Know How 2016

Konferansen Know How 2016 ble arrangert ved UiS den 10. februar med fokus på teknologibruk i utdanning.

MICROSOFT – Hvorfor og hvordan: samhandling mellom leverandører, næringsliv og utdanningsinstitusjoner Bjørnar Hovemoen, Microsoft Norge  Trekker frem OneNote som noe som kan virke disruptivt innen utdanning.

Prosjekt Digglæring
Femteklasse Fjell, Knappskog skole – benytter Surface (OneNote). her ser en blant annet at guttene er mye mer ivrige når de får jobbe digitalt

Per Aarsand, Daglig leder, Vest Næringsråd, viste til Sotra kystby – den første sattellittbyen til Bergen. Aarsand tar til orde for at koding og personlig økonomi må inn som fag i skolen

APPLE viste deretter eksempler på aktiv læring ved Geir Olsen (rektor), Roaldsøy skole, der de blant annet gjør bruk av STL – Skriving til lesing

Tove J. Mørk (lærer), Roaldsøy skole. Skolen er vært fornøyde i forhold til bruk av iPad. Bruker en del rene drillapper på de laveste nivåen, men de benytter mest verktøysapper i klasserommet og håndterer innlveringer via Showbie. Benytter Book Creator, slik at både lærere og elever kan lage egne ebøker på en enkel måte.

GOOGLE for education var representert ved Ross Mahon. han innledet med at digital kompetanse kommer ganske langt ned på listen over egenskaper som arbeidsgivere ser etter. Det er mer eller mindre tatt som en selvfølge.

De fleste lærere fokuserer på utfordringene knyttet til å gi obligatoriske oppgaver, følge opp og evalusere, som det som er viktigst å løse. Googles løsning er Chromebooks med en tilhørende Management Console.

Viste til google.com/edu/expeditions/faq

Odin Nøsen, Rådgiver, Randaberg kommune snakket om deres erfaringer ned Google for Education Chromebook. Skolen drifter sitt eget IKT-system. Må ha et system som er enkelt å drifte.
– Lett å bruke, lett å dele, lett å holde orden på og veldig, veldig billig, ifølge Nøsen.

Fra 2011-13 testet Randaberg nettbrett, deretter bærebare Windows PCer fra 2014. De har senere angret på dette. Dyrt og komplisert, klientbasert gjøre det tungt å drifte og det er mye som kan gå galt. I en presset kommuneøkonomi mener Nøsen det er sløsing med penger dersom en velger en annen løsning enn Chromebook, per i dag.iPad er også en kostbart løsning. Kun en leverandør og ingen enterpriseløsning ennå.Løsningen ble Chromebook. Makienen koster lite, samtidig som de er gode. Får minst dobbelt så mange maskiner i drift sammenlignet med iPad og Windows PC.

Chromebook jobber hele tiden direkte mot skyen. Får nye måter å jobbe på, som faktisk fungerer. Ingen av lærerne vil tilbake til tiden for de fikk maskiner til alle elevene. Det er et undervurdert argument knyttet til at noe alltid virker. Det skjer noe med tankesettet i forhold,til alltid å måtte ha en plan B.

Nøsen tar til orde for at vi må få til en jevn og hverdagslig bruk av IKT i skolen. Hva som er “hverdagslig bruk” varierer mellom de enkelte fagene, i forhold til disse sin egenart. Må etterstrebe bruk av teknologien på samme måten som ellers i samfunnet. Betyr at hver elev på ungdomstrinnet har sin egen maskin.

Har ikke som mål å bestemme hvordan lærerne skal anvende IKT. Må sørge for at lærerne hele tiden har tilgang til systemer som bare virker, uten å frykte at noe ikke fungerer. Kan ikke kaste om på alt på en gang. “Tenk ut en ting som en kun kan gjøre ved hjelp av digital teknologi”

Samarbeid og kommunikasjon kommer til å bli det viktige i fremtiden. Google og Google Apps ligger fremst på dette området, ifølge Nøsen, og kommer trolig til å gjøre det i årene som kommer.

Panedebatten

Her ble det ikke de helt store bølgene. Alle de tre har ulike forretningsmodeller, og det er fordeler og ulemper med alle. Det er selvfølgelig aktørene klare over. Men det var enighet om at vi ikke bare kan basere oss på enere blant lærerne. Skal en få til noe krever det backing fra skoleledere som sikrer bredde. En av utfordringene er at satsingen på teknologi i skolen har vært for fokusert på enkeltpersoner. Skjer et skifte i retning av at man fokuserer på å løfte hele lærerstaben.

Å endre majoriteten er den store utfordringen. Må ikke hoppe rett på teknologien. Ta hensyn til at en alltid vil komme til å ha et blandet teknologimiljø i skolen. Det blir vist til hvordan introduksjonen av digitale tavler i England endte med å bruke det aller meste av pengene på hardware uten å ha midler tilstrekkeligopplæring. Ender da opp med noe som blir mindre vellykket.
Opplæring i lærerskolen må fokusere på å venne studentene til å finne løsninger, uten å være avhengige av en bestemt teknisk løsning. Handler om hvordan en oppmuntrer lærere til å være kreative. Teknologivalgene bør ikke overlates til de som kun har ansvar for det tekniske, men knyttes til ledelsen og ha fokus på det som faktisk er kjerneoppgaven: bedre undervisning og læring.

Strømmer i akademia Atle Løkken, Underdirektør, Enhet for e-læring, NettOp UiS

Mer enn 60 % av instituttene har en strategi for implementering av elæring. Strategsiene er imidlertid i stor grad basert på at endringer skal skje gjennom ildsjelene. Dette kan kanpt sies å være en strategi for ogranisatorisk endring, noe som krever tydeligere ledelsesgrep.

Behov for en mangfoldig kompetanse rundt faglærerne. Holder ikke bare å introdusere systemer, men må bygge støttefunksjoner rundt disse.

UiS først på iTunesU i 2009 med podcaster, en sjanger som er på full fart inn igjen. Lydfilene kom som en spinoff fra et stort opplegg for desentralisert sykepleierutdanning. Dette materialet ble også benyttet for en MOOC i medikamentregning. Har per i dag runt 3000 registrerte brukere.

Norgesuninversitetets monitorundersøklese viser at i 95% av tilfellene er plenumsforlesningen den foretrukne metoden. Kan man ta denne formen på nett? UiS begynte med slike opptak i 2009, da i form av overføring fra ett rom til et annet. Studentene begynte da å etterspørre tilgang til opptak. Runder i løpet av våren en million visning, kun tilgjengelig for UiS sine egene studenter.

 

 

Legg igjen en kommentar