Den økonomiske pilar i et barneperspektiv

Barn, penger, medvirkning, matematikk og kritisk tenkning

Hvordan henger matematisk forståelse sammen med den økonomiske pilar i bærekraftsmålene? Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv, mine studenter og mine faglige kolleger. Et svar som ofte kommer opp, er at det er en forutsetning å forstå grunnleggende matematikk når man skal forstå økonomi.

Dette er en modell vi kom fram til i min klasse, når vi diskuterte denne sammenhengen i et barnehageperspektiv:

Det kom tre hovedpunkter fram fra denne diskusjonen:

  • Du kan ikke beskrive bærekraftig utvikling, uten matematikk 
  • Alt henger sammen, på ulike nivå 
  • Barn trenger å utvikle sine matematiske evner, som verdensborgere nå og i framtiden

Men denne modellen har flere punkter annet enn matematikk, kunnskap og økonomi. I samtalen hadde vi også med vår kunnskap som barnehagelærere, og dermed ble de to faktorene lek og erfaringer fra virkeligheten sentrale i modellen vår. I tillegg viser modellen at man ikke kan separere disse faktorene fra hverandre, de er etter vår mening avhengige av hverandre.

Financial literacy – finansiell kunnskap

For å forstå hva den økonomiske pilar er i et barneperspektiv, så kan man ikke unngå å komme inn på dette sentrale begrepet kalt finansiell kunnskap. OECDs definisjon kan være den enkleste å ta utgangspunkt i:

Knowledge and understanding of financial concepts and risks, and the skills, motivation and confidenceto apply such knowledge and understanding in order to make effective decisions across a range of financial contexts, to improve thefinancial well-being of individualsand society, and to enable participation in economic life (OECD, 2012, p. 33). 

Hvis du syns dette er interessant å lese om, kan jeg anbefale disse dokumentene fra OECD, som tar for seg nøkkelkompetanser.

I følge Store Norske Leksikon handler finansiell kunnskap om en persons forståelse for sentrale finansielle begreper, evne og selvtillit til å bruke denne kunnskapen og ta informerte og gode beslutninger om egen økonomi. Stiftelsen AksjeNorge (drives av børsnoterte selskaper) var de som utførte kartleggingen i Norge på vegne av OECD i 2016. Dette fordi de er medlem av OECDs nettverk kalt INFE – International Network for Financial Education. Det overordnede målet for kartleggingen var å etablere en nasjonal strategi for økt finansiell kompetanse. “Med økt krav til eget ansvar for investering og sparing er det viktig at hele befolkninger har lik tilgang til kunnskap for å kunne ta de beste finansielle beslutningene. Nå og i egen alderdom” står det i rapporten, som du finner her

Et av hovedfunnene deres var  at  kvinner i alle aldre, kan mindre enn menn.  Dette gjaldt ikke spørsmål som “del 1000 kr på 5” men spørsmål om inflasjon, rentes rente og diversifisering. (Menn N=529, Kvinner N=502) 

Forstår ikke kvinner dette prinspippet?

I følge rapporten var det slik at 73 % av mennene hadde riktig svar på dette spørsmålet om reduksjon av risiko ved kjøp av ulike aksjer/fond, og 49 % av kvinnene riktig svar. Resten valgte i stor grad å svare blankt eller “vet ikke”. Dette er altså en signifikant forskjell, som er bekymringsverdig dersom det viser seg at kvinner har mindre kunnskap enn menn om risikovurdering innen økonomi, på generell basis i Norge. Dette krever videre forskning med andre ord, men tendensen som kom ut av denne undersøkelsen er ganske tydelig. Men man kan også stille seg spørsmål ved om denne kunnskapen som måles i denne rapporten er nødvendig for å oppnå god finansiell kunnskap på et personlig nivå slik OECD definerer den. 

Et annet hovedpoeng i rapporten er at unge kan mindre enn eldre. De baserer dette ikke bare på resultater fra kunnskapsspørsmål stilt til folk under 30 år, men også på rapporter fra inkassobransjen om veksten i inkassokrav blant unge, og Finanstilsynets rapporter om at lånetakere under 35 år har høyere belåningsgrad enn andre. Dette er også trukket fram jevnlig i media de siste årene. 

Med disse viktige momentene i bakhånd vil jeg gå inn i noen (av mange mulige) punkter om hva den økonomiske pilaren kan være i et barneperspektiv.

Barn og sparing

I følge Tali Te’eni- Harari (2016) i artikkelen “Financial literacy among children -The role of involvement in saving money” må barn ha konkrete og fysiske erfaringer med penger. De må lære sparing og det vi kaller forsinket tilfredsstillelse (delayed gratification). Hun legger fram et begrep som hun kaller ISM (Involvement in saving money), noe jeg vil oversette med MPS (Medvirkning i pengesparing). Kort fortalt mener hun at barn får en bedre evne til å spare, og ikke minst bedre vaner med å spare, dersom de får konkrete erfaringer med dette i ung alder. Så finn fram sparegrisen og myntene! Du må ikke bare spare for barna dine, men med barna dine!

Relatert bilde

Evnen til modellering og kritisk tenkning

Matematisk modellering er en problemløsningsprosess som benytter seg av matematiske begreper og kontekster. Modellene som oppstår er representasjoner av problemet man ønsker å løse (og resultatet av dem). Det er med andre ord en forenkling av virkeligheten som vi oversetter til et matematisk språk, hvor vi tar med oss det vi betrakter som de mest avgjørende egenskapene ved problemet. Modellering krever ofte organisering, strukturering, visualisering og representering av data. Dette er dermed en matematisk aktivitet som barn ofte driver med: klassifisering og sortering. Det er også viktig å kunne utforske, forstå symbolisering, forstå sammenhenger og å kunne argumentere. Alt dette kan barn gjøre!

Et ressursperspektiv

I vårt kurs legger vi mye vekt på å snakke om bærekraftig utvikling i et barneperspektiv, og da kommer fordeling av og syn på ressurser inn. 

Når er noe verdifullt for deg?

På hvilken  måte er det verdifullt?

Hvordan kan du bli bevisst på hvilke ressurser du har i livet ditt?

Hvordan kan du utvikle dine ressurser eller din ressursbruk i et bærekraftsperspektiv?

Innlegg av Andrea Eikset anei@hvl.no

Å ende fattigdom – FNs bærekraftsmål

Den økonomiske pilar – Globale forhold

Goal 1 No PovertyDen økonomiske pilar er svært sentral i FNs bærekraftsmål: verden skal utrydde fattigdom innen 2030. Ordene som brukes på engelsk er altså “end all poverty”, og dette er bærekraftsmål nr 1 av de 17 nye målene som overtok stafettpinnen etter tusenårsmålene i 2016. Hvorfor er det å bekjempe  fattigdom i verden viktig for bærekraftig utvikling? Kort sagt er det slik at ekstrem fattigdom påvirker alle aspekter av menneskers liv enten direkte eller indirekte. Siden 1990 har verdens befolkning i ekstrem fattigdom (under 1,90 dollar dagen) blitt mer enn halvert. Vi vet at dette fungerer og vi vet at hvis vi får flere mennesker ut av ekstrem fattigdom, vil dette få positive konsekvenser både langsiktig og kortsiktig innen bærekraftig utvikling. 

Lokale forhold: Hvorfor skal jeg bry meg?

Bor du i et land med god økonomi “per hode”, gode sosiale forhold og høy levestandard kan det være vanskelig å sette seg inn i begrepet ekstrem fattigdom. Så hvorfor skal du bry deg? Det korte svaret er at vi er alle mennesker, og vi lever i en verden hvor vi er  avhengig av hverandre, på flere nivåer. Voksende ulikheter i verdenssamfunnet skaper sosial uro, vanskelige forhold, ustabilitet og konflikter.  Fattigdom manifesterer seg på særdeles vonde måter i verden; gjennom sult og feilernæring, sykdommer, mangel på utdanning, mangel på helsetjenester, sosial diskriminering og ekskludering fra deltakelse i samfunnet og politikkutforming.  Dette får ringvirkninger som påvirker deg, uansett hvor du er i verden. I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) og tall fra 2015 er det 100 000 barn som lever i fattigdom i Norge i dag. Disse tallene vil oppdateres i april 2018. 

 

 

I det økofilosofiske hjørnet

Forskergruppen hadde et januarmøte på Campus Stord med temaet “økofilosofi og bærekraft” i fokus. Marianne, Kari, Anne, Ida, Yuko, Andrea, Tone, Yvonne fikk høre gode  presentasjoner Jørgen og Hein som kan fortelle i dybden om dette. 

Jørgen Endseth Nerlands presentasjon om friluftsliv og dypøkologisk filosofi.

Vi fikk diskutert sammenheng mellom denne filosofien og vårt syn på bærekraft. Det ble notert heftig underveis!

 

Blant annet så vi på hva vi gjør opp mot modellene som ble presentert.

Forklediagrammet

Og vi gikk litt i dybden på dette zen buddhistiske sitatet:

To a man who knows nothing, Mountains are Mountains, Waters are Waters, and Trees are Trees. But when he has studied and knows a little, Mountains are no longer Mountains, Waters are no longer Waters, and Trees are no longer Trees. But when he has thoroughly understood, Mountains are again Mountains, Waters are again Waters, and Trees are Trees. 

Besøk i Matskogen på Ulriken

En solskinnsdag i Bergen i november 2017 tok Marianne og Andrea med seg den internasjonale klassen “Sustainable Development by Involvement” (3 studieår), og vi gikk opp til Matskogen ved Ulriken. Her fikk vi omvisning av den talentfulle og engasjerte økologen Benedicte Brun.

Vi hadde også med oss kunstneren Margrethe Kolstad Brekke, som lager podcaster om bærekraft og bærekraftig utvikling.

Denne dagen hadde vi lagt vekt på ressurser, og Benedicte ga en god omvisning om Matskogen som en ressurs, med vekt på sykler  i naturen (f.eks fosfor, karbon og andre næringsstoffer). 

Deretter laget vi grønnsakssuppe og eplepai. Studenter og lærere var veldig fornøyde med dagen!