Oppstart på samarbeidet med Landro skule på Sotra

Landro skule ønskjer om å arbeide med lesing i denne satsinga, og då særleg leseforståing og motivasjon for skjønnlitterær lesing. Sigrun Lindås Norhagen og eg reiste ut for å treffe dei to dyktige lærarane og rektor. Det var eit kjekt møte med fokus på digitale verktøy og kunnskapsdeling i personalet. Vi merka fort at dei to lærarane har høg digital kompetanse, og at vi derfor skal bruke litt tid på å bli kjent med dei og klassane deira før vi legg detaljane på plass. Skulen er heilt nyoppussa, men nybygg og nye leikeapparat i skulegården.

Veka etter dette møtet reiste eg ut for å observere i begge klassane, ein på 3. og ein på 5. trinn. Elevane her har kvar sin Chromebook. Det var lett å merke at dei var vane med å bruke maskinen til skulearbeidet, og det var gode innarbeidde rutinar for klasseleiing i det digitale klasserommet. 5. klassen hadde leseleksa digitalt, og eg kunne sjå med eigne auge at dette var uproblematisk for nokre, medan andre kunne bli litt distrahert av eigen skjerm når det var fokus på SmartBoarden framme i klasserommet. Læraren hadde gode knep for å kontrollere at alle gjorde det dei var bedne om. Eg lærte at det ikkje er så praktisk å be elevane legge ned skjermen, for om det tar for lang tid før dei tar han opp, må dei logge på ein gong til. Slike ting er det viktig at vi tar med i planlegginga når vi skal innarbeide gode rutinar for digitalt skulearbeid på heile skulen. Klassen hadde fått eit 14-dagars prøveabonnement på Lesemeister. Eg fikk observere korleis dei kom i gang med dette, og no skal det blir spanande å sjå om denne appen kan bidra til motivasjon for lesing.

Første trinn starta timen med å sjå på bilete frå ein tekst i den digitale norskboka deira på Smartboarden og arbeide med førforståing i klassesamtale. Deretter las dei teksten kvar for seg og øvde på å markere vanskelege ord i teksten på brettboka til Salto. Her var dei gode til å ta «superblikk» og nytte lesestrategiar. Læraren hadde ein imponerande rask teknikk for å skifte frå liten til stor tekst på Smartboarden, noko vi drøfta etter at timen var slutt. Det er slik at elevane har abonnement på digital bok, men sjølvsagt ikkje på smart tavle. Det dumme med dette er at dei ikkje kan få teksten like stor som den kan bli på tavla, og utsnittet er litt annleis.

Eg er sikker på at vi kjem til å fortsetje å diskutere kva som er best av lesing i digitalbok og i papirbok og sjå på korleis vi kan nytte dei ulike nettressursane og læremidla best mogleg når det gjeld lesing. Vi skal også arbeide med den nye læreplanen og korleis vi kan skape aktiv læring og dybdelæring med lesing i fokus. Om lag ein tysdagsettermiddag i månaden har dei to lærarane opplæring i ulike sider ved  det digitale klasserommet for resten av kollegiet ved skulen. På nettsida gruppa på HVL har laga i samband med satsinga, www.hvlkompetanse.no , vil vi leggje inn nyttige tema som kan passe inn i utviklingsarbeidet ved Landro skule, til dømes om klasseleiing i det digitale klasserommet, digital didaktisk design og om motivasjon for lesing. Vi er heldige som får lov til å kome inn i klasserommet og observere dyktige lærarar. Desse erfaringane vil vi ta med oss tilbake til kollegiet ved HVL.

Ellen Birgitte Johnsrud

Hva kan desentralisert kompetanseutvikling være?

På UDIRs nettsider står det: «Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene og utvikle UHs rolle som utviklingsaktør i skolen. »

Hva er kvalitetsutvikling?

Ordet kvalitet kan handle om ulike elementer av utdanningssektorens virksomhet; uansett om vi snakker om skoler, barnehage, skoleeier eller Universitets- og Høgskolesektoren. Regjeringen har et mål om at vi skal ha «et samfunn med muligheter for alle». Kvaliteten på utdanningsløpet skal være så godt at alle som er i utdanningsløpet skal ha muligheter i samfunnet. Når vi knytter dette til et syn på barn som borgere i samfunnet og i verden, tenker vi  altså en kvalitet som går på flere aspekter av utdanningen og at dette skal gi barna noe verdifullt, altså en utdanning med rike muligheter, både her og nå og i framtiden som voksne borgere.  Kvaliteten på utdanningsløpet går ut på  både sosialisering, kvalifisering og subjektivering, som er de 3 kjente dimensjonene Gert Biesta har beskrevet.

Bilderesultat for biestas 3 functions

Hvis vi setter dette begrepet sammen med ordet utvikling får vi en ny forventning inn i bildet. Ikke bare skal vi opprettholde den allerede eksisterende, gode kvaliteten som utdanningsløpet har, men vi skal også utvikle den videre i et nettverkssamarbeid. Det gode med ordningen for desentralisert kompetanseutvikling er at den setter sammen ulike parter som likeverdige partnere, og i tillegg handler den om langsiktig utviklingsarbeid. Det betyr at man ikke skal knytte dette opp til spesifikke fag, men mer helhetlige målsetninger og da spesielt:

  • Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.

UDIR har en beskrivelse for modellen for dette nettverkssamarbeidet, og her brukes mange ord som utviklingsområde, kompetansetiltak og prioritering.  En kvalitetsutvikling forutsetter dermed at man faktisk arbeider konkret. Vi må finne prioriteringsområdene våre, ha en forventningsavklaring på de ulike parters rolle og vite hva vi ønsker å faktisk utvikle i alle disse områdene som ordet «kvalitet» kan dekke. Dette vil derfor variere fra nettverk til nettverk. Forutsetningen er at alle i nettverket er opptatt av kunnskapsutvikling, ikke bare kunnskapsdeling.

Behov for refleksjonsarenaer som ivaretar vår felles kapital

Den sosiale kapitalen i et nettverk vil være grunnsteinen for samarbeidet. For å ha en god dialog må man ha tillit og ikke minst føle seg sett og hørt. En forutsetning er derfor at man har fysiske møter i nettverket, som støtter slike gode dialoger. Har man økt sosial kapital, er man bedre rustet til å løse kollektive utfordringer som et fellesskap. Da må vi kunne vise hverandre en genuin interesse og respekt for hverandres utfordringer og forutsetninger. Det er viktig å gjennomføre rolleavklaringer både i oppstart og underveis i slike utviklingsarbeid.

Et annet mål for refleksjon kan være å øke den felles kulturelle kapitalen. Hvilket språk skal vi bruke? Hvordan kan vi skape rom for en diskursiv arena, hvor vi utvikler fagspråket vårt sammen? Dette handler altså om hvilke kunnskaper og ideer skal verdsettes i våre nettverk. Ordningen må sørge for at vi alle kan bidra som likeverdige partnere. Dette stiller krav til  de som skal organisere ordningen på best mulig vis.

Nettverkenes baser vil være skole- eller barnehagearenaer. Det er her utviklingen vil og skal foregå. Alle slike organisasjoner har en kapital, eller ressurser som kan utnyttes. Når målet i vår prosess er å videreutvikle kvaliteten i disse organisasjonene, både på lokalt og nasjonalt nivå må kapitalen og ressursene rettes mot dette. I tradisjonell forstand vil organisatorisk kapital gjerne måles i økt gevinst eller inntekt, som i vår ordning vil tilsvare økt kvalitet. Men hvordan skal dette måles? Det er også et spørsmål som ordningen må være med å utforske og besvare. Forvalting av kapital og ressurser krever en tydelig strategi, og det bør gagne hele organisasjonen.

 

 

 

Vil du «skrive deg inn» i prosjektet?

Alle som deltar i desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen er hjertelig velkomne til å dele sine refleksjoner med andre! Da vi besøkte skolene i april, ba vi skolene om å sende inn et samlet refleksjonsnotat om tanker de har om å delta i dette utviklingsprosjektet. Hvilke forkunnskaper har du? Hva har du mest engasjement for? Har du noe på hjertet du vil dele med andre på andre skoler? Hva kan du tenke deg å bidra med?

Det er mange måter å dele sine tanker på! Kunne du tenkt deg å lage din egen Google Site? En YouTube-video? Et lydopptak? Et samskrevet dokument? Du finner mange gode tips til hvordan du kan gjøre dette her: http://www.digitalferdighet.no/produsere

Du kan sende inn dette til anei@hvl.no i det formatet du ønsker. Skriv gjerne om du vil at dette kan deles med andre åpent på nett eller om du bare vil ha det som en dialog mellom deg og faglærere ved HVL. Du kan også sende inn lenker eller fulltekst her.