Innspel

Utvalet ynskjer innspel og dialog

All tilsette og studentar vert oppmoda om å sende inn innspel eller be om dialog med eit eller fleire av utvalsmedlemmene.

I denne videoen diskuterer Tjalve og Aslaug nokre problemstillingar kor dei og opnar for debatt og innspel:

Det vert skipa eit ope innspelsmøte (webinar) med presentasjon av førebels forslag og moglegheit for spørsmål og dialog fredag 25. mai. Sjå kalenderen i Vestibylen for fleire detaljar om tid og stad. Alle innspel er velkomen, om det skjer i dialogmøter, via e-post eller i form av kommentarer her på desse bloggsidene.

Er du usikker på kven du skal ta kontakte eller lurer du på noko? Ta kontakt Gunn Haraldseid, gunn.haraldseid@hvl.no eller legg att kommentar under.

13 Replies to “Innspel”

  1. Husk den flerfoldige betydningen av forskningsformidling for både undervisning og samhandling

    Som ledd i å skape HVL som en hybrid institusjon, skal organisasjonen vår samlet og integrert være god på undervisning, samhandling og forskning relevant for våre utdanninger og for nedslagsfeltet for utdanningene våre.
    Jeg ser av innspillene at forskningsformidling er lite berørt til nå. Jeg mener at den nye enheten må løfte opp betydning av forskningsformidling og kompetanse på forskningsformidling. Derfor bør formidling eller kommunikasjon være med i navnet på den nye enheten.

    Den nye forskningssenterpolitikken ved HVL har forskning som primær oppgave, men man innlemmer samhandling og undervisning som oppgaver i de nye forskningssentrene. Da bør også en enhet og et senter rettet hovedsakelig mot kvalitet i undervisning, åpne for forskningsformidling. Det er bare på denne måten at vi kan lykkes med hybridiseringen.

    Det blir viktig for studiekvalitet i grunnutdanning, så vel som i etter og videreutdanning, at undervisninger ikke bare er ‘forskningsbasert’, men at forskningen er godt integrert og kommunisert.

    Det er viktig for HVL sin universitetsambisjon at forskerne når ut med sin forskning. Forskning må treffe og endre feltene vi forsker med og på. Dette vil gjelde lokalt (sørge for at forskerne får innvirkning på egen undervisning), regionalt, nasjonalt og internasjonalt (får gjennomslag for egen forskning utover egen institusjon). For å få det til må man sørge for at en ny enhet har god kompetanse og gode støttefunksjoner også for forskningsformidling.

    Å lære seg digitalisering, teknologiske fremgangsmåter, god visuell og multimodal pedagogikk er generiske kunnskaper som like gjerne kan brukes for å sikre kvalitet i utdanning som å sikre god kommunikasjon i forskningsnettverk, i forskningsformidling og for å oppnå gjennomslag for forskning. Forskning handler om så mye mer enn å publisere i tradisjonell tidsskrifter, det handler om å fange opp de gode problemstillingene, de man gjerne forstår på en aktuell måte når man samhandler og samarbeider, det handler om internasjonalisering, om kommunikasjon med miljøer som snakker andre språk enn nynorsk og bokmål. Da kan visuell og multimodal undervisning, kommunikasjon, pedagogikk og forskningsformidling være avgjørende for å få gjennomslag i et stadig mer teknologisk landskap.

    I den forbindelse vil jeg gjøre oppmerksom på at HVL nå har et medlemskap i en internasjonal organisasjon for Visuell undervisning og pedagogikk; Association for Visual Pedagogies https://visualpedagogies.com/ . Denne organisasjonen kan ha aktualitet og tas i bruk på tvers av fakulteter ved HVL. I denne omgang er det BARNkunne – Senter for barnehagerelevant forskning og fakultetet FLKI som har spleiset på engangssummen det er å bli medlem i denne internasjonale organisasjonen.
    De har dette tidsskriftet https://videoeducationjournal.springeropen.com/about
    Og avholder årlige seminarer/konferanser –et eksempel om årets seminar/konferanse er denne: https://visualpedagogies.com/2018-symposium/

    Vi i BARNkunne senteret har som mål, aktivt å delta i denne internasjonale organisasjonen og vil være vertskap for en internasjonal forskningskonferanse som omhandler visuell undervisning og pedagogikk i 2020. Tematikken er allmenn og rekker lagt utover barnehageforskningen. Vi ønsker å samarbeide med den nye enheten som er i støpeskjeen nå for å oppnå våre mål om å bygge digital og teknologisk kompetanse både i forskningsmetodologi, for vår undervisning og for vår forskningsformidling. Vi håper derfor at det nye senteret satser på forskningsformidling blant de tjenestene og oppgavene som skal ligge til dette senteret.

  2. Leiargruppa ved FHS har 08.05.18 diskutert forslag til mål og har nokre kommentarar.

    FHS synes det er flott at det vert etablert ei eining med ansvar for utvikling av undervising og læring. Og vi støtter digitaliseringsprosjektet i deira forslag om at eininga vert etablert virtuelt då tilgang til denne kompetansen vert viktig på alle campus.

    Det er vanskeleg å drøfte mål for eininga då det ikkje klart går fram kva som er det overordna målet for den og kva behov den skal stette. Er det undervisning som skal vere fokus og då ha tiltak inn mot dei vitskapleg tilsette slik at det dei gjer kan verte betre? Er det mot studentane (læring) slik at deira læringssituasjon kan verte betre? Eller er det mot utdanning og studieplanarbeid? Vi ser det som sjølvsagt at det skal vere eit fokus på korleis digitale verktøy kan bidra til betre kvalitet i utdanning og undervisning. Dei fleste sentra skal for eksempel bidra til å styrke forskinga ved HVL. Det er heller ikkje klart korleis eininga skal verte finansiert. Skal det vere strategiske midlar, eksterne midlar eller skal dei gå frå fakulteta sine ressursar. Før dette er klart er det vanskeleg å sjå kva mål eller handlingsplan denne eininga skal ha.

    Leiinga ved FHS har nokre behov basert på innspel frå dei tilsette og ut frå erfaring og forsking. Det er viktig at ei slik eining har høg pedagogisk kompetanse (professor og 1. kompetanse), har god og brei kompetanse og erfaring med bruk av digitale verktøy og It-kompetanse. Denne kompetansen må vere tett på dei tilsette slik at dei i lag kan utvikle nye undervisningsformer, endre pedagogisk tilnærming for eit studium og ta i bruk digitale verktøy. Dette kan ikkje vere ei teneste som skal bestillast, men noko som utviklast i skjeringspunktet mellom dei vitskapleg tilsette, tilsette med pedagogisk og digital kompetanse. Når innovative, nyskapande tilbod skal utviklast må det vere i grenseflata mellom innehavarane av ulik kompetanse. Dette er også erfaringa til tilsette ved Duke University og Sacred Heart University som begge har utvikla nye, innovative utdanning- og undervisningsopplegg.

    Fagmiljø ved FHS er opptatt av å få hjelp til pedagogiske strategiar som skal nyttast for å oppnå meir studentaktiv læring. I tillegg er det behov for å kunne komme med innspel om kva for digitale løysingar som passer til kva, slik at man får innspel både på pedagogikk og digitale verktøy. I både utviklinga og gjennomføringa er det viktig med teamarbeid mellom dei ulike med kompetanse.

    FHS ser det som svært viktig at ei slik eining er nært knytt til fakulteta og at den er campusovergripande. Det må ikkje vere ei eining som ein må oppsøke med eit definert problem som ein bestiller løysing på. Det må heller ikkje gå for lang tid mellom identifisering av eit prosjekt/problem til arbeidet vert sett i gang. FHS ser derfor for oss ei organisering der spesialisert kompetanse som ein sjeldan bruker må leggast sentralt, mens personer med kompetanse ein skal nytte ofte ligg på fakulteta. Dette kan vere kompetanse i å utvikle nettressursar, bruk av LMS og nye undervisningsformer. Ved ein slik modell får fakulteta høve til strategisk satsing og for FHS som må tenke campusovergripande utdanningar med utvikling av mange nettressursar er dette viktig. Poenget med ein slik modell er at fakulteta ser kva behov der er og kan disponere personar til å arbeide med dei utan å bestille tid hos desse. Både dei sentralt- og dei fakultetstilsette utgjer eit team som og vert eit fagmiljø.
    FHS har bygd opp forskargruppe og i pedagogisk forsking. Det vert unaturleg at det då vert forsking knytt til ei slik eining og ikkje knytt til dei vitskapleg tilsette og der forskinga foregår. Det er ein fordel med høgt skolerte tilsette i eininga som kan stimulere til og forske i lag med dei vitskapleg tilsette på fakulteta. Men, det er ein fordel at forskinga tek utgangspunkt i utdanningane og er forankra på fakulteta.

    HVL har krav på seg til å skolere dei tilsette slik at dei skal gi undervisning av god kvalitet. HVL skal og utvikle ein alternativ karriereveg. Ei slik eining kan stå for skoleringa av dei tilsette, både nytilsette og andre, og utvikle tilbod som kan nyttast på denne vegen.

  3. Hei,
    Her er et konkret innspill til hvordan noen har løst det å organisere seg virtuelt. Kanskje er det ideer å hente for EDU?

    UdirBetaLab er en fortsettelse av IKT-senterets lab, for dem som kjente det. Senteret har ansatte og kontorer Oslo og Tromsø. De har også en lab, et fysisk rom i hver by. I tillegg har de utstyr (mikrokontrollere, VR-briller, roboter o.l) som de kan ta med seg rundt i landet.

    De har valgt en løsning der de ser på lab’en som fysisk, virtuell og mobil.
     
    Jeg tenker at dette kanskje kan være en inspirasjon til hvordan man løser ønsket om en lignende lab på vår institusjon.
     
    Fysisk
    Det bør finnes et rom tilgjengelig på alle våre campus der man kan drive med utviklingsarbeid knyttet til EDU. Det være seg utprøving av pedagogiske metoder som PBL eller teknologier for læring. Her bør man tenke gjennom ting som bord, skjermer og stikk-kontakter o.l.
    NTNU har hatt suksess med sine «innovative næringsareal» https://www.ntnu.no/laeringsarealer
    Jeg har selv prøvd ut noen av disse rommene og tror det har stort potensiale!
     
    Virtuelt
    Samtidig, på grunn av avstander, trenger vi et sted å samhandle på tvers av campus. Man må opprette en digital samhandlingsflate for de som er ansvarlige og delaktige i labben. Ikke bare en hjemmeside hvor du finner informasjon, men et samarbeidsområde. Det er også utrolig viktig med tanke på spredning av kompetanse.
    I rapporten sier man at EDU skal være organisert virtuelt. Hvis dette skal fungere tror jeg man må se på nye teknologier. Skype og e-post alene er ikke løsningen her. Tjenester som Slack, Teams, Adobe Connect og diverse skytjenester er nødvendig for at man skal kunne samarbeide godt og effektivt. Dette er i tillegg til «vanlige» prosjektsider. UdirBetaLab har positive erfaringer med å avholde møter med VR-briller og Facebook Spaces. Kanskje et stykke fram for oss, men erfaringen deres var at de følte de kom tettere på hverandre på tross av avstanden på 170 mil.
     
    Mobilt
    Det kan være aktuelt og også tenke seg at man ønsker å fylle det fysiske rommet med teknologier eller andre ting som kan støtte læringen. Om det er vanskelig å etablere alt dette på alle campus samtidig, kan det være en ide å planlegge for en mobil variant der tingene kan pakkes ned i trillekofferter og flyttes mellom campus. For lærerutdanningen, som ønsker seg en teknologi-lab med mikrokontroller og roboter er det mulige synergier og hente her.

  4. Takk for godt arbeid og en gjennomarbeidet og god rapport så langt! Her er noen innspill nå (har prøvd å knote litt på nynorsk også, men sikkert mye skrivefeil her):

    Det kan være et godt signal i hvert fal i en startfase å la «utdanningskvalitet» komme før «digitalisering» i navnet på den nye enheten. Kvalitet må alltid være det viktigste. Kvalitet handler også om bruk av de mest egnede læringsformer, slik jeg ser det. Det gjør at digitaliseringen får (minst) 2 fasetter; digitalisering som effektiviserende verktøy og digitalisering som gir det virtuelle rom som i en del sammenhenger med fordel kan erstatte det fysiske rom.

    Jeg foreslår at følgende punkt legges til i kap 1 Tilrådingar, evt som et nytt punkt 3 (dvs nåværende punkt 3 blir nytt nr 4):
    «-Utvalet tilrår at mål og oppgåver som definert i punkt 4.2 vert offensivt nok når det gjeld å åpne for bruk av mogleggjerane teknologi, men med viktige føresetnader; at utdanningskvalitet er premissgivar for teknologi og at dei nye læringsformar som utviklast er heilhetlig gode.»

    Jeg foreslår at det innledende avsnittet i kap 2 Bakgrunn justeres til følgende:

    «Det er nokre viktige element som utgjer bakgrunnen for abeidet med å opprette ei eining for utvikling av undervisning og læring. Det aller viktigste er behovet for å styrke og vidareutvikle høgskulepedagogikk og utdanningsfagleg kompetanse. Fokuset på fagleg kvalitet og læringsformar kjem naturlegvis først. Digitaliseringa skal så byggje oppunder dette – og i nokre situasjonar være ein drivar. Dette skjer ved at muliggjørende digitale teknologier i noen fagkontekster vil kunne transformere heile strategien for faggjennomføringen. I andre sammenhenger vil teknologien kunne effektivisere gjennomføringen innafor etablerte læringsformar. Med andre ord heng utdanningskvalitet og digitalisering nært saman.

    HVL skal liggje i front når det gjeld å ta i bruk digitalisering i utdanning og det skal gjerast på ein måte som styrker både kvalitet, pedagogikk og nærleik til studentane.»

    Mål 1: «EDU skal arbeide systematisk med kunnskaps- og kompetanseutvikling for å vidareutvikle utdanningskvalitet ved HVL. Ein skal legge til rette for studentaktiv læring, bruk av teknologi i utdanningane og utvikling av fleksible utdanningstilbod. Mogleggjerande digital teknologi skal i nokre tilfeller kunne bidra til å transformere heile eller deler av læreprosessen, der nye læreprosessar vært nye kombinasjonar av fysisk og virtuelt arbeidsmijø.»

    Forslag til nye punkt under oppgaver:
    «-Utforske nye, muliggjørende teknologier og vurdere hvordan disse kan passe inn i ulike fagkontekstar i høgskolen.»
    «-Tilby tenester og rådgjeving i bruk av teknologi i undervisning og læring, herunder for måling av læringsutbytte og betre individuell oppfølging av studentar.»

    Mål 2:
    Men forslag til nytt punkt under oppgaver:
    «-Tilby ABC-kurs i bruk av de mest utbredte digitale verktøy for alle lærarar.»

    Dessuten:
    Bruk av strategiske samarbeidspartnere for å bidra til at HVL som institusjon fortløpende og systematisk får innsikt i utviklingen av muliggjørende teknologier som kan introdusere som verktøy i utdanningene våre.

    Videreutdanning bør omtales. Hvorfor ikke ha forventninger til at denne skal ha en særlig innovativ rolle når det gjelder bruk av digital teknologi? Mange av bedriftene vil være opptatt av fleksible løsninger for sine ansatte.

  5. Utgangspunktet for dette arbeidet var å utvikle ei eining for utvikling av undervisning og læring ved HVL. Eit godt utgangspunkt. Alle solemerker viser at vi treng å utvikle undervisninga og læringsaktivitetane våre, først og fremst for studentane sin del, men også for at vi skal bygge eit godt grunnlag for vidare institusjonsbygging.
    Sjølv om rapportutkastet som er lagt fram her er overordna og forholdsvist vagt i forma, kan eg lese fleire gode anslag. Problemet med arbeidet er likevel, som fleire andre har påpeikt ovanfor, at gruppa har pensa inn på feil sidespor. Ein er blitt for fengsla, – ja, eg vil seie: blinda, av det digitale aspektet. Å gjere om eininga til ei digital eining, slik USN vel og merka også har gjort, er eit feilgrep, vel og merka dersom det er undervisnings- og læringskvalitet, og ikkje mengd av digitale løysingar, ein ønskjer å utvikle. Det finnes ikkje forskingsmessig dekning for å seie (eller tru) at fleire digitale løysingar fører til betre undervisning og læring. Her går forskinga i ulike retningar og det er nok vel så mange studiar som peikar i negativ som i positiv retning. Det betyr ikkje at ikkje digitale løysingar må vere ein sentral del av refleksjonsgrunnlaget når ein skal utvikle gode og innovative lærings- og undervisningsløysingar. Digitale verktøy vil i mange høve kunne bidra til å realisere gode studentaktive lærings- og vurderingsformer og til å binde våre campusar saman. Men ein må ikkje gi slepp på at hovudutfordringa er det didaktiske, å få i gang fornying i fag og fagundervisninga, på fagmiljøa sine premissar. Her vil digitale verktøy, saman med andre ting, vere viktige attributtar til det som er sentralt, – gode undervisnings og læringsformer. Å bruke ordet «digital» i namnet på eininga og i så stor grad forutsette at det digitale gir god undervisningskvalitet som ein har gjort i dette rapportutkastet, er etter mitt syn fordummande. Mi erfaring, etter over 30 år i dette feltet, er at slikt skapar unødig motstand og stoppar utvikling.
    Gå inn og sjå på kva USN har gjort: (https://www.usn.no/om-usn/utviklingsavtalen/usn-digital/). Her dreier det seg om å telje digitale løysingar. Er det det vi treng og vil ha ved HVL?

  6. Det er positivt at det er ønske om å satse på utvikling av undervisning og forbedring av undervisningskvalitet og at dette skal være en HVL satsing. Det er skissert mange gode forslag til tiltak i rapporten fra arbeidsgruppa, og det er gjort godt rede for utviklingsarbeid knyttet til digitalisering. Det er flere områder innen undervisning som har behov for utvikling og kompetanseheving og som bør synliggjøres i rapporten. Studentaktive læringsformer, simulering, ferdighetstrening, utvikling av praksis, veilednings- og sensurarbeid er noen områder som kan nevnes. Videre viser de i Meld. St. 13 (2011–2012), Utdanning for velferd, til behov for økt kompetanse om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) på tvers av utdanningene. I nasjonale retningslinjer for felles læringsutbytter for helse- og sosialfagutdanningene er TPS fremhevet. Det er i Meld.St.16. (2016 -2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, understreket at fagfellevurdering og kollegaveiledning må bli en naturlig del av arbeidet med utdanningskvalitet.

    Når det gjelder organisering av en satsing på arbeid med undervisnings- og utdanningskvalitet så har HVL en stor portefølje med utdanningstilbud med ulik egenart og med ulike behov for kompetanseheving og støtte. Tiltak og ressurser knyttet til utviklingsarbeid av undervisning må derfor forankres i fakultetene og i fagmiljøene ved de enkelte utdanningene. Til syvende og sist så er det de enkelte fagmiljø som skal gjennomføre utviklingsarbeidet. Det er i tillegg viktig at man bygger opp et informasjons- og formidlingssystem der man kan dele kunnskap og erfaringer på tvers av fakultet og andre arenaer.

  7. Eg er mediemann og teknolog – og har drive intensivt og dagleg (og mykje nattleg) med multimedia og webutvikling heilt sidan 1991. Eg har jobba med alle typar folk – òg pedagogar. Til og med med pedagoger med høg IT-kompetanse.

    Likevel er eg ikkje frelst og diverre frykteleg eins med Vandeskog her. Særskilt det at studentar let væra å møta opp på skulen er sørgeleg.

    I tillegg til det han nemner, vil eg meina at det å laga gode pedagogiske løysingar som i hovudsak baserer seg på IKT, sjølv med rikelig kompetanse, inspirasjon, energi og ressurser aldri blir fullgodt. Tenk berre på alle oppdateringar me heile tida må svelga sjølv frå megastore konsern!

    Dessutan blir det dyrt – ekstremt dyrt. Så kvifor ikkje lika så godt leggja alle pengane i ein pott, og heller la nokre som t.d. BBC laga ein heftig dokumentar om tema?

    1. Herlig Terje. Fint å se at bekymringene deles av folk som har mye mer forstand på dette en jeg. Hadde ideologene vært villige til å åpne øynene for disse forholdene ville deres troverdighet steget mange hakk. Nå fortsetter de som før mens troverdigheten gradvis evaporerer.

  8. En «Enhet for utvikling av undervisning og læring». Umiddelbart høres det ut som et ypperlig tiltak. Som lærer er det ingen andre mål som ligger høyere på min verdiskala enn å bidra til at studentene lærer å:
    • resonere kritisk,
    • formulere faglig solide og kreative hypoteser,
    • diskutere dem på grunnlag av solide fagkunnskaper,
    • og at de utvikler etisk høyverdige mellommenneskelige innsikter og leveregler i prosessen.

    Hvis en «eining for utvikling av undervisning og læring» blir en ressurs for disse formålene gir jeg min uforbeholdne støtte.

    Dessverre frykter jeg at så ikke vil skje. Allerede i omtalen av enheten er det ikke slike mål og utfordringer som står høyest. Nei, der er det kun ett substansielt tema som løftes fram: IKT.

    Det er all grunn til å tro at navnet på denne enhetens egentlig skulle vært «Eining for gjennomføring av IKT i undervisningen». «New-speak» og «New Public Management» går, som kjent, hånd i hånd.

    Det har slått meg at diskusjonen om IKT som verktøy i undervisningen alltid følger samme lest. En liten håndfull «håpefulle ideologer» presser på mens «data-realistene» holder tilbake så godt de klarer. Ideologene snakker til realistene, men ikke med dem. Der er ingen dialog. Ideologene har uansett ledelsen på sin side og kjører en ensidig kampanje for å overtale oss andre om å bruke IKT i større grad og på nye og innovative måter. Ideologene kommer ikke med velfundert kritikk av sitt prosjekt, og viser ikke at de ser noen av de alvorlige ulempene som IKT i utdanningen kan føre til. Realistene oppfatter dermed ideologene enten som uvillige eller ute av stand til å tenke kritisk om temaet. Realistene slutter å bruke krefter på en sak der de likevel ikke blir hørt, og vender tilbake til å gjøre så god jobb som mulig som lærere. Ideologene fortsetter som om ingenting har skjedd.

    Jeg forventer at diskusjonen kommer til å følge samme sporet denne gangen også, men håper på noe annet. Jeg håper på at «enheten for utvikling av undervisning og læring» primært skal bli det Tjalve Gjøstein Madsen etterlyser – et senter for læring og ikke et senter for IKT.

    I og med at jeg har et slikt håp tar jeg også sjansen på å levere hovedargumentene for mitt ståsted. Utgangspunktet er at jeg har prøvd ulike former for IKT verktøy, fra enkle audio/video opptak til skype-veiledning og adobe connect. Jeg er altså ingen Luditt. Jeg har prøvd, men er ikke begeistret.

    Mitt ståsted er at IKT i læringssammenheng har 2 klare fordeler, 19 klare ulemper og en ambivalent konsekvens:

    Fordelene er:
    1. Fleksibilitet for studenter som ikke har muligheten til å være på lærestedet
    2. Et godt verktøy for å repetere læringsaktiviteter man allerede har deltatt i.

    Ulempene er:
    1. IKT vil sannsynligvis være til skade for svake og middelmådige studenter fordi:
    a. Bruk av IKT krever nye studieferdigheter som igjen krever at studentene bruker sine ressurser til BÅDE å lære faget OG å lære de nye studieteknikkene. Svake studenter bruker allerede for lite tid og ressurser på å studere, og det er ikke sannsynlig at de vil bruke mer ressurser for å lære de nye teknikkene

    b. IKT ressursene er alltid tilgjengelige og svake studenter fristes til å utsette å arbeide med fagstoffet fordi de tror at de vil kunne ta det igjen senere. Det gjør de ikke, og lærer dermed enda mindre enn før.

    c. Majoriteten av innholdet som studenter tilegner seg via web-baserte datamaskiner er i form av underholdning som konsumeres uten at konsumenten yter noe arbeid. Svake studenter vil, sannsynligvis, ha en tendens til å tro at kunnskap levert via IKT vil ha samme kvaliteter – lett fordøyelig uten å kreve arbeid. Det stemmer ikke og de blir frustrert og demotivert over at faget er så vanskelig.

    d. Svake demotiverte studenter vil som regel eksternalisering sine problemer, og vil skylde på læreren og skolen som ikke har gjort det de skulle for å lære dem det de ikke orket å jobbe med. Dermed vil IKT også bidra til sure relasjoner mellom studenter og lærere.

    e. I og med at studenter bruker de samme fysiske verktøyene til alle former for elektronisk data-konsum er alle de andre funksjonene en konstant kilde til distraksjon. En av hovedutfordringene for svake studenter er svak viljestyrke og dårlige evner til å utsette å tilfredsstille ønsket om å prokrastinere. Bruk av IKT i læringssammenheng øker disse problemene heller enn å minske dem

    2. IKT har alvorlige kimer til å ødelegge for de aspektene av kunnskap og læring som jeg holder høyest (jfr min oppsummering innledningsvis).
    a. Da TV-teknologien begynte trodde mange det skulle bli et læringsverktøy. Det ble det ikke. Hovedgrunnen er at alle medier har sitt eget iboende meta-budskap. For TV’en er meta-budskapet at «alt er underholdning» (jfr Marshall McLuhan og Neil Postman). Den iboende logikken til Web-basert IKT er at «Alt er umiddelbar og fragmentert underholdning». Poenget er: Web-basert IKT er mye bedre egnet til umiddelbar og fragmentert underholdning enn noe annet, og alt IKT brukes til vil gradvis forfalle til det.

    b. Kunnskap er en prosess med stikk motsatte kjennetegn og i stikk motsatt retning av IKT’ens iboende logikk. En langsom og krevende søken etter sammenhenger.

    c. Konsentrasjon er en forutsetning for å lære kompliserte nye idéer. IKTens iboende fragmentariske logikk, samt den kontinuerlige strømmen av meldinger, oppdateringer og fristende surfing, hindrer studentenes evner til konsentrasjon

    d. Kunnskap er dessuten en energikrevende prosess som bygger kognitive strukturer som skal bestå. IKT’ens iboende logikk er konsum av fragmenter som skal glemmes for å gi plass til nye flyktige fragmenter som fanger oppmerksomheten.

    e. Fraværet av en autoritativ debatt på internett bidrar til at studentene mister evnen til å skille mellom løse påstander og etablerte (sosialt konstruerte) fakta. Samtidig forleder IKT logikkens fragmentering dem til å tro at løsrevne fakte er det samme som kunnskap, og der er foruroligende tegn på at de oppfatter googling som en vitenskapelig metode.

    f. Kunnskap er en sosial konstruksjon som krever kompleks og herværende sosial interaksjon for å bygges, vedlikeholdes og raffineres. IKT fordrer fravær av kompleks og tilstede-værende interaksjon

    g. Læring er en sosial prosess der studenter lærer
    i. spesifikke fagkunnskaper
    ii. meta-faglige kunnskaper om hvordan faget brukes, bedømmes, kritiseres, samt
    iii. rollekunnskaper – hvordan fagfolk i denne tradisjonen oppfører seg som fagfolk.
    Pkt ii og iii krever tilstede-værende interaksjon for å læres.

    h. Utdanning fordrer konstant utveksling av budskap om selve læringen mellom lærer og student. Svært mye av slik utveksling er i form av alt det subtile og komplekse som man fanger opp i tilstede-værende interaksjon, og som forsvinner i det virtuelle – kroppsspråk, tonefall, spontane snøft eller fnis osv.

    i. Kvaliteten på tilbakemeldingene stiger med tilliten mellom lærer og student. Tilliten vokser langsomt selv i tilstede-værende interaksjon, og så og si ikke i det virtuelle.

    j. Læring krever faglig kreativitet, og er avhengig av at studenter BÅDE lærer allerede etablerte kunnskaper, OG lærer å utfordre det etablerte på nye måter. Dette er vanskelig og krever en kontinuerlig balanse mellom klare rammer (lærerens autoritet og studentens underdanighet), studentenes freidige uærbødighet, samt lærerens toleranse og ivaretakelse. Slike prosesser krever tilstede-værende interaksjon.

    3. At press ovenfra, med stor sannsynlighet, vil føre til pålegg om bruk av IKT i god New Public Managment stil.
    a. Den store majoriteten av lærere er IKT realister. Mostanden mot å bruke IKT av typen filming, snutter, adobe connect osv, er massiv. Noe er irrasjonell motstand mot endring. Mye er basert på en mer eller mindre klar forståelse av de ulempene jeg nevner i dette innlegget.

    b. Når de ansatte vil noe annet enn politikere og ledelse er det nesten umulig for de som har makten å la være å bruke den. For tiden vil det si at vi snart kan bli pålagt en rekke IKT oppgaver, med påfølgende krav om dokumentasjon.

    c. Dokumentasjonen vil ikke være brukbar til noe annet enn å viste at lærerne har vært lydige.

    4. Hvis (når) IKT innføres med NPM virkemidler vil det generere enda mer motstand samt føre til at lærere flest vil unngå å bruke dem mens de later som om de gjør det. Tvangsmessig innføring av IKT vil således bidra til å generere motstand, motvilje og unnvikelse. Kanskje til og med åpen ulydighet. Ingen organisasjoner tjener på slik adferd.

    Den ambivalent konsekvensen er:
    1. Det vil føre til at vi igjen får en todelt høyere utdannelse. På den ene side en gruppe elite-studenter som faktisk deltar i læreprosessen. På den annen et hopetall av middelmådige og svake studenter som vil være alle andre steder, og som IKT ideologene vil måtte streve med. Jeg har allerede merket tendensen til dette. Når forelesninger tas opp kommer langt færre studenter til undervisningen, men de som kommer er det til gjengjeld mulig å ha en interessant diskusjon med.

    Jeg håper at den nye enheten er villige til å gå inn i reell argumentasjon om alle de potensielle ulempene som IKT kan føre til. Jeg håper det først og fremst for de svake studentenes skyld, men også fordi jeg frykter at grunnlaget for mine idealer skal forvitre. Men ikke minst håper jeg det for IKT ideologenes egen skyld. Helt siden Weber har man visst at uten legitimitet er det umulig å få et byråkrati til å fungere. Per i dag har IKT liten eller ingen legitimitet blant majoriteten av oss lærere. Legitimiteten vil ikke forbedres så lenge dere ikke gir utvetydig uttrykk for at dere forstår de ulempene som IKT innebærer.

    1. Hei Bjarne,
      Du etterlyser at EDU skal være villige til å gå inn på «ulempene som IKT kan føre til». Akkurat formuleringen din synes jeg er litt kunstig, for de færreste mener vel at det ikke finnes ulemper med flere ting vi driver med i læring og undervisning. Forelesninger i store auditorier for eksempel – det finnes mange ulemper med det uten at vi går inn på det så ofte. Hvordan vi gir tilbakemelding til studentene – et punkt som dukker opp med negativt fortegn på mange studentundersøkelser.

      Jeg ville heller formulert det slik at IKT (på samme måte som forelesninger og tilbakemeldingsformen) har noen utfordringer som det er viktig å kjenne til. På samme tid er det nødvendig å utforske hvordan man best mulig kan legge til rette for gode forelesninger i store auditorier eller bruk av IKT i klasserommet.

      Heldigvis kommer det mer og mer forskning på dette området. Jeg nevnte over forelesning og IKT: En fersk doktorgradsoppgaven fra UiB i vår forsket på bruk av studentresponssysstem i store forelesninger med resultater som viser høyere læringseffekt. (https://www.uib.no/nye-doktorgrader/117230/responsteknologi-i-storforelesninger)
      En pioner på studentrespons er Eric Mazur, som er professor i fysikk på Harvard. Han fremstår ikke som en «IKT ideolog» men data-realist (som deg?). Han bruker en metode som heter Peer Review, en måte å aktivisere studentene i store forelesninger. En liten bit av denne metoden er teknologi, som er mye bedre enn penn og papir på rask respons. Anbefaler både ideologer og realister å se dette intervjuet med han: https://youtu.be/Z9orbxoRofI

      Til slutt vil jeg gjerne utfordre deg på ditt utsagn om at «Per i dag har IKT liten eller ingen legitimitet blant majoriteten av oss lærere.» Er dette data du sitter på, eller er det synsing? Hvis det er tilfelle har vi selvfølgelig et problem på HVL, både med tanke på å oppfylle HVL sine satsningsområder og å utdanne studenter for fremtiden.

  9. Det er veldig bra at HVL etablerer en enhet som setter fokus på undervisning og læring. Dette er viktig for institusjonen både som høgskole, og som kommende universitet. I arbeidet med universitetsambisjonen så langt har det vært fokusert mye på forskningskvalitet, og jeg støtter utvalget i at fokus på utdanningskvalitet fra bachelor- til ph.d.-nivå bør ha et tilsvarende fokus. Et viktig element for å sikre høy kvalitet på våre utdanninger er god veiledning av våre studenter. I forbindelse med fremtidige tilsyn ved ph.d.-utdanningene våre og ved akkreditering av nye ph.d.-utdanninger settes det fokus på institusjonens tilbud mht veilederkurs og system for veilederopplæring. God veilederopplæring vil komme studenter både på master og ph.d.-nivå til gode. I universitet- og høgskolerådet sitt Forum for forskerutdanning var organisering av veiledningsopplæring/-kurs tema i april-møtet i år. Den rådende anbefaling fra de andre doktorgradsgivende institusjonene i Norge var da å legge veilederopplæring nettopp til institusjonens universitet-/høgskolepedagogikkmiljø. Jeg ønsker derfor å komme med et innspill om at veilederopplæring legges til denne nye enheten slik at det kan kobles tett til høgskolepedagogikkmiljøet.

  10. Dette er et kjempeviktig arbeid, og det er bra at det blir etablert en enhet på tvers av campusene! Jeg har tidligere foreslått å etablere en digital plattform for lærere, med forskjellige eksempler på undervisningsmateriell og digitale verktøy som kan brukes av alle lærere, og som kan tilpasses til ulike behov.

    Jeg tenker nå at det bør utvikles en digital verktøykasse, med plass til mange forskjellige typer undervisningsmetoder og verktøy. Det trenger å være noen som har ansvar for å gi svar på spørsmål, veiledning m.m. i fht. hvordan noen av undervisningsmåtene eller verktøyene kan brukes, har vært brukt før, og gi kreativ støtte for å skreddersy metodene og/eller verktøyene til nye undervisningssituasjoner.

    Det er også flott hvis pedagogiske metoder kan være tema på felles samlinger (tror f.eks. det er planlagt en samling, sånn som vi hadde i Bergen helt i starten av fusjonen), der en kan vise hverandre kreative undervisningsopplegg. Vi har noen gode eksempler fra samfunnsfagundervisningen i sykepleierutdanningen på Stord, det finnes gode eksempler i «TPS i Vest» og jeg vet at det er mye spennende som skjer også på de andre campusene.

  11. Det er svært gledeleg at ein ynskjer å opprette ei eining for fornying av læring og undervisning ved HVL. Dette vil vera svært viktig for at HVL skal bygge opp kompetanse og gode tenester på mange område som er sentrale for å tilby utdanningar med god kvalitet. Eksempel på område som mellom anna er pekt på i kvalitetsmeldinga er undervisningsmerittering, kollegarettleiing, fagfellevurdering, utdanningsleiing og utvikling av læringsutbytteskildringar. I tillegg vil det generelt vera svært viktig at HVL klarar å få gode system for erfaringsdeling generelt og å løfte fram gode eksempel spesielt.

    Samstundes er det også svært viktig at ei slik eining har klare koplingar inn mot dei ulike fagmiljøa, slik at dei fagtilsette og utdanningsleiarane kjenner til tilboda og opplever at desse er relevante for dei problemstillingane dei møter. Det blir derfor mellom anna viktig å sjå korleis eininga kan koplast på sentrale aktivitetar i det nye kvalitetssystemet som er under utvikling i HVL, som til dømes etablering av nye studieprogram, eller gjennomføring og oppfølging av periodiske evalueringar.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *