Fagfornyelsen og digitalisering?

Fagfornyelsen i grunnutdanningen foregår akkurat nå. Planene legges, arbeidsgrupper fastsettes og høringer har foregått over lang tid. Og flere kommer etter hvert! I fagfornyelsen skal man fortsette å ivareta de fem grunnleggende ferdighetene, som vi kjenner godt fra før. Det vil også komme kjerneelementer i hvert fag. Disse er ikke fastsatte enda. I tillegg kommer det tre tverrfaglige elementer inn: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.  Du kan lese mer om dette her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-er-fornyelse-av-fagene/

Hva betyr det å ta barns borgerskap på alvor? Barn er borgere på andre måter enn voksne, nettopp fordi de ikke har samme kvaliteter som voksenborgere. For eksempel har ikke barn stemmerett. Og dette er en rettighet barn har, nettopp fordi de er barn. De bør ikke ha stemmerett og ta innover seg alt ansvar på samme måte som voksne må, men vi har likevel sagt at de skal ha en reell medbestemmelsesrett! Men vi vet at det vektes mye mer av kvalifisering og sosialisering enn subjektivering når man snakker om barneborgere. I følge mange forsker for eksempel Broström, Biesta eller Grindheim, kommer det fram at det er ikke nok å la barn «medbestemme» hvilket pålegg de skal spise, eller hvilket spill de skal få bruke på iPaden… Det må mer til for å gi barn ekte medbestemmelse!

Hvis vi skal ta innover oss det at barn skal behandles som subjekter med en egen stemme, med kunnskap og gode intensjoner for sin verden både nå og i framtiden, så må dette også inn i et digitaliseringsperspektiv. Barn kan oppleve at de bestemmer mye, men i realiteten er det ofte systemet rundt dem som setter tydelige rammer for det man kan bestemme. Spesielt i store institusjoner som barnehage og skole kan dette forekomme. Hvordan kan vi endre systemer (både fysiske og i diskursiv sammenheng) hvor vi benytter digitale redskaper slik at det gagner alle? Det er noe vi trenger å forske videre på.

Bilderesultat for equality equity

Vi ønsker å forske på hvordan digitalisering i skole og barnehage henger sammen med disse tre viktige tverrfaglige temaene, og hvordan man ikke bare skal hjelpe barn å bygge kunnskaper i fellesskap (kvalifisering og sosialisering) men også hvordan barn reellt kan subjektiveres. Dette er vanskelige og komplekse problemstillinger, og det oppstår ofte vanskelige paradokser og dilemmaer når man arbeider med dette. Hvis vi ønsker at barn skal oppnå en viss type kunnskap, kan vi ofte stenge dører for medvirkning. Når vi gir barn digitale redskaper i sine kreative hender, men bestemmer alle måter de skal bruke dem på fordi vi har bestemte læringsutbytter i tankene, så kan det hende vi går glipp av læring og subjektivering. Her trengs både kunnskap og bevissthet blant alle som skal delta!

Her er et praktisk eksempel på at kunnskap innen 3D-printing kan gi reell påvirkning på et menneskes liv: http://www.iflscience.com/technology/this-guy-fixed-his-teeth-by-3d-printing-his-own-plastic-braces-for-60/

Wiki storyline

Dette blogginnlegget ble originalt skrevet av førsteamanuensis Jon Hoem på: http://www.digitalferdighet.no/Organisere-og-samarbeide/wiki-storyline 

Wiki Storyline benytter storyline-metoden i kombinasjons med et publiseringsform som tillater ulike former for samskriving. Metoden gir en tverrfaglig tilnærming til undervisning, ved å kombinere Storyline-metoden og IKT. Ved HVL er metoden brukt i flere år, først og fremst for å jobbe skriftlig, men også knyttet til muntlige ferdigheter i engelsk. Vil du vite hva en wiki er, kan du lese mer her.

Wiki-Storyline-metoden åpner for nye arbeidsmåter og andre innganger til skriftlig og muntlig kommunikasjon i faget. Dette forenkles og støttes av digitale verktøy. I en artikkel fra 2012, «Wiki Storyline in Second Language Teaching» diskuterer forfatterne (alle fra HVL) hvordan ulike digitale verktøy er tatt i bruk og hvordan dette spiller sammen med den metodiske tilnærmingen til Storyline.

Hva er en Storyline?

Storyline er en pedagogisk metode for «aktiv læring» som hovedsakelig har vært brukt i grunnskolen, men som også kan tilpasses eldre studenter. Metoden ble utviklet av staben til Inservice–avdelingen ved Jordanhill College of Education i Glasgow, og dreier seg om å skape en fiktiv virkelighet der deltakerne spiller forskjellige roller. Det hele er et slags rollespill der læreren er en av spillerne, og normalt den som begynner en storyline. Metoden har blitt tatt i bruk i deler av det norske skoleverket på 1990-tallet og har siden den gang også funnet veien til høyere utdanning. Man trenger fire sentrale elementer: Sted, karakterer, miljø og hendelser.

Man trenger en god plan som gjerne inneholder

  • Nøkkelspørsmål

  • Læreraktiviteter

  • Elevaktiviteter

  • Rammefaktorer

  • Produkt

  • Innhold og mål

Wiki og Storyline

Google Sites, kan være godt egnet til å arbeide med storyline. I en wiki kan flere arbeide med det samme tekstmaterialet, historikken blir dokumentert og det er enkelt å knytte de ulike delene av fiksjonsuniverset til hverandre.  I en moderne wiki kan elevene enkelt legge inn elementer fra en rekke forskjellige kilder: bilder, video, lyd, animasjoner, avatarer mm, og selvsagt skrevet tekst.

 

Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning – og digitalisering

Hva innebærer et fokus på bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning?

Fra FN: Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Ved å inkludere medvirkning fra barn som en pillar innen bærekraft, åpner man opp for at barns medvirkning har en reell verdi. Både her og nå, og i framtiden. Kritisk tenkning, dømmekraft, respekt, diversitet og etisk handlingskraft er grunntanker som er viktige i bærekraftig utvikling. Ved å se på barn som aktive medborgere, som har en handlingskraft kan vi åpne for nye tanker som voksne kanskje ikke er i stand til å komme på. Og det trenger vi for å forme en bærekraftig framtid! I både små og store systemer og institusjoner, som feks i skolen.

Hvordan kan digitalisering knyttes til bærekraftig utvikling?

«Children are already from early ages consumers as well as producers of digital media» (Hernwall, 2016). Å forstå bruk av digitale medier innebærer ikke bare kritisk sans og media-literacy, men det forutsetter noen nye former for læring, samhandling, kommunikasjon og lek. Dette betyr likevel ikke at alle «digital natives» har samme tilgang til digitale verktøy i alle familier, noe skolen og barnehagen må tenke over i sitt daglige virke (Davis, 2015).

Vi vet at teknologi spiller en avgjørende rolle, noe Bruntlandkommisjonen slo fast allerede for 30 år siden i «Vår felles framtid» (1987). Teknologi kan hjelpe mennesker å handle mer bærekraftig i hverdagen, feks gjennom å finne fair trade-produkter, gi informasjon om resirkulering og gjenbruk, energisparing osv. Man kan gi forskere data gjennom å rapportere via apper om feks dyre- og planteliv, luftforurensning og lignende! Å dele produkter innen et samfunn f.eks gjennom sirkulærøkonomi, bytte-tjenester og handel er populært nå og vil trolig spille en enda større rolle i framtiden (tenk AirBnB og Über).

Noe av poenget når man arbeider med digitalisering i skolen, er at man ikke kan forutse alle behov som vil oppstå i framtiden. Vi må legge til rette for at barn kan utforske, skape og bruke digitale redskaper på ulike måter, og da med vekt på kritisk tenkning. Gjennom varierte erfaringer kan barn tilegne seg viktige kunnskaper, samtidig som de kan tilby verdifulle innspill til samfunnet rundt seg.

Eksempler på nyhetssaker knyttet til bærekraftig utvikling og digitalisering

3D-printing mot krypskyting og ulovlig jakt

http://nordic.businessinsider.com/biotech-startup-trying-to-stop-rhino-poaching-2016-9?r=US&IR=T

Her er et annet eksempel på hvordan teknologi har en direkte innvirkning på menneskers liv, på en konstruktiv og god måte: http://mrofoundation.org/about/mission/

EmpoweringChildren

Sosiale medier kan også fasilitere inngangsporter til alternative valutaer, såkalt «social currency» eller scrips:

 

Relatert bilde

 https://www.theguardian.com/world/2012/sep/04/spain-euro-free-economy

https://www.washingtonpost.com/business/economy/in-spain-financial-crisis-feeds-expansion-of-a-parallel-euro-free-economy/2012/08/27/53ed3552-e00f-11e1-a19c-fcfa365396c8_story.html?utm_term=.fafbd7f7ef9f

Kilder

Davis, J. M. (2015). Young children and the environment : early education for sustainability (2 ed.). Port Melbourne Cambridge University Press.

Hernwall, P. (2016). ‘We have to be professional’ – Swedish preschool teachers’ conceptualisation of digital media. Nordic Journal Of Digital Literacy, 10(1), 5-23. doi:10.18261/issn.1891-943x-2016-01-01