsdeling.

Behov for refleksjonsarenaer som ivaretar vår felles kapital

Den sosiale kapitalen i et nettverk vil være grunnsteinen for samarbeidet. For å ha en god dialog må man ha tillit og ikke minst føle seg sett og hørt. En forutsetning er derfor at man har fysiske møter i nettverket, som støtter slike gode dialoger. Har man økt sosial kapital, er man bedre rustet til å løse kollektive utfordringer som et fellesskap. Da må vi kunne vise hverandre en genuin interesse og respekt for hverandres utfordringer og forutsetninger. Det er viktig å gjennomføre rolleavklaringer både i oppstart og underveis i slike utviklingsarbeid.

Et annet mål for refleksjon kan være å øke den felles kulturelle kapitalen. Hvilket språk skal vi bruke? Hvordan kan vi skape rom for en diskursiv arena, hvor vi utvikler fagspråket vårt sammen? Dette handler altså om hvilke kunnskaper og ideer skal verdsettes i våre nettverk. Ordningen må sørge for at vi alle kan bidra som likeverdige partnere. Dette stiller krav til  de som skal organisere ordningen på best mulig vis.

Nettverkenes baser vil være skole- eller barnehagearenaer. Det er her utviklingen vil og skal foregå. Alle slike organisasjoner har en kapital, eller ressurser som kan utnyttes. Når målet i vår prosess er å videreutvikle kvaliteten i disse organisasjonene, både på lokalt og nasjonalt nivå må kapitalen og ressursene rettes mot dette. I tradisjonell forstand vil organisatorisk kapital gjerne måles i økt gevinst eller inntekt, som i vår ordning vil tilsvare økt kvalitet. Men hvordan skal dette måles? Det er også et spørsmål som ordningen må være med å utforske og besvare. Forvalting av kapital og ressurser krever en tydelig strategi, og det bør gagne hele organisasjonen.

 

 

 

Fagfornyelsen og digitalisering?

Fagfornyelsen i grunnutdanningen foregår akkurat nå. Planene legges, arbeidsgrupper fastsettes og høringer har foregått over lang tid. Og flere kommer etter hvert! I fagfornyelsen skal man fortsette å ivareta de fem grunnleggende ferdighetene, som vi kjenner godt fra før. Det vil også komme kjerneelementer i hvert fag. Disse er ikke fastsatte enda. I tillegg kommer det tre tverrfaglige elementer inn: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.  Du kan lese mer om dette her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-er-fornyelse-av-fagene/

Hva betyr det å ta barns borgerskap på alvor? Barn er borgere på andre måter enn voksne, nettopp fordi de ikke har samme kvaliteter som voksenborgere. For eksempel har ikke barn stemmerett. Og dette er en rettighet barn har, nettopp fordi de er barn. De bør ikke ha stemmerett og ta innover seg alt ansvar på samme måte som voksne må, men vi har likevel sagt at de skal ha en reell medbestemmelsesrett! Men vi vet at det vektes mye mer av kvalifisering og sosialisering enn subjektivering når man snakker om barneborgere. I følge mange forsker for eksempel Broström, Biesta eller Grindheim, kommer det fram at det er ikke nok å la barn «medbestemme» hvilket pålegg de skal spise, eller hvilket spill de skal få bruke på iPaden… Det må mer til for å gi barn ekte medbestemmelse!

Hvis vi skal ta innover oss det at barn skal behandles som subjekter med en egen stemme, med kunnskap og gode intensjoner for sin verden både nå og i framtiden, så må dette også inn i et digitaliseringsperspektiv. Barn kan oppleve at de bestemmer mye, men i realiteten er det ofte systemet rundt dem som setter tydelige rammer for det man kan bestemme. Spesielt i store institusjoner som barnehage og skole kan dette forekomme. Hvordan kan vi endre systemer (både fysiske og i diskursiv sammenheng) hvor vi benytter digitale redskaper slik at det gagner alle? Det er noe vi trenger å forske videre på.

Bilderesultat for equality equity

Vi ønsker å forske på hvordan digitalisering i skole og barnehage henger sammen med disse tre viktige tverrfaglige temaene, og hvordan man ikke bare skal hjelpe barn å bygge kunnskaper i fellesskap (kvalifisering og sosialisering) men også hvordan barn reellt kan subjektiveres. Dette er vanskelige og komplekse problemstillinger, og det oppstår ofte vanskelige paradokser og dilemmaer når man arbeider med dette. Hvis vi ønsker at barn skal oppnå en viss type kunnskap, kan vi ofte stenge dører for medvirkning. Når vi gir barn digitale redskaper i sine kreative hender, men bestemmer alle måter de skal bruke dem på fordi vi har bestemte læringsutbytter i tankene, så kan det hende vi går glipp av læring og subjektivering. Her trengs både kunnskap og bevissthet blant alle som skal delta!

Her er et praktisk eksempel på at kunnskap innen 3D-printing kan gi reell påvirkning på et menneskes liv: http://www.iflscience.com/technology/this-guy-fixed-his-teeth-by-3d-printing-his-own-plastic-braces-for-60/