Viktig utlysning for skole- og barnehageeiere

Søknader fra barnehageeiere og skoleeiere om forskningsmidler

Vi oppfordrer alle eiere til å gå inn på FINNUTs nettsider og lese om dette: Søknad om forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage og grunnskole via Forskningsrådet: https://www.forskningsradet.no/prognett-finnut/Nyheter/Midler_til_forskning_pa_effekter_av_tiltak_for_okt_kvalitet_i_barnehage_og_skole/1254034504131/p1253990820613 

Vi vil gjerne hjelpe dere med søknader, så ta gjerne kontakt med HVL! Det forutsettes at prosjektene som skal finansieres viser et samarbeid og partnerskap mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. Dette er en del av innovasjonsordningen, altså del 3 av modellen for kompetanseutvikling i skolen og barnehagen. Forskningsrådet skal bidra til å sette krav til evaluering og kvalitet, mens forskningsmiljøene i UH-sektoren og skolene i samarbeid skal utvikle og drive tiltak for kompetanseutvikling som det skal forskes på.

Viktig frist: 26 september 2018

Forskningsrådet lyser ut midler til forskning på effekter av tiltak i barnehage og skole med frist i februar 2019. For å kunne søke må man ha sendt inn en obligatorisk skisse innen fristen 26. september 2018. I første omgang lyses det ut inntil 35 mill. kroner i 2019.

Du finner malen for skissen på denne nettsiden, i dokumentene som ligger til høyre til høyre.

Vi anbefaler dere i tillegg å se på disse nettstedene:

Hvordan skrive søknad: https://www.forskningsradet.no/no/Skrive_soknad/1174467583728

Flere utlysninger: https://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/FINNUT/1253990054239 

Bilderesultat for apply in time

Kontakt din samarbeidsparter i UH-sektoren når du skal søke

Du finner opptak av informasjonsmøtet som foregikk 20 juni her

Skissen som sendes inn av barnehage- eller skoleeier skal skrives i samarbeid med forskningsmiljøet dere er tilknyttet. Dere må bruke malen for skissen for å kunne søke på hovedutlysningen.

Høye krav til prosjektene og forskningsdesignet

  • Prosjektene skal måle effekten av tiltak. Virker de eller ikke?
  • Prosjektene skal gi kunnskap om hva som forklarer hvorfor tiltaktene har effekt (eller ikke), og gi innsikt i hvordan tiltakene ble lokalt forankret og implementert.
  • Metoden skal fortrinnsvis være randomiserte, kontrollerte studier (RCT) eller kvasieksperimentelle design.

Metoden skal fokusere på analyse av prosess og implementering. Dette betyr at tiltakene skal være godt forankret i praksisfeltet, og at det er høye krav til forskningsdesignet. Det anbefales å bruke en piloteringsfase.

Digitaliseringsgruppa er i gang med dialoger med skolene!

I «Digitaliseringsgruppa» er arbeidet med DKU i gang!

Vi består foreløpig av følgende medlemmer fra HVL: Jon Hoem (Førsteamanuensis, K&H og IKT-didaktikk), Ellen Birgitte Johnsrud (Høgskolelektor, norskdidaktikk og litteratur) og Andrea Eikset (Høgskolelektor, matematikkdidaktikk), Lise Jamt Tønjum (Rådgiver), Hedvig Kristin Rørvik (Rådgiver) og Hege Emma Rimmereide (Førstelektor, engelsk).

Ta gjerne kontakt med en av oss dersom du har spørsmål eller samarbeidsønsker!

«Har man en hammer kan alt se ut som spiker» Hvordan får man et digitalt redskap til å fungere optimalt?

Bilderesultat for blue chromebook

Så langt har vi notert oss at mange skoler har gått til innkjøp av Chromebooks. Derfor har også vår gruppe på HVL kjøpt inn et par eksemplarer av dette, for å kunne utforske disse digitale redskapene sammen med skolene. Det spesielle med Chromebooks er at de benytter seg av Googles redskaper, og er ikke det samme som en Windows-PC eller et apple-produkt. Da må man tenke på litt andre måter, for å få dette redskapet til å fungere optimalt i og utenfor klasserommet.

Muligheter for MOOCS!

Bilderesultat for moocs

HVL legger fra høsten 2018 om til læringsplattformen CANVAS, hvor det er enkelt å lage åpne kurs med moduler. Dette planlegger vi å benytte oss av i dette prosjektet. Vi ønsker at vi i samarbeid med skolene kan utvikle MOOC’er med fokus på PfDK (Profesjonsfaglig digital kompetanse), og spre kunnskaper på tvers. Dette kan også være gode muligheter for lavterskel-arbeid på egen hånd i en oppstart av prosjektet ved ulike skoler, for lærere som føler de står på «bar bakke» når det gjelder denne kompetansen i skolen. Mulighetene er mange, men vi er avhengige av at folk er interessert i å bidra til eller gjennomføre slike MOOC’er. Har du innspill? Skriv det anonymt inn her eller send epost til Andrea Eikset på anei@hvl.no 

Kompetanseutvikling i matematikkdidaktikk

Ved det Fakultet for lærarutdaning, kultur og idrett (FLKI) har vi lang erfaring med kompetanseutvikling innen matematikkdidaktikk i lærerutdanning, fra barnehagenivå til kompetansehevingskurs for lærere.

Prosjektet LATACME: Learning about teaching argumentation for critical mathematics education in multilingual classrooms mottok nylig midler fra FINNUT. Her har vi både faglig og tverrfaglig fokus, hvor vi ønsker å utvikle vår lærerkunnskap, lærerstudenters kunnskaper og videreutvikle matematikkfaget i skolen.

Du finner en informasjonsvideo om prosjektet her

Hvis du ønsker mer informasjon kan du kontakte Andrea Eikset eller Tamsin Meaney

Modellen for kompetanseutvikling

All aktivitet innan ordninga må knytast til skulens tre sektormål:

  • Elevane skal ha eit godt og inkluderande læringsmiljø
  • Elevane skal mestre grunnleggjande ferdigheiter og ha god fagleg kompetanse
  • Fleire elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring

Innovasjonsordninga er for skuleeigarar og kommunar som har komme langt i sine skuleutviklingsprosjekt. Her vil det vere mogleg å søke forskingsmiddel via Forskningsrådet.

Desentralisert ordning for alle opnar for at alle skuler og kommunar kan delta i skulebasert kompetanseutvikling. Skuleeigarar skal lede utviklingsarbeidet. Alle tilsette skal ta aktiv del i endringsprosessane. Ordninga skal vere kollektiv og utviklingsarbeidet må skje på skulen.

Oppfølgingsordninga er for skuler med svake resultat over tid. I denne ordninga inngår Veilederkorpset, statlige tiltak og ev. lokale tiltak.

Denne modellen må forstås som at disse ordningen skal skje parallellt.

St.m.28 Fag – Fordypning og Forståelse En fornyelse av kunnskapsløftet står for innhaldsdelen, mens St.m.21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen gir strukturen og rammeverket. I revidert kompetansestrategi for barnehage er det lagt opp til same struktur som i St.m. 21 med samarbeidsfora og vidareutvikling av dei som allereie eksisterer (GLØD).

Meld. St. 28 (2015–2016)
Fag – Fordypning – Forståelse
– En fornyelse av Kunnskapsløftet

Meld. St. 21 (2016–2017)
Lærelyst – tidlig innsats
og kvalitet i skolen

Kompetansestrategi
– barnehage