Den økonomiske pilar i et barneperspektiv

Barn, penger, medvirkning, matematikk og kritisk tenkning

Hvordan henger matematisk forståelse sammen med den økonomiske pilar i bærekraftsmålene? Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv, mine studenter og mine faglige kolleger. Et svar som ofte kommer opp, er at det er en forutsetning å forstå grunnleggende matematikk når man skal forstå økonomi.

Dette er en modell vi kom fram til i min klasse, når vi diskuterte denne sammenhengen i et barnehageperspektiv:

Det kom tre hovedpunkter fram fra denne diskusjonen:

  • Du kan ikke beskrive bærekraftig utvikling, uten matematikk 
  • Alt henger sammen, på ulike nivå 
  • Barn trenger å utvikle sine matematiske evner, som verdensborgere nå og i framtiden

Men denne modellen har flere punkter annet enn matematikk, kunnskap og økonomi. I samtalen hadde vi også med vår kunnskap som barnehagelærere, og dermed ble de to faktorene lek og erfaringer fra virkeligheten sentrale i modellen vår. I tillegg viser modellen at man ikke kan separere disse faktorene fra hverandre, de er etter vår mening avhengige av hverandre.

Financial literacy – finansiell kunnskap

For å forstå hva den økonomiske pilar er i et barneperspektiv, så kan man ikke unngå å komme inn på dette sentrale begrepet kalt finansiell kunnskap. OECDs definisjon kan være den enkleste å ta utgangspunkt i:

Knowledge and understanding of financial concepts and risks, and the skills, motivation and confidenceto apply such knowledge and understanding in order to make effective decisions across a range of financial contexts, to improve thefinancial well-being of individualsand society, and to enable participation in economic life (OECD, 2012, p. 33). 

Hvis du syns dette er interessant å lese om, kan jeg anbefale disse dokumentene fra OECD, som tar for seg nøkkelkompetanser.

I følge Store Norske Leksikon handler finansiell kunnskap om en persons forståelse for sentrale finansielle begreper, evne og selvtillit til å bruke denne kunnskapen og ta informerte og gode beslutninger om egen økonomi. Stiftelsen AksjeNorge (drives av børsnoterte selskaper) var de som utførte kartleggingen i Norge på vegne av OECD i 2016. Dette fordi de er medlem av OECDs nettverk kalt INFE – International Network for Financial Education. Det overordnede målet for kartleggingen var å etablere en nasjonal strategi for økt finansiell kompetanse. “Med økt krav til eget ansvar for investering og sparing er det viktig at hele befolkninger har lik tilgang til kunnskap for å kunne ta de beste finansielle beslutningene. Nå og i egen alderdom” står det i rapporten, som du finner her

Et av hovedfunnene deres var  at  kvinner i alle aldre, kan mindre enn menn.  Dette gjaldt ikke spørsmål som “del 1000 kr på 5” men spørsmål om inflasjon, rentes rente og diversifisering. (Menn N=529, Kvinner N=502) 

Forstår ikke kvinner dette prinspippet?

I følge rapporten var det slik at 73 % av mennene hadde riktig svar på dette spørsmålet om reduksjon av risiko ved kjøp av ulike aksjer/fond, og 49 % av kvinnene riktig svar. Resten valgte i stor grad å svare blankt eller “vet ikke”. Dette er altså en signifikant forskjell, som er bekymringsverdig dersom det viser seg at kvinner har mindre kunnskap enn menn om risikovurdering innen økonomi, på generell basis i Norge. Dette krever videre forskning med andre ord, men tendensen som kom ut av denne undersøkelsen er ganske tydelig. Men man kan også stille seg spørsmål ved om denne kunnskapen som måles i denne rapporten er nødvendig for å oppnå god finansiell kunnskap på et personlig nivå slik OECD definerer den. 

Et annet hovedpoeng i rapporten er at unge kan mindre enn eldre. De baserer dette ikke bare på resultater fra kunnskapsspørsmål stilt til folk under 30 år, men også på rapporter fra inkassobransjen om veksten i inkassokrav blant unge, og Finanstilsynets rapporter om at lånetakere under 35 år har høyere belåningsgrad enn andre. Dette er også trukket fram jevnlig i media de siste årene. 

Med disse viktige momentene i bakhånd vil jeg gå inn i noen (av mange mulige) punkter om hva den økonomiske pilaren kan være i et barneperspektiv.

Barn og sparing

I følge Tali Te’eni- Harari (2016) i artikkelen “Financial literacy among children -The role of involvement in saving money” må barn ha konkrete og fysiske erfaringer med penger. De må lære sparing og det vi kaller forsinket tilfredsstillelse (delayed gratification). Hun legger fram et begrep som hun kaller ISM (Involvement in saving money), noe jeg vil oversette med MPS (Medvirkning i pengesparing). Kort fortalt mener hun at barn får en bedre evne til å spare, og ikke minst bedre vaner med å spare, dersom de får konkrete erfaringer med dette i ung alder. Så finn fram sparegrisen og myntene! Du må ikke bare spare for barna dine, men med barna dine!

Relatert bilde

Evnen til modellering og kritisk tenkning

Matematisk modellering er en problemløsningsprosess som benytter seg av matematiske begreper og kontekster. Modellene som oppstår er representasjoner av problemet man ønsker å løse (og resultatet av dem). Det er med andre ord en forenkling av virkeligheten som vi oversetter til et matematisk språk, hvor vi tar med oss det vi betrakter som de mest avgjørende egenskapene ved problemet. Modellering krever ofte organisering, strukturering, visualisering og representering av data. Dette er dermed en matematisk aktivitet som barn ofte driver med: klassifisering og sortering. Det er også viktig å kunne utforske, forstå symbolisering, forstå sammenhenger og å kunne argumentere. Alt dette kan barn gjøre!

Et ressursperspektiv

I vårt kurs legger vi mye vekt på å snakke om bærekraftig utvikling i et barneperspektiv, og da kommer fordeling av og syn på ressurser inn. 

Når er noe verdifullt for deg?

På hvilken  måte er det verdifullt?

Hvordan kan du bli bevisst på hvilke ressurser du har i livet ditt?

Hvordan kan du utvikle dine ressurser eller din ressursbruk i et bærekraftsperspektiv?

Innlegg av Andrea Eikset anei@hvl.no

Leave a Reply