Viktig utlysning for skole- og barnehageeiere

Søknader fra barnehageeiere og skoleeiere om forskningsmidler

Vi oppfordrer alle eiere til å gå inn på FINNUTs nettsider og lese om dette: Søknad om forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage og grunnskole via Forskningsrådet: https://www.forskningsradet.no/prognett-finnut/Nyheter/Midler_til_forskning_pa_effekter_av_tiltak_for_okt_kvalitet_i_barnehage_og_skole/1254034504131/p1253990820613 

Vi vil gjerne hjelpe dere med søknader, så ta gjerne kontakt med HVL! Det forutsettes at prosjektene som skal finansieres viser et samarbeid og partnerskap mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. Dette er en del av innovasjonsordningen, altså del 3 av modellen for kompetanseutvikling i skolen og barnehagen. Forskningsrådet skal bidra til å sette krav til evaluering og kvalitet, mens forskningsmiljøene i UH-sektoren og skolene i samarbeid skal utvikle og drive tiltak for kompetanseutvikling som det skal forskes på.

Viktig frist: 26 september 2018

Forskningsrådet lyser ut midler til forskning på effekter av tiltak i barnehage og skole med frist i februar 2019. For å kunne søke må man ha sendt inn en obligatorisk skisse innen fristen 26. september 2018. I første omgang lyses det ut inntil 35 mill. kroner i 2019.

Du finner malen for skissen på denne nettsiden, i dokumentene som ligger til høyre til høyre.

Vi anbefaler dere i tillegg å se på disse nettstedene:

Hvordan skrive søknad: https://www.forskningsradet.no/no/Skrive_soknad/1174467583728

Flere utlysninger: https://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/FINNUT/1253990054239 

Bilderesultat for apply in time

Kontakt din samarbeidsparter i UH-sektoren når du skal søke

Du finner opptak av informasjonsmøtet som foregikk 20 juni her

Skissen som sendes inn av barnehage- eller skoleeier skal skrives i samarbeid med forskningsmiljøet dere er tilknyttet. Dere må bruke malen for skissen for å kunne søke på hovedutlysningen.

Høye krav til prosjektene og forskningsdesignet

  • Prosjektene skal måle effekten av tiltak. Virker de eller ikke?
  • Prosjektene skal gi kunnskap om hva som forklarer hvorfor tiltaktene har effekt (eller ikke), og gi innsikt i hvordan tiltakene ble lokalt forankret og implementert.
  • Metoden skal fortrinnsvis være randomiserte, kontrollerte studier (RCT) eller kvasieksperimentelle design.

Metoden skal fokusere på analyse av prosess og implementering. Dette betyr at tiltakene skal være godt forankret i praksisfeltet, og at det er høye krav til forskningsdesignet. Det anbefales å bruke en piloteringsfase.

Eksingedalen: et viktig sentrum for skoleutvikling

Skolebesøk for å legge en plan

5 juni i strålende sol tok jeg toget til Evanger. Her ble jeg hentet av Ann Kristin Bolstad som kjørte hele den svingete veien opp til Eksingedalen skule. Vi ble møtt av en fantastisk sommerstemning med grønne fjellsider, sauebreking og en smilende rektor; Liv Anne Bergo.

Bilde 1: utsikten fra gårdsplassen ved skolen

Bilde 2: Eksingedalen skule

Formålet var å fortsette dialogen mellom Høgskulen på Vestlandet og Digitaliseringsgruppa vår, og Eksingedalen skule med Liv Anne i spissen som leder. Jeg fikk hilse på personalet, og fikk en ny innsikt i arbeidet som allerede foregår ved skolen. Og imponerende er det!

En skole som viser vei

Skolen har virkelig fått til et forskningsfokus, gjennom sitt engasjement i Nysgjerrigper. De har flere ganger kommet på pallen, senest i fjor med sitt prosjekt om «Kva lam vekst mest – og kvifor gjer det det?«. Liv Anne fortalte at noe av hemmeligheten var at de i 2018 hadde et nøye fokus på å skrive rapporten fra prosjektet på en god måte. Dette var et produkt elevene ved skolen var særlig stolte av – med god grunn!

Et slikt lokalbasert prosjektarbeid er på mange måter nøkkelen til å arbeide med bærekraftig utvikling for elever i skolen. Og dette er ett av de tre tverrfaglige temaene som nå skal inn i fagfornyelsen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. På mange måter har dermed Eksingedalen skule «knekt koden» som er så vanskelig for mange. Skal man våge å bruke tid på slike prosjekter? Ja. Men det er viktig at det ledes av en lærer som har kompetanse til å fokusere på både prosess og produkt, og elevers læring og medvirkning (og nysgjerrighet) underveis. Jeg håper mange ser til Eksingedalen skule som et godt eksempel!

Bruk av digitale verktøy ved Eksingedalen skule

Som mange andre skoler er også Eksingedalen skule i startfasen med å implementere bruk av digitale verktøy på en aktiv måte i undervisning, med 1-1 dekning i klasserommet. Da jeg besøkte skolen fikk jeg inntrykk av at mye av det som allerede skjer er meget godt faglig begrunnet, og har på mange måter ting på plass. De hadde vektlegging på å ikke bruke så mye læreverk, men å finne fagstoff for eksempel via internett. I tillegg var overgripende, tverrfaglige tema et fokus i skolens hverdag. Vi la derfor vekt på at de digitale redskapene og det nye LMS-et Canvas fra høsten kunne

a) Hjelpe de ansatte med å strukturere hverdagen på en enklere måte (inkludert fokus på klasseledelse i digitalt klasserom)

b) Utvide repertoaret til elever ved å bruke digitale redskaper i større grad i prosjektene

c) Bruke digitale redskaper til å arbeide med modellering i matematikk, basert på lokalt tilknyttede prosjekter

Dette blir et spennende utviklingsprosjekt fra høsten 2018!

«Ubrukelige roboter» på Knappskog skule

Skolebesøk i kodetime

Fredag 25 mai besøkte Jon Hoem (K&H) og Andrea Eikset (Matematikk) Knappskog skule i Fjell kommune. Vi fikk komme inn i klasserommet til Øyvind Opheim Rise, som har hatt et prosjekt om «ubrukelige roboter» og koding med sine elever. Du kan se en kort video om med eksempler på noen av robotene her:

Hvorfor bør man bruke tid på «ubrukelige roboter»?

For å kunne lage en ubrukelig robot må man ha en plan for å lage roboten. Hva skal den gjøre? Hvilke funksjoner skal den ha? Hvilke redskap, verktøy og estetiske virkemidler vil vi ta i bruk? Alt dette må man tenke på! Kodingen kommer helt til sist! Det er en viktig egenskap i matematisk forståelse, å kunne arbeide med problemløsning og argumentere for det man holder på med. Vi opplevde at elevene i klasserommet hadde en lystpreget tilnærming til det å arbeide med robotene. Elevene la stor vekt på utseendet til robotene, samtidig som de hadde brukt tid på å tenke på hva roboten skulle gjøre. Det var mye rom for fantasi og kreativitet!

Bilde 1: Rosa robot uten katapult-arm

Denne roboten hadde en elevgruppe brukt lang tid på å planlegge. Den skulle få en katapultarm, som ble montert på mens vi var der. Det viste seg at armen var litt tung og at roboten fikk problemer med å kaste ting fra katapultarmen.

Bilde 2: Rosa robot med katapultarm

 

Bilde 3: Eksempel på koding

Programmet som brukes til å kode er scratch. Her fikk elevene en grunnkode (oppgitt i OneNote til hver enkelt elev), og de kunne deretter endre denne grunnkoden. Servoen/»armen» til roboten kan stilles inn så den går rundt 360 grader, eller bare halvveis. Den kan også snu retning. Dette ble ganske komplisert for noen av elevgruppene, og de måtte prøve og feile en del for å få det til å fungere.

Bilde 4: Å overføre koden til micro-biten

Det var ikke så enkelt å gjøre alt riktig, man må følge oppskriften nøye. Det er mange trinn. I tillegg må man huske på å ha koblet på batterier og alt annet på riktig måte.

 

Bilde 5: Katteroboten som opprinnelig var en bil

Denne roboten fikk en utvikling i sitt design. Først skulle den være en bil, men deretter ble den en katt som skulle svinge på halen. Kreativiteten påvirker designet og omvendt!

Bilde 6: Roboten med det vakre håret

Bilde 7: Reelle matematiske målingsproblemer

Flere grupper møtte på dette problemet: armene de hadde laget på roboten er for lang. Denne gruppa løste det ved å sett roboten på kanten av bordet så armen kunne snurre rundt helt fritt og uten hindring. I dialog med læreren kom vi fram til at dette kunne vært et viktig punkt for planlegging og refleksjon på bakgrunn av matematiske kunnskaper i byggeprosessen for robotene.

Digg læring – en kilde til inspirasjon

http://www.digglaring.no/  er en nettside drevet av Knappskog skole. Her kan dere finne egne ressurser om koding, skaperverksted og verktøy som skolen bruker. Dere kan også finne skolens egen læreplan i koding, for inspirasjon!