Hva kan desentralisert kompetanseutvikling være?

På UDIRs nettsider står det: «Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene og utvikle UHs rolle som utviklingsaktør i skolen. »

Hva er kvalitetsutvikling?

Ordet kvalitet kan handle om ulike elementer av utdanningssektorens virksomhet; uansett om vi snakker om skoler, barnehage, skoleeier eller Universitets- og Høgskolesektoren. Regjeringen har et mål om at vi skal ha «et samfunn med muligheter for alle». Kvaliteten på utdanningsløpet skal være så godt at alle som er i utdanningsløpet skal ha muligheter i samfunnet. Når vi knytter dette til et syn på barn som borgere i samfunnet og i verden, tenker vi  altså en kvalitet som går på flere aspekter av utdanningen og at dette skal gi barna noe verdifullt, altså en utdanning med rike muligheter, både her og nå og i framtiden som voksne borgere.  Kvaliteten på utdanningsløpet går ut på  både sosialisering, kvalifisering og subjektivering, som er de 3 kjente dimensjonene Gert Biesta har beskrevet.

Bilderesultat for biestas 3 functions

Hvis vi setter dette begrepet sammen med ordet utvikling får vi en ny forventning inn i bildet. Ikke bare skal vi opprettholde den allerede eksisterende, gode kvaliteten som utdanningsløpet har, men vi skal også utvikle den videre i et nettverkssamarbeid. Det gode med ordningen for desentralisert kompetanseutvikling er at den setter sammen ulike parter som likeverdige partnere, og i tillegg handler den om langsiktig utviklingsarbeid. Det betyr at man ikke skal knytte dette opp til spesifikke fag, men mer helhetlige målsetninger og da spesielt:

  • Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.

UDIR har en beskrivelse for modellen for dette nettverkssamarbeidet, og her brukes mange ord som utviklingsområde, kompetansetiltak og prioritering.  En kvalitetsutvikling forutsetter dermed at man faktisk arbeider konkret. Vi må finne prioriteringsområdene våre, ha en forventningsavklaring på de ulike parters rolle og vite hva vi ønsker å faktisk utvikle i alle disse områdene som ordet «kvalitet» kan dekke. Dette vil derfor variere fra nettverk til nettverk. Forutsetningen er at alle i nettverket er opptatt av kunnskapsutvikling, ikke bare kunnskapsdeling.

Behov for refleksjonsarenaer som ivaretar vår felles kapital

Den sosiale kapitalen i et nettverk vil være grunnsteinen for samarbeidet. For å ha en god dialog må man ha tillit og ikke minst føle seg sett og hørt. En forutsetning er derfor at man har fysiske møter i nettverket, som støtter slike gode dialoger. Har man økt sosial kapital, er man bedre rustet til å løse kollektive utfordringer som et fellesskap. Da må vi kunne vise hverandre en genuin interesse og respekt for hverandres utfordringer og forutsetninger. Det er viktig å gjennomføre rolleavklaringer både i oppstart og underveis i slike utviklingsarbeid.

Et annet mål for refleksjon kan være å øke den felles kulturelle kapitalen. Hvilket språk skal vi bruke? Hvordan kan vi skape rom for en diskursiv arena, hvor vi utvikler fagspråket vårt sammen? Dette handler altså om hvilke kunnskaper og ideer skal verdsettes i våre nettverk. Ordningen må sørge for at vi alle kan bidra som likeverdige partnere. Dette stiller krav til  de som skal organisere ordningen på best mulig vis.

Nettverkenes baser vil være skole- eller barnehagearenaer. Det er her utviklingen vil og skal foregå. Alle slike organisasjoner har en kapital, eller ressurser som kan utnyttes. Når målet i vår prosess er å videreutvikle kvaliteten i disse organisasjonene, både på lokalt og nasjonalt nivå må kapitalen og ressursene rettes mot dette. I tradisjonell forstand vil organisatorisk kapital gjerne måles i økt gevinst eller inntekt, som i vår ordning vil tilsvare økt kvalitet. Men hvordan skal dette måles? Det er også et spørsmål som ordningen må være med å utforske og besvare. Forvalting av kapital og ressurser krever en tydelig strategi, og det bør gagne hele organisasjonen.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *