Temperaturen på folkehelsen

Regjeringen la 5 april frem Folkehelsemeldinga (Meld. St. 19 – Gode liv i eit trygt samfunn). Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt, og noe av formålet med denne meldingen er å samle og gjøre greie for arbeidet i ulike sektorer. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle et effektivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Den norske folkehelsemodellen legger opp til en systematisk arbeidsform i en fireårssyklus med rapportering om status, utvikling av tiltak og evaluering. Denne folkehelsemeldingen inngår dermed i denne systematikken.

Folkehelsemeldinga (Meld. St. 19 – Gode liv i eit trygt samfunn) kan leses her.

Forskningsrådets helsekonferanse 2019

Hvordan skal forskningen møte fremtidens helseutfordringer? Forskningsrådet inviterer næringslivet, forskere, forskningsledere, helsetjenesten og helsemyndighetene for å diskutere behovet for forskning og innovasjon i vårt fremtidige helsevesen.

Påmelding: https://www.helsekonferansen2019.no/#program

Det blir innlegg og diskusjoner om

  • Globale trender i helse og helseforskning. 
  • Styrking og styring av forskning og innovasjon i helse.
  • Teknologi og helse. Hvilke muligheter og utfordringer tar dette med seg?

I tillegg blir det frisk debatt med politisk posisjon, opposisjon og ledere innen næringsliv, forskere og offentlig sektor.

Plan for kunnskapsløft

KSF presenterte sine anbefalinger om styrking av forskning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene for HelseOmsorg21-rådet. De anbefaler en regional struktur ledet fra KS og mener at staten må gi et betydelig bidrag i et spleiselag med kommunene.

Lenke til rapporten her.

Vi må være sikre på at vi prioriterer de riktige tjenestene for innbyggerne, og at vi bruker ressursene på en best mulig måte.

KSF-leder Nina Mevold

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Forskning og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn, der kunnskap er nøkkelen til nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offentlig sektor. Dette danner rammen for regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som ble behandlet i Stortinget tirsdag 19. februar, sikrer en offensiv satsing på forskning, utdanning og innovasjon.

Meld. St. 4 (2018–2019) – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028

Nordiske fysioterapeuter – søk om norsk autorisasjon

Helsedirektoratet oppfordrer ferdigutdannede fysioterapeuter med utdanning fra et annet nordisk land, som vurderer å søke autorisasjon i Norge, om å søke så snart som mulig. Den nordiske overenskomsten, Arjeplog-avtalen, har blitt revidert, men det er ikke helt klart når avtalen vil bli endelig godkjent. Den trer formelt i kraft 1 måned etter at den reviderte avtalen er endelig godkjent av alle de nordiske landene. Fra det tidspunktet avtalen trer i kraft vil de som søker autorisasjon som helsepersonell i Norge med grunnlag i autorisasjon fra et annet nordisk land, bli behandlet etter EØS-regelverket, og ikke etter den nåværende nordiske overenskomsten.

https://helsedirektoratet.no/nyheter/nordiske-fysioterapeuter-bor-snarlig-soke-om-norsk-autorisasjon

Handlingsplan for forskning og innovasjon innenfor persontilpasset medisin for perioden 2018-2021

I samarbeid med regionale helseforetakene har Forskningsrådet nylig publisert en handlingsplan for forskning og innovasjon innen persontilpasset medisin. Planen gjelder for 2018-2021 og skal bidra til optimal utnyttelse av eksisterende finansieringsordninger.

Handlingsplanen foreslår en rekke tiltak for å få til:
  • Mer og bedre samhandling
  • Internasjonalt samarbeid
  • Utnytte nasjonale fortrinn
  • Økt synlighet, mer tverrfaglighet og bedre koordinering
  • Barrierer for samhandling
  • Pådriverrollen
  • Ansvarlig forskning og innovasjon

Selve handlingsplanen kan du laste ned Handlingsplan for persontilpasset medisin

Nye nasjonale retningslinjer for helse og sosialutdanninger

Høring om forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger

Høsten 2017 startet utviklingen av de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene. Forslag til nasjonale retningslinjer for utdanningene i fase 1 er sendt på høring. Det er frist 1. august d.å. på å komme med tilbakemeldinger på forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. Utdanningene innen barnevernspedagog-, bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sosionom-, sykepleier- og vernepleierutdanningene er omfattet av denne høringen.

Høringsbrev og notat kan leses på denne lenken.

 

Kursen på forfatterskap – den vitenskaplige valutta

Synliggjøring av forfatterbidrag

For å synliggjøre forfatterrolle og bidrag til publikasjoner har «The National Academy of Science» gjennom «Transparency in Authour Contributions in Science (TACS) » mål om å etablere forfatterstandardere som definerer ansvar til medforfattere ved bruk av ORCID identitet og CRediT-inndelingen

Flere tidsskrift har implementert disse retningslinjene, og det vi fremtiden bli krav til at bidrag til artikler tydeliggjøres i større grad enn hva praksis er i dag.

Utfyllende lesestoff finnes her:

Contributor Roles Taxonomy (CRediT) (docs.casrai.org/CRediT)

ORCID persistent digital identifier (https://orcid.org)

Transparency in authors’ contributions and responsibilities to promote integrity in scientific publication

Marcia K. McNutt, Monica Bradford, Jeffrey M. Drazen, Brooks Hanson, Bob Howard, Kathleen Hall Jamieson, Véronique Kiermer, Emilie Marcus, Barbara Kline Pope, Randy Schekman, Sowmya Swaminathan, Peter J. Stang and Inder M. Verma

 

 

 

 

Nasjonal analyseplattform for helsedata

Helsedata – vårt forskningsgull

«Norge er i en unik posisjon i verden med det kunnskapsgrunnlaget vi har samlet gjennom helseregistrene og andre kilder til helsedata. Den posisjonen må vi jobbe godt for å beholde fremover«. Helseminister Bent Høie.

Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over lang tid. Nå er disse dataene lettere tilgjengelig for forskere og andre på

helsedata.org

som er utviklet av Direktoratet for e-helse.

Helsedata.org kan blant annet være nyttig for de som vurderer å søke BEHANDLINGs utlysning på 115 millioner til pasientnær klinisk forskning, der Forskningsrådet prioriterer intervensjonsstudier som kombinerer kliniske data med helsedata i eksisterende registre og/eller biobanker.

Konseptvalget for plattformen er fremdeles under utredning, men allerede 21. mars ble nettstedet helsedata.org lansert. Nettstedet vil i første omgang omfatte 70 norske helseregistre – 16 lovbestemte nasjonale helseregistre og 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Det nye nettstedet vil inneholde:

  • Sammenfattet informasjon om alle de 70 helse- og kvalitetsregistrene
  • Søknadshjelp for dem som ønsker tilgang til helsedata
  • Informasjon om søknadsprosessen og kontaktinformasjon til registerforvalterne

Helsekonferansen 2018

Leve hele livet

Det viktigste verktøyet i helse- og omsorgstjenesten er ikke et avansert apparat med røde knapper og blinkende lys.

Det er et enkelt lite spørsmål:

Hva er viktig for deg?

Når vi stiller dette lille spørsmålet finner vi pasientens behov og pasientens ressurser.

Det gjør behandlingen bedre.

Det gjør det lettere å mestre det meste.

Helsekonferansen 2018 handler om begge deler.

 

Tema for Helsekonferansen er:

  • Kvalitetsreformen «Leve hele livet»
  • Personer med utviklingshemming
  • Psykisk helse og rus
  • Velferdsteknologi og innovasjon

Du melder deg på ved å registrere deg her:

Påmelding

Fristen for påmelding er 5. april 2018. Konferanseavgiften er kr 3.100,-.