Å være og bli øko-borgere

Å være og bli øko-borgere

Forskningsprosjekt: Å være og bli øko-borgere

I senter for barnehageforskning BarnKUNNE ved HVL er det en forskningsgruppe kalt Å være og bli øko-borgere.  Denne forskningsgruppen ledes av Marianne Presthus Heggen (HVL) og Barbara Maria Sageidet (UiS). Prosjektet inneholder tre faser: I utgangspunktet vil vi få en oversikt over feltet barn som øko-borgere. Et intervensjons-studie i utvalgte barnehager vil utforske barn som økoborgere fra flere ulike perspektiver; barns nysgjerrighet, dyrking og høsting, sosial og naturfaglig læring, litteratur, lek, post-humanistiske perspektiver og utvikling av bærekraftige verdier. Kunnskap og erfaringer fra disse studiene vil bli brukt til å utforske barn som øko-borgere i forhold til tverrfaglige konsepter som agentskap, tverrfaglighet, lærer-rollen og inter-generasjonelle perspektiv.

Første besøk i partnerskapsbarnehage i Bergen

Forskerne med base i Bergen Marianne Presthus Heggen (Naturfag), Anne Myklebust Lynngård (Naturfag), Ida Lervik Midtbø (Pedagogikk), Hege Wergedahl (Mat og helse), Nina Goga (Norsk) og Andrea Eikset (Matematikkdidaktikk) dro på vårt første felles besøk til vår partnerskapsbarnehage 13 juni. Av forskningsmessige grunner holder vi barnehagen og de ansatte anonyme i dette blogginnlegget. Styrer i barnehagen begynte med å gi oss informasjon med arbeidet de gjør. Dette er en basebarnehage som fokuserer på prosessarbeid som for eksempel praksisfortellinger, dialogspill og andre refleksjonsverktøy blant personalet for å fokusere på faglig arbeid og utvikling. De er opptatte av kunnskaps- og kvalitetsutvikling, noe vi merket godt i samtalene rundt bordet. De har hatt fokusområder den siste tiden for eksempel sang og utforsking.

Bilde 1: Marianne legger fram de fire pilarer

Marianne fortsatte samtalen med å presentere forskningsprosjektets bakgrunn, for å gi en kontekst til det å se på barn som øko-borgere. Det begynner med den grunnleggende forståelsen for bærekraft. Gro Harlem Brundtlands kommisjon definerte bærekraftig utvikling i rapporten «Vår felles framtid» (1987) på følgende måte:

Humanity has the ability to make development sustainable to ensure that it meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. The concept of sustainable development does imply limits – not absolute limits but limitations imposed by the present state of technology and social organization on environmental resources and by the ability of the biosphere to absorb the effects of human activities.

De så at miljøvern er avgjørende og viktig, men det er ikke nok. En bærekraftig utvikling krever også at det i de sosiale- og kulturelle forhold er god nok for mennesker. Alle skal ha et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. I tillegg handler bærekraftig utvikling i stor grad om fattigdom. Brundtlands rapport la særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv. Tusenårsmålene (2000-2015) har vært historiens mest vellykkede kampanje for å bekjempe fattigdom. Andelen ekstremt fattige har blitt halvert siden 1990, flere jenter får gå på skole og færre dør av sykdommer som AIDS og malaria. Sammen utgjør disse tre de pilarene som de fleste land har vært enige om å fokusere på siden slutten på 80-tallet.

Marianne tegnet opp disse figurene

Bilde 2: De tre pilarer i bærekraftig utvikling

Barneborgere og endringsagens

Men i tittelen på forskningsprosjektet er ordet «borgere» tatt inn. Dette perspektivet på barn som borgere kommer fra den fjerde pilaren i bærekraftig utvikling: good governance. Denne har vi oversatt fra styresett til medvirkning i et barneperspektiv. Begrepet governance kan definers som “the process of decision-making and the process by which decisions are implemented (or not implemented)”. I vår forskning handler dette om å se på barn som viktige endringsagenter i en bærekraftig nåtid og framtid. Greta Thunberg ble trukket fram som et eksempel på handlekraftighet blant barn og unge. Hva er vitsen med å gå på skole hvis framtiden ikke er der? Et annet eksempel er barnehagen som begynte å henge opp plastposene med alle blå skotrekk som ble brukt i barnehagen i taket i gangen. Barna begynte å snakke med foreldrene om dette, og til slutt var det ingen som brukte slike blå skotrekk lengre. Du kan lese om lignende tiltak her: https://sageneavis.no/redder-det-verden-om-alle-gar-i-sokkelesten/19.1407

Matsvinn som fokusområde i barnehagen

I dialogen som oppstod rundt bordet om barn med endringsagens, kom det opp at barnehagen for en tid tilbake hadde mye fokus på mat og matsvinn. De brukte mye tid på å veie maten hver dag, og det ble gjort mange tiltak for å hindre matsvinnet. Dette fungerte! Problemet er at om man ikke fokuserer på det i etterkant, så forsvinner disse gode vanene som man hadde. Kanskje må de begynne å veie maten igjen?

Uten leker – ingen lek?

Et annet spennende prosjekt barnehagen har gjennomført, var å fjerne lekene til barna i 3 hele dager. Hva ville da skje? Barna lekte masse med de grønne fruktkassene og andre pappesker på avdelingene. De så også at barna lekte med andre barn enn de brukte å leke mest med til vanlig. Dette er definitivt et prosjekt i et bærekraftsperspektiv.

Fra jord til bord – med ekte utforskning

Marianne og Anne fortalte at de gjennom sin tidligere forskning oppdaget at vi mangler et felles språk mellom forskere og ansatte i barnehagen, for å snakke om barns nysgjerrighet. Hva legger vi egentlig i det å undersøke, gjøre nysgjerrig og å undersøke? I mange barnehager har man både kompetanse og lyst til å utforske sammen med barn «fra jord til bord» gjennom kjøkkenhage. Men ofte ender det opp med at personalet driver hagevirksomheten, og barna er bare innom og planter noen frø. Hva kan vi gjøre for å utforske dette sammen, med aktive barn som utforsker på ekte? I følge partnerbarnehagen var dette gjenkjennbart. De har også mye sporadisk, god aktivitet, og ønsker gjennom dette forskningsprosjektet å sette mer system på den faglige refleksjonen og praksisen i barnehagen.

Bilde 3: De fire pilarer i bærekraftig utvikling

Skjæringsfeltet og paradokser

Det er i skjæringsfeltet (oransje farge på bildet) det skjer – der alle fire pilarene overlapper og virker sammen at vi har full bærekraft. Vi vet at paradokser lett kan oppstå mellom pilarene. Et klassisk eksempel er at vi har både kunnskapene og ressursene til å vaksinere verdens befolkning, men den økonomiske pilaren skaper hindringer ved at noen også ønsker å tjene penger på dette. Et klassisk barnehageeksempel er når man har gjenbruksprosjekt sammen med barn, og lager kunstneriske verk med gjenbruksmateriale, som egentlig skaper nytteløse gjenstander som ikke kan resirkuleres i etterkant fordi man maler eller har lim på materialet. Dette forskningsprosjektet handler mye om å utforske mulighetsrommet sammen med ansatte og barna i barnehagen. Hva kan vi gjøre for å handle i situasjoner der paradokser oppstår – og hvordan kan vi gi barn ekte handlingsagens?