Regjeringen la 5 april frem Folkehelsemeldinga (Meld. St. 19 – Gode liv i eit trygt samfunn). Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt, og noe av formålet med denne meldingen er å samle og gjøre greie for arbeidet i ulike sektorer. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle et effektivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Den norske folkehelsemodellen legger opp til en systematisk arbeidsform i en fireårssyklus med rapportering om status, utvikling av tiltak og evaluering. Denne folkehelsemeldingen inngår dermed i denne systematikken.

Folkehelsemeldinga (Meld. St. 19 – Gode liv i eit trygt samfunn) kan leses her.

Hvordan skal forskningen møte fremtidens helseutfordringer? Forskningsrådet inviterer næringslivet, forskere, forskningsledere, helsetjenesten og helsemyndighetene for å diskutere behovet for forskning og innovasjon i vårt fremtidige helsevesen.

Påmelding: https://www.helsekonferansen2019.no/#program

Det blir innlegg og diskusjoner om

• Globale trender i helse og helseforskning. 
• Styrking og styring av forskning og innovasjon i helse.
• Teknologi og helse. Hvilke muligheter og utfordringer tar dette med seg?

I tillegg blir det frisk debatt med politisk posisjon, opposisjon og ledere innen næringsliv, forskere og offentlig sektor.

KSF presenterte sine anbefalinger om styrking av forskning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene for HelseOmsorg21-rådet. De anbefaler en regional struktur ledet fra KS og mener at staten må gi et betydelig bidrag i et spleiselag med kommunene.

Lenke til rapporten her.

Vi må være sikre på at vi prioriterer de riktige tjenestene for innbyggerne, og at vi bruker ressursene på en best mulig måte.

KSF-leder Nina Mevold

Forskning og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn, der kunnskap er nøkkelen til nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offentlig sektor. Dette danner rammen for regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som ble behandlet i Stortinget tirsdag 19. februar, sikrer en offensiv satsing på forskning, utdanning og innovasjon.

Meld. St. 4 (2018–2019) – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028

Helsedirektoratet oppfordrer ferdigutdannede fysioterapeuter med utdanning fra et annet nordisk land, som vurderer å søke autorisasjon i Norge, om å søke så snart som mulig. Den nordiske overenskomsten, Arjeplog-avtalen, har blitt revidert, men det er ikke helt klart når avtalen vil bli endelig godkjent. Den trer formelt i kraft 1 måned etter at den reviderte avtalen er endelig godkjent av alle de nordiske landene. Fra det tidspunktet avtalen trer i kraft vil de som søker autorisasjon som helsepersonell i Norge med grunnlag i autorisasjon fra et annet nordisk land, bli behandlet etter EØS-regelverket, og ikke etter den nåværende nordiske overenskomsten.

https://helsedirektoratet.no/nyheter/nordiske-fysioterapeuter-bor-snarlig-soke-om-norsk-autorisasjon

I samarbeid med regionale helseforetakene har Forskningsrådet nylig publisert en handlingsplan for forskning og innovasjon innen persontilpasset medisin. Planen gjelder for 2018-2021 og skal bidra til optimal utnyttelse av eksisterende finansieringsordninger.

• Mer og bedre samhandling
• Internasjonalt samarbeid
• Utnytte nasjonale fortrinn
• Økt synlighet, mer tverrfaglighet og bedre koordinering
• Barrierer for samhandling
• Pådriverrollen
• Ansvarlig forskning og innovasjon

Selve handlingsplanen kan du laste ned Handlingsplan for persontilpasset medisin

Høring om forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger

Høsten 2017 startet utviklingen av de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene. Forslag til nasjonale retningslinjer for utdanningene i fase 1 er sendt på høring. Det er frist 1. august d.å. på å komme med tilbakemeldinger på forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. Utdanningene innen barnevernspedagog-, bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sosionom-, sykepleier- og vernepleierutdanningene er omfattet av denne høringen.

Høringsbrev og notat kan leses på denne lenken.

Synliggjøring av forfatterbidrag

For å synliggjøre forfatterrolle og bidrag til publikasjoner har «The National Academy of Science» gjennom «Transparency in Authour Contributions in Science (TACS) » mål om å etablere forfatterstandardere som definerer ansvar til medforfattere ved bruk av ORCID identitet og CRediT-inndelingen

Flere tidsskrift har implementert disse retningslinjene, og det vi fremtiden bli krav til at bidrag til artikler tydeliggjøres i større grad enn hva praksis er i dag.

Utfyllende lesestoff finnes her:

Contributor Roles Taxonomy (CRediT) (docs.casrai.org/CRediT)

ORCID persistent digital identifier (https://orcid.org)

Transparency in authors’ contributions and responsibilities to promote integrity in scientific publication