Oppstart på samarbeidet med Landro skule på Sotra

Landro skule ønskjer om å arbeide med lesing i denne satsinga, og då særleg leseforståing og motivasjon for skjønnlitterær lesing. Sigrun Lindås Norhagen og eg reiste ut for å treffe dei to dyktige lærarane og rektor. Det var eit kjekt møte med fokus på digitale verktøy og kunnskapsdeling i personalet. Vi merka fort at dei to lærarane har høg digital kompetanse, og at vi derfor skal bruke litt tid på å bli kjent med dei og klassane deira før vi legg detaljane på plass. Skulen er heilt nyoppussa, men nybygg og nye leikeapparat i skulegården.

Veka etter dette møtet reiste eg ut for å observere i begge klassane, ein på 3. og ein på 5. trinn. Elevane her har kvar sin Chromebook. Det var lett å merke at dei var vane med å bruke maskinen til skulearbeidet, og det var gode innarbeidde rutinar for klasseleiing i det digitale klasserommet. 5. klassen hadde leseleksa digitalt, og eg kunne sjå med eigne auge at dette var uproblematisk for nokre, medan andre kunne bli litt distrahert av eigen skjerm når det var fokus på SmartBoarden framme i klasserommet. Læraren hadde gode knep for å kontrollere at alle gjorde det dei var bedne om. Eg lærte at det ikkje er så praktisk å be elevane legge ned skjermen, for om det tar for lang tid før dei tar han opp, må dei logge på ein gong til. Slike ting er det viktig at vi tar med i planlegginga når vi skal innarbeide gode rutinar for digitalt skulearbeid på heile skulen. Klassen hadde fått eit 14-dagars prøveabonnement på Lesemeister. Eg fikk observere korleis dei kom i gang med dette, og no skal det blir spanande å sjå om denne appen kan bidra til motivasjon for lesing.

Første trinn starta timen med å sjå på bilete frå ein tekst i den digitale norskboka deira på Smartboarden og arbeide med førforståing i klassesamtale. Deretter las dei teksten kvar for seg og øvde på å markere vanskelege ord i teksten på brettboka til Salto. Her var dei gode til å ta «superblikk» og nytte lesestrategiar. Læraren hadde ein imponerande rask teknikk for å skifte frå liten til stor tekst på Smartboarden, noko vi drøfta etter at timen var slutt. Det er slik at elevane har abonnement på digital bok, men sjølvsagt ikkje på smart tavle. Det dumme med dette er at dei ikkje kan få teksten like stor som den kan bli på tavla, og utsnittet er litt annleis.

Eg er sikker på at vi kjem til å fortsetje å diskutere kva som er best av lesing i digitalbok og i papirbok og sjå på korleis vi kan nytte dei ulike nettressursane og læremidla best mogleg når det gjeld lesing. Vi skal også arbeide med den nye læreplanen og korleis vi kan skape aktiv læring og dybdelæring med lesing i fokus. Om lag ein tysdagsettermiddag i månaden har dei to lærarane opplæring i ulike sider ved  det digitale klasserommet for resten av kollegiet ved skulen. På nettsida gruppa på HVL har laga i samband med satsinga, www.hvlkompetanse.no , vil vi leggje inn nyttige tema som kan passe inn i utviklingsarbeidet ved Landro skule, til dømes om klasseleiing i det digitale klasserommet, digital didaktisk design og om motivasjon for lesing. Vi er heldige som får lov til å kome inn i klasserommet og observere dyktige lærarar. Desse erfaringane vil vi ta med oss tilbake til kollegiet ved HVL.

Ellen Birgitte Johnsrud

Telavåg og Glesnes med spanande utviklingsplanar

I Sund kommune vert det i disse dagar bygd ny skule i Spildepollen, og lærarar og elevar frå Telavåg og Glesnes skular skal flytte inn der om eit års tid. Eg har vore på Telavåg skule for å treffe engasjerte lærarar og rektorar som skal arbeide saman med HVL i denne satsinga. «Vi kan kanskje starte med å la elevane på same trinn bli kjent ved å bruke Chromebookane og skrive saman», foreslår nokre av lærarane. Frå før av har vi snakka om å prioritere skriving, og eg skjønar raskt at lærarane har solid fagleg kompetanse.  Fleire av dei har mellom anna arbeidd mykje med Språkløyper.

Vi tar utgongspunkt i skrivetrekanten, og finn ut at lærarane ønsker seg betre kompetanse på fagskriving. Innhaldet kan ha med lokalområdet å gjere, og tilpassast læreplanmål elevane i trinna som skal vere med skal arbeide med. Formålet kan vere å lage ei nettavis for den nye skulen, før skulen er opna. Plutseleg boblar det over av idéar i rommet. Vi har kome fram til planen om eit konkret, felles produkt ein kan ha som sentrum i arbeidet med skriving, og der bruk av digitale verktøy, undervegsvurdering, gode skriveoppgåver, nettvett og opphavsrett er med som naturlege ingrediensar: Ei nettavis. Kva namnet på denne skal vere? –Det lagar skulane ein lokal konkurranse om.

Jon Smidt: www.skrivesenteret.no 

Eg fortel litt om arbeidet med NORM-prosjektet, og korleis vi kan arbeide med kvalitet i elevtekstane. Vi kjem ikkje så langt at vi landar korleis ein skal starte arbeidet med nettavisa heilt konkret på kvart av trinna som er med, men lærarane avtalar å møtest igjen snart for å legge heilt konkrete planar for produktet. I mellomtida vil eg starte på ei liste med faglege tema vi treng å ha som grunnlag, slik at vi bygger alle delar av arbeidet på nyare forsking og læreplanen. Fagfornyinga vil vi sjølvsagt ha med oss når vi planlegg skriveoppgåvene, dessutan bør vel elevane også få vere med å bestemme korleis avisa skal vere?

På nettida vår, www.hvlkompetanse.no, vil vi legge ut tekstar og undervisningsfilmar om relevante emne. For samarbeidet med Telavåg og Glesnes tenkjer eg det blir viktig å ha med noko om å vere skrivelærar, gode skriveoppgåver, samskriving, undervegsvurdering og sluttvurdering, ulike teksttypar i faga, skriverammer og bruk av digitale verktøy. Kollega Jon Hoem har allereie lagt ut noko om opphavsrett som er særs relevant når vi skal publisere på nett. Eg har ikkje erfaring med å systematisere arbeidet med samskrivne elevtekstar i G-suit, så her er det eg som får lære noko nytt eg kan ta med meg til fagmiljøet mitt. Når det gjeld dette, må vi sjå om vi kan finne andre skular vi kan lære av.

Her kan du sjå bilete av den nye skulen som er under bygging:

http://telavaag.skule.no/index.php?artID=4364&navB=151

Ellen Birgitte Johnsrud

Digitalisering i skolen

Sammen om ordningen

Gjennom de innledende samtalene vi har mellom høgskolen og skolene, finner vi mange aktuelle og viktige saker å diskutere. Hva interesserer vi oss for? Har vi noen felles områder vi vil utforske eller bearbeide på tvers av skolene? Hvem ønsker å delta i prosjektet?

Det er mye som skal avklares. For oss ved HVL har det vært svært nyttig å få møte våre partnere ansikt til ansikt. Takhøyden blir større, man tør komme med det man ønsker å snakke om og det gjør det enklere å ta kontakt via epost eller Skype i etterkant. Det er noe å notere seg når vi ønsker at våre elever og studenter (og mange flere parter) skal samarbeide med oss og hverandre via digitale verktøy.

Digital læringsledelse?

For skoler er digital læringsledelse noe som diskuteres ofte i personalgruppen. Hvor begynner man? Et læringsmiljø er komplekst, og de digitale elementene er bare en del av det. Noen av hovedspørsmålene vi har bearbeidet er

1: Hvilke digitale redskaper skal vi bruke på skolen? Er det for eksempel snakk om Chromebooks, Ipads eller Surfacer? Elever trenger gjerne en variert erfaring gjennom opplæringen, så forståelsen deres ikke blir drillet i ett enkelt system. Dette forutsetter med andre ord at lærere også har en variert kunnskap innen ulike digitale redskaper (både hardware og software).

2: Det fysiske miljøet – hvordan ordner vi det? Når man arbeider med digitale redskaper ofte, er det viktig at skolen legger til rette for at man kan gjøre dette på en enkel måte. Internett må være tilgjengelig, It-hjelpen må sørge for at man kan logge seg på, stikkontakter må være tilgjengelige og man må kunne sitte/ligge/stå på en slik måte at man ikke feilbelaster kroppen over tid. Og ikke minst: man må sørge for at det digitale arbeidet ikke hindrer fysisk aktivitet og lek i skolen!

3: Hvilket LMS (Learning Management System/Læringsplattform) bruker skolen? Mange går for Canvas eller Google Scholar. Er dette noe skolen vil bruke ofte, og skal det samarbeides via andre software integrert i plattformen som Office 365? Dette er mange veier til å arbeide på samme måte. For plattformene er samhandling, god integrering og god brukeropplevelse viktig. Skolene må finne ut hva som passer best for lærere og elevene, og bruke plattformene sine på en konsekvent måte.

4: Hvordan kan vi integrere det gode arbeidet vi allerede gjør? I partnerskapet i ordningen, forutsetter vi at alle skoler gjør godt kvalitetsarbeid. Ingen tviler på det! Det er heller ikke i alle tilfeller at man skal bruke digitale redskaper eller digitalisere læringsprosesser/metoder/tilnærminger i fag. Når man innleder digitaliseringsarbeidet må man finne ut når dette er hensiktsmessig. Kan vi dele ukeplana via en lenke, så alle elever får den siste oppdaterte versjonen bestandig? Skal man ha egne planer der elever kan kommentere og vise hvordan de har arbeidet igjennom uka?

5: Digitaliseringen krever et holdningsarbeid! Vi har hatt flere diskusjoner om holdningsarbeid. Hvordan kan vi få elever til å bruke digitalisering og føle at dette er hensiktmessig og positivt? Hvordan kan vi få foreldre og ansatte med på laget, og utvikle en generelt positiv holdning til det digitale arbeidet skolen gjør? Det er ingen tvil om at holdninger har mye å si for det vi gjør, og hvordan vi går inn i og engasjerer oss i et arbeid.

Når vi arbeider med holdninger er det lurt å kartlegge hva de begynnende forutsetningene er. Er de ansatte positivt innstilt? Er foreldrene villige til å sende med telefonen med elevene? Er elevene villige til å ta med PCen hjem og lade den over natta, og være forberedt til hver skoledag? Når vi har snakket om disse forventningene vi har til virksomheten, kan vi forhindre misforståelser eller negative mønster, og sette i gang arbeid for å eventuelt endre holdninger gjennom å gjøre konkrete handlinger. Vi ønsker at alle skal ha et eierskap til arbeidet i ordningen, og gå inn i det med en positiv motivasjon. Hvis man er i tvil eller føler seg usikker bør man få tilbud om hjelp, og hvis man er veldig frampå og vil prøve noe nytt så bør det tilrettelegges for det! Små endringer i det vi gjør nå, kan føre til store forskjeller i praksis på sikt fordi vi lærer av det.

Vi gleder oss til å utforske disse områdene videre, og håper mange vil bidra til å dokumentere og spre kunnskapen vi tilegner oss videre i prosessen!